Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pedagogisk tilrettelegging for unge med samansette funksjonsnedsettelsar Steinkjer 11. mars 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pedagogisk tilrettelegging for unge med samansette funksjonsnedsettelsar Steinkjer 11. mars 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogisk tilrettelegging for unge med samansette funksjonsnedsettelsar Steinkjer 11. mars 2015

2 Berikingsperspektiv «Når individuell variasjon i seg sjøl blir sett på som ein kvalitet både for opplæring, oppleving og personleg utvikling. Berikingsperspektivet inneber at alle menneske vil ha fordelar av at eit samfunn, barnehage eller skole i større grad blir lagt til rette ut i fra dei behova menneske med funksjonshemming har». (Edvard Befring)

3 Spesialundervisning kan forstås og beskrivast på ulike måtar Midtlyngutvalet viser til to ytterpunkt: Den individuell tilnærminga tar utgangspunkt i individuelle føresetnader eller dysfunksjonar hos individet som vanskeleggjer læring. Sentralt er å diagnostisere vanskane for å finne metodar som kan hjelpe Den individuell tilnærminga tar utgangspunkt i individuelle føresetnader eller dysfunksjonar hos individet som vanskeleggjer læring. Sentralt er å diagnostisere vanskane for å finne metodar som kan hjelpe Den systemretta tilnærminga tar utgangspunkt i relasjonar og system der behovet for spesialundervisning kan finnast i skolens innhald og arbeidsmåtar og forholdet mellom elevar og lærarar. Den systemretta tilnærminga tar utgangspunkt i relasjonar og system der behovet for spesialundervisning kan finnast i skolens innhald og arbeidsmåtar og forholdet mellom elevar og lærarar. Målet med spesialundervisning er å oppmuntre til fagleg framgang, og personleg og sosial utvikling (Farell 2010)

4 Det handlar om å ta eleven på alvor Respekt Re = om igjen Spektare = sjå Respekt er å sjå om igjen

5 God tilpassing er sentralt for læring «Dersom vi skal høre dem iblant oss som snakker med annerledes stemme, trenger vi annerledes ører.» (Daryl Koehn)

6 Samansette funksjonsnedsettelsar Nedsatt funksjonsevne på fleire område Motoriske problemer Sansemessige problemer Helseplager Våkenheitsvanskar “state of mind” Reguleringsvanskar Kognitive problemer (forståelsesvanskar) Avhengig av fleire hjelpemiddel Må ha god universell utforming

7 Energi Har ein funksjonsnedsettelse på meir enn eit område vil dei forskjellige funksjonsnedsettelsane påvirke kvarandre blir meir enn 2 Samansatte funksjonsnedsettelsar påvirker kvarandre Ein må bruke ekstra mykje tid på å kompensere for funksjonsnedsettelsen Behov for kvile/pausar Overvei nøye kva energien skal brukast til

8 Kunnskap og gode haldningar er viktig Vi fagfolk/hjelparar må sette oss godt inn I situasjonen til even vi skal ha ansvar for

9 Samordning må til! Har barnet sammensatte funksjonsnedsettelser er det ofte mange fagfolk inne. Arbeidet med overgangen må samordnes slik at alle behov barnet har blir ivaretatt i arbeidet med overgang til skolen. Begynn i god tid! Arbeidet kan deles inn i faser, gå steg for steg.

10 Foreldresamarbeid Er grunnmuren! Det er viktig at skolen får den informasjonen den treng for å gi barnet best mulig læring og god utvikling, men informasjon kan ikkje gis vidare uten foreldres samtykke. Eit tett samarbeid mellom foreldre og fagfolk gjer denne prosessen enklere.

11 Viktig Legg til rette for god balanse mellom Spenning - avspenning

12 Ein god kvardag Viktig å finne gode rammebetingelsar for trivsel, læring og utvikling, eksempel: Aktivitetar Sosialt miljø Fysisk miljø Materiell Motivasjonsbetingelsar Interesser

13 Å danne arbeidslag: pedagogisk refleksjon for få til ein god skolekvardag Skole PPT ? Foreldre? Representantar fra skoleledelse? Andre fagfolk som er inne: ergoterapeut, fysioterapeut, helsesøster, andre? Ved behov: Eksterne fagpersonar som Statped, Habiliteringsteneste, NAV hjelpemiddelsentralen Arranger faste møter Velg tema, gå steg for steg

14 Lag handlingsplan med viktige refleksjonstema NÅRHVAHVEMHVORANSVAR April 2015Dann refleksjonsgrup pe, velg tema Vernepleier, spesialpedagog, assistent, PPT, foreldre? SkolenPPT og skole Juni 2014Trekke inn fysioterapeut, ergoterapeut Hab-tjeneste og Statped. Refleksjonsgrup pa SkolenKoordinator Eksterne samarbeids- partnere skole September 2014Universell utforming Skolegruppa, fysio, ergo skolenKoordinator, rektor NovemberKontakt med hjelpemiddels om akustikkmåling SkolenErgoterapeut, skolen, koordinator Osv.

15 Individuell opplæringsplan IOP Individuell opplæringsplan med fokus på deltakelse Spesialpsykolog Knut Slåtta, Statped Kurs i Statped midt, Røstad Levanger I juni 2015

16 Inkludering – noen tema Auke barns deltaking og redusere ekskluderinga fra fellesskapet La barn vere i lag med jamaldringar Utvikle kulturar, strategiar og praksis for å lykkast Ta ansvar for mangfaldet, sjå på det som ei muligheit for å skape eit godt læringsmiljø

17 Skoleledelsen sitt engasjement er viktig Skole i Verdal: Rektor sørga for å velge kontaktlærar for klassen i god tid Ønska ein kontaktlærar med engasjement og entusiasme for mangfald Sendte ut eit skriv med invitasjon til å melde interesse Klargjorde kva forventingar han hadde til denne læraren

18 Men det krever god tilrettelegging Gjennomtenkte og godt planlagte rammer God partnarkompetanse, sensitiv tilpassing, ønske om fagleg utvikling Barnet må oppleve seg inkludert Utviklingsstøttande kommunikasjon, dei vaksne må tolke og oversette Lære medelevane nye måtar å kommunisere på Og framfor alt: Høg grad av fagleg refleksjon over eigen praksis

19 Våkenhet (state) og oppmerksomhetsregulering er viktig for barn med sammensatte funksjonsnedsettelser Begrepet «State of mind» brukes for å beskrive spontane atferdsmønstre som er stabile over ein tidsperiode, opptrer gjentatte ganger og kan observeres på samme måte hos andre individ. (Andreassen og Grøtland) State 1: Djup, regelmessig søvn State 2: Urolig søvn State 3: Våken, rolig tilstand State 4: Våken aktiv tilstand State 5: Gråt

20 Karl Jacobsen, 2006 Ei stabilisering av indre faktorar og ytre tilpasningar påvirker statekontrollen, og som følge av denne stabiliseinga kan barna oftare halde seg i state kor dei kan ta imot informasjon, samle erfaringar og lære.

21 Oppmerksomhetsregulering Tilrettelegging Støtte Medelever Lys Innlevelse Relasjon intensitet utfordringer Posisjon Berøring Valg av hjelpemiddel/ma teriale Trening Cp Sanser Syn Hørsel Emosjoner Fordøyelse Kognisjon Utholdenhet Medisiner oppmerksomheit

22 Partnerkompetanse God partnerkompetanse er viktig for god tilpassing Per Lorentzen nyttar omgrepet for å sette ord på kva kunnskap som hjelparen må ha for at menneske med funksjonsnedsettingar skal fungere godt I kvardagen Må ha kunnskap om indre behov for å finne ytre tilpassingsmåtar Vellykka kommunikasjon er avhengig av minst to personar, mislykka kommunikasjon det same Vi må øve oss for å bli gode “partnarar” for elevane

23 Kommunikasjon gir meining – relasjonistisk forståing Skape felles meining – begge har betydning I dialogen Ved å delta I dialogen opplever ein seg som ein sjølstendig person og styrker sitt menneskeverd og sjøltillit Å skape felles oppmerksomheit er vanskelegare når den eine parten har store funksjonsvanskar (f eks cp) Alle uttrykksmåtar må tolkast I dialogen, ord, lydar, kroppsspråk, gestar, kroppsretting Noen uttrykk kan vere svake men det kan ligge eit sterkt uttrykksbehov bak

24 Alternativ og supplerande kommunikasjon ASK Om kommunikasjon ikkje kan støttast tilstrekkelig med tale, men det er bruk for andre formar, kan ein nytte alternative eller supplerande kommunikasjon Hjelpemiddel til å supplere tale Peketavler, talemaskiner, pc, i-pad kosr symbol, bilder blir vald gjennom å peke på dei Pc med syntetisk tale Digitale bilder, pictogram, BLISS, konkretar Tegn til talen Og mye meir

25 Video er eit nyttig hjelpemiddel For å utvikle oss som fagpersonar NB! Vi treng ikkje å vere dårlige sjøl om vi ønsker å bli bedre! Svært egna til kollegarettleiing Vi lærer av å sjå på oss sjøl I aksjon, er vi gode hjelparar? Vi kan stoppe opp og lage stillbilder av dei gyldne øyeblikka Studere kva som skjer når eleven vår mestrer noe, spole tilbake og sjå korleis vi la til rette Video kan også nyttast som Marte meo-metoden

26 Marte meo-prinsippene  Følg barnets initiativ  Bekreft initiativet – fortell/vis barnet at du har sett hva det er opptatt av. Blir barnet fulgt, sett og hørt i sin oppmerksomhet?  Benevn initiativet. Sett ord på at du ser initiativet  Sett ord på barnet sine handlinger, ønsker, følelsesuttrykk (her og nå). Forebered barnet ved å sette ord på det som skal skje og ved å steg for steg fortelle hva det kan gjøre  Del glede og opplevelser! Stopp opp og dvel ved gledesuttrykk eller situasjoner du vurderer som gode for barnet.  Ver ein positiv leder  Turtaking er viktig. Alle må få tur, og vent på barnets reaksjon, ikke gå videre uten at alle er med.  Marker begynnelse og slutt på aktivitetene.  Støtt barnet i å bli kjent med verden rundt seg (trianguleres) ved å få presentert personer, objekter og fenomener

27 Videoanalyse med kommunikasjon og samspill som tema Dynamisk læringsprosess Bevisstgjering av egen kommunikasjon Kva fungerer godt I samspillet Kva kunne vi gjort på ein annan måt? Spole tilbake og studere tilrettelegging Utviklere ny forståing med seg sjøl som modell

28 «Det å legg te rette for n Andreas på skolen kom aill de andre elevan te gode og» Klassestyrar Anita (Befring,1997) berikingsperspektiv)

29 åpenheit dialog støtteaktivitet deltaking «Andreas ska gå på ein skole som e for alle -vi må ikke tenk at det e `n Andreas som ska inkluderes, men at vi ska ha ein inkluderende skole » Mor til Andreas «Andreas ska gå på ein skole som e for alle -vi må ikke tenk at det e `n Andreas som ska inkluderes, men at vi ska ha ein inkluderende skole » Mor til Andreas

30 Åpenheit og dialog Rektor aktivt deltakande i dialogen, entusiastisk innstilling til ein skole for alle Språket var viktig i relasjonsbygging/sosial samhandling i klassen/på skolen Åpen dialog i samarbeid mellom foreldre, skole og eksterne samarbeidspartar Språket som medierande faktor i elevane si læring

31 Støtte Rektor som støttespelar Ulike støttestrategiar i klassen o Fellesskapet/tydeleg klasseleiing o Situasjonstilpassa støtte til den enkelte elev o Lærarstøtte o Eksterne fagfolk

32 Aktivitet og deltaking Bevisst haldning til aktivitetar-Andreas var med Kollektivt orienterte aktivitetar i klassen Såg den spesielle tilpassinga i det heile Samarbeid skole-heim Samarbeidsmøte med aktuelle aktørar ein gong i månaden Refleksjonsmøte med video-rettleiing

33 Fortellingar om barnet Fortellinga er over alt, vi er i fortellinga, fortellinga er i oss (Valvatne og Sandvik 2007) Fortellinga skaper fellesskap Gir rom for barns kulturskaping (fortellinga er i barnas kultur) Dannar noe felles å vere saman om, styrker relasjonane Fortellinga er fantasistimulerande Fantasi er ikkje motvekt til virkeligheit, men virkeligheit sat saman på nye og kreative måtar (Vygotskij)

34 Narrativ praksis Fortellingane knyttar seg til dei konkrete situasjonane vi er oppe i og er derfor kulturelt betinga og situert Ikkje evige sanningar, men ein del av situasjonsmessige og språklege forhold i kulturen vi lever i Når barn fortel knyttast dei emosjonelle, kognitive og sosiale utviklingsområdene saman Former tenking og bevisstheit (J. Bruner 1992)

35 Vi er mange historier Har betydning for psykologiske forhold: Vi forstår oss sjøl og omverda vår ved å fortelle og lytte til historier om oss sjøl, om andre, og om korleis verda heng saman Fortellingane heng saman med vår spesielle kulturbakgrunn, og måten vi lever våre liv på Vår narrative forståing beskriv ikkje verkelegheita slik den er i seg sjøl, men fortel om den ut i fra vårt perspektiv og får oss til å handle på spesielle måtar Denne praksisen lærer barn av vaksne

36 Via dei vaksne sine fortellingar om jenta såg barna på henne som noe meir enn ei funksjonshemma jente i rullestol. Ho fekk ein identitet på lik linje med dei andre. Barna la meining i aktivitetar og handling retta mot henne. Dette førte til kvalitet i samspillet. Språkmiljøet og kvaliteten på relasjonane var av stor betydning for trivselen og gleden. For å lage gode betingelsar for kommunikasjon måtte dei vaksne ta ansvaret for å legge til rette, og sørge for gode rammer.

37 I eit godt og inkluderande miljø skal alle yte og nyte

38  Å legge til rette på barnehagen/skolen - teamet er”sentralen” - rektor, deltakande og entusiastik, gir viktige signal  Kommunen - ass rådmann og barnehagestyrar bygde grunnmur - samarbeidsteam - helsesøster,fysioterapeut, lege, PPT  Eksternt samarbeid - Nettverkssamling, Statped, Hab teneste, Frambu, St Olav  Foreldresamarbeid - i bunnen for alt: tett og godt samarbeid, kontinuerleg og med respekt Samarbeid om å legge til rette


Laste ned ppt "Pedagogisk tilrettelegging for unge med samansette funksjonsnedsettelsar Steinkjer 11. mars 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google