Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

29.10.2014 1 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA – VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "29.10.2014 1 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA – VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA – VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014 KLIMA – VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland 2014

2 Hvem er ?

3 Hvem er Finans Norge? Bankkunder:  4,5 millioner innskuddskunder  1,5 millioner med boliglån  bedriftskunder Forsikrings- og pensjonskunder:  1,4 millioner med privat tjenestepensjon  pensjonskunder i kommunale ordninger  23 millioner privatforsikringer

4 4

5 KLIMA endringer: HVA VET KOMMUNENE OM RISIKOEN for skader? (under-) spørsmål: 1.Har kommunene forstått hvilke utfordringen klimaendringene gir oss? 2.Hva gjør de for å forebygge?

6 År 2014 Globalt mål er stopp på +2 grader! IPCC: Vi gå mot +4. Dvs mer usikkerhet om konsekvensene…

7 FRA: ….."adaptation” / tilpasning = som ofte tilsier at vi ikke gjør mer enn ”business as usual”- utviklingen i stand til å tåle klimaendringer…. TIL: "transformation”/ omstilling = 1.større og mer radikale samfunnsendringer 2.må endre årsakene til sårbarhet – dvs 3.integrere fullstendig utslippskutt og tilpasning inn i klimapolitikken. Krevende!! - endringer i struktur/organisering og nye samarbeidspartnere. - se nye muligheter! SKIFTE FOKUS:

8 Bakteppet for ansvar: Hva kjente eller burde kommunen kjent til, og hva kunne kommunen ha gjort annerledes? Har skadene økt?? Viser skadebildet hos forsikringsselskapene en trend/ hvilken vei det går?

9 Skadestatistikken viser at… ….naturkatastofer, ekstremvær og man-made- ulykker øker og at de går i takt med hverandre. Klar trend:

10 I Norge: Vann, vann, vann…

11 Vannskader: mest kostbart og øker mest Kilde: Finans Norge

12 Kilde: Finans Norge

13 Hva koster klimaendringene egentlig samfunnet? Forsikringsselskapene (private eiendommer, strømbrudd, brann, motorvogner, kommunale bygninger, ”avbrudd”…) Norsk Naturskadepool Statens naturskadefond Jernbaneverket Statens vegvesen Kommunene (veier, bygninger, VA…) Ekstratilskudd fra Fylkesmannen+ NVE Rettsaker og tvister om ansvar Andre økonomiske forhold …Og hva koster egentlig de ikke-økonomiske kostnadene? og ”undergraver” fokus og diskusjon/tiltak:

14 E-post fra en kommune: ”Hallo igjen Mia! Jeg har sjekket ut med etatslederne i byutvikling – og status er: Klimarelaterte hendelser synliggjøres i liten grad i budsjettene – bortsett fra VA-etatens budsjett.” Overlater lokalpolitikerne ansvaret til NVE eller egen Vann og avløpssektor??? Hvor stor fokus har kommunepolitikerne

15 Klimatilpasning og bygging i faresoner

16 Forbud mot deling og bygging  Kommunen har utredningsplikt når det gjelder fare:  Kommuneplan  Reguleringsplan  Bygge- og delingssaker pbl. § 28-1 (pbl85 § 68)  Kommunens adgang til å hindre utbygging  Kommunens plikt til å hindre utbygging  Kommunens erstatningsansvar hvis det går galt

17 Pbl § 28-1 ”Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe…. …som følge av tiltak”  nytt

18 Pbl § 28-1  Utredningsplikt og mulig erstatningsansvar  Klimaendringer øker naturfarene  Faren for hele bygningens levetid vs dagens farenivå  Faresonekart må revideres eller suppleres med ny viten  Byggetillatelser etter eksisterende arealplaner kan ikke gis automatisk  Klimaendringer + naturfare på grunn av tiltak :  Godkjenning av nye tiltak kan øke farene for eksisterende bebyggelse så mye at grunnlaget for tidligere godkjenninger faller bort. = erstatningsansvar

19 Urbane nedbørsflommer - tas denne faren hensyn til ved godkjenning av byggetomt?

20 Plikt til å hindre utbygging med hjemmel i pbl § 28-1  Kommunen har en selvstendig plikt til å sørge for at kravene i § 28-1 oppfylt  Ikke nok å opplyse tiltakshaver om faren  Kan ikke stole blindt på opplysninger fra søkeren  Ansvarsfraskrivelse ikke tilstrekkelig  Eks : RG 1988 s. 499 ( Loppa kommune)  Byggetillatelse ble først nektet fordi bygningsrådet mente det var rasfare på tomta. Han ga seg ikke, og fikk i 1979 godkjenning. Huset sto i fire år før det ble tatt av skred. Byggherren tilkjent erstatning da det var uaktsomt at kommunen ikke undersøkte forholdene nærmere.

21 Plikt til å hindre utbygging med hjemmel i pbl § 28-1  Kommunen kan ha plikt til å endre gitte byggetillatelser  Forvaltningsloven § 35,3 eller § 35,5  Eks: RG 1986 s  Ved utstikking av godkjent byggetomt ble kommunen klar over at det forelå rasfare. Uaktsomt av kommunen å ikke endre byggetillatelsen.

22 RG 2006 s. 107 Ullsfjord

23 Ullsfjord-dommen  5 hytter tatt av skred  3 hytter fra 1983  Ikke foretatt skredfarevurdering, ingen opplysninger som tilsa at en slik vurdering burde foretas.  Var det uaktsomt av kommunen å ikke foreta nærmere opplysninger av potensiell skredfare? -Ikke praksis for å gjøre dette i NGI hadde noe kunnskap, denne var ikke kjent for kommunen - Dermed ingen ”markert risiko” for at fare kunne oppstå. - Konklusjon: Ikke uaktsomt

24 Ullsfjord-dommen (forts.) - 2 hytter fra 1992: - Kommunen hadde mottatt NGIs faresonekart fra Hyttene lå i ”potensielt fareområde for stein- og snøskred.” - Ingen detaljkartlegging av området. Kommunen hadde ingen positiv kunnskap om faremomentene. - Burde kommunen gjort ytterligere undersøkelser? -Faresonekartet ga oppfordring til ytterligere ekspertundersøkelser -Konklusjon: uaktsomhet. - Årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden? -Hytte 1: ja = erstatning -Ytterligere undersøkelse ville avdekket skredfare (innenfor 1000-års-sonen)  skaden ville vært unngått -Hytte 2: nei = ikke erstatning -Skredfaren så liten at det ikke forelå ”markert” risiko (utenfor 1000-års-sonen)  skaden ville ikke vært unngått, fordi man ikke ville gjort ytterligere undersøkelser der

25 Ansvaret ved skader fra ”avløpsanlegg”. Forurensningsloven § 24a

26 Skader fra avløpsanlegg ca 400 mill / år  Forurensningsloven § 24a  vedtatt i 2000: ”Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig.”  Objektivt ansvar  Eiers ansvar  Kapasitet  Vedlikehold  Rettstilstanden er nå ulik lovgivers ord

27 Rt (Fosen)  Avsnitt 20-33:  Fylkeskommunen hevdet at avløpene for fylkesvei ikke kan anses som «avløpsanlegg»  HR: Ansvar for fylkesvei: «Avløpsanlegg» i forurl § 21 omfatter ledninger, renseanlegg, pumpestasjoner og annet utstyr i tilknytning til ledningsnett og renseanlegg, inkludert rister, kummer, stikkrenner og lukkete grøfter.  Omfatter ikke drensledninger (rør for oppsamling av grunnvann)

28 Lovutvalg for overvann ”Mandat for utvalg som skal vurdere rammer for håndtering av overvann i byer og tettbebyggelser Av Meld. St. 33 ( ) Klimatilpasning i Norge framgår at det må forventes mer totalnedbør og økt hyppighet av store nedbørsmengder som følge av klimaendringer. Dette vil føre til økte mengder overvann i byer og tettbebyggelser med skader på bygninger og infrastruktur og utgjøre fare for liv og helse. Klimaendringene, kombinert med økt fortetting, vil forsterke behovet for god overvannshåndtering. Det er kommunene som har et hovedansvar for overvannshåndtering. Flere myndigheter forvalter imidlertid regelverk og er ansvarlig for rammebetingelsene som gjelder for kommunenes håndtering av overvann i tettbebyggelser. Formålet med utvalgets utredning og forslag skal være at kommunene og andre aktører skal ha tilfredsstillende og tydelige rammebetingelser for å kunne håndtere overvann i tettbebyggelser, både i dagens klima og etter forventede klimaendringer. Utvalgets utredning og forslag skal tydeliggjøre ansvarsforhold. Utredningen skal ta utgangspunkt i stortingsmeldingen om Klimatilpasning i Norge og i NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring. Med utgangspunkt i kommunenes oppfølging av ansvar med håndtering av overvann i dag, skal utvalget vurdere gjeldende lovgivning og rammebetingelser for overvannshåndtering. Utvalget skal komme med konkrete forslag til endringer i regelverk dersom det anses nødvendig med endringer for å ivareta behovene som er identifisert. ”

29 For å kunne gjøre tiltak og prioritere: Kommunen må vite hvor problemet er størst!

30 Bakgrunnen for pilotprosjektet  NOU 2010:10 Tilpasing til eit klima kom med følgende forslag: ”Etablere en database til offentlig bruk og forskning med et samlet, anonymisert datagrunnlag over klimarelaterte skader fra forsikringsselskapene og Naturskadepoolen”

31  ”Teste muligheten for, og nytten av at kommunene får tilgang til skadedata fra forsikringsbransjen  Finansiert av  Finans Norge og  Klima- og miljødepartementet (ved Fremtidens Byer)  Ni pilotkommuner  Forskere: Vestlandsforsking og NTNU Geo Pilotprosjektet

32 Viktig å få skadene plottet på kart

33 Erfaringer PROSJEKTDESIGN – SOM MAN ROPER FÅR MAN SVAR? 1.Testet i «interesserte» kommuner - med muligens mindre grensenytte enn andre? 2.Ikke testet i offentlige planprosesser - gått glipp av mulig publikumsinteresse 3.Ikke testet opp mot forventninger om klimaendringer KRITISKE FORHOLD 1) Datakvalitet fra næringen? 2) Mulighet for geokoding? 3) Offentlighet? 4) Kommunal kompetanse og kapasitet? VURDERING AV NYTTEVERDI 1.Viktig bekrefting og utdyping av eksisterende lokal kunnskap – særlig i områder som er eller i ferd med å bli fortettet nær vannveier 2.Inspirerer kommunen til mer systematikk på området – særlig digitalisering av skadedata 3.Bidrag til å styrke tillitten mellom kommune og forsikringsnæring Sette sammen data Analyse av data Kommunen Finans Norge Skade- data Forsikrings- selskapene Bruk av data VF/NTNU Import av data Overføre data

34 Kommuneeksempler (1)  Bærum  Skadedataene er for en stor del ny informasjon for kommunen, og de har forventninger om å kunne bruke dataene til å identifisere sårbare områder som de kanskje ikke var klar over fra før  Ønsket å se etter opphopning av skader, både i tid og i rom, og se dette opp mot nedbørsdata  Glåmdalen interkommunale vann- og avløpsverk (Grue, Kongsvinger og Nord-Odal kommuner)  Har i svært liten grad tidligere hatt tilgang til denne typen data, og oppgir derfor å ha hatt veldig stor nytte av å få tilgang til skadedataene  Den største nytteverdien var å se skadedataene i sammenheng med laserkar for å avdekke vannveier gjennom å koble opphopninger av skader med konturer i terrenget; noe som har gitt et helt annet inntrykk av sårbare områder  Også nyttig å få data fra utkantene av kommunen der man tidligere har hatt mindre systematisk kunnskap om sårbare områder; områder der det også er relativt enkelt å forebygge naturskade (grøfting, rørlegging og andre måter å styre vannet på)

35 Kommuneeksempler (2)  Løten  Kan identifisere områder utsatte for naturskader  Kan styrke begrunnelsen for økte ressurser til VA drift  Bekrefter og dokumenterer den generelle oversikten småkommuner gjerne har allerede  Ringsaker  Gir til en viss grad gir ny informasjon, spesielt når det gjelder mengden skader  Kommunens VA-seksjon bruker Gemini Melding og har allerede en god del skader registrert  Stavanger  Hvis dataene har skadedato, stedsbestemmelse og mer differensiert beskrivelse av årsak vil det være et nyttig verktøy i VA-arbeidet  Nyttig også i annet planarbeid, spesielt i arbeid med fortetting av urbane områder

36 Kommuneeksempler (3)  Tromsø Kan gi grunnlag for endrede prioriteringer innen VA sektoren og styrking av samarbeidet mellom VA og plan Har fått fram risikoområder man ikke var klar over før Grunnlag for styrket samarbeid med forsikringsnæringen Krysskjøring kan skje med 3-5års mellomrom (reduserer praktisk problemer) Bedre forståelse om hva klima egentlig betyr i praksis Grunnlag for samarbeid innad i kommune

37 Kommuneeksempler (4)  Trondheim  Testet bruk av data i fire sammenhenger: Vurderinger knyttet til planarbeid, vurderinger knyttet til skred, evaluering av flomvegskart og analyser knyttet til VA-system  Plan: Gitt bedre datakvalitet; nyttig verktøy for å avdekke problemområder i en tidlig fase.  Skred og ras: Skadedataene tilfører lite ny kunnskap, fordi kommunen allerede hadde registrert de fleste skredhendelsene, også de uten materielle skader. De fungerer likevel som en kontroll av og bekreftelse på at skredhendelser som fører til skade på eiendom meldes inn til kommunens avdeling for geoteknikk for en faglig vurdering

38 Personvern og offentlighet  Skadedata på adressenivå et krav fra kommunene:  Lov om personopplysnings: krever i samtykke fra forsikringstaker  Offentlig på kart  må sikre at ivaretar fokus på konkurranse hos forsikringsnæringen

39 Mer informasjon  Sluttrapporten  Ferdig januar 2015  Se fra seminaret den 3.6  014/06/skadeforsikringsdat a-viktig-for-kommunene/ 014/06/skadeforsikringsdat a-viktig-for-kommunene/  Kontakt   Eller Carlo Aall


Laste ned ppt "29.10.2014 1 Juridiske rammer for det kommunale ansvaret med klimatilpassing KLIMA – VÅRT FELLES ANSVAR Plankonferanse i Hordaland."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google