Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Livsstilsgrupper for hjemmeboende med hjerneslag Lampeland, NETF avd. Buskerud 22.september 2011 Anne Lund-ergoterapeut/stipendiat Oslo Universitetssykehus,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Livsstilsgrupper for hjemmeboende med hjerneslag Lampeland, NETF avd. Buskerud 22.september 2011 Anne Lund-ergoterapeut/stipendiat Oslo Universitetssykehus,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsstilsgrupper for hjemmeboende med hjerneslag Lampeland, NETF avd. Buskerud 22.september 2011 Anne Lund-ergoterapeut/stipendiat Oslo Universitetssykehus, Ullevål og Høgskolen i Oslo og Akershus

2 Hensikt: Innblikk i gruppeintervensjon inspirert av ”Lifestyle redesign” Reflektert over gruppe- intervensjon i praksis Hvordan: Presentere en intervensjonsstudie

3 Hvem? Kåre(73): ”jeg sto og vasket bilen..og så var det akkurat som noen skjøt meg-jeg falt sammen”

4 Hvem? Inga (82): ”jeg gikk opp trappen, hadde vært i butikken og så måtte jeg holde meg….den armen ble så rar… så datt jeg… så hørte jeg min nabo si; ja vi må sende henne på sykehuset”

5 Å leve med hjerneslag… en lang tilpasningsprosesess også mer enn 1 år etter hjerneslag og innvirker på: –Det sosiale liv –Aktiviteter i hverdagen-meningsfulle aktiviteter –Angst, depressive symptomer (Kouwenhoven 2011, Eilertsen 2009, Aziz 2009, Legg et al 2007, Walker 2007,, Hackett et al 2005,Kirkevold 2002 ) Eksempler på aktiviteter ?

6 Eksempler på aktivitetsproblemer (n=132) (Lund m.fl. 2011) Aktivitetskategorier (Canadian Occupational Performance Measure) Antall deltagereProsent Personlig stell3023% Mobilitet5038% Fungere i samfunnet4736% Lønnet/ulønnet arbeid118% Husarbeid4335% Lek/skole/utdanning97% Rolige fritidsaktiviteter2620% Fysisk krevende fritidsaktiviteter5743% Sosiale aktiviteter4534% Pers. daglige akt. Produk -tivitet Fritid

7 Beskrivelser N=132 MedianSpredning Alder79(73-84) Bor alene/m. partner 69/63 Menn/kvinner59/73 Barthel score Max = 20 19(17-20) MMSE score Max = 30 28(26-29) Ullevål Aphasia Score Max = 52 52(52-52)

8 Intervensjon Senfaserehabilitering har fått lite oppmerksomhet (Aziz et al 2009 ) Stort behov for å konkretisere hvilke typer intervensjoner som kan gi beste resultater (Legg mfl., 2007; Fjærtoft og Indredavik 2007) Lite forskning om betydning av ”therapy-based rehabilitation” i senfaserahbilitering (Aziz et al 2009) Behov for å utvikle konkrete tilbud om ergoterapi (Legg et al 2007, Walker 2007, Walker et al 2004)

9 Hensikt: Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag Evaluere effekten av et livsstilsprogram for hjemmeboende eldre (65+) med hjerneslag. Effekten evalueres i forhold til trivsel, aktivitet og sosial deltagelse.

10 Forskningsmetode Forskningsmetode Parallelle grupper; –Alle får tilbud om trimgruppe  1 x uka i 9 mnd –Halvparten får i tillegg tilbud om livsstilssgruppe  1 x uka i 9mnd Sammenligne KontrollgruppeIntervensjonsgruppe Trim 1 x ukaTrim 1 x uka OG livsstil 1xuka

11 Deltagerflyt Inkluderte n=204 Gjennomført baseline/intervju n= 155 Deltar i grupper (randomisert) n= 99 Trim n=51 Trim + Livsstil n=48 6 mnd9 mnd Inklusjon: Intervensjon ved eldresentre: OUS – Ullevål Manglerud Aker St Hanshaugen Diakonhjemmet Ammerud LovisenbergRøa Asker og Bærum A-hus Bekkestua

12 Grupper over 9 måneder Trimgruppe: Ledes av en frivillig Fysiske øvelser m/u musikk –Balanse/bevegelse i sittende, stående, gående Telefoninvitasjon før hvert møte Transport tilbys Livsstilsgruppe Ledes av ergoterapeut Tverrfaglig personale inviteres ved behov Deltagerne har arbeidet med ulike tema Metoder: –Likemanssutveklsing –Didaktisk presentasjon/undervisning –Selv refleksjon –”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter Telefoninvitasjon før hvert møte Transport tilbys

13 Hvilke erfaringer har dere med gruppeintervensjon?

14 Gruppeintervensjon-bakgrunn Inspirert av ”Lifestyle Redesign”® program Utviklet i California, USA på 1990-tallet Tuftet på forskning om menneskelig aktivitet Hensikten: – er å fremme helse, aktivitet og trivsel – forebygge sykdom (Clark m.fl. 1996, Clark m.fl.1997, Jackson m.fl 1998).

15 Gruppeintervensjon-Lifestyle Redesign ® -forskning En randomisert kontrollert studie viser at deltagere i LR ® bedret eller opprettholdt helseralatert livskvalitet og tilfredshet. (Jackson, 1996, Clark et al., 1996, Jackson et al., 1998, Clark et al., 1997)‏ 90% opprettholdt bedringen 6 mnd etter avsluttet intervensjon (Clark et al 2001 )‏ En kostnad-nytte studie viser reduksjon av utgifter til medisinsk behandling (Hay et al 2002)‏ ”Lifestyle Matters in England” : en pilot studie viser positiv effekt (Craig and Mountain, 2007)‏ Pilot studier i Norge viser positiv effekt Norsk manual er utviklet Svenske og danske studier (Svendsen and Otterholt 2005, Svendsen and Lillebø 2007, Bohlander, Grue and Hansson 2007,Johansson 2009, Kragbæk 2008)‏

16 Utvikling av innhold i livsstilsgrupper 1)Behovs- og aktivitetskartlegging –Individuelle halvstrukturerte intervju –Fokusgruppeintervju –Deltagere utvikler TEMA (Mandel m.fl. 1999) Deltagerorientert

17 Hvordan har vi jobbet i gruppene?

18 Deltagerne har arbeidet med ulike tema en gang ukentlig i 9 måneder (dvs 36 uker) Gruppemøter ledes av ergoterapeut Metoder: –Likemanssutveklsing –Didaktisk presentasjon –Refleksjon og personlig utforsking av aktivitet –”Å gjøre” –direkte erfaring i aktiviteter

19 Eksempler på tema,metoder og aktiviteter TemaAktivitetMetode Hjerneslag/forebyggingDiskutere info.brosjyrer Forelesning av deltager Likemannsutveksling Didaktisk presentasjon Hverdagsliv og tekn.hj.midler Diskutere brosjyrer Prøve ut hj.midler Utflukt til ”Enklere liv” Likemannsutveksling Utføre aktivitet Utendørs mobilitet og transport Kjøre buss/trikk/t-bane Besøke museum/kino/Opera Utføre aktivitet Likemannsutveksling Selv-refleksjon Forebygge fallBesøke fallklinikk Forelesning av lege,fysioterapeut, ergoterapeut Balanse øvelser Likemannsutveksling Didaktisk presentasjon Utføre aktivitet

20 Eksempler på tema,metoder og aktiviteter TemaAktivitetMetode Aktiviteter jeg liker å gjøre ”Lystbetonte aktiviteter” Diskusjon i fortid/nåtid/fremtidSelv-refleksjon Likemannsutveksling Å være engasjert i aktivitet Diskutere aktiviteter jeg liker og som ”beveger” meg Prøve ”nye” aktiviteter Selv-refleksjon Likemannsutveksling Utføre aktivitet Manglende energi i hverdagen Diskutere hva som gir meg energi Selv-refleksjon Likemannsutveksling ErnæringForedrag ved ernæringsfysiolog Prøve ut mat/retter Didaktisk presentasjon Likemannsutveksling Utføre aktivitet Hjernetrim/hukommelseForedrag ved ergoterapeut Spill Sudoku Didaktisk presentasjon Likemannsutveksling Utføre aktivitet

21 Eksempel på tema: Utendørs mobilitet og transport Aktivitet -reise med T-bane og besøke Botanisk hage -diskutere erfaringer med planter og trær

22 Eksempel på tema: ”Lystbetonte aktiviteter” Aktivitet: -reise med T-banen og besøke Operaen Utforske, gjøre og erfare aktiviteter som deltagerne opplever er viktige og har betydning i deres hverdag

23 Eksempel på tema: ”Hjernetrim” Deltagerorientering-eksempel ”føler jeg glemmer lett og at jeg liksom ikke bruker hjernen…” Hva liker du å gjøre hvor du opplever du bruker/trimmer hjernen? ”use it or you loose it”

24 Eksempel på tema: ”Lite energi” Aktivitet: -refleksjon og utveksling av erfaringer knyttet til trivsel

25 Aktivitet

26 Livsstilsprogram i praksis Hvordan kan intervensjon inspirert av livsstilsprogrammet brukes i din praksis?

27 Vil du vite mer om livsstilsprogrammets utvikling og gjennomføring?Vil du vite mer om livsstilsprogrammets utvikling og gjennomføring?

28 Oppsummering av funn Ingen statistisk signifikant forskjell sees mellom intervensjon og kontrollgruppen Bedringer sees i begge gruppene Hva tenker dere om disse funnene?

29 Betraktninger; begrensninger Intervensjonene; fellestrekk  Telefon  Transport  Sosiale treffpunkt/møteplass –Gruppe –Eldresentre  Engasjerte entusiastiske gruppeledere  Deltar i et forskningsprosjekt

30 Hva vet vi om effekt av gruppeintervensjon? Det ser ut til at aktiviteter i grupper reduserer sosial isolasjon og ensomhet for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger Innhold: diskusjon, selvhjelp, trening, opplæring Rettet mot ulike målgrupper (Cattan 2005 i Dahm m. fl. 2009)

31 Helseeffekt av aktivitetstilbud på eldresenter Fysiske treningsprogram ved eldresentre kan forbedre balanse og gi økt muskelstyrke. Det er usikkert om: – fysiske treningsprogram har effekt på livskvalitet, utholdenhet og mestring av daglige aktiviteter. –eldre som deltar i kreative aktiviteter blir mer tilfredse sammenliknet med de som deltar i andre aktiviteter ved eldresentre. Stort behov for videre forskning (Håvelsrud m.fl. 2011)

32 Innblikk i et livsstilsprogram inspirert av ”Lifestyle redesign” Reflektert over anvendelighet i praksis

33 Finansiering OUS Ullevål, Geriatrisk avd. Forskningsenhet –Hovedveileder: Unni Sveen, ergoterapeut/dr.philos –Kontaktveileder: Torgeir Bruun Wyller, prof.dr.med

34 Referanser Aziz, N. A., et al. "Therapy-based rehabilitation services for patients living at home more than one year after stroke." Cochrane Database Syst.Rev.2 (2008): CD Bohlander, F., Grue, G., and Hansson, P. K. Aktiv hverdag og endring av livsstil. 2005/1/ Landsforeningen for trafikkskadde og Helse og rehabilitering. Cattan M, White M, Bond J, Learmouth A. Preventing social isolation and loneliness among older people: a systematic review of health promotion interventions. Ageing & Society 2005; 25: Clark, F., et al. "Embedding health-promoting changes into the daily lives of independent-living older adults: long-term follow-up of occupational therapy intervention." J.Gerontol.B Psychol.Sci.Soc.Sci (2001): Clark, F., et al. "Occupational therapy for independent-living older adults. A randomized controlled trial." JAMA (1997): Craig, C and G. Mountain. Lifestyle Matters. An Occupational Approach to Healthy Ageing. Oxon: Speechmark Publishing, Dahm KT,Landmark B,Reinar LM. Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester, Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13 –2009 Kunnskapsoppsummering. Ellekjaer, H. and R. Selmer. "[Stroke--similar incidence, better prognosis]." Tidsskr.Nor Laegeforen (Electronic) (2007).

35 Hackett, M. L., et al. "Frequency of depression after stroke: a systematic review of observational studies." Stroke 36.6 (2005): Hay, J., et al. "Cost-effectiveness of preventive occupational therapy for independent- living older adults." Journal of the American Geriatrics Society 50.8 (2002): Håvelsrud KT,Dahm KT, Reinar LM og Sletsjøe H. Effekten av aktivitetstilbud på eldresenter Rapport fra Kunnskapssenteret nr 07–2011 Systematisk oversikt Jackson, J., et al. "Occupation in lifestyle redesign: the Well Elderly Study Occupational Therapy Program." American Journal of Occupational Therapy 52.5 (1998): Johansson, A. Aktivt liv på äldre dar-ett pilotprojekt för at pröva ett aktivitetsfokuserat program [Active ageing-pilot project of an occupational based program. In Swedish]. ÄO Äldreomsorg och äldrevård FOU-rapport 2009: Jönköping, LUPPEN. Kirkevold, M. "The unfolding illness trajectory of stroke." Disability and Rehabilitation (2002): Kouwenhoven SE, Kirkevold M, Engedal K, Kim HS. Depression in acute stroke: prevalence, dominant symptoms and associated factors. A systematic literature review. Disabil Rehabil 2011; 33: Kragbæk, S. Fornyelse af Livsstil. Lifestyle Redesign ® Programme i et dansk perspektiv. En aktivitetsvidenskabelig tilgang til vellykket aldring [A Danish perspective of Lifestyle Redesign ® Program. An occupation-based approach to successful ageing. In Danish] Ergoterapeutforeningen i Danmark[The Danish Association of Occupational Therapists].

36 Legg, L., et al. "Occupational therapy for patients with problems in personal activities of daily living after stroke: systematic review of randomised trials." BMJ (2007): 922. Lund A, Michelet M, Wyller TB, Sveen U. The development of a person-centred lifestyle intervention for older adults following a stroke or transient ischaemic attack. Scandinavian Journal of Occupational Therapy. Online august Mandel, D. R., Jackson, J. M, Zemke, R., Nelson, L., and Clark, F. A. Lifestyle Redesign. Implementing the Well Elderly Program Bethesda, Md, American Occupational Therapy Association. Outpatient Service Trialists. "Therapy-based rehabilitation services for stroke patients at home." Cochrane.Database.Syst.Rev.1 (2003): CD Svendsen, L. K. and M. O. Lillebø. Aktivitet Og Livsstil. Livsstilsprogram-En Helsefremmende Og Forebyggende Metode [Occupation and Lifestyle. Lifestyle Program- Method in Health Promotion and Preventive Work. In Norwegian]. Ed. LK Svendsen and M. O. Lillebø. Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Walker, M. F. "Stroke rehabilitation: Evidence-based or evidence-tinged? Review article." J Rehabil Med 39 (2007):


Laste ned ppt "Livsstilsgrupper for hjemmeboende med hjerneslag Lampeland, NETF avd. Buskerud 22.september 2011 Anne Lund-ergoterapeut/stipendiat Oslo Universitetssykehus,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google