Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Språkstimulering i et sosiokulturelt perspektiv Etterutdanning, Sandefjord kommune Marit Skarbø Solem
2
Innhold Sosiokulturell teori om språkutvikling
Noen sentrale funn i forskning på førskolebarns språk Hva er en samtale? Hva lærer barn gjennom samtale? Hva er en god samtalepartner? Hvordan legge til rette for samtalen?
3
Språkutvikling i sosiokulturelt perspektiv
Språk utvikles sammen med andre! Språk er både system og bruk: Å lære språk er å lære grammatiske strukturer og hvordan man bruker språk i ulike sosiale sammenhenger, avhengig av situasjon og samtalepartnere
4
Samtalen blir derfor helt sentral for læring og utvikling; barna får erfaringer med ord, uttrykk, nye samtaleemner, nye teksttyper og sjangrer Individuell språkutvikling er altså både en sosial og en individuell prosess
5
Hva vet vi om førskolebarns språk?
Vi vet mye om fonologisk, morfologisk og syntaktisk utvikling, altså hvordan barn utvikler lyder, ordbøying og setninger Vi vet mindre om barns faktiske språk i samtaler Mye av den forskningen som finnes, har fokusert på sammenhengen mellom enkeltdeler av talespråket og ferdigheter knyttet til ”skolske” aktiviteter.
6
Språkstimulering og ”livslang læring”
Vibeke Grøver Aukrust: ”Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt” Følgende problemstilling: Hvilke språklige erfaringer i førskolealder forbereder barn for å lese og lære av komplekse tekster på høyere klassetrinn?
7
Viktige faktorer for utvikling av leseferdighet
Fonologisk bevissthet Vokabular og bakgrunnskunnskap Deltakelse i kognitivt utvidende samtaler (’extended discourse’) Erfaring med ulike typer tekst og bøker
8
Fonologisk bevissthet
Det er sammenheng mellom fonologisk bevissthet og leseprestasjoner (avkodingsferdigheter) i begynneropplæringen (1. og 2. klasse)
9
Fonologisk bevissthet er mindre viktig for å forklare forskjeller i leseferdighet når barn skal lese tekster som inneholder ord og informasjon de ikke kjenner fra før.
10
Vokabular Godt utviklet vokabular i førskolelader predikerer god leseforståelse oppover i klassetrinnene Barns vokabular er overraskende stabilt fra barnehagealderen av og gjennom skolealderen Støtte til forståelse spiller en rolle for læring av begreper
11
Deltakelse i samtaler (”extended discourse”)
Talespråklige ferdigheter som å kunne lage fortellinger, utvikle forklaringer, bidra med definisjoner utvikles gjennom deltakelse i kognitivt utvidende samtaler. Dette er forløpere for å kunne lese mer komplekse tekster og kunne identifisere og fortolke tekster i ulike sjangrer.
12
Erfaring med skriftlige tekster
Erfaringer med ”skole-liknende” tekster og språksituasjoner gjør barn bedre i stand til å møte skolens leseopplæring og tekstbaserte læring Kvaliteten på lesestundene har betydning
13
Harvard’s Home-School Study of Language and Literacy:
Hjemmeforholdene spilte en avgjørende rolle for leseferdighetene Men: Barn som fikk et godt barnehagetilbud, gjorde det merkbart mye bedre enn de som ikke fikk det. Kvaliteten til opplæringen i skolen var ikke avgjørende for leseresultatene
14
Oppsummering Språklige ferdigheter i barnehagealder predikerer leseferdigheter hos ungdommer. Barnehagen er viktig for å gi alle barn en god start språklig. Og det nytter! Barn som tidlig opplever gode læringssituasjoner, kommer inn i læringsforløp som understøtter læring senere i livet.
15
Samtalen – og samtaler Hva er en samtale?
Hva er gode samtaleferdigheter? Hvorfor er samtaler så viktige?
16
Samtaler i barnehagen Asymmetri mellom barn og voksne
Spontane og planlagte samtaler Å samtale er en måte å være sammen på utveksling av informasjon å lære noe nytt
18
Hva gjør vi når vi samtaler?
Vi veksler på å ta tur Vi tar initiativ og gir respons Vi forhandler Vi innleder emner og bidrar til å utvikle dem
19
Hva lærer barn i samtaler?
De lærer regler for samtaler De lærer å bidra med innholdsmessig relevant samtalestoff De lærer demokratiske ferdigheter De utvikler vokabularbredde og -dybde De utvikler teksterfaring
20
Ulike samtaletyper utvikler ulike ferdigheter
Synnøve Matre: Eldre førskolebarns muntlig tekster Presenterende tekster: Overføre og formidle informasjon Lekende tekster: Oppleve eller gjenskape spenning gjennom språket Utforskende tekster (heuristiske tekster)
21
LIS: <vet du hva..> atte..Kaisa…henne…
LIS: Kaisa henne # LIS: skal jeg si deg noe -? LIS: Kaisa henne har sett # en baby som satt på flyet alene VOK: aleine!
22
GRO: ja – men jeg lister meg inn på teppet – og så skal jeg late som jeg er en dyne –
VOK: åh ja for da skjønner hun ikke at det er deg -? GRO: nei -! VOK: nei – VOK: men hvordan skal du finne veien til byen da -? GRO: æææ - jeg vet hvor byen er -! VOK: vet du hvor byen er -? KAT: jeg og – LIS: jeg – GRO: vi kan jo bare ta bussen og da – VOK: dere kan jo bare ta bussen og da – [= småler, og smiler til Gro, Kate og Lis]
23
Den utforskende samtalen
Samtalen som redskap for læring og problemløsing Tester ut antagelser om verden Språklig utprøving: argumentasjon/disputter, ord og ordkombinasjoner, skifte av perspektiver
27
Hva er en god samtalepartner?
Voksne? Eller andre barn? En god samtalepartner tilpasser seg En god samtalepartner er en god lytter Å lytte er ikke det samme som å høre Den talende lytter Lyttende holdning – evne til å ta en annens perspektiv
28
Hvordan legge til rette for samtalen?
Samlingen – den voksnes arena? ”Meningsløse” aktiviteter – gode samtaler? Uterommet – emneorienterte og utforskende samtaler
29
Referanser Aukrust, Vibeke Grøver 2005: Tidlig språkstimulering og livslang læring – en kunnskapsoversikt. Rapport utarbeidet for Utdannings- og forskningsdepartementet Matre, Synnøve 1999: ”Æ har vorre med på elgjakt, æ!”. Samtaletekstar hos barn. I: Frøydis Hertzberg og Astrid Roe: Muntlig norsk. Tano Aschehoug Matre, Synnøve 2000: Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar. Det Norske Samlaget Matre, Synnøve og Eva Maagerø (red.) 2003: Når barn erobrar språket. Ulike perspektiv på barns språkutvikling. Høyskoleforlaget (85 – 120)
Liknende presentasjoner
