Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten 15.6.11
Psykisk helse Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten

2 Hva er psykisk helse? ALLE har en psykisk helse. Følelser og tanker
Hvordan du har det, hvordan følelsene og tankene er. Psykiske lidelser kan ramme alle.

3 Alle mennesker opplever vanskelige perioder i livet.
Sorg, tap, frykt og usikkerhet. Dette er en del av det å være et menneske.

4 Psykiske reaksjoner Mange flyktninger har opplevd alvorlige traumer som forfølgelse, krig, vold. Mange har opplevd en vanskelig og farefull reise til Norge. Mange får psykiske reaksjoner etter å ha vært utsatt for vonde ting. Å leve i et nytt land kan i seg selv være en stor utfordring som forsterker følelsen. Tap av hjemland, familie, daglige rutiner, arbeid Tap sorg, savn –Nye muligheter Fasene

5 Å reagere er normalt Reaksjoner etter ankomst til Norge kan ofte være en blanding av lettelse, utmattelse og usikkerhet. Mange sliter med vanskelige tanker, sorg og savn. Følelse av å miste kontroll over eget liv. Det er normalt å få reaksjoner Mennesker er ulike og reagerer ulikt. Noen reagerer umiddelbart. Andre trenger tid.

6 Vanlige reaksjoner Sorg Irritasjon/ sinne Depresjon Søvnløshet
Rastløshet Konsentrasjonsproblemer Isolasjon Vansker med å huske ting Vanskelig for å ta beslutninger Skyldfølelse Gjenopplevning av det vonde (flashback) Dette er VANLIGE OG NORMALE REAKSJONER. Man er Ikke Gal. I mange samfunn er det ikke vanlig å snakke om psykiske reaksjoner, og man bli betraktet som gal. Når man rammes av grusomme ting blir det normalt å forsvare seg ved ikke å se, høre, lukte eller føle. Men samtidig blir også det gode du så, hørte. Luktet og følte utestengt. Vi stenger livet ute og blir alene i mørket. Vi stivner til og vil gjøre oss mest mulig usynlig. For å komme tilbake til livet må vi vekke kropp og hjerte, veien tilbake til deg selv går gjennom kroppen.

7 Fysiske plager er vanlige
Tretthet Skjelvinger Kvalme Svetting Svimmelhet Hjerteklapp Nedsatt matlyst Press i brystet Vondt i magen Smerter i kroppen Hodepine Dersom du bare prøver å glemme det som er vondt vil smerten lagres i kroppen. Det kan etter en tid gi fysiske plager og smerter i kroppen.

8 Hva kan du gjøre for deg selv?
Det finnes ingen enkel oppskrift på hva som er best for den enkelte. Du må ta utgangspunkt i deg selv, dine behov, og den situasjonen du er i. Men det finnes enkle råd som hjelper mange.

9 Hva hjelper? Snakk med noen du har tillit til. Skriv ned tanker, minner. Gråt. Gråt renser kroppen og gir deg ny energi. Sørg for å ha rett døgnrytme og struktur på dagen. Fysisk aktivitet gir overskudd. Å spise sunt og regelmessig er viktig for en god psykisk helse. Misbruk av alkohol kan forsterke og utløse psykiske vansker.

10 Ta kontakt med de gode minnene.
Rydd gode steder i deg selv, der du kan hvile, søke trøst, oppmuntring og finne styrke. Gi slipp, legg fra deg det du bærer på. Pust, trekk gardinene fra og slipp lys inn. Gi deg selv TID. Kroppen bærer alle minnene. De dårlige minnene, men også de gode. De vonde følelsene er ikke farlige. Dersom du bare prøver å glemme og ikke vil snakke om det vonde, forblir følelsen like stor og tung. Det kan etter måneder eller år føre til smerter i kroppen, sykdom, trøtthet, søvnløshet, svimmelhet, sinne eller angst. Ved å snakke om det vonde, skrive det ned eller gråte kan hjelpe. Gråt renser kroppen og løser opp spenninger. Det tunge og triste vil gradvis erstattes med glede og livskraft. Tid til å sørge. Tid til å bearbeide vonde opplevelser.

11 Betydningen av å hente krefter
Gode minner og positive tanker er medisin for kroppen. Hent krefter, bestem deg for det. Ta kontrollen i ditt liv. Få lyset fram, så forsvinner mørket. Gjør noe hyggelig for deg selv hver dag. Vit om ditt indre rom der tanken er fri og hemmeligheter er trygge. Gå dit ofte.

12 Hvordan kan jeg hente krefter
Gå på tur, sykle eller jogge. Være i sola. Ta en dusj, et bad, eller gå i bassenget. Høre på musikk, eller lese en bok. Drikke en kopp te eller varm sjokolade. Lage planer for en ny dag. Tenk positivt. Finne en hobby, sy, snekre, male Vær tålmodig med deg selv, i begynnelsen klarer man bare litt. Å hente krefter betyr å la være å gjøre ting som tar for mye krefter, og å gjøre gode ting.

13 Hvordan kan jeg slappe bedre av.
Lær deg å kontrollere pusten. Pust dypt med magen. Finn ut hva som stresser deg. Oppsøk et trygt sted i tankene dine der du har gode minner. Skriv, mal, tegn det som bekymrer deg. Gå en tur.

14 Tankerydding Bli klar over og bevisst på tankene
Noen tanker er positive og bygger deg opp, andre tanker er negative og bryter deg ned. Ta imot de positive tankene og søk støtte i dem, la de negative få seile videre uten å la deg styre av dem. Man må øve seg for å legge merke hvordan følelser kjennes ut. De kan ha ulik styrke, de kan merkes i kroppen. Ofte er det de negative tankene som kommer litt automatisk og som kanskje gjør deg mer sint, mer redd eller mer trist. Tren på å bli bevisst på dem og kjenn de igjen. De positive tankene som gjør deg glad, trygg og bygger deg opp, må du kanskje jobbe mer for å hente fram. Det er lurt å bli god på det. Å ha noen gode positive tanker å hente fram når negative angriper er bra.

15 Gode ting å si Jeg vil lykkes i livet Jeg er god nok som jeg er
Jeg er verd noe Jeg betyr noe Jeg er ok Jeg er sterk nok Jeg klarer mye Jeg gjør det på min måte og det er bra nok

16 Hva er psykiske problemer?
Når tankene og følelsene dine styrer deg så mye at det blir vanskelig å gjøre vanlige oppgaver som jobb, skole og fritidsaktiviteter. Du fungerer dårlig sammen med andre Problemene varer over lengre tid Du kanskje også får vondt fysisk

17 Hvordan få hjelp? Hvis du har sterke plager bør du søke hjelp hos lege eller helsesøster. Legen vil snakke med deg for å finne ut hvilke problemer du har og kanskje gi deg noen medisiner. Legen kan også henvise deg til spesialist (lege eller psykolog.) Her får du hjelp ved samtaleterapi og evt. medisinering. Psykiske lidelser kan ramme de fleste. Angst og depresjon er de vanligste. Mange som har opplevd vanskelige hendelser og sterke påkjenninger er mer utsatt. Dette er normale reaksjoner på unormale hendelser. Dersom plagene blir store finnes det hjelp.

18 Søvn Regelmessig døgnrytme. Daglig fysisk aktivitet. Frisk luft.
Unngå å drikke kaffe om kvelden. Store måltider før sengetid kan forstyrre søvnen. Kroppen liker rutine. Gjør det samme hver kveld før du skal sove. Mange flyktninger plages av søvnproblemer og mareritt. Søvnproblemer er ofte knyttet til den livssituasjon en er i, hva en tenker på, og hendelser en har opplevd tidligere. Regelmessig døgnrytme. Stå opp tidlig selv om du ikke har noe å gjøre. Legg deg til omtrent samme tid hver dag. Fysisk aktivitet. Det å bruke kroppen aktivt om dagen gir bedre avslapning når du legger deg. Kaffe/te/Cola. Koffeinholdige drikker som gjør kroppen mer urolig og våken.

19 Når du ikke får sove Pust rolig og legg fra deg dagens problemer.
Hent fram et godt sted i tankene dine, dra dit og finn et godt sted å hvile. Rolig musikk eller et varmt bad før sengetid kan være bra. Ikke anstreng deg for å få sove. Når man har levd i fare tar det tid før man kan hvile om natten, mange strever med å sovne, andre sover lett og noen sover kort tid. Å sove gir ny energi og bygger opp kroppen. Se for deg et fredelig sted: Legg deg med øynene lukket og tenk deg at du er på ditt favorittsted, hvor det er rolig og fredelig. Det kan være et sted i din hjemby, i din families hus, eller på en solfyllt strand.

20 Mareritt Mareritt er svært vanlig dersom man har levd i fare, man vil være på vakt. Forbered deg til natten ved å ha en rolig nedtrapping på kvelden. Fokuser på dyp pust og det trygge rommet. Sov med nattlys eller radio hvis det gjør deg rolig. Stå opp. Forsøk å ”riste av seg” marerittet. Minn deg selv på at du er trygg. Når du sover kan du ikke stenge ute vonde tanker, du er mer ubeskyttet fra de vanskelige sidene i ditt liv og din historie. Du kan våkne veldig sliten og stiv i kroppen. Mareritt er ofte nært knyttet til ting en har opplevd, eller press en opplever i sin livssituasjon. Mange finner at mareritt avtar hvis en finner noen en stoler på og snakker med om marerittene og innholdet i de. En annen ting en kan gjøre er å selv bearbeide innholdet i marerittet ved å tenke gjennom det på nytt og ikke stoppe ved det tidspunktet en våknet opp, men lage en mer positiv fortsettelse på mareritt-historien. Avledningsteknikker. Fokuser på her og nå. Stå opp, gå en runde i huset, kjenn at du er i kroppen, at gulvet er kaldt, tell lysstolper,Lese litt, Tenk på en trygg person.

21 Rus Alkohol Narkotiske stoffer: Hasj, Amfetamin, Heroin, Ecstasy, GHB, Khat. Sniffing Medikamenter. Når vi snakker om rus mener vi: Forskjellige virkninger. Alkohol det eneste rusmidlet som er legalt i Norge. Det mest brukte. Alkohol er en lovlig vare som har både positive og negative sider. Det er et mål å begrense de uheldige sidene ved bruk av alkohol. Forskning viser: Jo yngre debutalder- Jo større risiko for å utvikle - Et økt forbruk - Avhengighet - Overgang til sterkere stoffer

22 Alkohol Forandrer humøret og forsterker følelsene.
Nedsatt Konsentrasjon og hukommelse. Tap av kontroll. Svekket dømmekraft. Tar større sjanser. Gjøre ting en angrer på i ettertid. Søvndyssende effekt. Tap av kontroll over kroppens funksjoner. Forgiftning. Bevisstløshet. Mange tror at alkohol bare har en Ruseffekt som virker oppkvikkende. Det mange ikke vet: Dempende og bedøvende effekt. I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

23 Langtids effekt Avhengighet Bryter ned kroppen
Personlighetsforandringer Sosiale problemer Irritabilitet/aggresjon Nedsatt konsentrasjon Likegyldighet, sløvhet Noen drikker for å glemme. Flykte fra seg selv. Slappe av. Bli akseptert. Da kan rusmidler føles godt. Som en flukt fra alt som er vondt. En umiddelbar lykke følelse. Men dette kan føre til en ond sirkel. Setter spor i hjernen. Gir en følelse av Belønning til hjernen. Følelse av velvære. Ved gjentatt bruk: Belønningsfølelsen blir svakere. Hverdagen føles trist, grå. Avhengighet, Hjernen påvirkes til å føle at rus er viktigere enn alt annet. Når har man et rusproblem: Sosiale problemer for personen selv og for familie. Klarer ikke å gjennomføre daglige gjøremål som jobb og skole. Venner, familie. Kriminalitet.

24 Bruk av alkohol og rusmidler kan forsterke og utløse psykiske vansker.
Angst Depresjon Psykose Selvmordstanker Mens Ecstacy gir Risiko for akutte skader. Psykose, overoppheting, hjerterytmeforstyrrelser, hjerneblødning. Gir Hasj Vanligvis konsekvenser etter lengre tids bruk. Avhengighet, angst, depresjon, psykose. Det er du som bestemmer! Vis forsiktighet Lære å drikke med måte. Små doser. Ikke drikke på tom mage. Sakte!

25 Dont give up! Selv om vanskene kan virke uoverkommelige akkurat nå, så husk at mange mennesker med lignende opplevelser faktisk lykkes i å skape meningsfulle liv etter en tid.

26 Barn og psykisk helse Barn som har opplevd krig eller overgrep er spesielt sårbare, og har et stort behov for trygghet og omsorg. Barn legger merke til det som skjer rundt dem. Barn kan reagere på andre måter enn voksne. Søvnproblemer: Barnet kan ha mareritt eller ikke sove i det hele tatt. Andre kan våkne midt på natten eller gråte mye når de skal legge seg for å sove. Dette kan være fordi påtrengende minner fra de vonde opplevelsene forstyrrer søvn og hvile.  - Tristhet: Barna kan være mye lei seg. De gråter ofte, de mangler lyst til å leke, og de kan bli apatiske. Det å prøve å glemme tar for mange krefter.   - Skolevansker: På grunn av urolighet, konsentrasjonsproblemer og angst blir mange flyktningebarm urolige og har problemer med å sitte stille. Dette kan resultere både i faglige og sosiale problemer.  - Aggressivitet: Barn som har opplevd krig kan ofte reagere med aggressivitet og voldbruk når de ikke får annet utløp for de vonde følelsene de sliter med.   - Redsel og angst: Barna kan være redde for lyder, for mennesker i uniformer og for mennesker som minner dem om de vonde opplevelsene. Selv lukter eller lyder som minner om de vonde opplevelsene kan utløse angstanfall og redsel.  - Problemer i lek: Barnet kan ha problemer med å engasjere seg i lek der andre barn leker spontant. - Språk: Noen barn kan få språkproblemer og begynne å stamme.   - Kroppslige (somatiske) plager: Psykiske påkjenninger viser seg veldig ofte i somatiske, kroppslige reaksjoner som hodepine eller mageproblemer.  

27 Hva trenger barna? Barn som har hatt vonde opplevelser trenger nærhet og fysisk kontakt med foreldrene. Barn trenger ord. Å forstå, og få satt ord på sine følelser. Barn trenger faste rutiner, trygghet og forutsigbarhet. Noen som lytter. Klare grenser, ikke straff. Det kan være slitsomt og vanskelig å takle barnas reaksjoner. Det er lett og bli sint og irritert på barn som er krevende og gjør det dårlig i skolen. Når vi vet at årsaken til at barna er krevende er at de er urolige og redde, forstår vi også at kjefting og straff bare gjør ting verre. Da bør du snakke med andre foreldre i samme situasjon.  FORKLARING: Barn gjør alt de kan for å forstå sammenhenger de er en del av. Forklar dem hvorfor familien er der de er, hva som har skjedd før familien ble flyktninger. Skisser realistiske fremtidsbilder for barna.  ORD: Barna må få begreper som dekker de følelser de har.     NÆRHET: Alle barn, og spesielt usikre og redde barn, trenger fysisk og psykisk nærhet og omsorg fra foreldre og andre voksne personer.   TID: De trenger tid, tålmodighet og mye oppmerksomhet.   IKKE STRAFF: Barn trenger tydelige grenser - ikke straff. Stopp dem hvis de er aggressive eller ødelegger noe, men ikke slå eller klyp barna.   VEILEDNING: Barn må ha forklaring underveis når det er noe som hender omkring dem. De søker forklaringer på alt de ikke forstår, og voksne må veilede dem i forhold til dette.   RUTINER: Barn trenger rutiner. Selv om barnet ikke går på skole eller foreldrene jobber er det viktig at man står opp, spiser og går til sengs etter et fast mønster. Dette gjør barn tryggere.   NOEN SOM LYTTER: Barna er avhengig av at noen lytter til det de har å fortelle. De kan fortelle om både fine opplevelser og vonde opplevelser og følelser knyttet til dette. Husk at Gud kan også lytte.

28 Barn og psykisk helse Snakk med barna om det som skjer.
Samtidig må barn få være barn lengst mulig uten å måtte bære voksnes ansvar og bekymringer. Vanskelig balansegang. Barn trenger å vite. Fortid og framtid. Som foreldre kan man tenke at barna kan bli enda mer lei seg hvis man snakker om alt det vonde. Husk da at barnas problemer bare blir verre hvis de legger lokk på følelsene sine. Noen voksne er også redd for å begynne å gråte selv. Det tåler barna, bare de får forklart at de ikke er skyld i at de voksne gråter, men at den voksne også savner f.eks. hjemlandet og menneskene der.

29 Fortellinger og eventyr Sang
Tegne Lek med barnet Skrive dagbok Fortellinger og eventyr Sang Neon barn trenger hjelp til å leke.

30 Resilience Evne til å vende tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd. Å komme seg igjen, og mestre livet på tross av vonde opplevelser.

31 Kilder: Sommerfuglkvinnen. 2008. Judith van der Weele. RVTS.no
Flyktningbarn.no Helsedirektoratet.no


Laste ned ppt "Undervisningsprogram Flyktningehelsetjenesten"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google