Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teorier om lesing v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik, 4.september 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teorier om lesing v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik, 4.september 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Teorier om lesing v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik, 4.september 2006

2 Innledende spørsmål Hva leser vi egentlig? Hva assosierer vi med lesing? Er det noen som aldri leser? Er lesing bare boklesing? Hvilke krav stiller vi til folks leseferdighet? Hva kan være grunnene til at vi ikke forstår/får med oss innholdet en tekst? Hva er målet med lesingen?

3 Hva skal vi snakke om? Tre ulike leseteorier (jf. Kulbrandstad 2003) Lesemodeller og viktige begrep innenfor de tre teoretiske retningene

4 Tre forskningsbaserte teorier om lesing (jf. s.15) Kognitive leseteorier:  Lesing er en individuell, indre prosess. Sosiokulturelle leseteorier:  Lesing er en sosial aktivitet, en sosial praksis. Utviklingsorienterte teorier:  Lesing er en ferdighet eller kyndighet som utvikler seg. Begynnerlesere og viderekomne lesere har karakteristiske trekk.

5 Kognitive teorier

6 Et eksempel: ”Smith og Bronski er venner og bor i England. Smith har lært seg det russiske alfabetet, men har ikke hatt tid til å lære seg russisk. Bronski lærte å snakke russisk av foreldrene sine, men har aldri lært å lese og skrive språket. En dag får Bronski et brev på russisk fra en slektning. Han kan ikke lese det, men viser det til Smith. Smith kan ikke forstå det, men det går likevel bra; Smith leser ordene høyt, Bronski gjenkjenner dem og forstår innholdet. Men hvem ”leser”? (Etter Crystal 1988 i Kulbrandstad 2003:17)

7 Kognitive teorier : Lesing som to delprosesser Omforming fra bokstaver til lyder Det tekniske Avkoding (jf. Lundberg) Forståelse

8 Mål med lesing innen det kognitive perspektivet: Å kunne lese ukjente tekster med forståelse

9 To definisjoner på avkoding 1) ”Med avkoding meiner ein den tekniske sida ved lesing: at lesaren er i stand til å omkoda rekkjer av skrivne symbol (bokstavar/ord) til noko lydleg (uttalte ord). Når ein person kan sjå på eit skrive ord og uttala kva som står der, meistrar vedkomande avkodinga av dette ordet (Austad m.fl 1993:20, i Kulbrandstad 2003:20)

10 … 2) Med avkoding mener en her den tekniske side ved lesingen, det at leseren er i stand til å omgjøre ordets grafemiske bilde til et indre ord; det vil si få adgang til leksikon. Schwartz (1984) uttrykker det slik at avkoding er de ferdigheter som gjør at leseren er i stand til å gjenkjenne den trykte teksten, uttale ordene og til slutt få adgang til ordenes mening (Høien 1991:223 i Kulbrandstad 2003:20)

11 Om definisjonene: Inkluderer avkoding forståelse? ”Avkoding” (def.1) og ”ordgjenkjenning” (def.2) Jf. Kulbrandstad:  Avlesing (når avkoding skjer uten forståelse)  Ordgjenkjenning (når avkodingen inkluderer at ordet blir forstått)

12 Mange nye begrep…. Mentalt leksikon Ord- forråd Stave- måte ytringerForm- siden …OrdlagerUttaleOrto- grafisk Begyn- nerleser Å lese via øyet Å lese via øret …Ort. identitet ……… ……

13 Hvordan skjer ordgjenkjenning jf. kognitive teorier? Altså: Hvordan leser man enkeltord? Ulike strategier:  Den fonologiske strategi: å lese via øret, de skrevne ordene omkodes ved hjelp av uttalen  Den ortografiske strategi: å lese via øyet, å gå direkte fra grafisk informasjon til ordets betydning (ikke via uttalen, forutsetter at ordets identitet er etablert)  En kombinert strategi (eks: ved høytlesing)

14 Modeller av leseprosessen Nedenfra-opp-modeller (Gough) Ovenfra-ned-modeller (Goodman) Interaktive modeller (Rumelhart, Stanovich)

15 Et hierarki (Hvordan får leserne tak i informasjonen fra det de leser?) Kontekst Tekst Setninger Fraser Ord Morfemer Bokstaver

16 Aktuelle spørsmål: Hvor starter vi når vi leser (på bunnen?) Leser vi bokstav for bokstav? Bearbeides informasjonen sekvensielt? Hva hjelper oss i avkodingen? Men hva skjer her? ”Det var …” Er lesing en slags gjettelek? Hypotesetesting?

17 Interaktive modeller I interaktive modeller mener man at prosesser i forbindelse med lesing kan skje samtidig både nedenfra-opp og ovenfra-ned. Lesing kan ikke være en sekvensielt organisert prosess, lesingen skjer ved at alle de ulike faktorene arbeider sammen og samtidig om å skape den mest sannsynlige tolkningen av det vi leser

18 Mer om kognitive teorier generelt Viktig stikkord: Menneskelig informasjonsprosessering  Automatiserte prosesser (skjer uten bevisst refleksjon) vs. Kontrollerte prosesser (krever at vi retter oppmerksomhet mot det som foregår)

19 Forts. ”For begynnerlesere er både avkoding og forståelse kontrollerte prosesser, men etter hvert som de leser mye og utvikler avkodingsferdighetene slik at avkodingen skjer automatisk, vil de frigjøre kognitive krefter som kan brukes på forståelsesprosessen” (jf. Kulbrandstad 2003:28)

20 Ulike definisjoner av forståelse: Leseforståelse dreier seg om å trekke mening ut av det vi leser (ord, setninger eller tekster) (jf. Kulbrandstad) ”Forståelse gjelder de prosesser som er i gang ut over ordnivået; når vi bearbeider setninger og tolker innholdet i teksten” (jf. Høien og Lundberg) ”Understanding is not just the passive reception of information from at text, but the active putting together of a message, using several types of information […]” (jf. Oakhill og Garnham)

21 Hvordan teste forståelse? Spørsmål om eksplisitt informasjon Inferensspørsmål  Indirekte spørsmål (om hva teksten handler om og ”hva tror du- spørsmål” (her: bakgrunnskunnskap er nødvendig)

22 Et viktig begrep innen kognitiv leseforsking: Metakognisjon (handler om å kunne vurdere hva man mestrer eller har problemer med i lesing)  ”Den kunnskap og kontroll vi har over vår tenking og våre læringsaktiviteter, inkludert lesing” (jf. Garner 1987)

23 Kognitive teorier og leseopplæring i skolen (pedagogiske implikasjoner) Avkoding må automatiseres → Man bør lese mye Leseren må være aktiv for å forstå → Man må tenke gjennom hvordan bakgrunsskunnskap kan utnyttes Vi vet mer om lesernes tenkning → Det arbeides mer med metakognitive strategier Kartleggingsprøver og dysleksimodeller bygger på kognitive teorier

24 Interessante poeng: Avkodingsferdigheter automatiseres ofte etter fire til seks år som lesere (jf. Lundberg) I andrespråkslesing er mangelfull forståelse en vanlig forklaring på problemer med lesing

25 Sosiokulturelle teorier

26 Hovedinteresse:  Bruken av skriftspråket i naturlige situasjoner / Lesing i autentiske situasjoner (lesing og skriving i hverdagen, i arbeidslivet osv.)  Hvordan forskjellige sosiale og kulturelle vilkår bidrar til å bestemme hvordan vi bruker lesing

27 Forts. Sentrale begreper: ”Litterasitet”, ”Skriftkyndighet”, ”lesing som sosial praksis”, ”lese- og skrivehendinger”

28 To større studier: Ways with Words (Heath 1983) Local Literacies (Barton og Hamilton 1998)

29 Interesseområder (Heaths 1983) Hvordan lærer lærer å kommunisere før skolealderen? Hvordan tilpasser skolen seg barnas språklige utgangspunkt? Hvilke formål brukes muntlig og skriftlig språk til? Hvem er viktige for sosialiseringen? Hvilke litteratur blir lest? Hvilken funksjon har lesinga? Hvilke leseerfaringer har barna før de begynner på skolen?

30 Interesseområder (Barton og Hamilton 1998) Hvilken lese- og skrivepraksis har voksne? Hva leser folk, og i hvilke situasjoner? Hva bruker man lesing til? Er lesingen et middel eller et mål?

31 Et sitat om sosiokulturelle lesestudier: ”Studier som er basert på sosialantropologiske metoder er et viktig supplement og korrektiv til de psykologiskbaserte kognitive studiene av lesing. Når man studerer hvordan lesing og skriving brukes i autentiske situasjoner i folks hverdagsliv, finner man at lesing ikke bare kan betraktes som en individuell ferdighet, men også må sees som en sosial samhandling.” (Kulbrandstad 2003:39)

32 Viktige begreper innen sosoikulturell leseforsking: ”Literacy” (litterasitet, skriftkyndighet):  det å kunne lese og skrive (dagligdags betydning)  å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål og i ulike situasjoner (faglig betydning)

33 Forts. ”Literacy events”:  aktiviteter der lesing og skriving har en rolle (lesehendinger), flere tekster er i sentrum for aktiviteten, det forekommer samtaler rundt tekstene ”Literacy practises”:  Ikke observerbare hendinger, men folks oppfatninger av litterasitet, deres måte å samtale om lesing og skriving på og mønstre for bruk av egen skriftkyndighet

34 Sosiokulturelle teorier og leseopplæring i skolen Man vet mer om hvordan barna samhandler rundt bøker → forenkling av samarbeidet mellom skole og hjem Innsikt i ulike lesesituasjoner → varierte metoder i skolen

35 Utviklingsorienterte perspektiver

36 Leseutvikling Lesing: en ferdighet som utvikler seg Når begynner leseutviklingen? Eksempel på progresjon (s.43)

37 Måter å beskrive leseutvikling på: Dalbys modell (1989)  Symbolleser → rebusleser → overgangsleser → innholdsleser Chall (1979)  Førlesing/pseudolesing (1/2-6 år)  begynnende lesing og avkoding (6-7 år)  Stadfesting og flyt (7-8 år)  Lese for å lære nytt (9-14 år)  Lese med ulike synspunkt (15-17 år)  Lesing som konstruksjon og rekonstruksjon (18+)

38 To sprang i leseutviklingen Å knekke lesekoden Å beherske de tekniske leseferdighetene så godt at man på en selvstendig måte kan bruke lesing for å lære

39 Oppsummering Se side 34, 41, 47


Laste ned ppt "Teorier om lesing v/ Maria Elisabeth Moskvil Eik, 4.september 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google