Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norge etter 1945. Bakgrunn for etterkrigstiden 1 Splittelse: Et folk, to klasser, tre kulturer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norge etter 1945. Bakgrunn for etterkrigstiden 1 Splittelse: Et folk, to klasser, tre kulturer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norge etter 1945

2 Bakgrunn for etterkrigstiden 1 Splittelse: Et folk, to klasser, tre kulturer

3 Bakgrunn for etterkrigstiden 2 Nasjonalistiske strømninger Tre nasjonale revolusjoner i norgeshistorien: 1814, 1905 og ) ”Konstruksjonen” av det norske. 2) Ånden fra ) Konsesjonslovene 4) Språksaka 5) Hjemkjøpet av de store 6) Grønlandssaka 7) Fedrelandslaget mfl 8) Nansen mfl 9) NS 10) Ut av resultatet av en nasjonal bølge skapes den neste.

4 Bakgrunn for etterkrigstiden 3 Revolusjonsfrykten også et argument i Norge I 1917: i demonstrasjonstog. Opp til samlet i arbeidskonflikter på forsorgen i Små revolusjonære oppstander like etter krigen: Arbeider- og soldatråd i Arbeiderpartiets erklært revolusjonært , ”den nye retning” fra Arbeiderpartiets framgang. Skiftende regjeringer – ustabile parlamentariske forhold

5 Bakgrunn for etterkrigstiden 4 Krisetid 1929Krakket på New York børsen. 1931Kriseår. Gullstandarden Krisehjelp Storkonflikt Det store streikeåret. Bondepartiregjering Quisling 1932Kriseår. 1933Kriseår. Grønlands-saken. NS Kristelig folkeparti 1934Kriseår. Randsfjord-konflikten

6 Bakgrunn for etterkrigstiden 5 Kriseforliket Hva skjedde i 1935: AP støttes av Bondepartiet. Det blir ingen revolusjon, men en stabil parlamentarisk regjering Den symbolske forsoning mellom nasjonalisme og sosialisme: 1. Og 17. Mai møtes NS. Blir et mikroparti: 0.06% i 1937

7 Bakgrunn for etterkrigstiden 6 Verdenskrigen i Norge Norsk nøytralitetserklæring Britiske og tyske planer – minelegging og Altmark 9. april 1940 – 2 mnd Quisling & Terboven skip, på mer enn 4 millioner bruttotonn militære styrer innenfor alle forsvarsgrener bygget opp utenfor Norge

8 Bakgrunn for etterkrigstiden 7 (Politi)styrker i Sverige Look to Norway: Sivil motstandskamp Hjemmefronten: Gunnar Sønsteby, Max Manus og Asbjørn Sunde Frontkjempere og Henry Rinnan nordmenn drept Jødenes skjebne Nov 1944 – Røde hær inn i Finnmark tyske soldater

9 Historie etter 10. klasse forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

10 Linjer i etterkrigstida 1 May-Brith Ohman Nielsen: Portal. Norge etter Samlaget 2004 Del 3: Samhold, vekst og ensretting

11 DN: Det Norske Samlaget vil om kort tid sende ut en «klistreside» for å erstatte omstridte formuleringer i læreboka «Portal – Norge etter 1850». – Avsnittet kan tolkes på en måte som gir grunnlag for misforståelser. Men vi stiller oss faglig bak innholdet og helheten i boka, sier Nina Refseth.

12 Linjer i etterkrigstida 2 Gjenreising Fellesskapsfølelse Store etterkrigskull Tro på vekst – varer til ut på 70-tallet Skipsfart og industri sentralt Sentralisering Fraflytting Velferdstaten Lav arbeidsledighet, men… DNA, særlig Vestorientering i utenrikspolitikken – NATO 1949 …men EU… Utdanningsrevolusjon Kvinnekamp

13 Vestorientering av Norge 12% kommunister i SU Norges bånd til Storbritannia. >>> en viss balanse 1947 – ja til Marshall-hjelp Medførte OECD-medl. Visst SU press mot Svalbard – felles adm/baser 1948: SU-SF samarb + Tsjekko- kupp SF presset nøytralitet (- Marsh.) S velger nøytralitet N velger vest>>> 1949: Ja til NATO Brudd med bånd øst, pasifisme, nøytralitet, antikapitalisme eller…

14 Gjenreising Gjenreising av Nord- Troms og Finnmark Noen andre steder Nedslitt produksjonsutstyr Vekt på industri og skipsfart

15 Starten: Fellesprogrammet 1945: Staten tar ansvar for samfunnet Tilretteleggong for økonomisk vekst Øke levestandard Sosial trygghet få bukt med arbeidsledighet utjevne forskjeller i levevilkår Paal Berg >>> DNA og Gerhardsen Et idrettsforbund i 1946

16 Virkemidler Det økonomiske samordningsråd: Departementene og næringslivsorganisasjoner samarbveidet Bransjeråd og produksjonsutvalg: Planlegging og samordning av produksjon  planlegge og samordne produksjonen i bransjene Rasjonering helt frem til1960. Køer for ex. å få telefon Utenrikshandel, priser, lønninger regulert Godkjenningsordninger for bygg og reparasjoner Lønninger og utbytte holdt nede

17 Store økonomer: Erik Brofoss Ragnar Frisch Trygve Haavelmo Nasjonalbudsjett innført Nå og i fremtiden: råvarer, arbeidskraft, produksjon og marked 1952/3 – forsiktig prislov + forslag om vidtgående rasj.lov lagt bort – kunne bestemt hvem og skulle prod. Kritikere: Sterk regulering Noen betalte… Sniksosialisme

18 Resultat Økonomisk vekst Førkrigsprod. Passert etter under et år 70% høyere produksjon i 1960 Eksportrettet nedbygging av importvern: OEEC + EFTA + nordisk tollunion

19 ”Det lille hamskiftet” Økt mekanisering i landbruket: Antallet traktorer passerer ant. hester i 1965 Silobygging/Melkemaskiner/Kraft for/Skurtresker/Motorsaga ekkolodd,kraftblokk,sonar i fiskerienen + større og bedre trålere + nylon, plast Jordbruksoppgjør Fiskeriavtale Subsidier Tollvern for fiskerier og landbruk Førkrigsproduksjon passeres 1948

20 Virkninger korn eller husdyrhold Annet lønnet arbeid i tillegg pendling 50% nedlagt Økte fiskefangster – svart hav flyttestrøm

21 Virkninger Mindre fraflytting enn ellers i Europa Sverige og Finland - nær avfolking av hele områder Kommuneoverføringer Kommunesammen- slåinger (topp 744 i 1957, 430 i 2008)

22 Velferdsstaten Et trygdesystem og en off. øk. Politikk Universialisme Off., ikke privat Bedret helse, utdanning og velferd Antall ansatte i det off: 1960: : : : : – 31%

23 T.H. MARSHALL (GB-1939) PEKTE PÅ GJENSIDIG AVHENGIGHET MELLOM DE TO GRUPPER: BEFOLKNINGEN OG YRKER I UTDANNING, HELSE OG SOSIALOMSORG. Viktige punkter i utv.: Barnetrygd (-46) Syketrygd (50-tallet) Arbeidslivet – H&M Barnevern Støtte til ulike grupper Lov om sosial omsorg 1964 (var fattigloven) Folketrygden 1966 (alderstrygd)

24 Sosiale ytelser Svært omfattende og utgiftspost nr. 1 i statsbudsjettet Akseptert: Alle risikerer å måtte ha behov – får når bestemte forhold inntreffer (ex fra studenter!) De som har størst behov, betaler minst – hvorfor da: rettferdig omfordeling (John Rawls – ”de svakes filosof”) En del av vårt system og uløselig knyttet til dette – vårt samfunn er en samling av retter og plikter (citizenship) Avkastning alle får – universelle ytelser (ex.?)

25 Tre nivåer: Forvaltning og lovgivning sentralt Lokal styring og utforming Yrkesgruppenes fortolkning og utføring ut fra rammevilkår. Hvorfor en delegering: Svært sammensatt samfunn – oppgaver må brytes ned og fordeles. Selve jobbene krever utstrakt lokal ekspertise og ansikt-til-ansikt avgjørelser Effektivt Demokratisk

26 Negative sider Spesialistbehov Effektivitet Likeverdige tilbud (skole 3,5x dårligst-best) Objektive avgjørelser: lite er øremerket Ønsket politikk blir ikke gjennomført (2001: 6000 nye bhplasser ble til 800, eldremilliarden) Kontroll er viktig Bruk av tjenester (Norden) Bruk av penger – overføring til de som utfører/bruker (USA)

27 Politisk stabilitet Krigens og fellesprogrammets - fellesskap DNA rent flertall DNA i regjering fra Jon Lyng (H,SP,V,Krf) i 1963 Regjeringen Borten (samarb) DNA Høyrebølgen

28 Stein Rokkan

29 Nye partier  1959: Senterpartiet (aka Bondepartiet)  1961: SF  1972: Det liberale folkepartiet (til 1988, og 1992-)  Aka SV (1973)  1973: AKP (ml), (akka RV – valgpartiet – 1973 aka Rødt 2007)  1973 Anders Langes parti (aka senere Frp- 1977)  1998 Kystpartiet

30 DNA blir et moderat parti  oppgir planøkonomien i løpet av 50-tallet  oppgir reguleringslovene  indirekte virkemidler i økonomien  skatte- og avgiftspolitikk – utjevning og velferd  Statsbudsjettet sentralt  mindre statlig industri  DNA-LO – samarbeid vokser frem

31 Hva karakteriserer det norske partisystemet i dag og hvor er de historiske røtter?

32 60-tallet Utdanningsrevolusjonen: Ungdomsskole og høyere utdanning Venstreopposisjon i DNA Ungdomsopprør – 68’erne De første innvandrerne fra land utenfor Europa

33 70-tallet Mardøla og grønn bølge kvinnefrigjøring Olje-Norge (1969) EF i 1972 Oljekrise og nedgangstider: motkonjunkturpolitik lov om videregående opplæring økende rente og inflasjon utvidet økonomisk til havs Altaelva og samebølge

34 Oljen og Norge Lykkeliten 1 Lykkeliten 2

35 80-tallet Høyrebølge Mer liberal økonomisk politikk Høyere rente Jappetid Innstramninger fra 1986 Lavkonjunktur Murens fall

36 Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 1 Tyske soldater som mineryddere (275) Tyskertøser, -unger, komm. krigshelter mm Rettoppgjøret m profitører, politi og jødeutryddelse Krigsseilerne

37 Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 2 Glansbildet av gjenoppbyggingen Vekst frem for alt Arbeiderpartiets skjulte maktnettverk: Jens Chr. Hauge Håkon Lie Kråkerøytalen 1948 >>>beredskapslovene og… Politisk overvåking – mappa mi og Lund-kommisjonen

38 Omstridte sider av norsk etterkrigshistorie 2a beredskapslovene, fem lover som ble sanksjonert 15. des. 1950: 1) Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (krigsloven). 2) Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni ) Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v. 4) Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. 5) Lov om fiendegods. snl.no

39


Laste ned ppt "Norge etter 1945. Bakgrunn for etterkrigstiden 1 Splittelse: Et folk, to klasser, tre kulturer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google