Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagbevegelsen - faglige rettigheter og EØS

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagbevegelsen - faglige rettigheter og EØS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagbevegelsen - faglige rettigheter og EØS
Lill Fanny Sæther Faglig sekretær Nei til EU

2 Norge har sagt nei til EU
«Norge har sagt nei to ganger. Jeg har tapt to ganger. Jeg kommer ikke til å prøve igjen.» (Jens Stoltenberg i tale til tyske SPD , nationen.no)

3 EØS-avtalen Da innføring av EØS-avtalen ble debattert lovet statsminister Gro Harlem Brundtland at faglige rettigheter og avtaleverket ikke skulle berøres av EØS-avtalen. Hun ble rasende på Anne Enger Lahnstein som hevdet det motsatte i en TV-debatt. «Det er løgn!» I 3

4 LO og EØS-avtalen 1990: før forhandlingene om EØS-avtalen startet, vedtok LOs representantskap 15 krav til avtalen. 1991: ”Gjennom en EØS-avtale vil EFTA- landene få mulighet til å si hva vi syns når EF seinere lager nye regler Slik får vi medinnflytelse. Disse reglene vil selvsagt ikke automatisk bli gjort gjeldende i EFTA-landene. Om vi gjør EF-reglene til våre, bestemmer vi fortsatt selv.” I 1990, før forhandlingene om EØS-avtalen startet, vedtok LO representantskap 15 krav til avtalen. Disse kravene er på langt nær innfridd. nasjonal lovgivning som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår styrking av konsesjonslovene nasjonal lovgivning som sikrer retten til konsernfaglig samarbeid arbeide for at direktivforslaget om grenseoverskridende arbeid endres slik at vertslandets lønns- og avtalevilkår gjøres gjeldende uten tidsavgrensning økte ressurser til skattekontroll øktre ressurser til deltakelse i EFs forsknings-, utvikling og utdanningsprogrammer økte ressurser til tolking og oversettelse aktiv medvirkning for representasjon fra fagbevegelsen i komiteer, arbeidsgrupper og utvalg arbeide for adgang til den britiske offshoresektor arbeide for full markedsadgang for fisk og fiskeprodukter nasjonale regler som pålegger hovedentreprenør rettslig ansvar for underentreprenører opplæring av offentlige ansatte i forbindelse med offentlige innkjøp innføring av statlig forkjøpsrett ved eventuelle salg av kommunelae eller fylkeskommunale kraftverk økte ressurser til nasjonal kontroll innen helse, miljø og sikkerhet, inklusive produktkontroll økte ressurser til det europeiske standardiseringsarbeidet for å styrke deltakelsen både fra myndighetene og arbeidslivets parter.

5 LO og EØS-avtalen Tilslutning til avtalen ble loset igjennom av ledelsen i LOs representantskap 22. juni 1992 pga. kravene som var stilt til avtalens innhold. De Facto og Faglig utvalg i Nei til EU har oppsummert at bare ett av kravene er innfridd, og at situasjonen 20 år senere ikke har blitt bedre - snarere tvert imot. På representantskapsmøtet 22.juni 1992 vedtok LO mot 26 stemmer å anbefale at EØS-avtalen ble ratifisert. Det representantskapet ikke visste, var at EØS skulle komme til å påtvinge det norske arbeidslivet vilkår som ingen tillitsvalgt den gang ville ha godtatt. ….hvis de hadde blitt fullt ut innfridd, (ville de) betydd en helt annen politikk for EØS-området enn det som er dagens EU/EØS. De innebærer helt andre muligheter for samfunnsmessig styring : en sterkere offentlig sektor og muligheter for offentlig regulering. Kontroll med lønns- og arbeidsbetingelser ved arbeidsvandring hadde vært bedre, det samme hadde muligheten for kapitalkontroll. De bryter så fundamentalt med ideologien som ligger til grunn for det indre marked at det ikke er overraskende at det i beste fall bare er 2-3 krav som kan sies å være innfridd. Hadde alle LOs krav til EØS-avtalen vært innfridd hadde vi utvilsomt hatt en annen debatt om EØS-avtalen i Norge. Stein Stugu (LOs 15 krav til EØS-avtalen – hvordan gikk det?) De Facto 2012

6 LO og EU I september 1994 blei det avholdt ekstraordinær LO-kongress for å ta stilling til norsk EU-medlemskap. Kongressen sa nei. I for å ta stilling til norsk EU-medlemskap. ber 1994 blei det avholdt ekstraordinær LO-kongress for å ta stilling til norsk å ta stilling til norsk EU-medlemskap. å ta stilling til norsk EU-medlemskap.

7 EØS mot faglige rettigheter og den norske modellen
EØS, med tilhørende ESA (EFTAs overvåkingsorgan) og EFTA-domstol, EU- kommisjonen og EU-domstolen står for løsninger stikk i strid med interessene for norsk arbeidsliv, arbeidstakere, fagbevegelsen og den norske modellen

8 Løftet fra ‘94 er brutt Fagbevegelsen og arbeidstakere ser nå at flere EU-direktiver, de fire friheter og krav om konkurranse og markedsbaserte løsninger i offentlig sektor påvirker arbeidslivet Vi får sosial dumping som direkte og indirekte påvirker lønns- og arbeidsvilkår og faglige rettigheter Problemer med EØS. Utfordrer selvråderetten Svekker handlefriheten for norske politikere Hemmer gjennomføringsevnen - redsel for å bryte reglene og bli innklaget til ESA Domstolskontroll fremfor politikkutøvelse Problematiske rettsakter og dommer, ikke minst for arbeidslivet 8

9 EØS-avtalen er sk. dynamisk
EØS-avtalen har etter hvert vist seg å bli mye mer omfattende og forpliktende enn opprinnelig antatt, og det kan diskuteres hvor mye lenger Stortingets samtykke fra 1992 kan gi politisk legitimitet. (Europautredningen, kap ) Lovendringene som lå i EØS-avtalen feide til side forsvarslinja mot sosial dumping. Det var klart alt i Prinsippet om at EU-direktiv i framtida ville gå foran norske lover og avtaler var også klart. (Eldar Myhre tillitsvalgt Fellesforbundet avd. 25) Avd Gjennom EØS er Norge knytta til EU på fire håndfaste måter: Norge binder seg til EUs lovverk for det indre markedet, dvs. regelverket for den frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, den frie etableringsretten og konkurranselovgivningene. Norge binder seg til all framtidig lovgivning som EU kommer til å vedta for det samme indre markedet – uansett hva det kan være. Norge har bundet seg til å sette til side alle norske lover, forskrifter og administrative beslutninger som er i strid med EU-traktatens grunnleggende prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet – både de som gjelder i dag og alle som kommer til å bli vedtatt. Norge har godtatt å bøye seg for de tolkningene av traktater og lover som EU-domstolen og EU-kommisjonen har foretatt – og alle deres framtidige tolkninger av traktater og lover. 9 9

10 EU-dommer EUs juridiske korstog mot fagbevegelsen og for sosial dumping begynte med dommen mot Svensk Bygningsarbeiderforbund fordi de praktiserte boikott mot sosial dumping på Vaxholm ved Stockholm i «Laval-kvartetten»: Fire EU-dommer som setter til side avtaler og reguleringer i arbeidslivet og parkerer fagbevegelsens mulighet for innflytelse. Boikott var et virkemiddel i tråd med svensk arbeidslivs tradisjon. De fikk enorme bøter. Viking-Line-dommen Vaxholm/Laval Rüffert Luxemburg EU-domstolen dømmer helt konsekvent i arbeidstakernes og fagbevegelsens disfavør. Vi ser tegn til at norske domstoler ser til EF/EU-domstolens rettspraksis (jfr. den såkalte homogenitetsmålsetningen i EØS-avtalens artikkel 6)

11 Brysomme direktiv og forordninger
Kollektivforordningen Kabotasjedirektivet Håndhevingsdirektivet/ Utstasjoneringsdirektivet Helsedirektivet Bankinnskuddsdirektivet Statsstøtte til Hurtigruta (EFTA-domstolen) NUFerne 11

12 Brysomme direktiv og forordninger
Tjenestedirektivet Vikarbyrådirektivet Postdirektivet Jernbanepakke IV ESA-protest mot Merverdiavgiftregisteret Differensiert arbeidsgiveravgift ILO 94 og EØS Norge kan ikke kreve lokal forhåndsgodkjenning av bedrifter i byggesaker. Tjenestedirektivet: Direktivets hovedformål = øke handelen med tjenester på tvers av landegrensene i EU- og EØS-området, fjerne restriksjoner på retten til å yte midlertidige tjenester og sikre retten til etablering for tjenesteytere. Store deler av norsk fagbevegelse protesterte kraftig. Fryktet det ville gjøre det vanskeligere å hindre sosial dumping og at norsk arbeidsrett skulle underordnes direktivet. Merveridavgiftregisteret: utenlandske virksomheter med aktivitet i Norge, som ikke er etablert her, må registrere seg i det norske Merverdiavgiftsregisteret ved å benytte en fullmektig eller representant Vikarbyrådirektivet: «Vi ringer – du springer»-arbeidslivet De som har problemer på arbeidsmarkedet, får ikke lettere jobb og det blir ikke flere arbeidsplasser Regjeringen har innført mange tiltak for å dempe direktivets skadevirkninger – sosial dumping ILO 94 58 land har ratifisert ILO 94: krav fra offentlige myndigheter i tjenestekontrakter at tilbydere gir sine ansatte vilkår i henhold til tariffavtalen på gjeldende område. ILO 94 ble ratifisert av Norge i 1996 og gjennomført i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter fra 1. mars 2008. ESA: Forskriften er i strid med EØS-regelverket ESA har satt i gang en «traktatbruddsprosedyre» mot regjeringen.

13 13 13

14 Noen virkemidler mot sosial dumping
Allmenngjøring av tariffavtaler Innsynsrett for tillitsvalgte ID-kort Solidaransvar Arbeidstilsynets myndighet og virkemidler Revisjon av inn- og utleieregelverket Bemanningsforetaksregisteret Flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet Informasjon og veiledning 14

15 Trepartssamarbeidet og forhandlingssystemet satt på prøve
Kompliserte eierskapsstrukturer, oppsplitting av eierskap, utflagging, anbudsutsetting, outsourcing, vikarbyråer, bemanningsselskap, «tomme datterselskap». Ansvarsforholdene er komplekse og uklare, hvem er arbeidsgiver og forhandlingsmotpart? 15

16 Trepartssamarbeidet og forhandlingssystemet satt på prøve
Mange arbeidstakere er midlertidig ansatt, har ikke fast jobb eller fastsatt arbeidstid, «fast ansatt uten lønn mellom oppdrag», arbeidstakerbegrepet uthules, «ansatte» som er registrert som selvstendig næringsdrivende. Da blir det også vanskeligere å organisere arbeidstakerne og forhandle kollektivt

17

18

19

20 Her er Oslos eneste norske murer – Eirik Kornmo

21 EØS og arbeidsmiljøloven
Forverring av arbeidsmiljøloven skjer formelt uten EØS-tvang, men åpninger i EØS-direktiv brukes mot oss og de foreslåtte endringene er i tråd med utviklingen i arbeidslivet i EU Arbeidsfolk skal konkurrer med hverandre på lønns- og arbeidsvilkår og gis svakere vern ved svekking av AML Svakere arbeidstakere gir svakere fagforeninger = angrep på faglige rettigheter og på landsomfattende tariffavtaler

22 EU i langvarig krise EU-eliten planlegger for at dagens utvikling fortsetter og i hovedsak med støtte fra sosialdemokrater og tradisjonelle høyrepartier i EU parlamentet. Krisa øker presset for ytterligere oppløsning av det organiserte arbeidslivet med nye EU-direktiv. Den høye arbeidsløsheten øker presset og endrer også arbeidslivet Men Syriza, Podemos og andre kan utløse en ny bevegelse i EU-land – noe som kan påvirke vår EØS-kamp

23

24 TISA-avtalen Hvorfor foregår forhandlingene i hemmelighet?
Konkurranse er alle tings mål Politikk, demokratiske prosesser og fagforeninger er handelshindringer Investorers rett til profitt – står mot politikk Maktfordelingsprinsippet settes ut av spill Investor-stat tvisteløsning - det foreslås at investorer skal få rett til å saksøke stater direkte Frys- og Skralle-klausuler (TTIP-TISA) Negative lister – alt avreguleres med mindre du melder noe annet (TISA) Kommunikasjon og PR viktigere enn kunnskap Lover: vis av nye jobber - Tror på: evig vekst (Trade in Services Agreement) Dersom avtalene blir virkeliggjort, vil de bidra til å sikre storselskapenes rettigheter enda sterkere enn eksisterende avtaler (som EØS og Verdens Handelsorganisasjon - WTO). De såkalte skralle- og frys-klausulene er nye i TISA, og binder land til masten med det regelverket som til enhver tid gir best markedsadgang. «Frys» betyr at vi ikke kan endre dagens regler i retning mindre kommersialisering. «Skralle» betyr at vi kan godt endre dagens regler til mer markedsretting, men vi kan ikke endre regler i retning av mindre markedsretting. For eksempel kan en blåblå regjering enkelt gjennomføre et privatskolefrislipp, men det vil ikke være mulig for en senere regjering å stramme inn regelverket for privatskoler. En skralle kan bare skru en vei, prøver du å skru i motsatt retning så flytter du bare håndtaket uten noen effekt. Handelsavtalen TISAs “skralleklausul” fungerer på samme måte. Klausulen gjør at når man først har åpnet en tjenestesektor for kommersielle aktører, så er det ikke lov å stenge dem ute igjen. Privatisering og konkurranseutsetting blir dermed umulig å angre på innenfor avtalen. Skralleklausulen skrur bare en vei, selv når både demokrati og sunn fornuft vil skru en annen vei. .

25 TISA-avtalen ”Paraplyklausul” til andre handelsavtaler - det du gir en, gir du alle – på tvers av avtaler Forbruk = demokrati Tjenesteliberalisering som vi kjenner det fra GATS-avtalen – i prinsippet ingen unntak – men med negativ listing. I prinsippet er ingen sektorer unntatt Dyrt - og i praksis - umulig å rekommunalisere Hva betyr det, når regjeringen sier at offentlige tjenester ikke er del av forhandlingene? paraplyklausul, som gjør at de to avtalene juridisk vil kunne brukes samlet av storselskapene GATS dekker ikke "tjenester som innebærer å utøve offentlig myndighet". På engelsk: services "provided in the exercise of governmental authority". (Art. I.3.b) Men unntaket er avgrenset slik:  Den "utøvelse av offentlig myndighet" som GATS ikke kan gripe inn mot er "enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere". (Art I.3.c) På så godt som alle velferdsområder i Norge, finnes det private tilbydere som konkurrerer med de offentlige. Da kan de altså komme inn under GATS sitt regelverk i alle fall.

26 Alternativ til EØS-avtalen

27 En «modernisert handelsavtale»?
«Å isolere og måle den direkte effekten av EØS avtalen er ikke mulig, men for flertallet framstår det klart at gevinsten for Norge har vært betydelige» (Europautredningen s. 386, 2012)

28 En «modernisert handelsavtale»?
Prosessindustrien, maritim og offshore leverandørindustri og teknologibedriftene trenger fri handel og standardisering som kan opprettholdes med handelsavtale og WTO + «skyggetilpasninger» der dette er ønskelig «EØS-avtalens komponenter har en høyst begrenset effekt på norsk velferd» (Menonrapporten s 21)

29 En modernisert handelsavtale er ikke EØS
Løpende oppdatering av rettsakter (nye bestemmelser) vil falle bort Gjensidige forpliktelser reduseres, men kan videreføres i WTO (regler for konkurranse, offentlig innkjøp «inn» og «ut», fri flyt av arbeidskraft, kapital, etableringer m.m) Arbeidslivet unntas ESA/EFTA domstolen faller bort Finans- og forretningstjenester holdes utenom Dette er ikke ukomplisert eller «rettlinja», men langt å foretrekke framfor dagens EØS-avtale

30 Vi får solgt varene våre
«Jeg tror ikke EU ville ønske å miste noen del av handelen med Norge uten EØS» (EU-kommisjonens avdelingsleder for EØS-saker, Lars-Olof Hollner, i intervju med ABC Nyheter ) 30

31 Hver avtalepart kan trekke seg fra denne avtale ved å gi minst tolv måneders skriftlig varsel til de andre avtaleparter. Straks etter varselet om at en avtalepart akter å trekke seg fra avtalen, skal de andre avtalepartene sammenkalle en diplomatisk konferanse for å vurdere de endringer det måtte være nødvendig å gjøre i avtalen. (EØS-avtalens art. 127) 31 31

32 Tidligere handelsminister Hallvard Bakke i 2011
«Sannheten er at vi ville få solgt produktene våre like greit også uten EØS-avtalen. Ved bortfall av EØS ville den tidligere handelsavtalen med EU automatisk tre i kraft i samsvar med §120 i EØS- avtalen. Norge ville kunne selge sine varer uten toll eller andre handelshindringer akkurat som før». (Nei til EUs årbok 2011, s74). 32

33 Et skritt fram på LO kongressen
Vedtaket på LO-kongressen i 2013: «EØS avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler. En slik forrang må avklares mellom EØS avtalens parter»

34 EØS vedtak i fagbevegelsen etter 2013
Norsk Transportarbeiderforbunds landsmøte sa nei til EØS (januar 2014) IndustriEnergis landsmøte (oktober 2014) tok et skritt tilbake? NTLs landsmøte (november 2014) vedtok LO kongressens standpunkt

35 Viktige landsmøter i 2015 EL & IT Forbundets landsmøte (mars 2015) sier nei ? FOs landsmøte (mars 2015)? Arbeidsmandsforbundet (mai 2015) vil bekrefte LO-kongressens vedtak? Fellesforbundets landsmøte (oktober 2015) vil bli viktig - om ikke avgjørende for LO-kongressens standpunkt i 2017

36 Nei til EUs arbeid Innsamling av penger til EØS-kampen i fagbevegelsen Allianser og nettverk Tilby kurs, innledninger og kunnskap Faglig konferanse om EØS den 24. april

37 Faglig EØS opprop om EØS
Faste ansettelser og faglige rettigheter Stadig flere fagforeninger stiller seg kritiske til EØS- avtalen. EU/EØS med den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping. Den frie flyt fører til økonomisk kriminalitet. Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak. Gå inn på: aglig_utvalg/faglig_opprop_om_eoes_for_faste_ansettelser_og_fa glige_rettigheter Send din underskrift til:

38 Jeg ønsker oss alle lykke til fremover med kampen mot EU og EØS
Takk for meg!


Laste ned ppt "Fagbevegelsen - faglige rettigheter og EØS"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google