Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hans Skjervheim: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi Guro Hansen Helskog Modum Bad - Samlivssenteret.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hans Skjervheim: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi Guro Hansen Helskog Modum Bad - Samlivssenteret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hans Skjervheim: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi Guro Hansen Helskog Modum Bad - Samlivssenteret

2 Vitenskapene Kan inndeles etter hva slags interesse som ligger til grunn for dem.  Vitenskaper med ren teoretisk interesse – indre sammenheng i vitenskapen konstituert av den indre sammenhengen i saksområdet. Finne ut hvordan noe ER. Fysikk, mekanikk, fysiologi, psykologi  Vitenskaper blitt til som et resultat av praktisk interesse. I tillegg til å finne ut hvordan noe er, gripe inn i det som hender for å endre tingenes gang. Både strukturen i saksområdet og praktisk interesse. Medisin (bygger på teoretiske disipliner som anatomi, fysiologi, biokjemi). Det er dette som gjør den til vitenskap. Ville ellers kunne vite at det og det irket slik og slik, men ville ikke vite hvorfor

3 Formulering fra de teoretiske vitenskapene: Dersom a- så b Disse omdannes til tekniske imperativ i de praktiske vitenskapene: Dersom du ønsker å realisere a, gjør b Det en ønsker å oppnå, målet, må alt være satt, for at det skal være mulig å formulere en teknisk norm. ’Det å sette målet hører tradisjonelt til verdifilosofien.

4 Pedagogikken Ingen rent teoretisk vitenskap Springer ut av en praktisk interesse: den oppvoksende slekt trenger oppdragelse Skjervheim spør: Er pedagogikken en praktisk disiplin av samme slaget som medisinen eller ingeniørkunsten?  Da ville det falle inn under filosofien å håndtere målesetningene – sette opp danningsidealer, under den egentlige pedagogiske vitenskapen å undersøke midlene, dvs på grunnlag av teoretiske vitenskaper om mennesket som psykologi og sosiologi å sette opp de tekniske normene og etterprøve dem i praksis.

5 Teknisk mål-middel modell på pedagogikken Har vært en vanlig måte å tenke på innenfor pedagogikken. Vokste fram samtidig med den moderne naturvitenskapelige tenkemåten. Tenkemåten fikk stor makt i og med at den ble tatt som modell også innenfor områder der den ikke hører hjemme. Et avgjørende pedagogisk-filosofisk grunnproblem. Mer fundamentalt enn de såkalte målsetningsspørsmålene: Er den tekniske mål-middelmodellen adekvat som grunnmodell når en vil prøve å forstå hva pedagogikk er?

6 Nei, mener Skjervheim. Det betyr ikke at det ikke finnes teknikkliknende spørsmål innenfor pedagogikken. Det betyr bare at dette ikke kan være grunnmodellen. Også teknoide spørsmål må man forstå innenfor en ikke- teknologisk grunnmodell.

7 Hva er pedagogikken hvis den ikke er en teknisk disiplin? Kunst? To hovedteorier innen kunstfilosofien: 1. Kunsten som resultat av guddommelig galskap og inspirasjon – unndratt fornuftens kontroll (den romantiske – tilbake til Platon). Eks: Grundvigianismen, folkehøgskolen 2. Kunsten som godt håndverk (den klassiske – tilbake til Aristoteles). Å kunne: Kjenne sitt materiale og å mestre det

8 Verken den romantiske eller den klassiske kunstmodellen passer til pedagogisk praksis:  Den praktiskerende pedagogen har ikke kontroll over den pedagogiske situasjonen eller oversitt materiale som er forutsetningen for den klassiske modellen. Pedagogen kan ikke forme eleven på samme måte som billedhuggeren kan forme sin skulptur. Teknisk – forutsetter subjekt- objektforhold. Autoritær oppdragelse. Makta og friheten ligger på den ene siden.  Samtidig kan ikke et yrke grunnlegges på inspirasjon.

9 Pedagogisk praksis: Et subjekt-subjekt forhold der makta ikke ensidig ligger på den ene siden. To tradisjonelle teorier for oppdragelse: Formingsmodellen – klassisk (Aristoteles) Fri vekst – romantisk (Rousseau). Den romantiske modellen går sammen med en samfunnskritikk: Samfunnet/kulturen hemmer individets utvikling

10 Til grunn for teoriene: Ulike oppfatninger av mennesket.  Formingsteorien/den tekniske teorien: Mekanisk oppfatning av mennesket – et objekt som kan studeres som andre objekt, slik at man kan finne midlene til å påvirke det som man ønsker. John Watson, opphavsmannen til behaviorismen, hevdet dette på en radikal måte.  Teorien om fri vekst: biologisk oppfatning, i tillegg til moral- teologisk premiss. Forskjellen på dyr og mennesker en kvantitetsforskjell, ikke en kvalitetsforskjell Mennesket godt fra naturens side, hvis blir ondt, er det fordi oppdragelsen eller kulturen har ødelagt det. Gjelder å la det utvikle seg i samsvar med sin egen natur, uten autoritære inngrep utenfra.

11 To grunnmetaforer med utgangspunkt i de to idealtypiske teoriene: Å påvirke (den tekniske modellen) Fri vekst (den biologiske utviklingsmodellen) Ekte disjunksjon? Ekte disjuksjoner utelukker hverandre: Alt som ikke er a, er b, Alt som ikke er b, er a. Finnes ikke noe tredje alternativ.

12 Skjervheims tese: Det finnes et tredje alternativ – den DIALEKTISKE. Viser til Sokrates. Dersom det var mulig å se oppdragelse som enten påvirkning eller fri vekst, skulle det være mulig å se Sokrates` virksomhet i lys av en av teoriene. Dialektikk: Opprinnelig det å sette to motsatte argumenter opp mot hverandre.

13 Fra Sokrates tale i Platons dialog Symposion.

14 La oss spørre, sier Skjervheim, påvirket Sokrates folk? Ja, men ikke på samme måte som Watson mente han kunne. Lot han dem vokse fritt? Ja, men ikke på den måten Rousseau gjorde det. Sokrates påvirket og påvirket ikke ungdommen, han lot dem vokse fritt og ikke vokse fritt.

15 Går til Platon og skillet mellom EPISTEME – rett innsikt (dialektikk) DOXA – bare meninger (retorikk – den sofistiske modellen) Platons kritikk av den sofistiske retorikken er i prinsippet en kritikk av den tekniske påvirkningsmodellen. Gjennom denne kritikken etablerer han sine egne prinsipper, som senere har gått for å være platonismen.

16 Hva er innsikt? Finn et personlig eksempel fra ditt eget liv der du fikk en innsikt Formuler eksempelet som en kort historie med en klar begynnelse, en midtdel og en avslutning.

17 Sofistene Omreisende lærere Underviste mot betaling Mange av de fremste sofistene hadde et stort navn og en høg sosial posisjon. La særlig vekt på talekunsten – retorikken. Det å kunne tale var en forutsetning for å kunne gjøre seg gjeldende i det offentlige livet.

18 Den danningsvirksomheten sofistene bedrev ble dratt i tvil av Sokrates: I Gorgias sier han hat det er to slags overtalelseskunst 1) Den som bare fører til tro/skinn/mening uten innsikt (doxa) 2) Den som fører til innsikt (episteme)

19 Kriteriet for om talekunsten fører til målet er om han er effektiv, om han frambringer de meninger hos folk som han ønsker å frambringe, dvs om han klarer å OVERTALE I motsetning til dette: Den delen av talekunsten som formidles gjennom skillet mellom episteme og doxa. Her gjelder det å framelske innsikt, dvs å OVERBEVISE.

20 Å overtale: Subjekt-objekt forhold. Den som overtales er et objekt som kan manipuleres dit overtaleren vil. Er også et herre-knekt forhold. Gjennom talekunsten kan en gjøre seg selv til herre og andre til knekter. Å overbevise andre krever et subjekt-subjekt forhold, et jeg-du forhold. Her går man ikke bakom den andres frihet. Det gjelder ikke bare den andres innsikt, men dersom det skal være virkelig innsikt, må være den samme for begge to. Ekte dialog bare mulig dersom man stiller seg inn under skillet mellom episteme og doxa.

21 Fører ekte dialog til felles innsikt? Ja, fordi Nei, fordi

22 Skeptisismen Spør om det er mulig å oppheve dette skillet. De gamle skeptikernes epoché gikk ut på å komme ut av den situasjonen at en må leve med hensyn til dette skillet, til den indifferensen som skal være det samme som sjelefred (ataraxia)

23 Påvirkningsmodellen: Prinsipp at eleven skal lyde blindt (autoritær), eller der pedagogen skal manipulere på en så subtil måte at eleven gjør det han skal, dvs det pedagogen vil (teknisk). Fri vekstmodellen: Negasjonen av påvirkningsmodellen, men ikke det samme som at han ikke skal påvirkes i det hele tatt. Den autoritære varianten forkastes, isteden kommer den mer subtile manipulasjonsteknikken inn. Problem: Ved en slik manipulering, som Skjervheim mener å se både i påvirkningsmodellen og fri vekstmodellen, opphever en den ekte dialogen.

24 Vår situasjon: Allmenn relativisering, dvs en situasjon der skillet mellom det som er gyldig og ikke gyldig holder på å falle bort, vil en ikke lenger ha noe speiselt å si til de andre. Nettopp da kan spørsmålet om en teknikk til å mestre de menneskelige problemene melde seg med full styrke. Psykologi/sosiologi En pedagogisk optimisme – et nihilistisk problem. Problemet med å lete etter enkle tekniske løsninger på menneskelige problem, fører ikke til det en ønsker, men til fremmedgjøring.

25 Sier det kan være fristende å dra den konklusjon at for å unngå å henfalle til teknisk manipulasjon, må en ha faste normer og verdier. Fører ikke stort lenger. Kan bli veldig flinke til å snakke om normer og verdier og at vi må ha det, men det er ikke dermed sagt at man har det og lever det. Det blir å snakke ideologisk, ikke filosofisk. Blir retorisk, ikke dialektisk

26 Selve spørsmålet om die geltungsteoretische Differenz Gjelder spørsmålene om hva som er sant og falskt rett handling og gal handling virkelig innsikt og bare mening Disse problemene er grunnproblem i filosofien. Spørsmål vedrørende sannhet og sannhetens vesen hører inn under den teoretiske filosofien Spørsmål vedrørende rett handling hører inn under den praktiske filosofien

27 Spørsmål om sannhet og rett handling er også grunnproblemer i pedagogisk filosofi.. Pedagogikken er filosofisk. Hvis den er noe annet, er den tankeløshet. Det hindrer ikke at de mer konkrete og praktiske pedagogiske spørsmåla kan komme på avstand fra filosofien, men skal de tolkes inn i sin mer omfattende sammenheng, må de fortolkes ut fra grunnprinsippa i filosofien.

28 Den innsikten som ikke bare skal være i stand til å gjøre greie for andre ting, men også for seg selv, forutsetter det Platon kaller dialektikken. Retorikken gjør greie for andre ting, men ikke for seg selv. Dialektikeren og ikke retorikeren er den som vet å tale fornuftig om de viktigste menneskelige tingene, om rett og urett, om sannhet og usannhet.

29 ”Den som vil lure andre uten selv å bli lurt, må ha nøye kjennskap til de faktiske likheter og ulikheter i tilværelsen”. ”Så den talens kunst, min venn, som en sannhetsuvitende meningsjeger bringer til veie, den later til å bli både komisk og ufagmessig.”

30 Platon setter den sofistiske retorikken opp mot den ekte og kunstferdige retorikken: Ekte retorikk har to forutsetninger  – dialektisk metode  Kjennskap til sjelens vesen  En slik retorikk blir av Platon kalt sjeleledelse utført gjennom ord.  Det vi kaller pedagogikk er et spesialtilfelle av det Platon kaller psychagogi – sjeleledelse av barn og ungdom.

31 Oppgave: Tenk over og noter.. Hva er det som berører deg (gjør deg opprørt, sint, glad, rørt..)? Hva er det som driver deg?

32 Svarene du gir på disse spørsmålene sier sannsynligvis noe om dine personlige verdier knyttet til arbeidet ditt i Amatea.

33 Verdiene kommer til uttrykk i bevisste eller ubevisste holdninger, handlinger, utsagn og valg: Med andre ord i vår moralske framferd. Verdiene våre prøves i konflikter

34 Forholdet mellom moral og etikk er som forholdet mellom liv og lære. Moralen er livet Etikken er læren. Utfordringen for oss alle er å leve som vi lærer.

35 Etikk Etikk – refleksjon eller teoretisering over menneskelig samhandling Moral: Det vi faktisk gjør; hvordan vi klarer å etterleve verdier og etiske holdninger og retningslinjer

36 Etiske/moralfilosofiske tradisjoner  Sinnelagsetikk – rett handling hvis og bare hvis gode hensikter  Pliktetikk/regeletikk – rett handling hvis og bare hvis innenfor regelsystem  Konsekvensetikk – rett handling hvis og bare hvis beste konsekvenser

37 En handling kan være moralsk ladd selv om vi ikke ser det når vi utfører den. Tar konsekvensene av en handling noensinne slutt?

38 Carol Gilligans relasjonsetikk: Skillet mellom en etikk basert på PRINSIPPER og en etikk basert på RELASJONER Relasjonsetikken legger vekt verdier som kommunikasjon for gjensidig forståelse. Rett handling følger av dette.

39 Nel Noddings`omsorgsetikk Ved å analysere den kvinnelige tenkemåten forsøkte hun å skape en alternativ etikk basert på verdier som åpenhet, følsomhet, gjensidighet og ansvarlighet Etisk omsorg må ha sin basis i naturlig omsorg. På bakgrunn av erindringen om omsorg vokser et omsorgsideal fram som kan tjene som regulativ idè for den naturlige omsorgen.

40 Situasjonsetikk En handling er rett hvis og bare hvis den ikke innskrenker min handlingsfrihet i neste valgsituasjon og negativt påvirker andre menneskers livssituasjon.

41 Å handle rett – på en måte som viser sammenheng mellom verdier, etisk begrunnelse og moralsk handling - handler ofte om intuisjon og praktisk visdom mer enn om prinsipper og instrumentell handling. Rett handling har gjerne sitt grunnlag i kunnskap som er skjult for oss, som ligger i kroppen og som er perseptuell mer enn konseptuell. Det er en type kunnskap det kan være vanskelig fixere, å sette ord på og nedfelle i dokumenter.

42 Det at det kan være vanskelig å få tak i verdiene, begrunne dem og gjøre dem tilgjengelige for bevisstheten for at vi dermed skal kunne styre handlingene våre, er ikke noe argument for at man ikke bør gjøre det. Tvert imot: Bare ved å bli bevisst de verdiene som styrer oss på et ubevisst plan, kan vi endre vår væremåte og dermed vår måte å møte andre på.

43 Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, noe opplagt. Men det kan også være mye, slik at det rett og slett er opp til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke. Knud. E. Løgstrup: Den etiske fordring.

44 Til gjennomtenkning og samtale: Hvilke verdier bør være overordnet personlige verdier og ligge til grunn for deres arbeid i Amatea? Hva slags etiske overveielser bør dere gjøre?

45 Utfordringer for den enkelte ”Vi skal gi tulipanen et så gunstig miljø at den blir så stor, vakker og velutviklet som den overhodet har mulighet for å bli, men den skal ikke tvinges til å bli en rose” August W. F. Fröbler


Laste ned ppt "Hans Skjervheim: Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi Guro Hansen Helskog Modum Bad - Samlivssenteret."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google