Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den franske revolusjon

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den franske revolusjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den franske revolusjon
Bilde: Kongefamilien transporteres til Paris etter et mislykket fluktforsøk i 1791.

2 Den franske revolusjon
I løpet av noen måneder i 1789 hadde det skjedd mye i Frankrike. Kongens tid som eneveldig monark var forbi. Adelens – og de geistliges privilegier var blitt fjernet. Man hadde vedtatt en erklæring om menneskerettigheter. Den franske revolusjon, del 2. Første del av revolusjonshistorien finnes i presentasjonen ”Den franske revolusjon, del 1.” Mye hadde skjedd i det franske samfunnet i løpet av noen hektiske måneder i Man hadde fått en nasjonalforsamling som gav mer makt til tredjestanden, man hadde fått fjernet adelens – og de geistliges privilegier og man hadde vedtatt en erklæring som sa at menneskene hadde umistelige rettigheter knyttet til ytringsfrihet, trosfrihet, stemmerett og likhet for loven. Tiden da kongen regjerte som eneveldig monark var definitivt over. Bildet viser nasjonalforsamlingen. Den nye nasjonalforsamlingen gav mer makt til folket.

3 Den franske revolusjon
Det fantes likevel problemer i Frankrike. Matmangelen var stor blant folk flest. Kongen holdt fremdeles til på slottet sitt i Versailles, og det var vanskelig å vite hva han kunne finne på. Likevel fantes det fremdeles mange problemer i det franske samfunnet, og særlig prekær var matmangelen. Brødprisene var fremdeles skyhøye, og mange fattige hadde ikke råd til nok mat. Et annet problem var at kongen fremdeles holdt til på slottet i Versailles. Her levde han sammen med sin familie og sitt hoff. Det var en kjent sak at hoffet var en sterk motstander av revolusjonen, og det var således en uttrykt frykt i Paris for at kongen skulle sette inn mottiltak i form av en kontrarevolusjon eller et statskupp. Blant folket var det nok en oppfatning at man ikke kontrollerte kongen godt nok når han holdt til i Versailles. Det var derfor ytret ønske om at kongen skulle flytte til Paris, men kongen avviste dette kravet. Kong Ludvig 16. Mange fryktet at kongen ville forsøke å ta makten tilbake gjennom et statskupp.

4 Den franske revolusjon
En morgen samlet tusenvis av kvinner seg foran rådhuset i Paris for å kreve brød. Herfra gikk turen videre mot slottet i Versailles. Med toget fulgte også soldater fra nasjonalgarden. En morgen i oktober hadde tusenvis av kvinner samlet seg foran rådhuset for å kreve brød. Herfra gikk turen videre mot Versailles, en avstand på om lag tre mil, under slagordet ”Brød til Paris”. Nå skulle man fremme sine krav til kongen. Han skulle selv få bli med til Paris for å ordne opp i matmangelen. Underveis mønstret flere mennesker på toget, mens noen sågar fikk valget mellom å bli med til Versailles eller få håret klippet av. Kvinnetoget ble også fulgt av 20 000 soldater fra nasjonalgarden. Det sies at kvinnetoget først og fremst bestod av mennesker fra arbeiderklassen. Her fantes blant annet syersker, torgkoner, tjenestepiker, prostituerte og vaskekoner. Til sammen antar man at 7 000 kvinner marsjerte mot Versailles. Nå skulle man hente kongen og be ham ordne opp i matmangelen.

5 Den franske revolusjon
Da toget ankom Versailles, tok flere kvinner seg inn på slottet. Det fortelles at dronningen unnslapp ved å gjemme seg i et hemmelig rom. Man åpnet kongens matkammer og tok med seg brød og mel til byen. For den en gang så eneveldige kongen må det ha vært både skremmende og surrealistisk å få vite en rasende mengde kvinner var på vei til hans praktslott. Det fortelles at flere kvinner tok seg inn på slottet, at to kongelige livvakter ble drept, og at man jaget dronningen som til slutt klarte å gjemme seg via en hemmelig passasje. Deretter skal folkemengden fra slottets gårdsplass ha kommet med krav om at dronning Marie Antoinette skulle komme ut på balkongen. Dronningen, som var svært upopulær, gjorde imidlertid inntrykk på ansamlingen da hun opptrådte med beherskelse og ro. Ludvig 16. ble nå tvunget til å godkjenne menneskerettserklæringen. Kongens forrådskammer ble åpnet, slik at både brød og mel ble tatt med til byen. Kongen og hans familie ble satt i en vogn og tvangsflyttet til Paris, eskortert av soldater, tusener av kvinner og andre demontranter. Kongen skulle aldri mer returnere til Versailles. Merk: Mannen som kysser Marie Antoinettes hånd er general Lafayette, en mann som vi skal høre om senere i presentasjonen. Kongen og hans familie ble satt i en vogn og tvangsflyttet til Paris.

6 Den franske revolusjon
I 1791 fikk Frankrike en ny grunnlov som sa at makten i landet skulle være delt mellom tre parter. Den lovgivende makt - nasjonalforsamlingen Den utøvende makt - kongen I 1791 fikk Frankrike en ny grunnlov som bekreftet det som stod skrevet i menneskerettighetserklæringen av Der menneskerettighetserklæringen hadde vært et ideal, gav loven nå klare bestemmelser. Fra nå av stod det i loven at Frankrikes innbyggere hadde ytringsfrihet og trosfrihet. Det ble også vedtatt i lovs form at verken adel eller kirke hadde noen rett til skattefrihet, samt at staten konfiskerte kirkens eiendommer. Det stod også skrevet at menn med en viss inntekt hadde stemmerett ved valg. Et særdeles viktig punkt i den nye grunnloven var det nye maktfordelingsprinsippet. Makten ble nå delt mellom en lovgivende makt (nasjonalforsamlingen), en utøvende makt (kongen) og en dømmende makt (domstolene). Kongen skulle fra nå av sørge for at landet ble styrt etter nasjonalforsamlingens ønsker og krav. Han hadde ansvar for landets utenrikspolitikk, men han kunne ikke gå til krig eller slutte fred uten at nasjonalforsamlingen hadde gitt sin fullmakt. Kongens makt var derfor betydelig redusert. Bilde: Ludvig 16. Hans makt var nå betydelig redusert. Fra å være landets myndighet var han nå nærmest å oppfatte som en embetsmann. Den dømmende makt - domstolene

7 Den franske revolusjon
Til tross for den nye grunnloven, var det fremdeles mange som mente at kongen burde avsettes. Man hevdet at kongen ikke var til å stole på. Man skulle kanskje tro at Frankrike nå gikk inn i en fredelig tid. Landet hadde gjennomgått store samfunnsmessige endringer, men det var fremdeles en viss uenighet om hvilken vei man skulle velge videre. Her fantes grupperinger som mente at det konstitusjonelle monarki var den beste løsning, mens andre på sin side hevdet at kongen burde avsettes til fordel for en president. Disse mente at kongen ikke hadde noen som helst lojalitet i forhold til det man hadde oppnådd med revolusjonen, og at han snart som mulig ønsket å knuse revolusjonen. At kongen hadde flere allierte i utlandet, gjorde at man fryktet for at fremmede makter også skulle kunne gripe inn i franske forhold. Blant dem som kritiserte kongen og de kongevennlige mest, var lederen for Jakobinerklubben, Maximilien de Robespierre. Illustrasjonen er en grafisk gjengivelse av Robespierre. Man antar altså at han så ut slik han er gjengitt over. Maximilien de Robespierre var blant dem som var mest mistenksom ovenfor kongehuset. Foto: Peter d'Aprix

8 Den franske revolusjon
I juni 1791 forsøkte kongefamilien å flykte fra Frankrike. Underveis ble de gjenkjent og ført tilbake til Paris. Det gikk rykter om at kongen hadde bedt keiseren av Østerrike om hjelp. I juni 1791 fikk kongehusets skeptikere bekreftet sin mistanke og frykt da kongen og hans familie gjorde et forsøk på å flykte fra landet. Imidlertid hadde kongen og dronningen vært uforsiktige, og de var blitt gjenkjent da de viste seg offentlig. Den rojale familie ble derfor ført tilbake til Paris. Kongen hevdet på sin side at han ikke hadde tenkt å forlate landet uten å rapportere dette til nasjonalforsamlingen, men han ble ikke trodd. Det styrket heller ikke kongens sak at det gikk rykter om at han hadde sendt et brev om hjelp til keiseren av Østerrike. Kongefamilien, som nå var mer upopulær enn noen gang, ble derfor plassert i et slott i Paris. Bildet viser kongefamilien som blir tatt hånd om av franske soldater.

9 Den franske revolusjon
Frankrikes befolkning var delt i synet på kongen. Noen mente han arbeidet mot revolusjonen. Andre ønsket derimot å være lojale mot kongen. General Lafayette beordrer ild mot folkemengden. Det hersket uenighet og usikkerhet i den franske nasjonalforsamlingen. Hvem kunne man egentlig stole på i den situasjonen som rådet? Var det slik at kongen ønsket å knuse revolusjonen? Arbeidet de kongevennlige i nasjonalforsamlingen egentlig mot revolusjonen? Frankrikes politikere skulte mistenksomt på hverandre, og bedre ble det ikke av at fattigdommen fremdeles herjet blant store deler av befolkningen. Folket var misfornøyd med måten landet ble styrt på, og i Paris oppstod det store demonstrasjoner. Den 17. juli 1791 gikk noen politikere ut blant folket for å samle underskrifter mot kongen, og man holdt også taler der kongens oppførsel ble kritisert. Og akkurat dette ble dårlig mottatt av kongetilhengerne, deriblant lederen av nasjonalgarden. Han beordret en konfrontasjon med folkemengden, noe som medførte opptøyer og avfyring av skarpe skudd. Femti mennesker døde i denne massakren. I juli 1791 åpnet soldater ild mot en folkemengde som demonstrerte og som ville ha kongen avsatt.

10 Den franske revolusjon
I Europa så mange monarker med misnøye på det som skjedde i Frankrike. Man fryktet at revolusjonen kunne komme til å spre seg til andre land. Vi har tidligere vært inne på at flere europeiske monarker så med misnøye og frykt på det som skjedde i Frankrike. At landet som stormakt var svekket kunne nok mange leve med, men verre var det at folk kunne behandle sin konge på en slik måte. Og hva om revolusjonen spredte seg til andre land? Enhver monark fryktet nok mest for et slikt utfall. Den østerrikske keiser Leopold 2. hadde i tillegg et personlig anliggende med tanke på hva som foregikk i Frankrike, for dronning Marie Antoinette var hans søster. Keiseren truet derfor Frankrike med krig dersom noe skulle skje med dronningen. Bilde: Keiser Leopold 2. Den østerrikske keiseren truet Frankrike med krig dersom noe skjedde med søsteren hans, dronning Marie Antoinette.

11 Den franske revolusjon
I Frankrike var det mange som ønsket en krig velkommen. Kong Ludvig 16. mente at en krig ville føre til en slutt på revolusjonen. De revolusjonære mente på sin side at en krig ville spre revolusjonen til andre land. Nederland Storbritannia Preussen Østerrike Frankrike Italia I Frankrike var det flere som ønsket en krig velkommen, dog av ulike grunner. Kongen og dronningen så på krig som en mulighet til å nedkjempe revolusjonen, mens de revolusjonære ønsket en krig velkommen fordi de mente det ville bidra til å spre revolusjonen til andre land i Europa. I april 1792 ble det erklært krig mot Østerrike og Preussen, i løpet av det neste året skulle Frankrike være i strid med mange flere europeiske land. Oppslutningen om krigen var stor innad i Frankrike, og et stort antall menn ble sendt til frontlinjene. Kart: Land Frankrike var i krig med i løpet av tidsrommet Spania Ill: Eric Gaba I løpet av 1792 var Frankrike i krig med flere europeiske land.

12 Den franske revolusjon
Maleri fra krigsscenen. Slaget ved Valmy i 1792. Marseillaisen, Frankrikes nasjonalsang, ble komponert i april 1792.

13 Den franske revolusjon
Møtet med mange europeiske krigsmakter ble vanskelig for Frankrike. Mange mistenkte kongen for å håpe på et fransk nederlag. Kongen ble derfor satt i fengsel. Krigen ble ikke en seierrik parade mot europeiske motstandere, for de som måtte ha trodd det. I stedet opplevde franskmennene at utenlandske armeer stadig rykket nærmere Paris. Mistenksomheten mot kongehuset fikk stadig bedre vekstvilkår. Mange ønsket ham avsatt, og dette skjedde i august Kongen ble fengslet, og en måned senere ble Frankrike offisielt republikk. Kongedømmet var med det avskaffet. Mistanken mot kongehuset skulle i ettertiden vise seg å ha hold i virkeligheten, da det kom fram at dronningen hadde sendt franske feltplaner til sin bror, keiser Leopold 2. av Østerrike. Bilde: Ludvig 16. i fengsel. Senere kom det fram at dronningen hadde sendt franske feltplaner til sin bror, keiseren av Østerrike.

14 Den franske revolusjon
Nasjonalforsamlingen bestemte nå at kongen skulle henrettes. I januar 1793 ble han ført til giljotinen. Senere samme år led dronning Marie Antoinette samme skjebne. Kongen var nå ansett som en farlig motstander av revolusjonen, og i en avstemning i nasjonalforsamlingen ble det vedtatt at han skulle henrettes. I januar 1793 ble kongen ført til giljotinen mens han hevdet sin uskyld. Rojalistene, de som støttet kongen, hadde protestert på det sterkeste, men til ingen nytte. Kongen ble henrettet, hodet ble skilt fra kroppen. Omtrent et halvt år senere led hans kone, dronning Marie Antoinette, samme skjebne. Hun ble dømt for å ha gitt informasjon om Frankrikes militære planer med Østerrike. Giljotinen var en falløks som ble brukt for å halshogge dødsdømte. Giljotinen sørget for at den dødsdømte ble holdt på plass, samtidig som knivbladet effektivt skilte hodet fra kroppen. For øvrig kan det nevnes at giljotinen var i bruk i Frankrike i 200 år, altså nesten helt fram til vår tid. Giljotinen var en falløks som ble brukt for å halshogge dødsdømte.

15 Den franske revolusjon
Nå begynte motstanden mot revolusjonen å vokse. Styresmaktene bestemte derfor at verken lover eller menneskerettigheter skulle gjelde lenger. Under ledelse av Robespierre begynte man å jakte på revolusjonens motstandere. Ingen sak splittet det franske folk mer enn henrettelsen av kongen, og nå mente mange at revolusjonen tross alt hadde gått for langt. Også i utlandet ble nyheten om det som hadde skjedd møtt med avsky. Den nye nasjonalforsamlingen, kalt Konventet, følte truslene fra både inn- og utland, og man mente derfor at det ble nødvendig å ty til sterkere midler. Gjeldende lover og menneskerettigheter ble satt til side. Nå fikk Konventet uinnskrenket makt. Konventets sterke mann var den tidligere nevnte Maximilien de Robespierre. Jakten på kontrarevolusjonære ble intensivert. Årene ble et blodbad uten sidestykke, noe som har medført at perioden ofte kalles for Terroren. Terroren var preget av et ønske om å utrydde revolusjonens meningsmotstandere eller lamme dem av frykt. I full offentlighet ble så mange som 20 000 mennesker henrettet ved giljotinene i denne perioden, og man antar at ytterligere 40 000 mennesker ble drept på annet vis – uten at en rettssak hadde avgjort eventuelle skyldspørsmål. Angivervirksomheten skapte frykt, men de mange henrettelsene førte også til mismot og misnøye med styret. I løpet av få år ble omtrent revolusjonsmotstandere drept. Foto: Gary Denness

16 Den franske revolusjon
Terroren førte til motstand og misnøye. I 1794 måtte Robespierre og flere av hans medarbeidere selv møte døden via giljotinen. Motstanden mot Robespierre og konventet vokste, og folket gjorde opprør mot den voldsomme terrorbruken. Da Robespierre i juli 1794 møtte opp til Konventet, ble han møtt med mishagsytringer. Samme kveld måtte Robespierre og flere av hans medarbeidere selv møte døden via giljotinen. Nå tok en ny gruppe, de konservative, makten, og en roligere periode fulgte. Likevel skulle heller ikke deres styre få lang varighet. Bilde: Robespierre arresteres. Fortsettelse: Se presentasjonen ”Napoleonskrigene”. Nå fulgte en roligere periode i Frankrike, men snart skulle en ny mann komme til makten i landet.

17 Den franske revolusjon
Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside Ludvig 16. Nasjonalfors. Kvinnetoget På balkongen Robespierre Flukt Ild Leopold 2. Kart Slag I fengsel Henrettelse Giljotin Marseillaisen Arresteres


Laste ned ppt "Den franske revolusjon"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google