Ungdom - hva har skjedd?. Hva blir viktig? Voksenlivets utfordringer som bakteppe for å forstå ungdomstiden, på godt og vondt Trenger vi en ungdomskultur.

Presentasjon om: "Ungdom - hva har skjedd?. Hva blir viktig? Voksenlivets utfordringer som bakteppe for å forstå ungdomstiden, på godt og vondt Trenger vi en ungdomskultur."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdom - hva har skjedd?

2 Hva blir viktig? Voksenlivets utfordringer som bakteppe for å forstå ungdomstiden, på godt og vondt Trenger vi en ungdomskultur når «alle trener på å være voksne» Er det grunn til bekymring?

3 Generasjon lydig «Generasjon Lydig er generasjonen som lojalt vedlikeholder tidligere generasjoners byggverk. Generasjonen som gjør som mamma og pappa – og beste- og oldeforeldre – sier. Uten å opponere. Uten å tilføre noe nytt.» (Gunnar Aakvaag, Aftenposten Kronikk, 2013-)

4

5 Bakteppe for ungdomskulturen INDUSTRISAMFUNNET - utdanning ikke nødvendig, men mye verdt - ufaglærte menn og husmødre - lavt skolepress, det ventet jobb KUNNSKAPSSAMFUNNET - utdanning mindre verdt, men nødvendig. Grunnleggende for integrasjon inn i yrkeslivet Voksenrollen oppnås gjennom langsiktig & planmessig kompetanseutvikling Marginalisering knyttes til utdanningsproblemer: den kompetanseløse- Hva skjer for de som faller ut av videregående skole? Ivar Frønes - Ungdom og kunnskapssamfunnet

6 Ungdata 40.000 13-16 år Færre typiske ungdomsproblemer (rus og kriminalitet) Trives på skolen - gjør mer lekser, høyere trivsel Få konflikter med lærere og foreldre Gode relasjoner til jevnaldrende Urbanitet, lovlydighet, status, materialisme og tradisjonalisme, fremtidsdisiplinerte

7 Nedgang i problematferd Ungdata

8 Økonomi ungdata Økonomi har betydning for ungdoms liv 5 % svarer at familien har dårlig råd  Opplever oftere mobbing og depressive symptomer  Flere har begått lovbrudd, prøvd hasj og røyker jevnlig  Færre trener, færre aktiv i fritidsorganisasjoner  Lavere aspirasjoner, færre er fornøyd med skole og foreldre

9 Hva gir status ungdata

10 «Sykt flink» ungdomsgenerasjon; økt forekomst av den «moderne trettheten», søvnvansker, stressrelaterte lidelser. Forskjellen på å lykkes og være lykkelig.. Perfeksjonismesvøpen – økt forbruk av antidepressiva og behandling innen psykisk helsevern. Fattigdom som problemprediktor

11 Tradisjonell rus

12 Popularitet Idrettsungdom Aldri drikke alkohol Gode karakterer Nynazister Hasjrøykere Mye alkohol Emo ungdom Taggere

13 Arbeidslivet Individualisering av arbeidslivet «Work hard»/»Play hard» mentalitet Problemer oppfattet som «selvantenning» Individualisering av ansvar/prestasjoner Være selvstarter Sentrifuge

14 Jakten på skjønnheten

15 Stor variasjon

16 Doping Hovedbruken atypisk i.f.t. tradisjonelt rusmisbruk Utviklet over en 50 års periode Brukserfaringer av målbevisste, metodiske brukere, tidligere støttet av regjeringer og farmasøytiske industri. Fokus på struktur, disiplin og oppofrelse Skjult bak mange lag av hemmelighet Ingen åpenbare tegn på beruselse. Formidler kontroll –mestring og kroppsideal Få studier som identifiserer prosesser som fører til dopingbruk. Unge menns usårbarhet Svært ulike historier om hva som ledet til dopingbruken. Middel til forandring Felleskap Komplekser Nysgjerrighet Prevalenstall rundt 3% - klart flest menn

17 4 grupperinger 1.Atleter- eliteidrettsutøvere- marginalt problem 2.Estetikere–kroppsbyggere + styrkeløftere uten konkurranseambisjoner. Høye livstidsprevalenstall 20-30% 3.Hardt belastede kriminelle & slåsskjemper 4.Blandingsmisbrukere (avansert blandingsmisbruk) Hyppigere tollbeslag enn for Heroin Ingemar Thiblin Uppsala universitet

18 Brukers opplevde virkninger Hard i muskulaturen Mye energi, selvsikkerhet Øker vekt på en ønsket måte «Kongefølelse» «Drar sinnsykt med damer» Kjenner pumpen på en bedre måte

19 Doping og identitet Doping som meningsdannende prosess –skape seg en ny identitet. Innenfra / utenfra perspektiv. Hard, fokusert / kontroll, mestring Dop som vei ut av annen rus – fra kaos til kontroll – trening, kosthold og dop Kjennskap, kunnskap og kompetanse om doping gir input til et strukturerende prosjekt for å komme videre i livet.

20 Foreldre, foresatte, partner Vanskelig å oppdage – ser sunn ut, sunne vaner, trening, kosthold, solarium Ekstremt opptatt av mat og trening Andre omtales som kvapsete, feite, utrente osv. Ekstrem opptatt av egen kropp Kostholdsvaner; bare eggehviter, rent kjøtt, fisk- hyppig og til faste tider Programmert livsførsel – trening, diett, søvn

21 Den nye avhengigheten – Pc spill Tid utenom skole blir brukt på spilling Trøtt, dårlige karakterer Lyver om hvor mye vedkommende spiller Heller spill enn venner – fysisk forfall – hygiene. Blir irritert når forhindret fra å spille Tap av kontroll – planen var 20 min. – ble 6 timer Endret tidsopplevelse Fra glede til tvang Kunstig mestringsarena- liten overføringsverdi til livet for øvrig Skyldfølelse Huller i psykososial utvikling

22 Spillavhengighet Inngangssårbarhet Angst, depresjon, sosiale vansker, lærevansker Fluktmekanismer – selv»medisinering» Svak selvovervåkning & evne til selvkorrigering av atferd – Foreldre: Jo før regler innføres desto bedre Partner: Ikke legg til rette – ikke ta over ansvar Hvordan er det med deg selv..

23 Fra kollektivt opprør mot det etablerte... til enkeltungdom som sliter med å «bli den perfekte versjonen av seg selv»

24 Men…

25 Sjekk de godt voksne - menn

26 Kulturelle innpakninger

27

28 Forløp 1 – tidlig uten tilleggsbelastninger

29 Forløp 2 – tidlig med tilleggsbelastninger

30 Forløp 3 – Livskrise

31 Forløp 4 – Pensjonistene

32 Eksplosjon av arenaer

33 Arena Jobb

34 Arena kjøkken

35 Syklubb

36 Fisket

37 Sykkeltur til Danmark

38 Hytta

39 Innpakninger