Markedsorientering eller hjelp til å leve?

Presentasjon om: "Markedsorientering eller hjelp til å leve?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Markedsorientering eller hjelp til å leve?
Seminar Norsk Lokalradioforbund Kristiansand 12. mai 2007 Asbjørn Kvalbein

2 En mann svevde oppe i en varmluftsballong og skjønte at han ikke ante hvor han var. Han gikk ned i høyde, oppdaget en kvinne på bakken og ropte: «Kan du hjelpe meg? Jeg lovte en venn å møte ham for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg er.» Damen svarte: «Du er i en varmluftsballong som svever omtrent ti meter over bakken, omtrent 40 grader nordlig og omtrent 60 grader vestlig.» «Du må være ingeniør,» sa mannen i ballongen. «Hvordan visste du det?» svarte damen. «Vel, alt du sa, er teknisk korrekt, men jeg har ikke peiling på hvordan jeg kan få nytte av informasjonen du gir, så jeg vet fremdeles ikke hvor jeg er. Du har faktisk ikke vært til noen hjelp i det hele tatt. Det eneste du har gjort, er å forsinke meg på turen.» Damen på bakken svarte: «Du må være direktør.» «Stemmer. Hvordan visste du det?» «Du vet ikke hvor du er eller hvor du skal. Du har kommet dit du er, på grunn av store mengder varm luft. Du har gitt et løfte som du ikke har peiling på hvordan du skal innfri, og du venter at personer under deg skal løse problemet ditt. Faktum er at du er i nøyaktig samme posisjon som du var før du tok kontakt med meg, men på en eller annen måte har nå jeg fått skylden for problemet.»

3 I. Markedsorientering Faktisk føler jeg stor ydmykhet når jeg nå skal lede et seminar sammen med dere. Jeg kan komme med unytting informasjon, jeg kan kaste skyld, jeg kan komme til å sveve i en ballong høyt over der dere er. Men sammen kan vi vel finne ut litt mer om hvor vi er, hvor vi skal, og hvordan vi kan komme videre. Med dette inviterer jeg til samtale og medvirkning og gjensidig hjelp til god bakkekontakt. Temaet som er satt opp, er Markedsorientering eller hjelp til å leve? Kanskje er det en kunstig motsetning i emnet. For det ene utelukker ikke det andre. Hadde jeg formulert emnet i dag, ville jeg sagt: Markedsorientering og hjelp til å leve.

4 Møte med amerikansk medietenkning
Første obligatoriske kurs i medier: Audience psychology and behavior Første obligatoriske kurs i filmskaping: The business of filmmaking Jeg kom til USA for snart 30 år siden, for å ta en mastergrad i kommunikasjon, som ikke var særlig vanlig på den tiden, ikke i USA, og enda mindre i Norge. Jeg kom full av idealisme, så frem til at NRK-monopolet i Norge skulle bli opphevet, opptatt av å frelse verden via mediene. Første obligatoriske kurs: Audience psychology and behavior. Hvem lytterne er, og hvordan de tenker og oppfører seg. Medieforskning. Markedsorientering. Begynn med å spørre om hvor du er og hvem du snakker til. Så ville jeg ta noen kurs i film og fjernsyn. Første obligatoriske kurs: The Business of Filmmaking. Veilederen min sa: Verden er full av unge mennesker som vil ta bilder og lage film. Første forutsetning: Se på økonomien i det hele. Lønnsomheten. Rammebetingelsene. Bli markedsorientert. Jeg har jobbet 14 år i forlag. Jeg vet at du kan ruinere et forlag på ett år om du ikke er markedsorientert.

5 Markedsorientering – viktig sak
«Økonomien er overordnet ethvert annet tenkelig prinsipp.» På én måte sant, men gjort til en bærende sannhet, blir det feil. Vi må ikke bare «bruke» lytterne, men gi dem noe verdifullt. Kan vi gi lytterne livshjelp – støtte til livsmestring? Økonomisk og markedsmessig bakkekontakt. Jeg vet hvor nødvendig det er. Men når vi får en lokalradio eller et annet medietiltak til å gå på skinner økonomisk, kan vi fort bli enøyde. «Økonomien er overordnet ethvert annet tenkelig prinsipp,» sier noen. Det er sant, men blir det gjort til hele sannheten, blir det til en løgn. Vi kan kynisk bare tenke på å selge et lytterpublikum til annonsørene. Dere skjønner at jeg er opptatt av at radioen, som ethvert annet massemedium, ikke bare skal være kommersielt, men gi mennesker livshjelp, være en støtte i lytternes daglige liv.

6 Konkurransen mellom mediene
Eneste dramatiske endring: Vekst i internett

7 15 års utvikling. Lytterandel i prosent En gjennomsnittsdag
15 års utvikling. Lytterandel i prosent En gjennomsnittsdag. Alder 9 – 79 år 1991 1996 2001 2006 P1 42 \ 27 28 24 P2 25 \ 5 4 P3 10 7 6 P4 21 18 17 Lokalradio 23 \ 13 12 Det skjedde dramatiske forandringer for radio tidlig på 90-tallet

8 Radiobruk: Tendens 1991: 71 prosent hørte radio en vanlig dag (9–79 år) 1996: 59 prosent radiolyttere 2001: 56 prosent radiolyttere 2006: 54 prosent radiolyttere Internett: 35 prosent i 2001 Internett: 60 prosent i 2006 (økt 5 % i løpet av siste år!) Radio egnet til å høres på internett!

9 Aldersfordeling radiolytting
Kanal Alder P1 P2 P3 NRK totalt P4 Kanal 24 Lokal radio 9-15 4 3 7 8 6 16-24 1 13 17 14 9 16 25-44 18 11 32 25 45-66 41 46 2 67-79 49

10 Noen positive observasjoner
I aldersgruppen år har lokalradio flere lyttere enn P3 I aldersgruppen år har lokalradio like mange lyttere som P2 og P3 til sammen I aldersgruppen år har lokalradio nesten like mange lyttere som P2 Lokalradioene spenner videst i alder

11 Hvor lytter de til lokalradio?
Oslo og Akershus 9 prosent Østlandet ellers 11 prosent Agder og Rogaland 15 prosent Vestlandet 10 prosent Trøndelag Nord-Norge 5 prosent LANDSGJENNOMSNITT

12 Et spørsmål å tenke på: Hvorfor ligger Agder og Rogaland på topp?
Kan det være at lokalradioene i Agder og Rogaland har størst lytterandel fordi de spenner videre i programinnhold og målgrupper i alder?

13 Daglig lyttetid på radio, i minutter
35 13-15 år 86 16-19 år 140 20-24 år 148 25-34 år 149 35-44 år 134 45-54 år 167 55-66 år 184 67-79 år 194 Jo høyere alder, dess mer radiolytting Jo høyere alder, dess færre konkurrenter 87 prosent av de unge bruker MP3, bare 3 prosent av de eldre. Godt voksne bruker lite video, DVD, spill De over 80 er antakelig trofaste radiolyttere

14 Radioen – den første kjærlighet
Fjernsynet fikk sitt gjennombrudd ca – 1964 Radioens storhetstid 1935 – 1960 Alle som er født før ca. 1955, har et ekstra varmt forhold til radio Aldersgruppen 55+ er radiofans

15 Sosiologisk om daglig radiolytting
De med lavest inntekt lytter mest på radio – 188 minutter, mot 122 min. blant de rike De i spredt bebygde strøk lytter mest på radio – 180 min, mot 116 i tettbygde strøk De med lavest yrkesstatus lytter mest på radio – 247 min, mot 113 høy yrkesstatus Pensjonister lytter 198 minutter Kvinner lytter noe mer enn menn

16 Radiolytting ut fra familiesituasjon
Ivrigste lyttere: Enslige 45 – 79 år: minutter daglig (nesten 4 timer!) Enslige forsørgere: 176 minutter daglig Par uten barn: 45 – 79 år: 175 minutter Sammenlign med rike, urbane, yngre: Ca. 115 minutter (knapt 2 timer)

17 Hjemmeværende, rolig hverdag
10 prosent av alle i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 5,8 prosent av yrkesaktive er til enhver tid sykmeldt (meldt til lege) 13 prosent er over 67 år (tallet øker raskt)

18 Radioens mulighet Kan det være at ca. en tredel av voksne i Norge har god tid til å lytte til radio? Er lokalradioen «markedsorientert» i forhold til dette?

19 Konsekvenser for strategi
Lokalradio står sterkt blant de unge En bør fortsatt satse målrettet på dem. Men i ungdoms-segmentet har en mye større konkurranse – på alle plan.

20 Konsekvenser for strategi
Blant de godt voksne, som er de ivrigste radiolytterne, konkurrerer en nesten bare med NRK. Mye å vinne for dem som kan tenke ulike målgrupper til ulike tider på dagen De som tenker kommersielt: Har en undervurdert kjøpekraften hos dagens aldersgruppe 55+ ?

21 II. Hjelp til å leve

22 Problemer i befolkningen
Snart 4,7 mill mennesker i Norge 10 – 15 prosent har psykiske problemer – dvs. 470 – personer. Ca. 20 – 30 prosent av befolkningen har hatt en psykisk lidelse i løpet av siste året Omtrent halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse en eller annen gang i løpet av livet

23 Travelt for legene Psykiske problemer er vanligste enkeltgrunn til at folk oppsøker lege Psykisk lidelse den diagnose fastlegen bruker oftest.

24 Vanlige psykiske plager
Depresjon Angst Søvnforstyrrelser. Omtrent 10 prosent av befolkningen har et alvorlig og langvarig søvnproblem Alkohol- og stoffavhengighet

25 Sosiologiske pekere Psykiske problemer større blant personer med lav inntekt og lav utdannelse Mange er uføretrygdet og hjemmeværende på grunn av psykiske problemer Påstand: Det er flere med problemer blant radiolyttere enn blant ikke-radiolyttere

26 Andre problemer I tillegg til psykiske lidelser kommer alle andre personlige problemer som hemmer folk i hverdagen – Stress Sorg Konflikter Selvbildet Eksistensielle problemer

27 Hjelp til å leve: ANGST «Jeg har kjempet med angst hele livet. Angsten er en del av meg. Vi snakker sammen og blir enig om at den ikke skal ta makten over meg. Det er jeg som må bære den med meg i heisen, på bussen, på kafeene, og på de store, åpne plassene.» En kvinne.

28 Hjelp til å leve: SORG Dikt lagt ut på internett:
«Sår i hjertet, vonde tanker, vil for alltid være der Selv når gleden mot deg skinner, sparker sorgen deg i minnet, og den sier: Jeg er her.»

29 Hjelp til å leve: OVERGREP
En gutt ble spurt om hvorfor et tre i hagen ved huset han bodde i, var kroket. Gutten svarte: «Jeg tror det må være fordi noen har tråkket på det da det var lite.»

30 Hjelp til å leve: DEPRESJON
«Smerte, men ingen tårer Tomhet, men ingen ro Uro, men ingen grunn Fortvilelse, men ingen gråt Utmattelse, men ingen hvile Problemer, men ingen løsning.» Selina – dikt på internett, skriver hun sliter med depresjon.

31 Hjelp til å leve: TOMHET
«Dagen er tom, jeg er tom. Sover uendelig mye ... Etter tre timer på jobb har jeg ingen konsentrasjon igjen. Glemmer avtaler. Tuller når jeg skal snakke. Er treg i hodet. Er jeg blitt helt dum, eller?» Fra en dagbok lagt ut på internett

32 Hjelp til å leve: KJÆRLIGHET
«Skjelvende rekker jeg deg meg selv Vær forsiktig menneske Vi er alle skjøre planter i hverandres hender La oss elske hverandre så verden må stoppe opp i undring» Aurora på internett

33 Hjelp til å leve: GODTA SEG SELV
Forfatteren Tom Wolfe har sagt: «I gammel tid drømte alkymisten om å forvandle vanlige metaller til gull. I dag drømmer han om å forvandle sin personlighet.» En undersøkelse blant vanlige, sunne hverdagsmennesker viste at femti prosent sluttet seg til svar som at de «ofte følte at de ikke strakk til, kjente seg mindreverdige eller verdiløse».

34 Hjelp til å leve: ALKOHOLISME
En kjent amerikansk redaktør var gift med en kvinne som måtte karakteriseres som alkoholiker. En dag da redaktøren så mørkt på alt og holdt på å gi opp, skrev han til en venn: «Hvis du har noe lys, så la det skinne i min retning. Gud vet at jeg har sluppet opp for lys.»

35 Hjelp til å leve: MENING - HENSIKT
Woody Allen: «Det vil ikke bli noen særlig forklaring på menneskehetens lidelse før vi har nådd en slags forståelse av hvem vi er, hva som er hensikten med skaperverket, og hva som skjer etter døden. Til disse spørsmålene er løst, sitter vi fanget.»

36 Hjelp til å leve: INNVENDIGE SÅR
Jeg tørster etter å få være menneske igjen uten ustanselig sjelelig tortur jeg tørster etter å kjenne normale følelser etter å kjenne at sårene begynner å gro

37 Hjelp til å leve: SAVN Alene med smerten og savnet etter en tapt barndom og hva den kunne ha blitt Det var ikke mulig å hate sin egen mor og sin syke far så barnet hatet seg selv i stedet Kvinne i dikt på internett

38 Hjelp til å leve: HÅP Botanikere sier at trærne trenger de sterke vårvindene for å skake opp stammen og de største greinene, slik at sevjen trekkes oppover for å gi næring til bladene som ligger i knopp. Kanskje trenger vi livets harde vinder på samme måte, selv om vi ikke liker dem? En stormfull periode kan være preludiet til en ny vårdag.

39 Hjelp til å leve: GUDSLENGSEL
«Gud, jeg vet du er der. At du vokter og hjelper, at du ikke gir meg mer enn hva jeg kan bære. Likevel er jeg aleine, så ensom og forlatt. Gud, kan du se meg? Kan du være i livet mitt, Gud? Er det jeg som stenger deg ute, eller du som stenger ute meg? Er jeg elsket eller hatet av deg, Gud?» Ord på en hjemmeside

40 Hjelp til å leve: HAT «Før jeg ble med i menigheten, hatet jeg svogeren min. Jeg hatet ham så sterkt at jeg ikke en gang ville ha gått i begravelsen hans. Nå da jeg er blitt med i menigheten, er jeg klar til å gå i begravelsen hva dag som helst.»

41 UTFORDRINGER Lage radio som også griper folk på et litt dypere plan og gir livshjelp. Gi noe «under huden» til full-fart-lytterne Bruk sendetid strategisk når unge og yrkesaktive likevel ikke kan lytte.

42 Utfordringer: Opplevelser
Folk bruker 14 min per dag til boklesing Kanskje over 150 min på radio Hva slags bøker er interessante? (i prosent)

43 Utfordringer: Musikk Skjelnes det mellom «up-beat» og «down-beat» musikkflater? Er det forskjell på hva aldersgruppene liker? Stil? Språk? Temperament? Kan vi anta at en stor del av nattlytterne lider av søvnproblemer? Hva slags musikk setter de pris på?

44 Sideblikk til NRK P1 morgenblokk
Dagsnytt 7.30: lyttere Dagsnytt 8.00: lyttere Andakten 8.18: lyttere Nitimen 9.00: lyttere Sangtimen søndag 8-9: lyttere Gudstjenester: lyttere Verdibørsen:

45 Et konkurransefortrinn?
Kan livshjelp-programmer trekke lyttere? Kan kristne programmer trekke lyttere? Kan en mer gjennomtenkt musikk-strategi trekke flere lyttere?

46 Webpastoren.no fra Norea
Oppmerksomhet: Kortandakt Ca. 70 sekunder. «Bilde» og ord for dagen. Oppmuntring: Kåseri, ca. 3-4 minutter. Vekt på fortellingsstoff. Opplæring: Kristen undervisning, ca minutter. Temaer. Bibelske personer.