Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Faglig sterkt og menneskelig nært?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Faglig sterkt og menneskelig nært?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Faglig sterkt og menneskelig nært?
Bydel Sagene – 19 mars 2015 Jon R. Skotte – Asle Dal Norsk Fagforum

2 Innhold for dagen Lovverk - rammebetingelser
Kasus & øvelser (4 øvelser) Psykisk helse - psykisk helsearbeid - ”Sammen om mestring” Psykisk lidelse - rus Brukermedvirkning - pårørende - øvelser Virksom oppfølging - recovery - øvelser Lært hjelpeløshet - øvelser Samhandling - samarbeid - ansvarsgruppe Taushetsplikt - øvelser

3 Lovverket Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Helsepersonelloven bl.a Krav om forsvarlig yrkesutøvelse Taushetsplikt og unntak fra denne Opplysningsrett og plikt Meldeplikt Dokumentasjonsplikt Lov om pasient og brukerrettigheter pårørende

4 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Trådte i kraft Tjenester som tidligere var regulert i sosialtjenesteloven eller i kommunehelsetjenesteloven, er nå harmonisert med felles regler i helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Tjenestene skal være helhetlige og koordinerte og «verdige» Tilstrekkelig fagkompetanse må sikres i tjenestene. Kommunen har ansvar for å forebygge både somatiske, psykiske og rusrelaterte problemer

5 Kvalitetsforskriften Respekt for det enkelte mennesket
Kvalitetsforskriften er rettet mot alle som mottar pleie- og omsorgstjenester i vid forstand Forskriftens hovedformål er å vise respekt for den enkelte brukers selvbestemmelsesrett, egenverdi og livsførsel Det er en rekke begreper på mottakere av sosial- og helsetjenester; klienter, beboere, brukere og pasienter I tillegg til de som mottar hjelp er også hjelpeverger og pårørende viktige parter i pleie- og omsorgstjenesten Kilde: Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene: Veileder til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven

6 Hva menes med «psykisk helse»?
Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer psykisk helse som ”En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet»

7 Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid

8 Svikt i psykisk helse kan føre til
Redusert livskvalitet Økt dødelighet Økt sykefravær Arbeidsledighet Uførepensjon → Viktigste årsak til at mange blir stående utenfor skole og arbeidsliv

9 Psykisk lidelse Psykose ROP Personlighetsforstyrrelser
Spiseforstyrrelser Selvskading – selvmord Voldsrisiko Rus Angst Depresjon

10 Hva er målet med lokalt psykisk helsearbeid?
Hovedmålsetning er å bidra til flere friske leveår for befolkningen Delmål: Forebygge og redusere psykisk helseproblemer Redusere negative konsekvenser av rus- og psykiske helseproblemer Bedre levekårene for personer med rus og psykisk helseproblem Fremme mestring og kontroll over eget liv Pårørende skal sikres nødvendig støtte og avlastning.

11 Hva betyr «lokalt» ? Tidligere: Asylene, sykehusene
Nå: Skal tilbys i nærhet til der folk bor og lever livene sine hjelp i form av sykehusinnleggelser skal reduseres til et minimum, og da fortrinnsvis akutte tjenester Spesialisthelsetjenster skal være polikliniske eller ambulante opprettholde brukernes daglige liv (ADL) Kontakten med familie, venner, arbeidslivet og lokalmiljøet for øvrig skal ivaretas i størst mulig grad. Hjelpetiltakene kan involvere støtte fra ikke-profesjonelle så vel som profesjonelle.

12 ”Sammen om mestring” Brukeren som viktigste aktør
Sammenheng mellom rus, traumer og psykiske helseproblemer Lokalt rus- og psykisk helsearbeid skal bedre levekår  Varierte og lett tilgjengelige tjenester Felle​s ansvar for samarbeid Behandlingsallianse mellom bruker og tjenesteutøver Fellesfaktorer påvirker ogs​å behandlingsresultatet Flerfaglig tilnærming Arbeid med kvalitet for å sikre og forbedre tjenestene Kunnskapsbasert

13 Kontaktetablering og bygging av relasjoner
Behandlingsgaranti: Å kunne møte til avtaler skal ikke være en forutsetning for å få hjelp, verken i 1. eller 2 linjen. Ansvaret for å bygge en god relasjon ligger først og fremst hos hjelper Tåle avvisning. Være utholdende og oppsøke klienten igjen og igjen. Kontinuitet skaper trygghet Struktur og forutsigbarhet motvirker indre kaos Være tydelig. Klare grenser. Holde avtaler. Ikke love mer enn hva man kan holde! Gi beskjed i forveien om noe kommer i veien for avtalen.

14 Øvelse kontaktetablering/relasjonsbygging:
Sett ned på papiret 2-3 punkter fra din egen arbeidshverdag Tenk på brukere du følger eller har fulgt opp… Hvordan kan jeg etablere kontakt/bygge relasjoner i praksis? Hvilke verktøy har jeg til disposisjon? Metode? Hva gjør jeg når bruker ikke ønsker kontakt?

15 Brukermedvirkning Forankret i pasientrettighetsloven og helsepersonelloven ++ ”Pasienter og brukere har rett til å medvirke og tjenestene har plikt til å involvere pas og pårørende i undersøkelse, behandling og tjenestetilbud. ” Alle tjenesteutøvere har et selvstendig ansvar for at brukere gis anledning til å medvirke. Brukermedvirkning er også retten til å si nei til behandling/oppfølging

16 Hvordan konkret sikre brukermedvirkning?
Spørre/ kartlegge brukers ønsker og behov: Avklare hva bruker selv kan klare ( ressurser) Avklare hva han trenger hjelp til av andre Avklare hvilken tjeneste/ instans/ nettverk som kan hjelpe Nedfelle dette i en IP → Utpeke en koordinator Opprette ( eller videreføre) en ansvarsgruppe Med utgangspunkt i IP, fordele ansvar og oppgaver Underskrift/ samtykke på ferdig IP Tid/ dato for evaluering av IP og neste møte Iverksette tiltak i tråd med IP

17 Individuell plan Individuell plan (IP) er brukerens egen plan
skal utarbeides sammen med bruker beskriver brukerens behov, ønsker og mål Synligjør ansvar og oppgaver som skal utføres utløser ingen rettskrav på bestemte tjenester skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til, og bør oppfordres til, å få utarbeidet en individuell plan Individuell plan skal ikke utarbeides uten samtykke fra brukeren eller den som kan samtykke på vegne av brukeren.

18 Pårørende Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner Pårørende er viktige komparenter Pårørende trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet. Noen pårørende har behov for konkret oppfølging eller egne tjenester. Involvering av pårørende i behandling og utvikling av tjenestetilbud er viktig både av hensyn til pårørende og til brukerens situasjon.

19 Undersøkelser viser at involvering av pårørende i behandlingen og oppfølgingen:
reduserer faren for tilbakefall hos brukeren fører til færre symptomer bedrer sosial fungering gir økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos bruker og pårørende NB Når det er grunn til å tro at barn blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, skal helse- og omsorgspersonell uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste.

20 Konkrete tilbud til pårørende kan være..
Informasjon Støttesamtaler Psykoedukasjon Kommunen bør legge til rette for at pårørende som ønsker det får tilbud om å delta i grupper med andre pårørende i tilsvarende situasjon. Tjenesteapparatet bør ha kjennskap til aktuelle lokale tilbud, ofte i regi av bruker- , pårørende eller selvhjelpsorganisasjoner, eventuelt medvirke til at det etableres. Husk at taushetsplikten ikke legger noen begrensninger

21 Psykoedukasjon Psykoedukasjon handler om terapeutisk kunnskapsformidling rettet mot pasienter og familier. Behandlingsformen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle psykiske lidelsen. Dette for å dekke både pasient og familiens behov for informasjon om hvordan lidelsen håndteres på best mulig måte (Skårderud et al., 2010).

22 Erfaringene viser at psykoedukativ tilnærming til pasienter og pårørende gir færre tilbakefall
Psykoedukasjon har fokus på mestring og hva man kan få til, og ikke så mye hva man ikke kan få til (Skårderud et al., 2010). I psykoedukasjon er målet ikke kunnskap i seg selv, men erfart kunnskap (Vermeulen, 2008). Terapien påpeker betydningen av kommunikasjon, åpenhet, tidlig fange opp signaler som varsler om tilbakefall, og ønsket om å redusere hjelpeløshet og skyldfølelse hos pårørende. Det er fokus på at pasient og pårørende blir aktive bidragsytere i bedringsarbeidet, og ikke passive mottakere.

23 Expressed emotion (EE)
Grad av kritiske kommentarer * Fiendtlighet * Følelsesmessig overinvolvering * positive kommentarer og varme * Høy forekomst av disse momentene er forbundet med dårligere prognose og tilbakefall. EEs betydning for forløpet av schizofreni og andre psykiske og psykosomatiske lidelser har lagt grunnlaget for utvikling av psykopedagogiske metoder (psykoeduksjon) overfor pårørende med tanke på å redusere nivået av EE. Slike intervensjoner kan bedre forløpet av psykiske og somatiske sykdommer og lidelser. Kilde: Ulrik Malt

24 Bruk av tavle….

25 Øvelse: Hvordan i vareta god brukermedvirkning i praksis?
Noter 2-3 punkter med utgangspunkt i egen arbeidshverdag Hvilken metode? Hvilke verktøy? Hvordan ivareta pårørende? Hva gjør vi hvis bruker ikke ønsker å medvirke?

26 Maslows behovspyramide

27 Hva er virksom oppfølging?
Minst en stabil relasjon Individuell oppfølging, tilpasset pasientens behov Skreddersydde tiltak basert på brukermedvirkning og brukers individuelle behov, forutsetninger, kvalifikasjoner, ønsker m.v. (Rambøll management 2008:81) tiltaksarbeidere har inngående kjennskap til, og oversikt over, hjelpetilbud og tiltak i hjelpeapparatet Fortløpende evaluering og justering av tiltak Langsiktig perspektiv Rett hjelp til rett tid på rett sted!

28 Hvordan kan vi måle bedring?
Mindre symptomer (angst, depresjon, psykose etc) ….eller mestrer bedre å leve med de symptomer man har Opplevd økt livskvalitet Bedret boligsituasjon Mindre ensomhet, økt sosial tilhørighet Bedret ADL funksjon Rusreduksjon Bedret somatisk helse Færre innleggelser Etc.

29 Recovery «Et helhetlig perspektiv på pasientens tilfriskning. Målet er å finne pasientens egne ressurser når det gjelder å finne meningsfylt aktivitet, få jobb, øke det sosiale nettverket, løse økonomiske og boligmessige behov for å øke livskvalitet og selvfølelse. Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvaliteten bedres.» Anbefaling Nr. 37 i ROP retningslinjen ”Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres”

30 Recovery i denne sammenheng
Praktisk bistand Økonomiske og boligmessige behov 
 Økt livskvalitet og selvfølelse 
 Helse 
 Rusmestring 
 Symptom mestring 
 

31 En viktig forutsetning var fokuset på egne mål, men også at teamet kunne være fleksibel i målsettinger og i samarbeidet:   «Vi lager mål sammen, som er viktige for meg, noe jeg gjerne vil. At kontakten er god er at jeg får ha de målene som er viktige for meg... » «I begynnelsen var det mer planer, det var jo for å få litt struktur. Nå er det mer spontant. Jeg kan ringe og foreslå ting, og så er det ok, i stedet for at det hele veien kommer fra dem.»

32 Teamets åpenhet og at man kan gå litt utenfor den tradisjonelle hjelperrollen var dessuten viktig for deltakerne:   «Avtalene med teamet er viktige for meg, det skal mye til for meg å droppe dem. De tar seg veldig god tid til å høre på deg, og de er flinke og tøyelige, for å si det sånn. Jeg kan komme hit, og de sier ”velkommen” med åpne armer, i stedet for å lukke døra med bestemte armer» «Jeg syns det er hyggelig når de kommer hit (hjem), og jeg håper de syns det er hyggelig å komme til meg. NN er en veldig varm og imøtekommende person, og han står meg nærmest. Han tuller med meg noen ganger, og det liker jeg.»

33 Konklusjon Deltakerne i studien beskriver sine erfaringer med teamets arbeid på en slik måte at det gir grunn til å hevde at teamet arbeider recovery- orientert og bidrar til å bedre brukernes livskvalitet. Dette dreier seg om forhold knyttet til bedret helse, rus- og symptommestring, men også bolig, aktivitet og økonomi. Med en slik bred forståelse og tilnærming til brukernes behov og situasjon og behovet for tverrfaglige samarbeid, ivaretar teamet også flere av prinsippene i helsefremmende arbeid.

34 Hva kan kjennetegne en god psykisk helsearbeider?
Relasjonskompetanse Bevisst forhold til etikk - verdier og holdninger Vektlegger brukermedvirkning Medmenneskelig Ser den andre Er empatisk Utholdenhet, tålmodig Samhandlingskompetanse

35 Hva kan føre til lært hjelpeløshet?
Fokus på svikt fremfor ressurser Tar beslutninger på vegne av bruker Hjelper overtar ansvaret for brukers liv Hjelper gjør oppgaver som bruker selv kan klare Hjelper synes synd på bruker og undervurderer brukers evne til å ta kontroll over eget liv Hjelper tåler ikke å være vitne til brukers lidelse Hjelper tror han er den eneste i verden som kan hjelpe denne brukeren

36 Lært hjelpeløshet Med utgangspunkt i din egen arbeidshverdag:
Noter noen punkter om hvordan man kan bidra til ”lært hjelpeløshet” Noter noen punkter om hvordan man kan unngå ”lært hjelpeløshet”

37 Samhandling og samarbeid mellom 1. og 2. linje tjenesten

38 Hva er egentlig forskjellen på samhandling og samarbeid?
Samarbeid er mer konkret Samhandling er mer det relasjonelle og prosessuelle som foregår mellom personene som samarbeider underveis Samarbeide med andre tjenester og fagpersoner, uten at man nødvendigvis gjør ting sammen Samhandling krever en aktiv felles deltakelse; Man løser oppgaver i fellesskap, gjerne ved å diskutere og forhandler seg frem til avgjørelser sammen. Samhandling bygger på mest mulige likeverdige relasjoner mellom de som samhandler

39 Klargjøring av ansvar 2 linje tjenesten har behandlingsansvaret
Kommunehelsetjenesten følger pasienten i det daglige Koordinator rollen Gjensidig, hyppig utveksling av info Samarbeide med institusjonene ved innleggelse og utskrivelse Oppfølging av pårørende/ nettverk

40 Noen felles holdninger:
Fleksibilitet/ tilgjengelighet Kontinuitet/ regelmessighet Komplementære roller Medansvarlighet Nettverk fremfor kjede Ubyråkratisk tankegang/ lave terskler Gjøre i stand til å bruke øvrig beh.apparat Kontinuerlig evaluering av tilbudet Langsiktig perspektiv

41 Ansvarsgruppen En ansvarsgruppe er en tverrfaglig gruppe som setter fokus på brukers situasjon og koordinerer tiltakene bruker skal opplever at tjenesten han mottar er helhetlig koordinert består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale tjenesteyterne har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne innsatsen fra de involverte tjenestene klargjøre rolle- og oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen Ansvarsgruppen ledes som regel av koordinator eller av brukeren selv. Individuell plan bør den være utgangspunkt for arbeidet i ansvarsgruppen.

42 Ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
Spesialisthelsetjenesten har ansvar for utredning, diagnostisering og behandling Dette omfatter personer med ruslidelser og psykiske lidelser Ved behov skal kommunen henvise til spesialisthelsetjenesten Kommunen har et oppfølgingsansvar både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten

43 Lovverk – Taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett
Helsepersonelloven spesielt § 23, § 25 og §30 Taushetsplikt Opplysningsrett og –plikt Utveksling av relevante opplysninger til samarbeidende personell ”tungtveiende private og offentlige interesser” Informert samtykke Taushetsplikten må ikke stå i veien for at bruker får forsvarlig helsehjelp

44 Taushetsplikt Tenk på en bruker du følger opp eller har fulgt opp:
På hvilken måte kan taushetsplikten være til hinder for samarbeid? Hva kan du gjøre for at taushetsplikten ikke blir et problem?

45 Øyeblikkelig hjelp Kommunal legevakt DPS
Tilstander som utløser plikt til øyeblikkelig hjelp omfatter blant annet: • Psykotiske tilstander preget av stor uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse Tilstander preget av stor angst eller depresjon, hvor det er betydelig fare for at pasienten kan søke å ta sitt eget liv eller skade seg selv eller andre Deliriøse tilstander, hvor avrusning ikke er en hovedsak

46 Hva kan DPS bidra med? Veiledningsplikten Ambulante akuttteam
Polikliniske og ambulante tjenester Døgnplasser (akutt, dps døgn, avlastning) Øyeblikkelig hjelp Henvisning: Fastlegen Unntatt Ø-hjelp: Pas selv, pårørende, samarbeidspartnere…

47 Internt og eksternt arbeid med brukerne
Brukerens talsperson/kompetansebærer internt i bydelen Hjemmesykepleie NAV Aktiviteter Brukerens talsperson/kompetansebærer eksternt DPS Ved sykehusinnleggelser Andre tjenesteytere

48 Rusmiddelproblemer Kartlegge negative konsekvenser av rus
Audit / Dudit Gjøres av kompetent ansatt eks i samarbeid med ruskonsulent i sosialtjenesten Evt i samarbeid med ambulant team på dps / act/ fact hvis pas er henvist dit Aktuelle tiltak: MI basert samtale om rus Skadereduksjon eks Henvise til dps ruspoliklinikk eller psykisk helsevern

49 Konfliktforebygging og håndtering
Å skape en god relasjon og allianse til klienten er det beste forebyggende tiltaket Ikke gå inn i leiligheten hvis klienten ikke vil ha besøk Ikke gå inn i leiligheten hvis du føler deg truet Ikke forsøke å stoppe utagerende og særskilt destruktiv atferd. Ring evt politi Prøv ALDRI å ta fra en rusmisbruker stoffet hans, eller på noen måte aktivt forhindre at vedkommende inntar et rusmiddel

50 Ekstrem atferd - virkninger på hjelpere
Vekker sterke emosjonelle reaksjoner; sinne, frykt, maktesløshet osv. Trang til å handle Utfordrer våre egne verdier; vi blir mer ekstreme og rigide Utløser latente konflikter mellom hjelpere; øker polarisering Utfordrer vår evne til å tenke langsiktig; prioritere, samhandle og oppføre oss profesjonelt Krever ofte løsninger på systemnivå

51 Hvordan ”holde ut” med de ”vanskeligste” brukerene?
Gjennom samarbeid og felles ansvar å motvirke opplevelsen av å stå alene med en vanskelig klient Kontinuerlig debrifing / veiledning. Faglig opplæring og oppdatering Grunnleggende kunnskap om mellommenneskelige prosesser og fenomener i møte med klientene Ikke legge listen for høyt ift hva man tenker er realistisk å oppnå for klienten

52 Dokumentasjon av helsehjelp
Kommunikasjonsmiddel som skal sikre overføring av viktig kunnskap og informasjon om brukeren et forståelig og pålitelig bilde av den selvstendige hjelpen vi gir og har gitt mest mulig konkret og presist formulert faglig holdbare begreper relevant for de som skal lese den i ettertid beskrivende for de vurderinger som er gjort tiltak som er iverksatt/skal iverksettes Ressursorientert Journaler/dokumentasjonsystemer for helsehjelp som er gitt er å anse som juridisk dokument jf helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt

53 Koordinator for IP: Et stabilt element over tid
Har ansvar for å innkalle til møter Skal ha oversikt over de ulike tjenester som klienten har behov for Har hovedansvar for at IP er oppdatert Ta ansvar for at det skrives referat fra alle møter Fortrinnsvis et kommunalt ansvar Hvem skal være koordinator?

54 Ansvarsfordeling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
Forløp 1: Kommunen bør ta et hovedansvar for å ha tilbud til personer med milde og kortvarige problemer Forløp 2: fortsatt et sterkt kommunalt ansvar, men spesialist må kobles inn. Forløp 3: Kommunen og spesialist har et samtidig ansvar, og må ha et tett samarbeid om et helhetlig tilbud.

55 Jon R. Skotte – Asle Dal post@norskfagforum.no


Laste ned ppt "Faglig sterkt og menneskelig nært?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google