Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LÆRING OG KOMMUNIKASJON Rakel.K.R.Næss. KILDER: Dyste: ”teoretiske perspektiver på mappevurdering” :http://luna.itu.no:8080/Filer/fil_teori_mappevurdering.pdf.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LÆRING OG KOMMUNIKASJON Rakel.K.R.Næss. KILDER: Dyste: ”teoretiske perspektiver på mappevurdering” :http://luna.itu.no:8080/Filer/fil_teori_mappevurdering.pdf."— Utskrift av presentasjonen:

1 LÆRING OG KOMMUNIKASJON Rakel.K.R.Næss

2 KILDER: Dyste: ”teoretiske perspektiver på mappevurdering” :http://luna.itu.no:8080/Filer/fil_teori_mappevurdering.pdf Taasen, Havnes og Lauvås (2004) Ellmin (2004) Ulleberg (2004), Lauvås og Handal (2000 og 2004) Sàljò ( 2001): ”Læring i praksis, et sosiokulturelt fenomen”. Kari Søndenå (2004): Kraftfull refleksjon i lærerutdanninga. Dyste og Knut Engelsen (2003) :mapper som pedagogisk redskap.

3 Hva er Læring? Læring er sett på som relativt varige endringer av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer. Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring hos barn? Når er det vi tilegner oss kunnskaper?

4 Læring og kommunikasjon Brevet og telefonen, det første som skilte kropp og kommunikasjon Nye måter å lære på: nettchatting,SMS osv. Lærer vi ulikt når kroppen ikke deltar i samtalen?

5 Gregory Batsons relasjonsperspektiv (I:Ulleberg,I, 04) mennesket må forstås i relasjon til andre. Det er ikke en fysisk verden av gjenstander vi forholder oss til, men en verden av relasjoner, forskjeller og kommunikasjon. Vi kommuniserer alltid både om innhold og form Det er umulig å ikke kommunisere Samspill må forstås sirkulært

6 Relasjon og læring Forholdet til menneskene rundt oss spiller inn på forholdet vi utvikler til kunnskapsstoffet. Det er ikke en fysisk verden av gjenstander vi forholder oss til, men en verden av relasjoner, forskjeller og kommunikasjon Undervisning er ikke synonymt med læring

7 Behaviorisme Den ytre atferden er det reelle og virkelige Læring er derfor ytre og observerbar atferd Tenkning, refleksjon og andre ”indre prosesser” kan ikke vitenskapen si noe om. Vitenskapelige metoder: positivisme og logisk empirisme. Stimuli - respons tenkning Pavlo, Skinner og Watson representanter for denne retningen Overføringsmetafor

8 Behaviorisme Pavlo: klassisk betinging (hundene) Skinner: belønning/forsterkning KRITIKK AV BEHAVIORISMEN: Læring og kunnskap finnes ikke bare utenfor individet. Mye av forskningen gjort bare på dyr Begrenset syn på hvordan manneskene fungerer og hvordan de skal forskes på

9 Kognitivisme Brudd på den behavioristiske tenkning. Opptatt av menneskets tenkning-dette skiller oss fra dyrene Tenkningen og dens prosesser kan studeres separat (den” rene” tenkningen) Konstruktivisme: ikke passive mottakere, vi konstruerer aktivt vår forståelse av verden (PIAGET).

10 Kognitivisme Kritikk av kognitivismen: la liten vekt på hvordan tenkning og læring foregår i sosiale settinger. Læring kan ikke bare forstås som individuelle prosesser. Universelle teorier/stadier vanskelig

11 Det sosiokulturelle læringsperspektivet I Bygger på et konstruktivistisk syn på læring, men kunnskap blir til i samhandling med andre og er derfor å betrakte som et sosiokulturelt fenomen. I et sosiokulturelt perspektiv er det vanskelig å forestille seg den ”rene” tenkningen isolert Læring er sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket men mellom mennesker og ting. Læring er deltaking i praksisfellesskap

12 Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren snakker, elevene gjør skriftlige arbeider Vi har en tendens til å tro (ønske) at barn lærer best slik vi selv lærte best.

13 Tidlig bakgrunn Kvalitetsreformen i høgere utdanning: Ny gradstruktur Tettere oppfølging av studentene Nye eksamens og evalueringsformer Økt internasjonalisering (bl.a gjennom praksis) Med hovedmålet: Øke kvaliteten på utdanning og forskning Kvalitetsreformen la opp til: Læring betyr deltaking i praksisfelleskap Kunnskapsdeling Hvordan få dette til uten å jobbe sammen? (Mjøsutvalget kom med forslag om bruk av mappevurdering. Ble videreført i St.m. 27, St.meld 30 )

14 Mappemetodikk ” Mappene illustrer hva elevene har lært, hvordan de lærer og hvilken holdning den enkelte har til læring. Formålet med mappemetodikken er å engasjere elevene i egen læring, slik at de kan øve seg opp til økt selvstendighet gjennom å formulere mål og vurdere egen måloppnåelse” (Roger Ellmin, 2004:18)

15 Mappemetodikk Arbeidsmappe, presentasjonsmappe Arbeider mot egne mål sammen med sine egne produkter. Prosess Egenvurdering og underveisvurdering Å jobbe med mapper krever at lærerne får en annerledes tilnærming til lærerstoffet enn det tradisjonelle Elevene får mer kontroll over egen læring, noe som ofte skaper større motivasjon

16 Metakognitiv aktivitet Nyere forskning i kognitiv psykologi viser at barn drar fordel av pedagogiske tilnærmingsmåter som hjelper dem å reflektere over egne læringsprosesser (se Marzano et al.1988 I:Armstrong, T. Abstrakt forlag as 2003) Dette stemmer godt overens med grunntanker i L-06 (se læringsplakaten) og mappemetodikk

17 Kilde: M.Øhra PowerPoint ”sosio- kulturelt lærings- perspektiv” Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker

18 Videre Kilder: Armstrong, T (2003): Mange intelligenser i klasserommet. Abstrakt forlag Gardner, H (1993): Slik tenker og lærer barn.Praxis forlag Gardner,H (1999): Den intelligente skole.Gyldendal Gardner, H ( 2000): Den bildande mànniskan.Brain Books AB

19 De mange intelligenser Howard Gardner lanserte 1983 teorien om de mange intelligenser. Alle har en rekke intelligenser (8) som virker som ”inngangsporter” til fagstoff og læring Det finnes ulike måter å lære og bli vurdert på Skolens undervising må samsvare med disse ”inngangsportene”

20 MI-Teorien ( M ange I ntelligenser) MI- et hjelpemiddel med grunnlag i kognitiv teori Gardner mener intelligens handler om: 1.evne til å løse problemer. 2.å forme ulike produkter i opplevelsesrike omgivelser og et naturlig miljø

21 Intelligenser Visse intelligenser var viktigere før enn i dag: Den naturalistiske og den kropps-kinetiske I dag den romlige mer og mer viktig. Navigere i teknologi Miljømessige påvirkninger fremme eller hindrer utviklingen av intelligenser. Intelligensene kan arbeide isolert fra hverandre (bl.a vår selektivitet)

22 De 8 intelligenser Språklig Logisk-matematisk Romlig Kropps-kinetisk Musikalsk Sosial Intrapersonlig Naturalistisk ( den 9. ”Den eksistensielle”)

23 Innlæringsprofiler Utrag fra Figur 3.1:42 I: Armstrong,T(2003) Barn som er svært TENKERELSKERTRENGER Språklige I ordLesing, skriving, fortelle historier, leke med ordspill Bøker, kassetter, skriveredskaper, papir dagbøker(…) Logisk- matematiske Ved å trekke slutninger Eksperimentere, stille spørsmål,regne (…) Materialer å eksperimentere med,naturvitens kaplig materiell (…) Romlige I bilder og illustrasjoner å lage design, tegning, visualisering (…) Kunst, LEGO- klosser,film, lysbilder(…)

24 Innlæringsprofiler Utrag fra Figur 3.1:42 I: Armstrong,T(2003) Barn som er svært TENKERELSKERTRENGER Kropps- kinetiske Gjennom kroppslige følelser Å danse, løpe, hoppe, bygge, berøre, gestikulere rollespill, drama, bevegelse, ting å bygge med (…) Musikalske Via rytmer og melodier Sang, plystring, nynning, slå takten med føtter og hender (,,,) Samsang, turer til konserter, å spiller musikk hjemme og på skolen (…) Sosial Ved å prøve ut ideer på andre Å lede, å organisere, være sammen med andre, manipulere, megle (…) Venner, gruppeleker, sosiale sammenkomster (…)

25 Nøkkelpunkter i MI-teorien 1.Alle mennesker har anlegg innen for alle de åtte intelligensene 2.De fleste kan utvikle et rimelig høyt prestasjonsnivå i alle intelligensene 3.Intelligensene arbeider og påvirker hverandre 4.Det er mange måter å være intelligent på innenfor hver kategori

26 Nøkkelpunkter i MI-teorien MI kan vurdere undervisningstyrker og områder som trenger å forbedres Erfaringer i livshistorien kan ”lukke” intelligenser Intelligensene arbeider og påvirker hverandre Unngå å plassere et barn innenfor bare en type intelligens

27 Vurderingsformer og læring Forskjell fra standardiserte ”papir og blyantester” Må gi den enkelte mulighet for å vise styrke på områder som passer dem Vurderingene fremmer også selvvurdering

28 Vurderingsmåter (Utrag fra Figur 10.2:132 I: Armstrong,T(2003) Intelligens Faktorer i tilknytting til Sør-statene da de tapte borgerkrigen Utviklingen av en karakter i en roman Prinsipper i molekylære bindinger SpråkligeLevere en muntlig eller skriftlig rapport Gi en muntlig tolkning fra romanen med kommentarer Forklare begrepet muntlig eller skriftlig Logisk- matematiske Presentere statistikker på antall døde, sårede, forsyninger Presentere en fortløpende framstilling over årsak/virkning av personens utvikling Skrive ned kjemiske formler og vise hvordan de er utledet RomligeTegne kart over viktige slag Utvikle flytdiagrammer (…) Tegne diagrammer som viser forskjellige bindingsmønstre


Laste ned ppt "LÆRING OG KOMMUNIKASJON Rakel.K.R.Næss. KILDER: Dyste: ”teoretiske perspektiver på mappevurdering” :http://luna.itu.no:8080/Filer/fil_teori_mappevurdering.pdf."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google