Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven, menneskerettigheter, lov om barn og foreldre, barnehage loven og opplæringsloven. ”Barndommen som del av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven, menneskerettigheter, lov om barn og foreldre, barnehage loven og opplæringsloven. ”Barndommen som del av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven, menneskerettigheter, lov om barn og foreldre, barnehage loven og opplæringsloven. ”Barndommen som del av norsk nasjonal identitet? ”Artikkel av Marianne Gullestad. I: Erika Jahr: Barn drikker ikke kaffe latte. Akribe Larsen og Slåtten(2006) Dalberg. Moss og Pence(2002) Ko5svold (2008) Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk. Temahefte om Medbestemmels i barnehagen og om språklig og kulturellt mangfold.(2006)

2 Aktive borgere – trening i kritisk tenkning Forestillingen om barnet som samfunnsborger Barnehagen som symbol for hvordan samfunnet ser på barndommen og dets forhold til staten og økonomien, samfunnet og den private svære. (s133) Endring av synet på relasjonen mellom voksne og barn. (barndom på 60 tallet)

3 Hva er demokrati? Direkte demokrati: den hellinistiske varianten; direkte deltakelse i beslutningsprosessen. Tilstrebes i frivillige organisasjoner. Deltakerdemokrati: skaper bedre kontroll med de viktigste avgjørelsene i samfunnet og sosialiserer individene til demokratiske verdier (aksept av andres synspunkter) Demokratisk elitisme: Folket velger representanter. Forstås som en metode til å treffe kollektive beslutninger. (Sosiologisk leksikon 1997)

4 Medbestemmelse; Barn fra fylte 7 år (2004) Bosted Etternavn Medisinsk behandling Inntekt Part i saker – innsyn i saken.

5 Medbestemmelse i barnehagen § 3 i Barnehageloven. Medvirkning Medbestemmelse Selvbestemmelse Innflytelse Bemyndigelse kan det bety alt dette?

6 Innsnevringer og utvidelse av barns handlingsrom. Arbeidslivets organisering Tap av barns egen kultur – forsvare barns lek uten voksnes inngrep Profesjonalisering og individualitet som ideal. – økt tilpassning og normering? Hjemmet den siste bastion mot ikke-kommersielle relasjoner

7 Deltakelse og medborgerkap. Samfunnsdeltakere og politiske aktører. Et nytt menneske bilde? En nedtoning av fellesskapets rolle. Egen barnekultur, men også kamp og maktspill.

8 Barn har universelle rettigheter; Skape større likhet mellom barn En alminnelig samfunnsansvar for alle barn Barns rett til å bli hørt i rettslike saker Barnets beste- beskyttelse for barn Verne og bedre barns oppvekstvilkår Politisk pressmiddel overfor offentlig forvaltning.

9 Maktfordelingsprinsippet Rettsstat Folkeviljen Den lovgivende makt,skal deles mellom den utøvende makt og den dømmende makt. Media som den fjerde statsmakt.

10 Den nye medborgeren. Provition,protektion, participation. Stemmerett for barn? ( Nb! Clemet 1994.) Fraskriver derved de voksne seg ansvaret for barn?

11 BarnekonvensjonensBarnekonvensjonens tre prinsipper; Barnets rett til å bli forsørget Beskyttelse Deltakelse Barneombudet skal følge med på at lovgivningen til vern av barns interesser blir fulgt.Barneombudet

12 Barndom og nasjonalitet – en etnifisering av nasjonal identitet? Det moderne prosjektet Essensialisering - naturlig og universelt Territorie som identitet Lek = barndom Seksuellt uskyldig Særegen Norsk barndom

13 Barndom i den klassiske moderniteten; Selvforvaltet lek ute i naturen. Stabilitet Ute i naturen Begrensede arbeidsoppgaver Frihet,vennskap og uskyld. Barns perspektiv Kjønn og klasse Mange barneulykker Lokal forankring;”hvor kommer du fra?”

14 Barndomslandet bare for nordmenn? Opplevelser av tap. Å kjenne noe innenfra. Barn lever som sosialantropologer. Fruktbare rom for refleksjon og forståelse. Barndommen som et kriterium for tilhørighet og eksklusjon.

15 Hva er etnisitet? Kultur og etnisitet Etnisitet betyr folk eller folkeslag. Etnisitet er opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante (trekkes inn) i samhandling. En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at disse kulturforskjellene (i forhold til en annen gruppe) kontinuerlig gjøres relevante. Mellom de to (eller flere) gruppene flyter informasjon, varer og av og til mennesker, men det finnes en usynlig grense mellom dem: en grense som ikke kan krysses. Denne grensen er "ryggraden" i den etniske relasjon: det er den som holder gruppene adskilte. (Eriksen og Sørheim 1994:50) Begrepet brukes relasjonelt.

16 Ulike holdninger til mangfold Etnosentrisme Kulturrelativisme

17 Integrering som et kompensatorisk tiltak for minoritetsbarn? Forbedre den enkeltes livssjangser ; kulturell, sosial og kognitiv kapital. Inkludering er en gjensidig prosess som vil ha konsekvenser for så vel majoritetsbarn som minoritetsbarn.

18 Mangfold som ressurs eller problem? Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse i barnehagen. Synliggjøres i barnehagens innhold, planer og organisering.

19 Nye familier En annen måte å tenke familie på- hushold. Overlappende netteverk av relasjoner. Grupper eller team? Hvordan lever vi sammen. Overføring av kunnskap – fra en ytre til en indre disiplinering - Ulike syn på oppdragelse.

20 Når er våre barn norske nok? Synlig forskjell; Hudfarge Språk Symboler religion Mangfoldet gir kunnskap om mangfoldet, og gir trening i sosialt liv. (Christie 2008) Kan andre kulturers barnesyn inspirere oss?

21 Verdier synliggjøres gjennom ulike praksiser Hva jeg gjør i praksis er påvirket av hvordan jeg forstår meg selv og hvilke verdier jeg har. Menneskesyn Barnesyn - alder Syn på kjønn Syn på etnisitet Syn på sosial ulikhet

22 Å respektere barns rettigheter forandrer måten voksne tenker på seg selv i møte med barn. Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status men også voksnes status.


Laste ned ppt "Barn som deltakere i et demokrati? Grunnloven, menneskerettigheter, lov om barn og foreldre, barnehage loven og opplæringsloven. ”Barndommen som del av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google