Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Andre verdenskrig Foto: Tysk soldat inspiserer en død sovjetisk soldat. En sovjetisk stridsvogn står i flammer. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Andre verdenskrig Foto: Tysk soldat inspiserer en død sovjetisk soldat. En sovjetisk stridsvogn står i flammer. Foto: Deutsches Bundesarchiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Andre verdenskrig Foto: Tysk soldat inspiserer en død sovjetisk soldat. En sovjetisk stridsvogn står i flammer. Foto: Deutsches Bundesarchiv

2 Andre verdenskrig Sommeren 1940 var Tyskland den dominerende stormakt på kontinentet. Storbritannia var sentrum i sitt verdensimperium. Hitler mente britene kunne få ha sitt imperium så lenge Tyskland var Europas herre. Sommeren 1940 var Adolf Hitlers Tyskland den dominerende stormakt på kontinentet, slik Storbritannia var sentrum i sitt verdensimperium. For Hitler var det derfor ikke unaturlig at de to landene søkte en felles forståelse og at man aksepterte hverandres posisjoner. Britene kunne få ha sitt imperium så lenge Tyskland var Europas herre. Det har blitt hevdet at dette var Hitlers tankegang da han sendte signaler om fred i retning av Storbritannia. Men fra den andre siden av kanalen kom det intet positivt svar. Britene unnlot å bite på Hitlers fredsforslag fordi de visste de at hans signatur ikke var verdt noen verdens ting. Appeasement-politikken hadde vært forsøkt før, den hadde mislyktes. Å slutte fred med Tyskland ville sannsynligvis bare innebære en utsettelse av problemet. I London mente man at Hitler ikke ville ha noen skrupler med å bryte enda en avtale. Bilde: Hitler og flere av Tysklands ledere besøker Paris etter å ha okkupert landet i 1940. Hitler sendte ut signaler om fred til Storbritannia, men fra den andre siden av kanalen kom det intet positivt svar. Foto: Deutsches Bundesarchiv

3 Andre verdenskrig Seelöwe kaltes planene som tyskerne hadde laget med tanke på å invadere Storbritannia. Planene innebar at man måtte bombe det britiske forsvaret fra luften. Når dette var gjort, kunne man frakte mannskap og materiell over kanalen. Seelöwe (sjøløve) kaltes planene tyskerne hadde hatt liggende i skuffen siden krigen tok til. Seelöwe handlet om muligheten for en tysk invasjon av Storbritannia. Det fortelles at Hitler bare var sånn passe interessert i planene, for de medførte en del store problemer. For det første måtte man ha tilstrekkelig kontroll over sjøen, noe Tyskland ikke hadde. På dette domenet var det Storbritannia som dominerte. Likevel så man en mulighet for invasjon der kanalen var på sitt smaleste. Ved å bruke lette lektere, prammer og ramper kunne man fakte det nødvendige materiell og personell som var nødvendig for en invasjon. Seelöwe innebar også at man måtte kontrollere luftrommet. Man måtte bombe det britiske kystforsvaret fra luften. Dette var første ledd i invasjonsplanen. Bilder: Forberedelser til en eventuell invasjon. Til høyre ser vi lektere som var tenkt brukt for å frakte materiell og personell. I midten et satellittfoto av den engelske kanal. Foto: Deutsches Bundesarchiv Foto: Deutsches Bundesarchiv

4 Andre verdenskrig Den tyske offensiven mot Storbritannia tok til i august 1940. Til å begynne med var det britiske fly og flyplasser som ble bombet. Etter hvert rettet bombetoktene seg mot de store byene i landet. Den tyske offensiven mot Storbritannia ble igangsatt i august Til å begynne med rettet bombetoktene seg mot fly og flyplasser, en målsetning man lyktes brukbart med. Britene dro imidlertid fordel av å kunne bruke radarer, og på denne måten oppdaget man de tyske flyene tidlig nok til å sette i gang mottiltak. Britiske jagerfly kunne dermed angripe de tyske bombeflyene. I september endret de tyske flyangrepene karakter. Nå var det London og andre store byer som ble målet for de tyske bombeflyene. Bombingene ble mer som rene terroraksjoner hvor også sivilbefolkningen ble lidende. Blitzen kalte man denne fasen av luftangrepene. Mye tyder på at sjefen for Luftwaffe, Hermann Göring, trodde at det britiske flyvåpenet hadde lidd avgjørende nederlag, men i virkeligheten var det tyskerne som tapte mest i slaget om Storbritannia. Man mener at Tyskland mistet dobbelt så mange fly som Storbritannia. Samtidig arbeidet den britiske flyproduksjonen på høygir, noe som medførte at tapene ikke ble merket ikke like stor grad som i Tyskland. Tyske fly skulle fortsette å bombe London og andre byer fram til mai Etter det ble de tyske flyene dirigert østover. Man skulle kanskje tro at de tyske bombetoktene ville mørne opp den britiske befolkningen, slik at de snart ble maktesløse og innså hvilke uholdbar situasjon de befant seg i. Hitler trodde at man kunne skape en bevegelse blant britene, og at deres regjering derfor ville bli mer positivt innstilt på en mulig fred med Tyskland. Dette skulle vise seg å være feil. For britene ble stadig mer sammensveiset etter som tyske bombefly slapp sin dødelige last over landet. Britenes statsminister, Winston Churchill, holdt en rekke berømte radiotaler hvor han manet til samhold. Hans veltalenhet bidro på sitt vis til å sette mot i den britiske befolkningen. Bilde: Observatør ser etter tyske fly. Britiske mottiltak medførte at tyskerne mistet flere fly enn britene.

5 Andre verdenskrig Foto: Sue Wallace Bilder: Tyske bombefly, Winston Churchill, barn som ble hjemløse som en følge av bombingen, britisk antiluftskyts, bomberom, et utbombet område i London.

6 Andre verdenskrig Til tross for at forholdet til Sovjetunionen var blitt dårligere, ønsket Hitler å utvide samarbeidet. De to landenes utenriksministre møttes til samtaler i Berlin. Samtidig som møtet pågikk, slapp det britiske flyvåpenet bomber over Berlin. Avtalen mellom Tyskland og Sovjetunionen fra 1939 var fundamentert på praktiske årsaker. Rent ideologisk hadde nazismen og kommunismen vært en av de viktigste skillelinjene i politikken i mellomkrigstiden. Høsten 1940 var forholdet mellom de to landene i ferd med å bli kjøligere. For mens tyskerne hadde hatt sitt fokus på vestfronten, hadde Sovjet tatt seg til rette i øst ved å innlemme nye områder i form av de baltiske statene i unionen. I Moskva hadde man på sin side likt dårlig at tyskerne hadde blandet seg inn i deres interessesfærer, blant annet ved å inngå avtaler om våpenleveranser med Finland. Hitler ønsket likevel å utvide samarbeidet med Sovjetunionen slik at man kunne danne en sterk front mot Storbritannia. I november 1940 møtte Tysklands utenriksminister Ribbentrop sin sovjetiske motpart Molotov i Berlin. Til stede, om enn ubedt, var også det britiske flyvåpenet som slapp bomber over byen. De to høytstående herrene måtte derfor oppholde seg i tilfluktsrommet. Her forsøkte Ribbentrop å overbevise Molotov om at britene var ferdige, og at Sovjetunionen burde slå seg sammen med Tyskland, Italia og Japan. Molotov svarte med å spørre “Hvis det forholder seg slik, hvorfor sitter vi da her? Og hva er det for bomber som faller?” Det ble altså ingen utvidet avtale mellom Sovjetunionen og Tyskland. Hitler bestemte seg da for at dersom det ikke var mulig å få med Sovjetunionen i en videre pakt, skulle landet knekkes. Det ble gjort klart for et stort felttog i øst. Angrepet fikk kodenavnet Barbarossa. Bilde: Vi ser blant annet Molotov og Ribbentrop. Foto: Deutsches Bundesarchiv Det ble ingen utvidet avtale mellom de to landene. Hitler bestemte seg derfor for å knekke Sovjetunionen.

7 Andre verdenskrig I juni 1941 brøt Tyskland ikke-angrepsavtalen med Sovjetunionen. Tyskerne forventet en lynkrig med raske gevinster. De påfølgende månedene rykket tyskerne stadig nærmere Moskva. Foto: Deutsches Bundesarchiv I juni 1941 brøt Tyskland ikke-angrepsavtalen med Sovjetunionen. Målet med krigen var ikke å erobre hele landet, men først og fremst den europeiske delen av Russland. Samtidig skulle man slå den røde hær så kraftig at de ikke lenger ville kunne utgjøre noen reell trussel. En lynkrig skulle gi raske gevinster, akkurat slik man hadde opplevd det på vestfronten. Deretter så Hitler for seg at krigen ville ebbe ut i små grensekamper som knapt nok hadde betydning. Som en følge av betraktningene om at seieren raskt ville være sikret, var den tyske utrustningen ikke tilpasset noen langvarig krig. Her var det ingen varme kapper til soldatene, og man tok heller ikke med olje som var tilpasset den strenge russiske vinteren. Det begynte bra for tyskerne. Den sovjetiske hæren kunne verken stå imot den tyske slagkraften eller deres militære taktikk. Man rykket stadig østover, og om lag to millioner sovjetiske soldater ble tatt som krigsfanger. Det stod flere store slag, den sovjetiske hæren viste stor kampmoral og tegn til å stå stadig sterkere imot den tyske krigsmaskinen, men for tyskerne bar det like fullt mot Moskva. Noe forsinket ble man riktig nok, for de mange krigsfangene medførte en betydelig organisering. Nettopp forsinkelsen av store armeer skulle få avgjørende betydning, men idet man skrev oktober 1941 syntes seieren å være innenfor rekkevidde. Bilder: Sovjetiske krigsfanger. Om lag to millioner sovjetiske soldater ble tatt som krigsfanger. Foto: Deutsches Bundesarchiv

8 Andre verdenskrig Den tyske krigslykken skulle snu vinteren 1941 - 42.
Supplert med veltrente sibirske soldater, satte de sovjetiske styrkene i gang sin motoffensiv. Krigslykken skulle definitivt snu vinteren For om tyskerne hadde vært nær ved å erobre Moskva, var det nå de sovjetiske styrkene for alvor satte i gang sin motoffensiv. Fra øst hadde man fått veltrente og vinterutrustede sibirske soldater. De tyske soldatenes klær og utstyr var på sin side laget for høstlig vær, og således ble både menn og motorer rammet når vinterkulda satte inn. Samtidig var det sovjetiske veinettet av dårlig kvalitet. Kjøretøy med hjul ble sittende fast i de sølete veibanene, og da det ble kaldt nok nektet motorene å starte. For å holde maskineriet i gang, måtte man starte motorene hver halve time. Lynkrigen hadde slått feil for tyskerne, men det har blitt hevdet at mye kunne vært annerledes om man ikke hadde blitt forsinket på veien østover. Nå ble man i stedet sittende fast i en langvarig krigføring som ville kreve store ressurser i form av mannskap og materiell. Angrepet som var planlagt å være over i løpet av kort tid, skulle vise seg å strekke seg over flere år. Bilder: Slam og søle i veien, tyske soldater i kulde. Til høyre ser vi en sovjetisk plakat som sier «Død over de tyske okkupantene». Foto: Deutsches Bundesarchiv De tyske soldatene var ikke utrustet for en langvarig krig i kulde. Både menn og materiell ble rammet av den russiske vinterkulda.

9 Andre verdenskrig I over tjue år hadde USA i minst mulig grad ønsket å blande seg inn i indre europeiske anliggender. Amerikanerne hadde tette forbindelser til Storbritannia. I over tjue år hadde USA i minst mulig grad ønsket å blande seg inn i indre europeiske anliggender. Uoffisielt støttet amerikanerne de allierte i krigføringen mot Hitler-Tyskland, noe som blant annet medførte utstrakt handelsvirksomhet med Storbritannia. Man ønsket å yte britene hjelp med blant annet krigsmateriell. Det ble vurdert slik at USAs egen sikkerhet var tett forbundet med Storbritannias sikkerhet. Offisielt tydeliggjorde Atlanterhavserklæringen hvor USA og Storbritannia stod politisk i Om bord på et amerikansk skip møttes USAs president Roosevelt og Storbritannias statsminister Churchill. Britene hadde håpet at møtet skulle medføre at også USA kom med i krigen, men dette skjedde ikke. President Roosevelt ønsket å gå inn i krigen, men han hadde ikke støtte for dette i hjemlandet. I stedet kom Atlanterhavserklæringen hvor det blant annet ble påpekt at verken USA eller Storbritannia ønsket å utvide sine territorier. De respekterte folkenes rett til selvbestemmelse, man ønsket en rettferdig handel, samarbeid mellom folk. Etter at nazistenes tyranni var knust måtte freden sikres og verdenshavene igjen åpnes for fri ferdsel. Erklæringen ble tiltrådt av alle stater som stilte seg på de alliertes side under andre verdenskrig. Om USA ennå ikke ønsket å gå med i krigen, var erklæringen et tydelig signal på hvor man stod. I august 1941 møttes USAs president Roosevelt og Storbritannias statsminister Churchill. Sammen ble de enige om innholdet i Atlanterhavserklæringen.

10 Andre verdenskrig I Asia hadde Japan okkupert Korea og deler av Kina.
Japan var avhengig av å olje fra USA. USA stanset oljeleveransene da Japan ikke trakk seg ut av de okkuperte områdene. I Asia førte den rasktvoksende industrinasjonen Japan en aggressiv politikk. Landet hadde et sterkt behov for varer som blant annet jern, stål og olje, men siden man hadde okkupert Korea og deler av Kina, var det oppstått uenigheter med USA. Amerikanerne krevde at japanerne skulle trekke seg ut fra de okkuperte områdene. Hvis ikke ville USA stoppe oljeleveransene til Japan. Etter at oljeembargoen var trådt i kraft i juli 1941, tydet mye på at det gikk mot krig. Det ble stadig ført forhandlinger mellom de to landene, men det kom ikke til resultater. Fra Tyskland kom det beskjed om at man ville støtte japanerne i deres kamp mot USA. Bilde: Hideki Tojo, general og japans statsminister. Tojo anbefalte en krig mot USA. Det ble ført forhandlinger mellom Japan og USA, men det kom ikke til resultater.

11 Andre verdenskrig 7. desember 1941 gikk japanerne til angrep på USAs flåtebase på Hawaii. I løpet av to timer ble den amerikanske stillehavsflåten påført enorme skader. Til sammen mistet nesten 2500 amerikanere livet i angrepet. Den 7. desember 1941 ankom en japansk flåte med seks hangarskip, miniubåter og 350 fly den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii. I løpet av to timer ble den amerikanske stillehavsflåten påført enorme skader. Fem amerikanske slagskip og flere andre skip ble senket, mens 300 fly ble ødelagt eller skadet. Til sammen mistet nesten 2 500 amerikanere livet i angrepet. Selv mistet japanerne “bare” 29 fly. Noen dager senere senket japanerne også britiske slagskip, og på denne måten hadde man lagt grunnlaget for å erobre de mange øynene mellom Australia og Asias fastland. I tiden som fulgte skulle både Hong Kong, Filippinene og Singapore bli krigsskueplass; i løpet av seks måneder hadde Japan foretatt erobringer som ikke stod tilbake for tyskernes seirer i Europa. I USA medførte angrepet at president Franklin D. Roosevelt hadde en samlet nasjon bak seg da han erklærte Japan krig den 8. desember. Også de som tidligere hadde argumentert for at USA måtte holde seg utenfor krigen endret raskt synspunkt. Fire dager senere erklærte Tyskland og Italia USA krig. De forente stater måtte dermed forberede seg på å kjempe i Stillehavet og i Europa. Bilder: Japansk fly tar av fra hangarskip, amerikanske skip i brann etter bombing, Roosevelt undertegner krigserklæringen mot Japan. I USA hadde president Franklin D. Roosevelt en samlet nasjon bak seg da han erklærte Japan krig dagen etter angrepet.

12 Andre verdenskrig I 1942 var krigen blitt global. De fleste av verdens stater hørte til i en av de to blokkene av krigførende parter. I 1942 kontrollerte Hitler store deler av Europa. Fra Frankrike i vest til store sovjetiske landområder i øst gikk det et bredt belte av tyskokkuperte områder. I nord var Norge under tysk styre, og legger vi til at mange stater i sør og øst var i forbund med Tyskland, danner det seg et bilde av Hitlers dominans i verdensdelen. I 1942 kunne man med rette si at krigen var blitt global. Riktig nok fantes det land som fremdeles var nøytrale, men disse utgjorde et lite mindretall. Sverige, Sveits, Irland, Spania og Portugal deltok ikke som krigførende nasjoner, det samme gjaldt mange av landene i Sør-Amerika. Av verdens øvrige stater hørte man som regel til i en av de to blokkene av krigførende parter. Hovedregelen syntes å være at de som tilhørte den ene blokken var i krig med landene i den andre. Men heller ikke denne regelen var uten unntak. For eksempel var det fred mellom Japan og Sovjetunionen helt fram til 1945 til tross for at de to landene var sentrale i hver sin blokk. Krigen hadde spredt seg til store deler av verden. De viktigste frontene kunne man finne i Afrika, i Stillehavet og i de østlige delene av Europa. Foreløpig var det Storbritannia og Sovjetunionen som bar de tyngste løftene i kampen mot Tyskland og Italia. Mot Japan var det briter, amerikanere, australiere og newzealendere som ledet an. I 1942 var det stadig flere land som samlet seg rundt de tre store; USA, Storbritannia og Sovjetunionen. Man ble enige om at ingen skulle slutte separatfred med noen av aksemaktene. Man skulle altså stå sammen til fienden var slått. Det ble samtidig slått fast at det var Hitler-Tyskland som var hovedfienden. Japan fikk komme i andre rekke. Fra Storbritannia og USA ble det sendt råvarer og våpenleveranser til Sovjetunionen. Og selv om mange i vest fremdeles så med skepsis på det kommunistiske diktaturet i Moskva, var det likevel slik at man innså at man bare kunne nå målet ved å stå sammen om de felles anstrengelser som man stod ovenfor. Verden, juni 1942 Ill: Roke Allierte Aksemaktene Nøytrale

13 Andre verdenskrig Bilde: Lenke: Rettigheter: Forsode
Paris Seelöwe Lektere Satelittf. Observatør Tyske fly Antiluft Churchill Bomberom London Barn Fly Molotov Fanger Fange Søle Retrett Plakat Atlanter |Tojo Roosevelt Bombet Kart


Laste ned ppt "Andre verdenskrig Foto: Tysk soldat inspiserer en død sovjetisk soldat. En sovjetisk stridsvogn står i flammer. Foto: Deutsches Bundesarchiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google