Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004

Presentasjon om: "Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004
Observasjon Forelesning i Ungdomskunnskap 15. september 2004

2 Observasjon som metode
Systematisk innsamling av informasjon om den fysiske og sosiale verden Slik den viser seg for oss direkte Slik den oppfattes og registreres gjennom våre sanser Egnet til å beskrive hverdagslige hendelser, atferd, sosialt samspill og samhandling

3 Hva gjør personene egentlig her?
Forutsetter at personene har en annen forklaring på det de gjør – og at det er en underliggende forklaring som ikke er bevisst eller åpenbar. Eks. relasjoner, makt: vennskap, allianser

4 Utfordringer Sentral utfordring: avgrense fokus Hva ser vi etter?
Hvilke redskaper tar vi i bruk for å se? Definere rammer: Hva vi undersøker, hvor lenge, med hvilket fokus, hva registreres, hvordan…

5 Begrensninger Hvor lenge vi kan observere Hva vi kan se
Hva det er mulig å observere

6 Oppgave i dag Legge plan for passiv observasjon
Arbeidsfordeling – hvem ser etter hva? Prøve ut ulike teknikker Synlighet Begrensninger: Tid: 1 ½ t Sted: Busstasjonen evt. Greveskogen vgs Metode: naturalistisk (passiv, skjult) observasjon

7 Rolle Passiv observasjon ”Flue på veggen”
Ikke deltager i det som skjer Påvirker vår tilstedeværelse? Deltagende observasjon Forskeren er med som aktør i det som skjer

8 Bevissthetsgrad Høy Lav Høy Lav Terapeutisk samtale Dybdeintervju/
livsløpsintervju Laboratorie- eksperiment Spørreskjema- undersøkelse (Surveyteknikker) Deltakernes bevissthet om forsøket Journalistisk intervju Strukturert intervju Feltobservasjon Felteksperiment Strukturert samtale Lav Forskerens grad av kontroll Høy Lav

9 Perspektiv Med konkret fokus på et element?
Med fokus på gruppering av elementer? Med fokus på mønstre?

10 Å observere ”ingenting”
”Henge med venner” Hva skjer? Kroppsspråk – dominerende, passiv, usikker osv Posisjoner, relasjoner Stil – estetisk prosjekt, rolle (den tøffe, den deilige, den overlegne…) Språk, samtale – funksjon? Hvem er disse personene?

11 Eksempler Kjønnsperspektiv – element som utspilles kjønnet
Stil-elementer – gruppering av ”typer” ut fra egne kriterier Kartlegging av fenomen

12 Eks. Konkret fenomen Fysisk kontakt – betinget av kjønn?
Eks. Ta i hånda, sitte på fanget, klemme, kysse I hvilke situasjoner Eks. som del av hilse-/avskjedsrituale) På hvilken måte – lett eller intimt, hånd, ansikt eller kropp generelt Hvem – gutt/jente, jente/jente, gutt/gutt, venner/bestevenner/kjærester Synlighet - diskret eller åpenlyst

13 Kategorisering Lage kategorier (grupper med bestemte egenskaper)
Definere kategoriene Se etter hendelser som passer i kategoriene Ulempe: kan overse viktige elementer som ville utfordret kategoriene

14 Eks Øia Ungdomsgrupper laget ut fra statistisk analyse av data samlet inn i 1992 ”Mainstream”-ungdom Tradisjonalister Trendy Ungdom Radikal Motkultur Høyrepopulister

15 Grunnlag Undersøkelse av ungdommers samfunnsmessige verdier
Forhold til politikk, moteklær, alkohol, fysiske aktiviteter, kultur (bøker, musikk, museer osv.) Kategoriene framkommer etter sortering av ”typer” – der de samme faktorene går igjen i stor grad.

16 Usikkerhet Hva med dem som faller mellom?
Hva med dem som kan tilhøre flere kategorier? Ladede variabler som endrer verdi i tiden Kartet preger ungdoms syn på seg selv og samfunnets definisjoner av ungdomsgrupper.

17 Teknikk Grad av strukturering Skjema med egenskaper Løse notater
Synlighet og mobilitet Oppsøkende – passiv/aktiv Tilfeldig - passiv

18 Konfidensialitet Feltnotater ikke tilgjengelig for andre
Anonymisering – sted, person Diskret hvis naturalistisk observasjon Åpenhet i forhold til prosjektet, men ikke nødvendigvis til prosjektets detaljer.

19 Å bli observert The mere presence of others
Økt prestasjon ved kjent aktivitet Redusert prestasjon ved ukjent aktivitet Virker når personer føler at noen vurder deres innsats

20 Liking Vi liker ikke å bli observert og vurdert når vi ikke kjenner hensikten med eller kriteriene for vurderingen. Ved overinformasjon kan deltagerne endre atferd etter forventningene dine… Debriefing – eks. jeg har observert deg og sett etter… Da fant jeg at… Hensikten var å … (noe som bidrar positivt for personen) Informasjonen gis videre til… fordi…

21 Holdninger Observere i beste mening
Observere uten verdifargede briller Observere med velbegrunnet hensikt Observere med nytt blikk Observere personer

22 Hvis noen spør: - si at du øver deg på å gjøre en observasjonsstudie – at du lærer deg om hvordan du kan lære om noen ved å se hva de gjør. – si at du ønsker å lære mer om hvordan ungdommer er, hva de gjør og hvorfor de gjør som de gjør. - si at det ikke er nødvendig å vite hvem du studerer og at det er viktig at de du studerer gjør som de pleier å gjøre. - si at resultatene bare skal snakkes om i klassen og ikke skal offentliggjøres på noe vis. - smil og spør om de synes det er greit at du bruker dem som eksempel. Hvis de sier nei: - si at det er ok og at du skal finne noen andre.