Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Benny Huser HSH 15.10.071 Etiske teorier Begrunnelse for beslutningsprosessen i sjukepleie Etisk vanskelig situasjoner Etiske dilemma Kull 2005 5. semester.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Benny Huser HSH 15.10.071 Etiske teorier Begrunnelse for beslutningsprosessen i sjukepleie Etisk vanskelig situasjoner Etiske dilemma Kull 2005 5. semester."— Utskrift av presentasjonen:

1 Benny Huser HSH 15.10.071 Etiske teorier Begrunnelse for beslutningsprosessen i sjukepleie Etisk vanskelig situasjoner Etiske dilemma Kull 2005 5. semester

2 Benny Huser HSH 15.10.072 Etikk skal forberede (sjukepleier) til handling Handlinger: det vi velger å gjøre i bestemt situasjon overfor bestemt person Handlinger: det vi velger å gjøre i bestemt situasjon overfor bestemt person Følelser: det som berører oss i situasjonen Følelser: det som berører oss i situasjonen Kunnskaper / ide: det vi vet og mener vil være rett i denne situasjonen Kunnskaper / ide: det vi vet og mener vil være rett i denne situasjonen

3 Benny Huser HSH 15.10.073 Til pasientens beste…? ”En etisk vanskelig situasjon er en situasjon der det er problematisk å vite hvilke(n) verdi(er) som skal eller kan realiseres, og dermed hva som er det riktige å gjøre for å oppnå det beste for pasienten” (Slettebø, 2004)

4 4 Definisjon etisk dilemma Et etisk dilemma vil si et problem som virker uløselig; uansett hvilket prinsipp som velges, vil noen lide skade, eller andre problemer vil bli påtrengende; hva gjør en? Jf. Brinchmann Kap 2. (Ulla Fasting, Klinisk Sygepleje 1999:1)

5 5 Etisk dilemma SJUKEPLEIEREN --- 1. Involvert, engasjert i situasjonen 2. Dårlige valgalternativer å velge mellom 3. Oppmerksom på ulike alternativene 4. Nødt til å ta beslutning (om å gjøre noe) 5. Usikkerhet i situasjonen; vanskelig valg; usikre, uønskede, uunngåelige konsekvenser; vet ikke hva som er best. (Brinchmann, 2001). Jf. Brinchmann 2005 Kap 2.

6 Benny Huser HSH 15.10.076 Kontaktsykepleier og jeg fikk i oppdrag og sette B12 injeksjon intramuskulært på ”Lilly”, en dame fra en annen sone innen hjemmesykepleien. Vi visste ikke noe om henne, men vi tok oppdraget likevel siden ingen andre hadde tid til dette. Hun skulle hatt sprøyten for snart en uke siden, så det var jo på tide at hun fikk den. Da vi kom frem var det en hjelpeassistent som møtte oss og viste oss inn i stuen hvor hun var, og i sofaen satt en middelaldrende dame med Downs syndrom og knyttet knuter på et tau. Kontaktsykepleier og jeg så på hverandre. Dette visste vi ikke. Vi gikk bort og hilste på henne og fortalte henne hvorfor vi var her. Hun så ikke på oss, sa ikke noe og så ikke ut til å bry seg om oss eller det vi skulle gjøre. Vi satte oss ned sammen med henne og hjelpeassistenten mens jeg trakk opp sprøyten. Hjelpeassistenten kunne da fortelle oss at det var første gangen hun hadde vært hos henne og at hun ikke kjente henne noe særlig. Kontaktsykepleier spurte Lilly om hun ville stå ved bordet eller ligge på sofaen mens studenten satte sprøyten. Hun sa ikke noe. Jeg prøvde å få øyekontakt med henne, men hun så bare ned. Hjelpeassistenten, kontaktsykepleier og jeg så på hverandre, men sa ingenting. Lilly satt med armene i kors, beina trekt opp under seg, fremoverbøyd og så ned i golvet. Jeg prøvde å få øyekontakt med henne, men da lukket hun øynene. Jeg spurte henne om hun er redd for sprøyter. Da begynte hun å gråte. Hva gjør vi nå, tenkte jeg. Sprøyten skulle hun hatt for noen dager siden. Ingen av oss kjenner henne. Hun viser oss tydelig at hun er redd (Weglinska og Eidesvik 2005).

7 Benny Huser HSH 15.10.077 Spørsmål Hva er etisk problematisk i denne sjukepleiesituasjonen? Hva er etisk problematisk i denne sjukepleiesituasjonen? Hvordan kan sjukepleierstudenten håndtere situasjonen? Hvordan kan sjukepleierstudenten håndtere situasjonen? Fins det alternative handlingsmåter? Fins det alternative handlingsmåter?

8 Benny Huser HSH 15.10.078 Etisk tekning som kan ha særlig betydning for sjukepleie To hovedretninger To hovedretninger Regel- eller prinsippetikk Regel- eller prinsippetikk Grunnlagsnivå; universell Grunnlagsnivå; universell Moralsk handling Moralsk handling Pliktetikk og konsekvensetikk Pliktetikk og konsekvensetikk Situasjonsetikk Situasjonsetikk Kontekstuelt nivå Kontekstuelt nivå Moralsk skjønn Moralsk skjønn Nærhetsetikk og dydsetikk Nærhetsetikk og dydsetikk

9 Benny Huser HSH 15.10.079 Dydsetikk Aristoteles nikomakiske etikk, 2400 år gammel og populær/aktuell i dag Aristoteles nikomakiske etikk, 2400 år gammel og populær/aktuell i dag Dyder er evner eller ferdigheter som personer har. Dyder er evner eller ferdigheter som personer har. To typer dyder: To typer dyder: Moralske – angår følelser Moralske – angår følelser Intellektuelle – angår fornuft Intellektuelle – angår fornuft

10 Benny Huser HSH 15.10.0710 Dyder forts. Moralske dyder Moralske dyder Moralsk holdning eller handling Moralsk holdning eller handling Måtehold, vennlighet, rettferdighet Måtehold, vennlighet, rettferdighet Holdninger Holdninger Hvordan vi møter og mestrer følelser Hvordan vi møter og mestrer følelser Den gylne middelvei Den gylne middelvei Rosverdig holdning Rosverdig holdning Mellom to laster Mellom to laster Intellektuelle dyder Episteme: det som ikke kan være annerledes – eksakt kunnskap Techne: det som kan være annerledes – praktiske ferdigheter Phronesis: det som kan være annerledes – erfaringskunnskap og praktisk klokskap; utvikles på grunnlag av overveielse og skjønn

11 Benny Huser HSH 15.10.0711 Felles ved dyder Er forankret i personen selv, og former personens konkrete handlingsliv Er forankret i personen selv, og former personens konkrete handlingsliv Er knyttet til forståelsen av konkrete goder i et samfunn Er knyttet til forståelsen av konkrete goder i et samfunn Både dyden og praktiseringen av dyden selv, hører med til det gode livet (gevinst) Både dyden og praktiseringen av dyden selv, hører med til det gode livet (gevinst) Sinnelagsetikk – moralske dyder er internalisert som personlig holdning i hver enkelt (Henriksen og Vetlesen 2000 side 190) Sinnelagsetikk – moralske dyder er internalisert som personlig holdning i hver enkelt (Henriksen og Vetlesen 2000 side 190)

12 Benny Huser HSH 15.10.0712 Aristoteles dydsetikk Ingen kan være klok uten å være god, eller god uten å være klok. Ingen kan være klok uten å være god, eller god uten å være klok. Etikken ligger implisitt i den praktiske erfaring og det faglige skjønnet. Etikken ligger implisitt i den praktiske erfaring og det faglige skjønnet. Fornuften forteller oss hvordan vi skal styre livene våre i samsvar med dydene. Fornuften forteller oss hvordan vi skal styre livene våre i samsvar med dydene. Kritikk: Diffus, følelsesladet, subjektiv, individuell, derfor ikke holdbar etikk Det er også poenget (?) fordi vi er personer i møte med Andre

13 Benny Huser HSH 15.10.0713 Dyder i sykepleien Før: dyder og personlige egenskaper sterkt vektlagt i utdanning og praksis Før: dyder og personlige egenskaper sterkt vektlagt i utdanning og praksis Evnen til å hjelpe andre, selvdisiplin, tålmodighet og barmhjertighet Evnen til å hjelpe andre, selvdisiplin, tålmodighet og barmhjertighet Lydighet, underdanighet, ydmykhet Lydighet, underdanighet, ydmykhet Kulturspesifikke dyder; varierende verdier Kulturspesifikke dyder; varierende verdier I dag: dyder mindre vektlagt I dag: dyder mindre vektlagt Selvstendighet, ansvarlighet, mot, faglighet, kunnskap og kompetanse Selvstendighet, ansvarlighet, mot, faglighet, kunnskap og kompetanse Sjukepleie som møte – betyr at dyder og holdninger preger yrkesutøvelsen Sjukepleie som møte – betyr at dyder og holdninger preger yrkesutøvelsen

14 Benny Huser HSH 15.10.0714 Nærhetsetikk Sjukepleie vil alltid være et møte mellom en pleier og en pasient Sjukepleie vil alltid være et møte mellom en pleier og en pasient Holdninger, verdier, følelser vil alltid være en del av det som preger yrkesutøvelsen Holdninger, verdier, følelser vil alltid være en del av det som preger yrkesutøvelsen Sjukepleiernes etikk omhandler i stor grad væremåte og holdninger i tillegg til valg, beslutning, prinsipp, konsekvensvurderinger Sjukepleiernes etikk omhandler i stor grad væremåte og holdninger i tillegg til valg, beslutning, prinsipp, konsekvensvurderinger Situasjonsetikk; omsorgsetikk; Situasjonsetikk; omsorgsetikk;

15 Benny Huser HSH 15.10.0715 Felles kjerne for hjelpesituasjoner ”det å være sårbar, avhengig og dødelig” – som er ”det å være sårbar, avhengig og dødelig” – som er ”ikke-valgte grunnvilkår ved menneskets tilværelse” – som er ”ikke-valgte grunnvilkår ved menneskets tilværelse” – som er ”en forståelse av hva det er å være menneske i verden” ”en forståelse av hva det er å være menneske i verden” (Henriksen og Vetlesen 2000)

16 Benny Huser HSH 15.10.0716 Nærhetsetikk: 2 sentrale tenkere Knud Ejlert Løgstrup; Dansk teolog og filosof Knud Ejlert Løgstrup; Dansk teolog og filosof Kari Martinsen er Løgstrup-fortolker Kari Martinsen er Løgstrup-fortolker Allmenn etikk Allmenn etikk Spontane livsytringer som grunnleggende (eksisterende) fenomen ved det å være menneske: Spontane livsytringer som grunnleggende (eksisterende) fenomen ved det å være menneske: Tillit, medlidenhet, barmhjertighet, talens åpenhet og håp Tillit, medlidenhet, barmhjertighet, talens åpenhet og håp

17 Benny Huser HSH 15.10.0717 To tenkere forts. Emmanuel Levinas; Fransk filosof Emmanuel Levinas; Fransk filosof Jøde, 2. verdenskrig, opptatt av svake og lidende Jøde, 2. verdenskrig, opptatt av svake og lidende Ansiktets etikk Ansiktets etikk Det grunnleggende etiske oppstår i møtet mellom jeget og den Andre Det grunnleggende etiske oppstår i møtet mellom jeget og den Andre Stilt overfor den Andres ansikt, kreves at jeg skal svare den Andre Stilt overfor den Andres ansikt, kreves at jeg skal svare den Andre Ansvaret for å svare er en etisk situasjon og en etisk grunnforutsetning i det å være menneske Ansvaret for å svare er en etisk situasjon og en etisk grunnforutsetning i det å være menneske Moralsk ansvar i båndene til Andre, kan ikke velges bort (den etiske fordringen) Moralsk ansvar i båndene til Andre, kan ikke velges bort (den etiske fordringen)

18 Benny Huser HSH 15.10.0718 Nærhetsetikk oppsummering Fokus på konkret samspill mellom to ulike personer Fokus på konkret samspill mellom to ulike personer Utspiller seg i relasjoner Utspiller seg i relasjoner Vektlegger følelsers betydning for å oppfatte at faglige og etiske verdier står på spill Vektlegger følelsers betydning for å oppfatte at faglige og etiske verdier står på spill Søker å unngå teoretisk og distansert forhold til moralske spørsmål Søker å unngå teoretisk og distansert forhold til moralske spørsmål Etisk begrunnelse ligger i forståelsen av situasjonen Etisk begrunnelse ligger i forståelsen av situasjonen

19 Benny Huser HSH 15.10.0719 Likhetstrekk mellom dydsetikk og nærhetsetikk Må ha god situasjonsforståelse med grunnlag i intuisjon, følelser, rett persepsjon, erfaringskompetanse. Må ha god situasjonsforståelse med grunnlag i intuisjon, følelser, rett persepsjon, erfaringskompetanse. Evne til å se det moralske i situasjonen. Evne til å se det moralske i situasjonen. Forstå grunnlaget for moralen. Forstå grunnlaget for moralen. Vårt møte med verden er et møte med noe moralsk; som ikke betyr at vi alltid handler etisk rett, men at vi settes overfor valgsituasjoner der vi kan velge mellom godt og ondt. Vårt møte med verden er et møte med noe moralsk; som ikke betyr at vi alltid handler etisk rett, men at vi settes overfor valgsituasjoner der vi kan velge mellom godt og ondt.

20 Benny Huser HSH 15.10.0720 Kritikk av sjukepleiefaget Tendens til å gjøre nærhetsetikken til en normativ teori: Tendens til å gjøre nærhetsetikken til en normativ teori: livsytringene tillit, håp, medlidenhet, barmhjertighet, talens åpenhet livsytringene tillit, håp, medlidenhet, barmhjertighet, talens åpenhet opphøyes til etiske prinsipper og verdier som kan gi konkrete anvisninger for sjukepleiehandlinger. opphøyes til etiske prinsipper og verdier som kan gi konkrete anvisninger for sjukepleiehandlinger. Nærhetsetikk = grunnlagsetikk Nærhetsetikk = grunnlagsetikk gir ingen konkrete handlingsvalg i vanskelige etiske dilemma gir ingen konkrete handlingsvalg i vanskelige etiske dilemma ansvarliggjør oss og setter noen normative grenser for hva som ikke bør gjøres mot andre. ansvarliggjør oss og setter noen normative grenser for hva som ikke bør gjøres mot andre. Trenger handlingsorienterte prinsipp og normative teorier i tillegg Trenger handlingsorienterte prinsipp og normative teorier i tillegg plikter, regler, hva en bør gjøre og være plikter, regler, hva en bør gjøre og være (Brinchmann 2005 side 110)

21 Benny Huser HSH 15.10.0721 Pliktetikk Plikt = handling pålagt å gjøre av oss selv eller andre Plikt = handling pålagt å gjøre av oss selv eller andre Fokus på personen og handlingen Fokus på personen og handlingen Plikt; regel; retningslinjer; prinsipp Plikt; regel; retningslinjer; prinsipp Emmanuel Kant Emmanuel Kant Tysk filosof Tysk filosof 1700-tallet 1700-tallet Kristen pliktetikk Nestekjærlighet; barmhjertighet; de ti bud Har hatt en viktig plass i sykepleien historisk sett Sentralt i sjukepleie og medisin er: Plikten til å redde liv De 10 bud: Du skal ikke drepe Yrkesetiske retningslinjer

22 Benny Huser HSH 15.10.0722 Kant’s kategoriske imperativ Universaliserings- formuleringen Universaliserings- formuleringen ”Handle alltid slik at regelen eller maksimen for din handling kan gjøres til en allmenn lov” ”Handle alltid slik at regelen eller maksimen for din handling kan gjøres til en allmenn lov” Humanitets- formuleringen ”Handle slik at du alltid behandler menneskeheten, så vel i din egen person som i enhver annen person, ikke bare som et middel, men som et mål i seg selv”

23 Benny Huser HSH 15.10.0723 Plikt – tre kjennetegn 1. En plikt er noe absolutt. 2. En plikt formuleres oftest i en regel eller norm. 3. En plikt skal være hjelp til å få tak i hva som er rett å gjøre. Pliktetisk tenkning Pliktetisk tenkning Det gode er en følge av at vi gjør det rette Det gode er en følge av at vi gjør det rette Plikten gjelder alltid. Plikten gjelder alltid. Plikten stiller krav til oss; noe vi må gjøre Plikten stiller krav til oss; noe vi må gjøre Finnes som enkle og knappe påbud. Finnes som enkle og knappe påbud.

24 Benny Huser HSH 15.10.0724 Plikt Personen handler ut fra plikt som her vil si ”det godes vilje” Personen handler ut fra plikt som her vil si ”det godes vilje” Vi er ansvarlige for at våre handlinger er moralske (= at handlingene kan allmenngjøres) Vi er ansvarlige for at våre handlinger er moralske (= at handlingene kan allmenngjøres) Vi spør etter regelen Moralsk handlingsregel: vi må ville det selv Yrkesutøverens motiv for handling

25 Benny Huser HSH 15.10.0725 Utilstrekkelig pliktetikk Bare plikttenkning fører til vanskelige situasjoner i praksis Bare plikttenkning fører til vanskelige situasjoner i praksis Pliktene har ulik rangordning og vil komme i konflikt med hverandre Pliktene har ulik rangordning og vil komme i konflikt med hverandre Gode løsninger krever også annen moralsk tenkning Gode løsninger krever også annen moralsk tenkning Vektlegger absolutte verdier og normer; respekt, fellesskap. Autoritativt pålagt regler som strider mot egen samvittighet Følge ordre, ikke tenke selv

26 Benny Huser HSH 15.10.0726 Konsekvensetikk / nytteetikk En handling eller regel er etisk sett rett hvis den resulterer i totalt sett mer nytte enn de aktuelle alternativene En handling eller regel er etisk sett rett hvis den resulterer i totalt sett mer nytte enn de aktuelle alternativene Fokuserer på handlingens konsekvenser Fokuserer på handlingens konsekvenser En handling eller konsekvensen av handlingen er avgjørende (ikke plikten) En handling eller konsekvensen av handlingen er avgjørende (ikke plikten) Fokuserer på regelens konsekvenser Fokuserer på regelens konsekvenser En regel skal kunne gjøres til en allmenn regel En regel skal kunne gjøres til en allmenn regel … i tillegg til at det er den handlingen som fører til mest mulig lykke … i tillegg til at det er den handlingen som fører til mest mulig lykke

27 Benny Huser HSH 15.10.0727 Spørsmål til framgangsmåte  Hvilke handlingsmuligheter finnes?  Hvilke konsekvenser har de aktuelle alternativene? Hvordan påvirker disse trivselen og velferden til berørte parter?  Hvilket av alternativene gir samlet sett best konsekvenser når alle parter tas i betraktning? Eller hvilke alternativ gir mest mulig nytte for flest mulig? (Gjengedal & Jacobsen 2001 bind 1 side 278) Alltid problem: Kan aldri overveie alle mulige konsekvenser Kan aldri sette seg inn i alle berørte parters situasjon

28 Benny Huser HSH 15.10.0728 Kjennetegn pliktetikk og konsekvensetikk Begge er fornuftsbaserte Begge er fornuftsbaserte Basert på plikter, regler eller retningslinjer Basert på plikter, regler eller retningslinjer Den moralsk rette handlingen oppnås ved å vurdere konsekvensene av de ulike handlingsalternativene Den moralsk rette handlingen oppnås ved å vurdere konsekvensene av de ulike handlingsalternativene

29 Benny Huser HSH 15.10.0729 Litteratur: Brinchmann, B.S. (red.) (2005) Etikk i sykepleien. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 3,4,7 og 8. Brinchmann, B.S. (red.) (2005) Etikk i sykepleien. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 3,4,7 og 8.Etikk i sykepleienEtikk i sykepleien Gjengedal, E. og Jakobsen R. (red.) (2001) Sykepleie – praksis og utvikling. Cappelen Akademisk Forlag. Gjengedal, E. og Jakobsen R. (red.) (2001) Sykepleie – praksis og utvikling. Cappelen Akademisk Forlag. Henriksen og Vetlesen (2006) Nærhet og distanse. Oslo, Gyldendal akademisk. Henriksen og Vetlesen (2006) Nærhet og distanse. Oslo, Gyldendal akademisk. Ruyter, K.W., Førde, R. og Jan Helge Solbakk, J.H. (2000) Medisinsk etikk: en problembasert tilnærming, Gyldendal akademisk. Ruyter, K.W., Førde, R. og Jan Helge Solbakk, J.H. (2000) Medisinsk etikk: en problembasert tilnærming, Gyldendal akademisk.Medisinsk etikk: en problembasert tilnærmingMedisinsk etikk: en problembasert tilnærming Slettebø, Å. (red.) (2005) Etiske utfordringer og kvalifikasjonskrav i helsetjenesten, Høyskoleforlaget, Kristiansand. Kap. 2, 3, 6, 7 og 8. Slettebø, Å. (red.) (2005) Etiske utfordringer og kvalifikasjonskrav i helsetjenesten, Høyskoleforlaget, Kristiansand. Kap. 2, 3, 6, 7 og 8.Etiske utfordringer og kvalifikasjonskrav i helsetjenestenEtiske utfordringer og kvalifikasjonskrav i helsetjenesten Slettebø, Å. og Støren, I. (2002) Studentprosjekt om yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, Tidsskriftet sykepleien nr. 21. http://www.sykepleien.no/default.asp?Content=FagArtikler&Loc=Fa gArtikler%2FArticleindex%2Easp%3FIssue%3DLatest Slettebø, Å. og Støren, I. (2002) Studentprosjekt om yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, Tidsskriftet sykepleien nr. 21. http://www.sykepleien.no/default.asp?Content=FagArtikler&Loc=Fa gArtikler%2FArticleindex%2Easp%3FIssue%3DLatest http://www.sykepleien.no/default.asp?Content=FagArtikler&Loc=Fa gArtikler%2FArticleindex%2Easp%3FIssue%3DLatest http://www.sykepleien.no/default.asp?Content=FagArtikler&Loc=Fa gArtikler%2FArticleindex%2Easp%3FIssue%3DLatest


Laste ned ppt "Benny Huser HSH 15.10.071 Etiske teorier Begrunnelse for beslutningsprosessen i sjukepleie Etisk vanskelig situasjoner Etiske dilemma Kull 2005 5. semester."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google