Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FORVALTNINGSREFORM Store kommunar eller store regionar? Eller begge dele? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 01.03.2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FORVALTNINGSREFORM Store kommunar eller store regionar? Eller begge dele? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 01.03.2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 FORVALTNINGSREFORM Store kommunar eller store regionar? Eller begge dele? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda

2 Innhald Kvifor no? Kva kan gjerast? Kva bør gjerast?

3 SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING

4 FYLKESSTRUKTUR FRÅ 1600-TALET

5 SENTRUM OG PERIFERI

6 TRE OMRÅDE: Storbyområdet i sør Småbyområdet i nord Småsamfunna i midten og fjorden TRE STRATEGIAR: Vekst utanfrå Eigenutvikling – dynamikk Spreiing av vekst - regionforstørring KOMMUNESTRUKTUR FRÅ 1960-TELET

7 KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING FRÅ DEN ISOLERTE BYEN TIL BYREGION (OG ”ØDEMARK”)

8

9

10

11 SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

12 VESTLANDET BERGEN STAVANGER

13

14 (Bilde frå frifylkeevalueringa 1990) OFFENTLEG ORGANISERING

15 KVA KAN SKJE PÅ MELLOMNIVÅET – REGIONALISERING? Sjukehusforetak, veg.. Trygd, likning … Skule …. Kunnskap, næringsklynger.. Arbeid, bustad, service Tor Selstad

16 Regionar i utakt: Statlig regionkaos Aftenposten 25. mars slike forskjellige kart – fleire kjem?

17

18 Framgangsrike strategiar Vert utarbeidd i nettverk av private og offentlege aktørar gjeld problem som er eigd av involverte aktørar og at aktørane greier å utvikle unike synergier – sams visjonar og handlingar Kor framgangsrik strategien er kan berre vurderast i ettertid Gartnaren som politikarbilde - skape forutsetningar, gjødsle, så, stelle..

19 Korleis dele inn regionar i praksis? Funksjonell side – effektiv administrasjon, geografi, avstandar, oppgåver m.m. – statleg regionalisering i dag Kulturell side – identitet, språk, historie.. ”vestlending”, ”trønder” … Politisk side – sams interesser, maktbygging – ”like barn leiker best”? Næring, klynge – næringsnettverk, næringsstruktur, vestlandet som einaste attverande industriregion

20 Region som: - sosialt fellesskap – eller som praktisk administrasjon – eller begge deler?

21 Kva så med kommunane? Store regionar - store kommunar? Store regionar – landsdelar – krev det tettare samarbeid mellom kommunar i sams bu- og arbeidsmarknadsregionar? Greier ein å få til reell delegering og maktstyring på landsdelnivå? I tilfelle vil det ”drype” på kommunane? Utan delegering frå staten – vil regionane stele oppgåver frå kommunane? (Størst fare om små regionar?)

22 Kva skal kommunar og fylke/regionar gjere?

23 Produksjonsutfordringar Hyppige – kan oppnå stordriftsfordelar sjølve: –Barnehage og grunnskular –Sosiale tenester og heimebasert omsorg Skjeldne – truleg stordriftsfordelar –Administrasjon – planlegging, system og forvaltning –Pleie- og omsorg - ”sjeldan” institusjonsomsorg –Kultur - store funksjonar og bygg –Helsestell - legevakt –Infrastruktur; tekniske tenester - utbygging Nye oppgåver (fylkeskommunens)?

24 Tabell 7.6: Hareid/Ulstein Sektorvis fordeling av meirforbruk i høve til gjennomsnittet i gruppe 8

25 Figur Oversikt over sonedelinga til SSB, kommuneøkonomisystemet i Soneinndelinga samsvarar godt med kommune- struktur: 7 kommunar 13 soner Fleire soner i: Ørsta (3) Volda (2) Herøy (2) Ulstein (2) Hareid (2)

26

27 Basiskommune Små stordriftsfordelar med skular større enn 2 parallellar, dvs. ca. 45 elevar pr. årskull og ut over institusjonsplassar i eldreomsorga 13 barn pr innbyggjarar. Pr innbyggjarar ca. 45 over 80 år og ca. 10 treng institusjonsplass. Ca innbyggjarar er effektivt å drive både skule og eldreinstitusjonar og sjølvsagt også andre meir fleksibel produksjon som barnehage, heimehjelp m.m. Barnehage Barneskule og skulefritidsordning Heimehjelp Institusjonsplassar og bustader eldreomsorg Lokalsamfunnsutviklingsarbeid Servicekontor og bibliotek Fellesadministrasjon av verksemda i området Omsorgsaktivitetar for eldre og heimeverande, gjerne i kombinasjon med skulefritidsordning m.m. Samfunnsutviklingsarbeid i kombinasjon med sosialt arbeid/barnevern – kanskje også delar av primærhelsetenesta og legekontor

28 Frå 7 til 5 VÅR STARTVURDERING AV ALTERNATIV

29 Konsekvensar Alternativ Kommunal produksjon Lokalsamfunns- utvikling Regional samfunns- utvikling Total- vurdering 3 kommunar Konsekvensar for Ytre søre (4 => 1) Nøytral til svakt positiv NegativKlart positivNøytralt til svakt positivt Konsekvensar for Ørsta/Volda (2 => 1) Svakt positiv til positiv PositivKlart positivKlart positivt Storkommune Rivalisering Nøytral til svakt negativ NegativPositivNøytral Samarbeidsvilje Svakt positiv til positiv PositivMeget klart positiv Positiv Konsern Rivalisering Nøytral til svakt negativ Positiv Svakt positiv Samarbeidsvilje Positiv Meget klart positiv Klart positiv Storkommunen Borgund Svakt negativNegativNøytralNegativ Samarbeid mellom 7 Nøytral til svakt negativ NøytralNegativSvakt negativ

30 Hinder for endring? Lokalt (identitet, samarbeidsvilje, tillit) –Tenkjer ein sams; kven snakkar saman; kan meiningar dannast i lag? –Avis; vidaregåande skule; arbeid –lag og organisasjonar. Nasjonalt (overordna trendar) –Oppgåvefordeling/politisk system i framtida? –Høver dette med lokale alternativ?

31 IDENTITET

32 LOKALAVISER – IDENTITET?

33 Samfunnsutfordringar Lokalpolitikk og lokalt utviklingsarbeid – nærmiljøarbeid m.m. Regional politikk og utviklingsarbeid innan ABS-området – arbeid, bustad, næring, infrastruktur, areal m.m. - samording Politikk og samfunnsutvikling større region – landsdel – ”Regional utanrikspolitikk” – ”Regional konkurranse”

34 AKTIVITETAR OG NIVÅ OmrådeVelferdsproduksjonSamfunnsutvikling “Mellom basis og stat” Bu- og arbeidsmarknads- regionar + Administrative system Vidaregåande opplæring + Helsestell Omsorg for personar med store handicap Teknisk infrastruktur Infrastruktur til kultur og sport Opplæring og etterutdanning av tilsette – også i basiskommunen Regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging av området som ei integrert eining – kommunikasjonar, bustad, arbeid, service, kultur m.m. Næringsutvikling Natur- og miljøvern Sosial kapital og identitet Offentleg verksemd og politikk Regionale partnarskap og prosjekt Basiskommune – lokalsamfunn innbyggjarar Barnehage Grunnskule Eldreomsorg - hyppigomsorg Eldrebustader - sjukeheim Andre hyppige offentlege tenester som bibliotek, servicekontor m.m. Lokalsamfunnsutvikling og nærmiljøarbeid - livskvalitet Partnarskap med sivilsamfunnet med meir for utvikling av lokal identitet og relasjonar, kulturaktivitetar, idrett, hobbiar, nærmiljø m.m.

35 ”Min idealstruktur” Basiskommunen – lokalsamfunn, bustadområdet – nærmiljøutvikling, nærservice – forsøke å få stabil over tid: 2000 – generalistkommune Arbeid- og bustadkommunen – overbygning over basiskommunen – regional samfunnsutvikling og planlegging, stordriftsfordelar innan service Landsdelen – takle regional ulikskap -næring og kommunikasjon, utdanning og forsking – regional samordning av staten Staten


Laste ned ppt "FORVALTNINGSREFORM Store kommunar eller store regionar? Eller begge dele? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 01.03.2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google