Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SELVOPPFATNING Selvtillit Selvverd Skaalvik og Skaalvik, 1988.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SELVOPPFATNING Selvtillit Selvverd Skaalvik og Skaalvik, 1988."— Utskrift av presentasjonen:

1 SELVOPPFATNING Selvtillit Selvverd Skaalvik og Skaalvik, 1988

2 SELVTILLIT Forventninger om å klare å løse en oppgave Mestringsopplevelse Selvtillit kan variere etter oppgavetype og vanskegrad

3 Selvverd Hvordan en person verdsetter seg selv Selvfølelsen Påvirkes av andres vurdering og sosial sammenligning Rosenberg, 1979

4 Forsvarsmekanismer Selektivt valg av referansegruppe Selektivt verdivalg Selektiv tolkning Selektivt valg av standard Selektivt valg av situasjon Rosenborg, referert i Skaalvik (1994)

5 ATTRIBUSJON Hvordan man årsaksforklarer hendelser av positiv eller negativ art. Motivasjonsforskningen er opptatt av hvorfor man årsaksforklarer som man gjør

6 Kontroller- barhet Internal Stabil Ustabil Eksternal Stabil Ustabil Ukontroll- erbar Kontroller- bar Evne Stemning, Humør Oppgave- vanskegrad Hell/Uhell Typisk Innsats Innsats i øyeblikket Lærer partiskhet (bias) Uventet hjelp fra andre Figur 3.2. Weiners reviderte modell for årsaksattribusjon. Beskrevet i Rand 1995 s.51. Weiners modell for årsaksattribusjon

7 Konsekvenser av attribusjon Sammenheng mellom selvoppfatning og attribusjon Stabilitet kan knyttes til forventning om mestring (selvtillit) Kontrollerbarhet og lokalisering (indre-ytre) kan knyttes til følelser (selvverd)

8 Skyld, skam og sinne Skyldfølelse ved lav innsats Eleven føler ansvar for dårlig resultat Følelse av skam pga dårlige evner Eleven mislykkes uten at han/hun kan noe for det. Har ikke kontroll Følelse av sinne kan oppstå hvis andre personers handling eller mangel på handling fører til negativt resultat

9 En mestringsmotivert elev Har høy selvtillit Attribuerer positivt til indre, stabile og kontrollerbare dimensjoner som til gode evner og typisk innsats Lærer strategisk – har gode studiestrategier Er utholdende Velger oppgaver som krever innsats og som er utfordrende

10 En elev som viser unngåelsesatferd Lav selvtillit Attribuerer negativt til dårlige evner og positivt til ukontrollerbare, ytre forhold Tør ikke satse Uheldige læringsstrategier Angstdominert atferd I forhold til oppgaver

11 Attribusjon – modenhet og alder Piagets forskning – kognitiv utvikling og biologisk modning samvirker for en utvikling mot et høyere funksjonsnivå. Nicholls (1990) – utviklingsforskjeller gjør at små barn attribuerer annerledes enn større 6 – 8 års alder De som prøver mye kan kanskje oppnå samme resultat uansett evner kan differensiere delvis mellom innsats og evner 12 – 13 kan separere evner og innsats på en adekvat måte

12 Evnefaktoren Det kan være bra at den ikke er stabil tidlig fordi elevene kan tro at de blir flinkere når de blir eldre og kan dermed forvente suksess i framtida Bryan (1998) Barn med lærevansker er i en risikogruppe for å utvikle negativ selvoppfatning

13 Selvoppfyllende profetier Det blir som du forventer Det blir som du har lært Lært hjelpesløshet Jeg mestrer når jeg får hjelp Jeg klarer det ikke, derfor må noen hjelpe meg Passiv istedet for aktiv

14 KJØNN Data fra motivasjonsforskning som viser kjønnsforskjeller er problematiske å generalisere Forskning viser forskjeller mellom jenter og gutter når det gjelder selvtillit. Eccles (1989) & Wigfield (1991) har funnet at gutter har høyere selvtillit når det gjelder gym og matematikk, og jenter i språk. Marsh (1989) har funnet at 1% flere av guttene vurderer seg selv positivt når det gjelder utseende, fysisk evne og matematikk, og hos jenter når det gjelder språk, lesing og generelle skoleforhold

15 Kjønn og prestasjoner Mange studier viser ingen signifikante forskjeller i prestasjoner mellom kjønnene (Linn & Hyde referert i Pintrich & Schunk, 1996 Noen undersøkelser viser at jenter presterer bedre enn gutter Noen undersøkelser viser at gutter skryter av sine suksesser, mens jentene er mer beskjedne (Eccles m.fl referert i Pintrich &Schunk, 1996)

16 Implikasjoner for lærer Fokuser på oppgaver Lag varierte oppgaver La elevene velge en del av aktivitetene i klasserommet Fokuser på forbedringspotensiale, læring og utvikling i daglige vurderinger individuelt Gjør evalueringer private, ikke offentlige Legg merke til elevers innsats Hjelp studenter til å se feil som mulige læringsområder Pintrich & Schunk, 1996

17 Kilder Rand, P Mestringsmotivasjon Oslo: Universitetsforlaget Skaalvik, S Voksne med lese- og skrivevansker forteller om sine skoleerfaringer. Trondheim – Tapir Skaalvik, E. & Skaalvik, S Selvoppfatning, motivasjon og oplæringsmiljø. Oslo: Tano Niccholls. J What is ability and why are we mindful of it? I Sternberg, R og Kolligan, J (red). Competence Considered. New Haven, CT: Yale University Press Pintrich, p. & Schunk, D Motivation in Education. New Jersey: Prenice Hall Karlsen. G Hovedfagoppgave til pedagogikk hovedfag. Skole-/hjemsamarbeid når barn har lese- /skrivevansker. Oslo:PFI

18


Laste ned ppt "SELVOPPFATNING Selvtillit Selvverd Skaalvik og Skaalvik, 1988."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google