Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pedagogisk arbeid i en flerkulturell skole Jan Magnar Antonsen …eller på vei mot ”likeverdig opplæring i praksis”.. Eik, 20.april 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pedagogisk arbeid i en flerkulturell skole Jan Magnar Antonsen …eller på vei mot ”likeverdig opplæring i praksis”.. Eik, 20.april 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pedagogisk arbeid i en flerkulturell skole Jan Magnar Antonsen …eller på vei mot ”likeverdig opplæring i praksis”.. Eik, 20.april 2009

2 Forventninger til dagen Hva skal til for at jeg skal kunne si at forventningene til denne økta er innfridd ? Skriv ned maks 3 punkt…..

3 Disposisjon  Det flerkulturelle perspektivet.  En vellykket inkludering.  Skolen eller barnehagen som familiens møte med det norske samfunnet.  Opplæring i språk og fag.  Den tospråklige læreren  Kartlegging og vurdering i den flerkulturelle skolen.  Det individuelle møtet – selvbilde, mestring og kompetanse.  Forebyggende arbeid – det helhetlige perspektivet.  Foreldresamarbeidet og foreldrerollen i norsk skole.

4 Fra stortingsmelding /08 ”Språk bygger broer” I løpet av en generasjon har Norge forandret seg fra å være et relativt homogent samfunn hvor kontakt med andre kulturer var forbeholdt en forholdsvis liten gruppe, til et flerkulturelt samfunn hvor mange daglig møter ulike språk- og kulturuttrykk. I løpet av en generasjon har Norge forandret seg fra å være et relativt homogent samfunn hvor kontakt med andre kulturer var forbeholdt en forholdsvis liten gruppe, til et flerkulturelt samfunn hvor mange daglig møter ulike språk- og kulturuttrykk. Til sammen har nå personer i Norge innvandrerbakgrunn (første og andre generasjon innvandrer), noe som tilsvarer 8,9 prosent av Norges befolkning. Alle elever med et annet morsmål enn norsk representerer det flerspråklige Norge. Blant norske barnehage- og skolebarn er om lag 150 ulike språk representert.

5 Perspektiver - Zahra er 3 år og har akkurat begynt i barnehagen. Hun og familien har nylig kommet til Norge fra Iran. På Zahras avdeling har alle barna familier med bakgrunn fra ulike steder i verden, fra Somalia, Eritrea, Irak, Iran, Kurdistan og Tyrkia. De fleste ansatte på avdelingen har også minoritetsbakgrunn, men to av de ansatte har ”etnisk norsk” bakgrunn. Zhara omtaler de to ”norske” som «de to utlendingene» når hun snakker med mamma om de voksne på avdelingen. (Førskolelærer)

6 En flerkulturell skole /barnehage /(samfunn) – hva er det ? En skole som ser på kulturelt og språklig mangfold som en normaltilstand, og bygger på dette i skoleutviklinga Mangfold i sosiokulturelt perspektiv. Vi/de –terminologi er fraværende De voksne tilrettelegger tilpasset opplæring for minoritetsspråklige barn i den ordinære virksomheten I den flerkulturelle skole / barnehage er det rom for alle

7 Mangfold i et etnisk og et sosio- kulturelt perspektiv Hva er egentlig etnisitet ?etnisitet ? Mangfoldet – en styrke eller en hemsko ? En ressursorientert tilnærming til mangfold innebærer at: Språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i skolen eller barnehagen Ulike språk, kulturer og religioner anerkjennes og synliggjøres i skolens/barnehagens innhold, planer og organisering Alle barn, foreldre og personale er inkludert i skolens/barnehagens flerkulturelle fellesskap Skolen/barnehagen har en flerkulturell pedagogisk forankring.

8 Mangfold fortsettes En problemorientert tilnærming til mangfold i skolen eller barnehagen innebærer at: Annerledeshet og forskjeller ses på som et problem og hinder for skolens arbeid Språklig, kulturelt og religiøst mangfold underkommuniseres eller ignoreres i skolens hverdag – manglende anerkjennelse Barn, foreldre og personale med majoritetsbakgrunn utgjør vi-fellesskapet i skolen. Målet for skolens arbeid er «norskhet»; språklig og kulturelt – altså en monokulturell pedagogisk forankring.

9 Refleksjonsspørsmål nr. 1: Hva slags tilnærming har egentlig personalet på vår arbeidsplass til språklig, kulturelt og religiøst mangfold? Hvilke konsekvenser får det for vår virksomhets innhold, planer, arbeidsmåter og organisering at barne-, foreldre- og/eller personalgruppa består av mennesker med ulik bakgrunn? (Notèr minst en) Hvordan stemmer vår tilnærming med de nasjonale formålene for opplæringa?

10 §1-2 – formålet med opplæringa (1968) Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei blir gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn Opplæringa skal legge et grunnlag for …… livslang læring Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til den enkelte elev Opplæringa i grunnskolen og den vidare-gåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling… (Hva la man i likeverd og likestilling i 1968 ?)

11 ”Formål for framtida” NOU 2007:6 Opplæringa i skole og lærebedrift skal åpne dører mot verden og framtida og gi elevene historisk og kulturell innsikt. Den skal bygge på respekt for menneskeverdet, på åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd og solidaritet, slik disse grunnleggende verdiene kommer til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankra i menneskerettighetene. Opplæringa skal fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. De skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. Elevene skal lære å tenke kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar. De skal ha medansvar og mulighet til medvirkning. Skolen og lærebedrifta skal møte elevene med tillit og krav, og gi dem utfordringer som fremmer dannelse og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Skolen skal samarbeide med hjemmet. Forlik; 6.november 2008

12 Vi/de-terminologi er fraværende Språk / ordvalg er uttrykk for tanker og holdninger Det inkluderende ”VI”, og det ekskluderende ”DE”

13 De voksne tilrettelegger tilpasset opplæring for minoritetsspråklige barn i den ordinære virksomheten Verdiplattformen Kompetansefokus i et bredt perspektiv, og verdsetting av ”nye” former for kompetansekompetanse Individet i fellesskapet – ikke reindyrke ”sin egen lykke” Barnet / den unge som LÆRENDE Elevsynets betydning for helhetlig tilrettelegging – hvor like er barn som er født i samme kalenderår ? Tør vi ta følgene ? Lærer vi barn (og voksne) å tåle differensiering ?

14 Træleborg skole har har utviklet en pedagogisk plattform med tre stolper, som ligger til grunn for visjonen vår, og som skal gjennomsyre skolens verdier og aktiviteter: VISJONENS BETYDNING:

15 Trivsel, trygghet og toleranse i et inkluderende miljø:  Vi ønsker å ivareta og videreutvikle et godt flerkulturelt miljø. Følelse av tilhørighet i et mangfold.  Vi vil arbeide for en verdiforankring i toleranse og inkluderende adferd og holdninger.  Arbeidsglede og humor skal prege samværet i skolesamfunnet. SamarbeidTilpasset opplæring  Mestring, utvikling, utfordringer og ansvar for egen læring skal vektlegges i skolehverdagen.  Elevene skal få anledning til å utvikle sosiale, skapende og faglige ferdigheter i sitt eget tempo.  Vi skal hjelpe barn til nyttig lærdom / holdninger / kunnskaper og ferdigheter:  Vi ønsker å utvikle kompetanse for hele mennesket - for framtida – morgendagens skole  Vi arbeider for en kollektiv innstilling og samarbeid mellom alle i skolesamfunnet  Vi forplikter oss på et tett samarbeid mellom skole og hjem Pedagogisk plattform - Tre bærende stolper under visjonen:

16 VISJON Træleborg skoles Sammen om læring for livet !

17 Forklaring/begrunnelse: Visjonen har en enkel formulering med gode norske ord som alle kan forstå og huske. Ordet SAMMEN uttrykker et fellesskap, et signal om at vi er et lite samfunn der alle er likeverdige deltakere med et felles ansvar for trivsel, samarbeid og læring. I dette ligger at alle får være seg selv, at de møtes på sitt nivå, og får utvikle seg i sitt eget tempo. Det uttrykker også en inkluderende holdning til at vi hører sammen selv om vi er forskjellige – et fargerikt fellesskap. LÆRING FOR LIVET uttrykker at læring er skolens viktigste formål, både for barn og voksne. For barna, utvikling av en kompetanse som gjør barna i stand til å mestre alle livets utfordringer, både i samfunnsliv, familie og arbeidsliv. Faglig og sosialt. Livslang læring uttrykker også et framtidsperspektiv – en skole som gjør oss i stand til å møte morgendagens samfunn. For de voksne, en kontinuerlig utvikling preget av samarbeid og deling av kompetanse.

18 Bevissthet om mangfoldet Om å planfeste det flerkulturelle arbeidet Strategisk Helhetlig Inkluderende (Kommunikasjon) Inkluderende Synlig (Gjennom praktisk handling) tb. SynligGjennom praktisk handling) tb. Og kulturelle uttrykk… Refleksjon: Hva foretar vi oss for å inkludere nye mennesker hos oss ? Nye gode ideer ?

19 Kompetanse er den samlede sum av kunnskap, holdninger, ferdigheter og motivasjon som skal til for å mestre de oppgaver og det miljø en til enhver tid møter. Verdsetter vi kompetanse ut over den som er forankret hos oss selv ? Kompetansebegrepet

20 Strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007–2009 Revidert utgave februar 2007

21 Bakgrunn / dagens situasjon (2005) Minoritetsspråklige barn er underrepresentert i barnehagene – mange får ikke nok tidlig språkstimulering på norsk Kun 36% av de min.spr.elevene presterer over gjennomsnittet, mot 49 % av de norske. Førstegenerasjonsinnvandrere presterer svakere enn etterkommere Færre minoritetsspråklige enn norskspråklige begynner på vgs. Positiv utvikling her – også når det gjelder fullføring. Underrepresentert i høyere utdanning Få voksne fullfører norskopplæring Lærere har systematisk lavere forventninger til minoritetsspråklige elever !

22 5 hovedmål i strategiplanen:  Bedre språkforsåelse blant minoritetsspråklige barn i førskolealder  Bedre skoleprestasjoner blant min.spr.barn  Øke andelen av minoritetsspråklige som fullfører vg.opplæring  Øke andelen av min.spr. i høyere utdanning  Bedre norskferdigheten hos min.spr. voksne.

23 Målgruppe Minoritetsspråklige - som i dag ikke har det læringsutbyttet og det sosiale utbyttet av opplæringen som de overordnede målsettingene for norsk utdanningspolitikk tilsier. (I nov 2006 var det bare 30 % av kommunene i Norge som kjente innholdet i planen)

24 Grunnopplæringen Det mangler standardiserte kartleggingsprosedyrer som klargjør om elevene kan tilstrekkelig norsk til å gå over i ordinær norskundervisning. Mangel på kompetanse hos lærere som gir grunnleggende norskopplæring. Mange elever får ”særskilt norsk” /NOA ut hele skoleløpet – altså ikke den plattfomen for overgang til vanlig norsk som ønsket….Hvorfor?

25 Grunnskolen En mangfoldig fellesskole Grunnleggende ferdigheter Sosial og kulturell kompetanse Gode norsk-kunnskaper Verdsette tospråklig kompetanse Håndbok for utredning av minoritetsspråklige elever (Torshov) Håndbok for utredning av minoritetsspråklige elever Forskning / rapporter på praktisering og virkning av Norsk som 2.språk og tospr.opplæring/ morsmål. Ny nivåbasert læreplan i grunnleggende norsk og morsmål Veileder og kartleggingsmateriell for grunnleggende norsk. Etterutdanningskurs for lærere i grunnleggende norsk Bachelorutdanning for tospråklige lærere Stipendordning for lærere fra språklige minoriteter Forsøk med felles læreplan i norsk. (Oslo 07/08) Minoritetsspråklige foreldre som ressurs (FUG) En rekke nyttige lenker, verktøy og informasjon hos NAFONAFO

26 EN VELLYKKET INTEGRERING ? Hva er integrering ? ( assimilering / inkludering ? ) Bli som de andre / endring hos begge.inkludering Markedsføre og gjøre ”naturlig” Markering av høytider og nasjonaldager Lære om det ”norske” Det gjensidige likeverdige Om humor på ”stammekriger”

27 DET tok lang tid før jeg forsto at folk i Norge hadde egen pynt til de forskjellige høytidene, for eksempel julepynt og påskepynt. I mitt hjemland bruker vi den samme pynten til alle høytider. Første gang jeg skulle lage en bursdagskrone i barnehagen trodde jeg at jeg hadde sett så nøye hvordan det ble gjort, så jeg sa jeg kunne ordne alt selv. Da barnet skulle få kronen begynte de andre voksne å le. Jeg hadde pyntet den med klistremerker som hadde julemotiv, og dette var på våren. De andre var snille og sa at det ikke gjorde noe, men jeg forsto jo selv at det var feil. Det er så mange sånne bitte små ting man må lære seg. Det er ikke alltid så hyggelig å framstå som komisk og dum heller. (Tospråklig assistent)

28 EN VELLYKKET INTEGRERING ? Regler i leker og spill. Det ”gjennomregulerte samfunn” – møteplassene. Informere hjemmet om bursdager, gaver, osv. ”Hva er bursdag ?” Norsk TV Være del av et ”Vi” i hverdagssituasjoner Stolthet av egen nasjonalitet, kultur og identitet ”FREMMED” – språk skaper virkelighet SSB kutter ut ordene ”innvandrerbefolkningen” og vestlig/ikke vestlig. Nye begrep er Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

29 FARGERIKT FELLESKAP VED TRÆLEBORG SKOLE Over 30 nasjoner i alt. Ca. 30 % av elevene Skolesamfunnets identitet – stolthet.. Skolen det første og viktigste kontaktpunktet Tilhørighet i gruppe fra dag 1. Status? Verdien av egen kultur…Synliggjøring. ”Regnbuen” Fremmedfrykt og rasisme.

30 ”Da jeg begynte å jobbe i norsk barnehage var det mye jeg syntes var rart. De voksne lot barna gå rundt og være skitne ute. Jeg tenkte at det var flaut når foreldrene kom og hentet dem. Det så jo ut som de ikke hadde fått omsorg på flere timer. Jeg syntes det var rart at barna sov ute om vinteren når det var kuldegrader. Aller rarest syntes jeg det var når de sang «Fader Abraham har fire sønner…» De hadde laget masse tøys ut av et av de helligste navnene vi har i vår religion. Den gangen synes jeg det var rart, nå er jeg vant til det. ” (Tospråklig assistent) Refleksjon: Hva skal til for at ansatte med kunnskap om ulike kulturrelaterte syn og holdninger ta opp dilemmaer som dette på arbeidsplassen ? Hvordan legger skolen til rette for at alle ansatte får innflytelse på virksomhetens planer, arbeidsmåter og innhold?

31 Skolen eller barnehagen – familiens møte med det norske samfunnet Det første møtet Det første møtet På skolen Klassen / de andre. Nyhetens interesse - og tretthet Klassen / de andre. Nyhetens interesse - og tretthet Foreldrerollen og inkludering av foreldreinkludering av foreldre Familien Bakgrunn og kultur – hvordan skaffer vi oss kunnskap. Greit å være i direkte dialog ? Kultur... Traumer... Ikke en homogen gruppe Skaper av og til utfordringer for skolen

32 Refleksjonsspørsmål: Representerer jeg/vi av og til det første ”varige” møtet med, eller relasjonen til det norske samfunnet ? - Hvilket førsteinntrykk gir jeg/vi ?

33 Læreplanverket for grunnopplæringa Læringsplakaten Den generelle delen Grunnleggende ferdigheter Fagplanene Egne planer for grunnleggende norsk og morsmål Retten til tospråklig opplæring

34 Læreplanen i grunnleggende norsk En overgangsplan; ”Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. ” Grunnskole og videregående opplæring Alders-uavhengig og nivåbasert Skoleeier/skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk.

35 Organisering og ressurser Opplæringslovas § 2-8 Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

36 Organisering og ressurser forts.. Ressursene ligger i rammetilskuddet. Kostnadseffektivt for de ”store”. Kravet til enkeltvedtak Har PPT en rolle ? Organisering av opplæringa – på kommune- og skolenivå Morsmål og tospråklig opplæring – to forskjellige ting.

37 Nærhet, tilhørighet og utvikling Verdien av tilhørighet i nærmiljøet Språkbadet Innføringsenhet kontra hjemmeskole Har barndommen en verdi i seg selv, eller er det bare et ”stadium” på vei til å bli voksen ? Verdien av samlet kompetanse og stordriftsfordeler ”Regnbuen” En skole i skolen ? Hospitering og tilbakeføring

38 Refleksjonsspørsmål: Mange samler minoritetsspråklige barn og unge i egne enheter for å drive intensiv opplæring i norsk språk og kultur.. Er dette tiltak som fremmer eller motvirker integrering ? Lager vi ”ghettoer” ?

39 Hva er tilstrekkeleg dugleik ? Kartlegging av ferdigheter i norsk og morsmål Det nasjonale kartleggingsverktøyet Finnes det nasjonale standarder ? Hvordan ivaretas en rettferdig fordeling i kommunene ? Hvor ofte vurderer vi ? Foresattes forventninger og forståelse av systemet og tilbudene.

40 Barn i minoritetsspråklige familier Hva sier vi til foreldrene ? Kan barn lære to eller flere språk samtidig? Hvilket språk skal foreldre som har et annet morsmål enn norsk, snakke med barna sine hjemme? Hvilket språk skal jeg bruke når jeg snakker med barnet mitt dersom vi som foreldre har ulike morsmål? Kommer barnet mitt til å lære seg norsk dersom jeg fortsetter å snakke morsmålet mitt hjemme? Spiller det noen rolle om barnet mitt blander ulike språk? Hva skal jeg gjøre dersom barnet mitt bare svarer på norsk? Hva kan jeg gjøre for å støtte mitt barns språkutvikling på morsmålet? Hvordan kan jeg støtte mitt barns språkutvikling på norsk? Bør barnet mitt ha morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring på skolen? Bør barnet mitt ha særskilt norskopplæring/norsk som andrespråk på skolen?

41 Refleksjon: Hvordan samarbeider våre skoler med foreldrene når det gjelder elevenes språkutvikling ? Hvordan tilrettelegger skolen for utvikling og læring gjennom morsmålet på skolen Hva kjennetegner samarbeidet mellom tospråklige lærere, andre lærere og skolens ledelse hos oss ?

42 SPRÅKOPPLÆRINGA Hvordan lærer vi språk ? (IMITASJON, praktisering. Samvær m norsktalende barn og voksne. Hjemmespråk og skolespråk. To verdener. Barn utvikler begrepsapparat i et språkstimulerende voksenmiljø. Viktigheten av de voksnes språk-kompetanse. Dobbelteffekten av å bruke flere språk Forventer vi et nivå i hh.t alder ? Språkets betydning; Intensiv start – omdisponering av ressurser. Lokalt ? Kommunalt ?

43 SPRÅKOPPLÆRINGA Historien om lappene. Morsmålets rolle. Begrepsopplæring. Tankespråket. Det dekontekstualiserte språket. Lar vi oss lure av syntaks og tonefall ? Lokale assosiasjoner knyttet til ord, ikke en selvfølge. Jul, vinter, syden, messa. Samarbeid mellom kontaktlærer og tospråklig lærer. Gjennomgang av tema og nye ord. Abstraktene.Læreplanene… Hva med statusen til den tospråklige opplæringa ? TV (Språk, kultur, samtaletema)

44 Det tospråklige opplærinstilbudet Begrepsapparatet som utvikler seg gjennom hele oppveksten – og den voksne som språkmodell Hva er hovedspråket – mange barn har to dårlige språk Faget eller språket. Kan vi styrke begge deler samtidig ? Egne planer for den tospråklige opplæringa vs samarbeidsopplegg Aldersblandede grupper ?

45 Den tospråklige lærerrollen Lærernes arbeidstidsavtale – der 55 % av tiden er annet enn undervisning (b-trinn) Lærernes arbeidstidsavtale – der 55 % av tiden er annet enn undervisning (b-trinn) Utdanning – kompetanse – status og yrkesstolthet. Arbeidsavtale med prøvetid Å gjøre en forskjell. Nomadetilværelsen og tilhørigheten Eierskapet til helheten i læreplanverket og elevens kompetansemål og læringsmål Samarbeidet med kontaktlærere og faglærere Avtale Veit den tospråklige læreren hva som skjer i klasserommet ?

46 Den tospr… forts Hvordan er holdningene blant de andre lærerne Kartlegging og testing Plandialogen Foreldresamarbeidet Tolk eller kommunikasjonsstøtte … Rollen i inkluderingsarbeidet – brobygger.

47

48 Forskningsresultater Tydeligst funn på minoritetsspråklige barns utbytte av å gå i barnehage Morsmålsopplæring går ikke på bekostning av norskspåklige ferdigheter eller skoleprestasjoner Sterke former for tospråklig opplæring (der tospråklighet og tokulturalitet er sentrale mål i opplæringen) gir de beste resultatene. (Praktiseres ikke i Norge) Suksessen knyttes til at det tospråklige tilbudet er en integrert del av skolens virksomhet, og at det drives av kvalifiserte lærere. Avgjørende å betrakte de min.spr. elevenes situasjon ut fra en helhetlig tilnærming, og ikke utelukkende ut fra de språklige aspektene.

49 ER DET NOK Å JOBBE MED BARNA ? Hvem skaper barns holdninger ? Klassekontaktene tar kontakt Egne foreldremøter med kommunikasjons-støtte. Trekkes inn i planlagte aktiviteter. Betydningen av å bli tatt med. Det å kjenne noen. Hva skal de snakke om – uten språk… Det å være inkluderende. Aktiviteter som fungerer sosialt uten verbal kommunikasjon. Mat – matkurs, spise sammen, dans, dugnad, foreldretrim Trekke foreldre inn i undervisn – noe de kan – status. Det å bli invitert / invitere til et hjem Anerkjenne kultur – vise interesse.

50 2. GENERASJONS INNVANDRERE Konfliktene mellom norsk og egen kultur. Klær, gym / svømming/dusjing.. nakenhet, sminke, kjærester, feiringer, språkbruk. For å assimileres må en fjerne seg fra egen kultur. Smertefull (og unødvendig?) prosess. Det forskjellige er det naturlige. Det er en del av vårt ”fargerike fellesskap”

51 FOREBYGGING MOT RASISME Driver vi med det ? Neg. Fokus. Som mobbing og trivsel. Inkludering, likeverd, respekt, trygghet på det som er annerledes som det naturlige. Det vi ønsker å få til – ikke det vi vil ha bort. Det vi ønsker å få til Likevel viktig å slå ned på rasistiske uttalelser – (kommer ikke sjelden hjemmefra.)rasistiske uttalelser

52 Foreldresamarbeidet - og foreldrerollen i norsk skole Det første møtet – og inkluderingsprosessen Utfordringene ved deltagelse Minoritetsspråklige foreldre – en heterogen gruppe FUG’s forskningsprosjekt om minoritetsspråklige foreldre som ressurs i skolen

53 Tospråklige foreldremøter Hvem skal komme ? (Før eller i tillegg til ?) Ikke segregering, men viktig tilbud Tolk / kommunikasjonsstøtte / språkgrupper Om morsmål og tospråklig fagopplæring Om KRL-faget og fritak Om foreldrerollen i norsk skole Om å etterspørre /vise interesse Om norske holdninger til kjønnsnøytral skole og samvær gutter/jenter Om ekskursjoner, klær, utstyr, leirskole, etc. Skriftlig og digital informasjon – når vi ut med det ?digital informasjon

54 Litteratur / kilder NOU 2002: 12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering Tospråklighet og minoritetsundervisning (engen / Kulbrandstad 1998) Likeverdig opplæring i praksis. (Kunnskapsdep, rev. 2007) Framtidas norskfag – Språk og kultur i eit flerkulturelt samfunn. Rapport (UFD 2006) JEG KAN – elevbok og lærerens bok. (Træleborg skole /Jan Magnar Antonsen, 2007) ”Formål for framtida” NOU 2007:6 Familielæring - - og andre modeller innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid (Sigrun Aamodt og An-Magritt Hauge) St.melding 16-06/07 – ”Og ingen std igjen” UFD; Tilskudd til læremidler mv. Kap 220, post 70. Utdanningsdirektoratet: Likeverdig opplæring – et bidrag til å forstå sentrale begreper St.mld /04 Mangfold gjennom inkludering og deltakelse NOVA-rapport 10/07. Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Stortingsmelding /08: ”Språk bygger broer” Utdanningsdirektoratet /NAFO /FUG: ”Barn i flerspråklige familier” ”Med språket som døråpner” Film. (Sørlandet kompetansesenter)

55 Forventninger til dagen… igjen Finn fram forventningspunktene fra i morges.. A. Skriv ned maks 3 punkt om innfrielse av forventninger B. Fikk jeg noe jeg ikke hadde forventet ? C. Skriv ETT ord som karakteriserer dagen for deg.

56 Jan Magnar Antonsen Tlf:

57 Læreplaner for fag i LK06 Kompetansemål: Tydelige mål for hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring Elevene skal vurderes i forhold til kompetansemålene Realisering av LK06 krever at lærere gjenkjenner og beskriver kompetanse på ulike nivåer hos elevene

58 Forskrift om vurdering Ulike vurderingsformer skal sørge for at lærerne møter elevene der de til enhver tid er i læringsarbeidet Formålet er å fremme læring og utvikling Dokumentere kompetanse underveis og til slutt Vurdering av oppnådd kompetanse skal uttrykkes som det eleven mestrer Skal gi lærer informasjon om kompetanse slik at de kan tilpasse opplæringen til ind.behov Motivere til innsats og forstå egen læringsutvikling Elever og foresatte skal ha regelmessig tilbakemelding på hvor eleven befinner seg i læringsarbeidet sitt

59 Læringsmål Kompetansemålene i kunnskapsløftet sorteres i utviklingstrapper. Trinnene i trappene representerer ikke klasserinn, men steg i hvert barns individuelle utvikling. utviklingstrapper Kompetansemålene brytes ned til konkrete læringsmål, som er til stede i alle elevenes arbeidsdokumenter. læringsmål Læringsmålene får plass på mål-ark. *mål-ark* Egne utviklingstrapper i grunnleggende norsk.

60 Nedbryting av læringsmål

61 Arbeidsplanen Læringsmål er sentralt Læringsmål Stimulerer selvstendighet Viktig å treffe med individuell tilpasning / riktig nivå. Skal gi mestring. Målene og arbeidsmengden skal tilpasses den enkelte Innsatsen på skolen regulerer forholdet mellom skole- og og hjemmearbeid

62 "Jeg kan"-permen Et personlig vurderingsdokument som følger barnet gjennom hele barnetrinnet. Elevens læring og kompetanse lett tilgjengelig. Formulerte kunnskaps- ferdighets- og holdningsmål. Nyttig for den tospråklige opplæringa

63 Utviklingstrapper og JEG KAN Trappetrinnene representerer utviklingstrinn i hver elevs individuelle progresjon En hver elev som er moden for å g å videre i progresjonen i et fag, b ø r f å anledning til dette, p å lik linje med at elever f å r anledning til å bruke lenger tid p å l æ restoffet. L æ restoffet tilh ø rer den enkelte elev – ikke klassetrinn eller l æ rere. Det er ikke v å r jobb å bremse noen i deres utvikling.

64 Læringsdialogen mellom elev og lærer Det mest lovende mediet for å fremme overordnede elementer i læreprosessen er utvikling av den dialogen mellom lærer og elever som utvikler en felles forståelse av hvordan læring skjer… dette utvikler selvtillit og egenverd … og blir en drivkraft til læring resten av livet Doran og Cameron 1995

65 Elevsamtalen Foregår regelmessig mellom lærer og elev Trivsel og sosial fungering Vurdering av elevens arbeid og utvikling Kommunikasjon av hvordan læring skjer. Mål for neste periode Tilpassing av elevens arbeid

66 Elevsamtalen forts.. Hva sier man til eleven om prestasjonene Beskrive måloppnåelse – Hva er bra ? Framovermeldinger i stedet for tilbakemeldinger; Hva skal jeg gjøre nå ? ( Knut Roar Engh ) Lukke gapet mellom nåværende og framtidig prestasjon Informasjon – tillit – motivasjon- tro på egne prestasjoner Tilpasset eleven – prestasjonsnivå Relatert til felles kjente læringsmål Vygotsky: “Det elevene får til sammen med læreren idag, får de til aleine i morra”


Laste ned ppt "Pedagogisk arbeid i en flerkulturell skole Jan Magnar Antonsen …eller på vei mot ”likeverdig opplæring i praksis”.. Eik, 20.april 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google