Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk Avdeling for lærerutdanning Nye læreprosesser som svar på forskningsbasert metode og kunnskapstilegnelse.

Presentasjon om: "Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk Avdeling for lærerutdanning Nye læreprosesser som svar på forskningsbasert metode og kunnskapstilegnelse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mattias Øhra Høgskolelektor i pedagogikk Avdeling for lærerutdanning Nye læreprosesser som svar på forskningsbasert metode og kunnskapstilegnelse

2 INFORMASJONSSAMFUNNET INFORMASJONSSAMFUNNET Vårt problem er ikke at vi er alt for primitive, men at vårt samfunn fortsatt er altfor primitivt organisert i forhold til vårt intellekt og vår teknologi (Manuel Castells: The Information Age).

3 Det danske Center for kvalitetsudvikling og evaluering av de videregående uddannelser påpeker i et notat at det ikke eksisterer noen entydig oppfatning av hva som menes med «forskningsbasert undervisning». Senteret lister opp følgende hovedtyper: 1.Studentene blir undervist av en forsker i dennes egen forskning. 2.Studentene blir undervist av forskere, men ikke nødvendigvis i underviserens egen forskning. 3.Studentene blir undervist på en institusjon der det blir forsket. Her er det ikke nødvendig at studenten blir undervist av en som forsker selv. 4.Pensum er helt eller delvis sammensatt av materiale som er eller bygger på videreformidling av forskning. Forskningsresultatene skal være oppdaterte. 5.Forskerne underviser ikke direkte, men har ansvar for koordinering og tilsyn med deltidslærernes undervisning. Norges offentlige utredninger NOU 2000: 14 Frihet med ansvar Om høgre utdanning og forskning i Norge

4 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien synes velegnet til det som i dag kalles prosjektbasert læring. Tendensen er klar: Samfunnet etterspør i økende grad mennesker som har lært å lære, og som er i stand til å løse nye oppgaver i samarbeid med andre. Ved utdanningsinstitusjonene dreier derfor oppmerksomheten fra læreren til studenten fra ren undervisning, der læreren overfører kunnskap til studentene, til læring, der studentene tilegner seg ny kunnskap gjennom løsningen av konkrete problemer og oppgaver, godt hjulpet av læreren. Mange av universitets- og høgskolemiljøene kan stille sterkt på dette området, fordi mye av den forskningsbaserte undervisningen har vært basert på løsningen av konkrete, praktiske oppgaver.

5 Studieåret 2001/2002

6 F O K U S Arbeidsmåter Læring med IKT Organisering

7 Status 10000 treff i mnd på ikt-hjemmesiden10000 treff i mnd på ikt-hjemmesiden Digital kommunikasjonsarena som kontekst for sosio-kulturelle læringsprosesserDigital kommunikasjonsarena som kontekst for sosio-kulturelle læringsprosesser Mappevurdering (digital portefølje)Mappevurdering (digital portefølje)Mappevurdering

8 Status HelttidsstudentenHelttidsstudenten TeamerfaringTeamerfaring Tverrfaglig erfaringTverrfaglig erfaring Ikt kompetanseIkt kompetanse Sjangerdidaktisk kompetanseSjangerdidaktisk kompetanseSjangerdidaktisk Organisatorisk kompetanseOrganisatorisk kompetanse

9 Samlede fag-/temabolkerSamlede fag-/temabolker Verkstedinnslag Verkstedinnslag –IKT –Praktisk-estetiske fag Krav om høy grad av dokumentasjon fra studentene.Krav om høy grad av dokumentasjon fra studentene.

10 Utfordringer videre ProgresjonProgresjon –Progresjon når det gjelder IKT ferdigheter –Progresjon når det gjelder læringsformer læringsformer –PBL –Case –Storyline –Prosjektarbeid –Progresjon når det gjelder fag –Progresjon når det gjelder studentmedvirkning –Progresjon når det gjelder teamorganisering og tverrfaglighet

11 Utfordringer videre Progresjon MappevurderingMappevurdering –Mappekriterier må inn tidlig på høsten –Generell begrepsavklaring vedr. mappemetodikk –Produksjonsvolum i mapper Produksjonsvolum –Hvorfor mapper?

12 Eksamen eksamen er en styrende faktor på hele studieforløpet og omtales ofte som "the tail that wags the dog".

13 Eksamen Eksamen er definert ved at et studieforløp deles i 2: først går studentene igjennom en læreprosess, deretter arrangeres en separat prøvefase som er en mest mulig rendyrket og standardisert prøvesituasjon. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved den oppfatning at de tradisjonelle eksamener har noen større verdi som læringselement. Det er heller det motsatte som er problemet; prøvesituasjonen er til de grader utformet som en kontrollsituasjon at det er vanskelig å finne tilsvarende «sterile» prøvesituasjoner utenfor utdanningsinstitusjonene (Lauvås.P).

14 Eksamen, karakterer & rettferdighet Urimelig stort sprik mellom sensorer Urimelig sprik mellom en og samme person i karaktersetting i sin vurdering av samme oppgaven når de evaluerer den på ulike tidspunkt. Urimelig stort sprik mellom sensorer og supersensorer (Raaheim m.fl.).

15 Kontrollaspektet versus evaluering som bidrar til bedre læring Evalueringsforskning hevder at evaluering med tanke på sertifisering og kontroll er så dominerende at evaluering som bidrar til bedre læring er blitt helt uvesentlig. Ambisjonene ved utenlandske universiteter går i retning av å få en bedre balanse mellom kontroll- og læringsaspektet. Men lokale tradisjoner er svært sterke på dette feltet. Eksisterende praksis videreføres fordi «det må være slik». (Ibid)

16 Mappeevaluering Evalueringen må fremme læring som er relevant for det arbeidet studentene kvalifiserer seg til. Rettferdighetskravet må ivaretas bedre enn det dagens ordninger gjør. Mulighetene for å etterprøve evalueringen må styrkes (både for lærere/sensorer, studentene, potensielle arbeidsgivere og andre). Evalueringen må stimulere til aktiv innsats under hele studieløpet og legge grunnlaget for livslang læring (A.Havnes)

17 Mappeevaluering = dokumentasjon Ikke "skrytealbum” Dokumentasjonen som man bygger opp gjennom utdanningen skal vise bredden i kompetansen. Den skal vise utviklingen man har gått gjennom og være en dokumentasjon av at man faktisk har forbedret seg. Det er spesielt viktig at dokumentasjonen er etterprøvbar - derfor skal den ikke kunne fungere som skryt. Det er altså ikke bare produktene som dokumenteres, men også læreprosessen og utviklingen.(Lauvås).

18 Tradisjonelle evalueringsformer versus alternative evalueringsformer. Tradisjonelle evalueringsformer versus alternative evalueringsformer. (Liz.McDowell 1998. Oversatt av A.Havnes). Konvensjonelle evalueringsformerNye evalueringsformer Evalueringen baserer seg på strukturerte oppgaver som er like for alle studenter og skjer ofte i en stramt tilrettelagt og kontrollert situasjon, som er lik for alle. Evalueringen baseres på oppgaver som tilsvarer den typen situasjoner som kunnskapen skal anvendes i. Oppgavene kan være ulike, avhengig av person og situasjon. Evalueringen er atskilt fra undervisning og læring, den skjer som regel etter at læringen har funnet sted og utføres ofte (kanskje også helst?) av eksterne evaluatorer som ikke kjenner den som blir evaluert. Undervisning, læring og evaluering er ofte integrert. Gjennom evalueringen legges det opp til at studentene skal lære. Lærerne bruker evaluering til å justere sin undervisning. Studentens rolle er å utføre læringen og framstille seg for testing. Studentene selv deltar ofte i evalueringen. Selv- og likemannsevaluering er ofte brukt.

19 Tradisjonelle evalueringsformer versus alternative evalueringsformer. Tradisjonelle evalueringsformer versus alternative evalueringsformer. (Liz.McDowell 1998. Oversatt av A.Havnes). Konvensjonelle evalueringsformerNye evalueringsformer Det er i hovedsak den eller de som evaluerer som bestemmer hva evalueringen skal dreie seg om og hvilke kriterier den skal skje på grunnlag av. Studentene involveres ikke i klargjøringen av evalueringskriteriene. Kriteriene tydeliggjøres og kan forhandles om. Det lages (evnt. forhandles om) særegne kriterier for de enkelte oppgavene eller situasjonene. Evalueringen legger vekt på å måle resultatet av læringen, prestasjonens nivå og rangering av studentene. I tillegg til resultatet evalueres også læreprosessen. Evalueringen uttrykkes ofte kvantitativt, noe som framhever rangeringsaspektet ved evaluering. Evalueringen uttrykkes ofte kvalitativt – som kommentarer. Styrker og svakheter trekkes fram og det legges vekt på å fremme studentenes faglige utvikling.

20 Mappen som et pedagogisk hjelpemiddel En mappe er en slags ”presentasjonsmappe” for elevens arbeider. Den er et hjelpemiddel som gjør det mulig å presentere og vurdere elevarbeider av ulike slag; prosjekter, skriftelige arbeider, dataarbeider, lyd-og videoprodukter, osv. Utviklingen i retning av større forståelse for endret holdning til læringsprosessen kan ved hjelp av mappen demonstreres på mange ulike måter (Newzelandske utdanningsmyndigheter. Elmin ).

21 Utfordringer videre Progresjon Legalitet / tydeliggjøring av styringsaktørerLegalitet / tydeliggjøring av styringsaktører Rolleavklaring:Rolleavklaring: –Teamleder –Koordinator –Mellomledelse –Ledelse