Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Exfac EURA 1. del: Språk. Om emnet EXfac03 EURA Målet Hva lærer du? Undervisning Vurdering og eksamen Pensum.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Exfac EURA 1. del: Språk. Om emnet EXfac03 EURA Målet Hva lærer du? Undervisning Vurdering og eksamen Pensum."— Utskrift av presentasjonen:

1 Exfac EURA 1. del: Språk

2 Om emnet EXfac03 EURA Målet Hva lærer du? Undervisning Vurdering og eksamen Pensum

3 Målet Dette emnet gir deg en grunnleggende innføring i språk-, litteratur- og områdestudier og bør tas i første semester av bachelorstudiet. Målet er å utruste deg med den kunnskap og de ferdigheter du trenger for å få størst mulig utbytte av å studere på EURAM- programmet. Emnet tar derfor sikte på å fremme en reflekterende holdning til de humanistiske fagene, også i et historisk og samfunnsmessig perspektiv. Gjennom forelesninger, seminarer og skrivekurs l セ rer du å se din egen studievirksomhet innenfor en bredere vitenskapelig sammenheng.

4 Hva lærer du? Emnet skal gi deg et godt teoretisk og praktisk grunnlag for studium innenfor EURAM-programmets språkbaserte disipliner. I første del lærer du å beskrive språk og språklige fenomener. Du blir fortrolig med den faglige terminologien og med språklig analyse på forskjellige nivåer: lyd, ord, frase, setning, tekst. Du vil kunne forstå og forklare forskjeller og likheter mellom ulike fremmedspråk.

5 Undervisning Undervisningen har form av forelesninger, seminarer og veiledning før hjemmeeksamen. Forelesningene utgjør 36 timer. Her blir sentrale deler av pensum gjennomgått. Seminarundervisningen utgjør 16 timer per gruppe. Her arbeider du med teoretiske, analytiske og praktiske problemstillinger. En dobbel forelesning settes av til kurs i oppgaveskriving. Undervisningen fordeler seg slik: Første del: Undervisningen gis konsentret de første 4 ukene, med 2 dbt. i uken. I ukene 5 og 6 erstattes den ene forelesningen med 1 dbt. seminarundervisning (gruppe), med gjennomgåelse av oppgaver. Språkdelen avsluttes med en flervalgsprøve i 7. uke. I samme uke gis et kurs i skrivetrening.

6 Islandsk substantivbøyning fjørd-urfird-ir fjørdfird-i fird-ifjørd-um fjard-arfjard-a

7 Islandsk substantivbøyning Kasus EntallFlertall Nominativfjørd-urfird-ir Akkusativfjørdfird-i Dativfird-ifjørd-um Genitivfjard-arfjard-a Interaksjon kasus(endelser) og lydsystemet: stamvokalen forandrer seg.

8 Ilos-språkene Bosnisk-kroatisk-serbisk, engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk, polsk, portugisisk, russisk, spansk, tsjekkisk, tysk Indoeuropeiske språk; forskjellige språkfamilier: germansk (engelsk, nederlandsk, tysk), romansk (fransk, italiensk, portugisisk, spansk), slavisk (Innf. S.276)

9 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

10 ILOS-språkene: likheter Piero legge il libro. Pierre lit le livre. Peter liest das Buch. Peter čita knjigu. Pieter leest een boek. Piotr czyta książkę. Пётр читает книгу. Pedro lee el libro.

11 Flere likheter: ordgrupper/fraser På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

12 (u)likheter: verbet eller studenter først etter 1. frase (adverbialet) På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

13 Ikke så lik allikevel? Peter hat das Buch gelesen. Piero ha letto il libro. Pjotr chital knigu. Peter je čitao knjigu. Per har lest boka. Pieter heeft het boek gelezen. Peter has read the book.

14 Ulikheter: frasenes flyttingsmuligheter Boken har Per lest, men... *The book has read Peter... Das Buch hat Peter gelesen. *Le livre a lu Pierre.

15 Ilos-språkene: forskjeller это он. *Det han. Aвтобус удoбнee пoeздa. *Buss mer komfortabel enn tog. Donde estas? Гдe ты? *Wo bist? *Hvor du? Gestern wurde getanzt. *I går ble danset.

16 Andre (u)likheter Bilen - das Auto – машинa : +/-bestemmelsesord Å kle barnet - å kle seg – одевает ребенка - одевается – habiller l´enfant - s’habiller: refleksive verb: i norsk, tysk: et eget ord (seg), i russisk: en endelse (ся), i fransk: her mangler vi foreløpig et ord for se/s...

17 Likheter - forskjeller +/- hjelpeverb, +/- artikkel, +/- subjekt, … Ordstilling, setningsleddstilling: fri eller fast Verbstilling: hvor står det finitte (bøyde) verb? Og det infinitte (f. eks. partisipp) Bøyningskategorier´*: mye/lite bøyning *Definisjon av bøyningkategori: de betydningsforskjellene som kan uttrykkes gjennom bøyningsformer, se slide 32

18 Kasus – ikke-kasus: likheter? Jon hilft mir. (dativ indirekte Objekt) Eго брaт помогает eмy. (dativ, indirekte objekt Jon ga ham pistolen. Er gab ihm die Pistole. Oн eмy давал книгу. Peter gave him a gun.

19 Sammenheng Rik verbbøyning => subjekt kan utelates (ikke generelt, under visse omstendigheter), se italiensk, russisk Rik substantivbøyning (særlig kasus => fri(ere) ordstilling (men ordstilling kan være underlagt andre regler/betingelser, f.eks. Informasjonsstruktur*) *dvs.hvordan man presenterer ny/gammel informasjon

20 Systemer På alle nivåer av språket er det et system Det dreier seg om –Relasjoner –Struktur og form –Uttrykk og innhold –Hierarkier

21 System For å undersøke et system må man undersøke relasjonene mellom de enkelte delene i systemet (= ett språk) Observert: dersom en deltager/ medspiller blir borte/er utelatt, må det settes inn en markør (-s, -sja, seg), mm det er subjektet i et språk med mye verbbøyning

22 Å studere et språk Hva er språk? –Kommunikasjonsmiddel nr. 1 (dyr menneske) –Et system med mange uttrykksmåter: lyd, skrift, tegn –(Mange systemer med mange nivåer?) –Grammatikk og ordforråd (det man skal lære når man lærer et språk) Hvor befinner språket seg? Språk eller dialekt?

23 Innføring i språkvitenskap, Kap. 1 Språk 1: språk som tegnsystem som er felles for en gruppe mennesker Språk 2: språkbruk til enkeltmennesker, anvendelse av systemet 1 Språk 3: evne, ferdighet, kompetanse i språk 1

24 Grammatikk Normativ grammatikk: skolegrammatikk, foreskriver Deskriptiv grammatikk: regler/prinsipper som beskriver språket, Mental grammatikk: kunnskapsstrukturer i hodet til språkbrukeren => språkvitenskap som en gren av kognitiv psykolog

25 Grammatikkens områder Fonetikk Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk Pragmatikk

26 Grammatikkens områder Fonetikk lyd Fonologilyd Morfologiord Syntaksfraser, setninger Semantikkord, betydning Pragmatikkspråk og kommunikasjon

27 Fonetikk Lydinventaret Hvordan produseres de enkelte lydene, hva er talerganene? Hvordan oppfatter øret lydene/lydbølgene?

28 Fonologi Språklydene i system / ikke tilfeldig hvordan lydinventaret i et språk ser ut Lydtyper i språk X Regler for kombinasjon av lydtypene til morfemer Regler for fonetisk realisasjon av disse lydtypene i ulike lydlige omgivelser

29 Morfologi Morfologi er studiet av ordenes form og struktur, dvs. hvordan ordene framtrer for oss i skrift og tale (Innf. s.25) –Ordbøyning –Orddannelse

30 Morfemet Morfem: en minimal betydningsbærende enhet => leksikalsk morfem (f. eks. BIL) eller funksjonsbærende=> grammatisk morfem (-en: BESTEMT, ENTALL) eller avledningsmorfem (-ING, -ELSE,-IG, -ER) Er ikke det litt vel mye første dagen???

31 Ordbøyning Ord opptrer ikke isolert, men i grupper (fraser) Ord forandrer form når de opptrer i fraser og setninger Disse forandringene utgjør bøyningstrekk (f. eks. entall/singular - flertall/plural), fattes sammen i bøyningskategorier (tall/numerus) Den stor-e stygg-e ulv-en skrem-te gris-ene. резул ь тат-ы тест-ов

32 Bøyningskategorier = grammatiske kategorier = de betydningsforskjellene som kan uttrykkes gjennom bøyningsformer, f. eks. : tall (entall - flertall), kjønn (maskulinum, feminum, neutrum), tempus (presens, preteritum, futurum), aspekt (perfektiv, imperfektiv, progressiv), grad (positiv, komparativ, superlativ), osv. Nå får det være nok!

33 Ordklasser Grupper av ord viser de samme egenskapene –mht. bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a, –mht. plassering i ordgruppen/setningen: en stor mann, en god student: artikkel adjektiv substantiv –mht. betydning: løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter Slike grupper kaller vi ordklasser (Liste med ordklasser: Innf. S. 42)

34 Ordklassene S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub, S=Substantiv eller Nomen, Adj=Adjektiv, Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron=Pronomen V=Verb Prep=preposisjon Adv=Adverb Kon= Konjunksjon Sub=Subjunksjon

35 Orddanning vha. avlednings…? Avledningsmorfemer (affikser, suffikser*) har grammatisk funksjon, danner nye leksemer, forandrer ordklassetilhørighet -ING: V => N -LIG: V => A -HET: A => N * ok, kall dem inntil videre for endelser

36 Syntaks (setningsstruktur) Analyse: dele opp/dissekere setninger i fraser vha. form (f. eks. kasusendelser) og bestemme deres funksjon i setningen Syntaktiske funksjoner: subjekt, objekt,... Formenheter: oppkalt etter ordklassen til hodet/kjernen i frasen: Verb => Verbfrase, Adjektiv=>Adjektivfrase

37 En uendelig mengde med setninger … “I know that you believe you understand what you think I said, but I am not sure you realize that what you heard is not what I meant” (sitert i Steven Pinker: The stuff of thought, p. 31) Studenten som ikke hørte at jeg sa dere skulle følge med er ikke klar over at ikke alt jeg sier, står i boka som er oppført på pensumlisten som tross alt læreren som holder kurset er ansvarlig for...

38 Likheter På dette universitetet lærer studentene mange språk. An dieser Uni lernen die Studenten viele Sprachen. Dans cette université les étudiants apprennent beaucoup de langues. В этом университете студенты изучают много языков At this unversity, students learn many languages. Na ovom univerzitetu studenti uče mnoge jezike. In questa universita gli studenti imparano molte lingue.

39 Flere likheter At this university, the students learn many languages. The students learn many languages at this university Fraser er grupper av ord som kan flyttes sammen (den såkalte flyttetesten/permutasjonstesten) Setningsledd/konstituent/frase

40 Felles elementer/bestanddeler Ord har egenskaper som gjør det mulig å dele dem inn i ordklasser Setninger består av setningsledd som igjen er dannet av ord eller grupper av ord som vi kaller fraser Enheter mindre enn ordet: Språklyder Morfer: betydnings- eller funksjonsbærende enheter, for eksempel bøyningsendelser: mann-en,, lek-te, ein-en, men også mann, lek, ein

41 Setninger, fraser, ord og morfer ??*^?”§*&% Det dere kommer til å lære: Inventaret av ord og morfer og hvordan kombinere ord og morfer til større enheter, nemlig fraser og setninger Oppskrifter for å finne byggesteinene og kunne beskrive dem Oppskrifter for å finne strukturen i setningen og kunne beskrive den

42 Semantikk Studium av betydning Organsisering av leksemer

43 Pragmatikk Hvordan fungerer ord og setninger i en kommunikasjonssituasjon? “Pragmatikk er semantikk pluss utenomspråklige slutninger”

44 Til torsdag Lese kap. 1 i Innføring I språkvitenskap Begynne på kap Grusomt tidlig dette, 8.15!


Laste ned ppt "Exfac EURA 1. del: Språk. Om emnet EXfac03 EURA Målet Hva lærer du? Undervisning Vurdering og eksamen Pensum."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google