Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FOREDRAG – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014 Jan Digranes, Finans Norge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FOREDRAG – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014 Jan Digranes, Finans Norge."— Utskrift av presentasjonen:

1 FOREDRAG – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014 Jan Digranes, Finans Norge

2 Det skjer en god del! Nye rammebetingelser Konsekvenser av regelverket Konkurransen i bankmarkedet Finansnæringen digitaliseres Et kontantløst samfunn? 2

3 3 Internasjonal kapitalkravsreform Finansnæringen i Norge støtter den internasjonale kapitalkravsreformen

4 4 Finanskrisen i Norge Tap i prosent av utlån Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken Solide banker God risikostyring Lave tap Tiltak: Byttelånsordningen Statens obligasjonsfond Øvrige likviditetstiltak Statens finansfond Pengepolitiske lettelser Ekspansiv finanspolitikk Kilde: NAV Kilde: Finanstilsynet

5 CRD IV: kapitalkravsreform – Skjerpede krav til kapital, likviditet, finansieringsstruktur mv BRRD: krisehåndteringsdirektiv – Bail in, bankavviklingsfond Bankunion: sum av ulike regelsett – Enhetlig regulering, tilsyn, innskudds- garantiordning og krisehåndtering Strukturreform – Forslag om adskillelse av ordinær bank- virksomhet og verdipapirhandels- virksomhet i store banker Solvens II: kapitalkrav - forsikring Med mer… Omfattende endringer i rammebetingelser 5

6 6 Kapitalkravene skjerpes kraftig Kilde: Finansdepartementet I VI Motsyklisk buffer V Systemviktighetsbuffer IV Systemrisikobuffer III Bevaringsbuffer II Annen ansvarlig kapital I Minstekrav til ren kjernekapital II II III IV V VI I II Kapitalkrav i Norge. Prosent I II III IV VI V Tidligere og strengere i Norge: Beregning avviker fra EU-direktiv Særnorsk beregnings- grunnlag for kapitalkrav

7 Stort kapitalbehov frem mot juli Beregningen tar utgangspunkt i de norske bankenes samlede ansvarlige kapital og beregningsgrunnlag per 31. desember 2013 Det forutsettes at bankene som Finanstilsynet mener er systemviktige blir pålagt systemviktighetskravet på 2 %, at motsyklisk buffer forblir uendret på 1 % og at gjeldende Basel I-gulv videreføres. Vedtatt LGD-økning kan øke beregningsgrunnlaget for enkelte IRB-banker. Kilde: Finanstilsynet Kapitalbehov 0 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 2,5 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget 5 % årlig vekst i beregningsgrunnlaget Ansvarlig kapital42 mrd.65 mrd.90 mrd. Ren kjernekapital24 mrd.39 mrd.55 mrd.

8 Tre veier til økt kapitaldekning Kapitaldekning= Ansvarlig kapital ≥ Kapitalkrav Beregningsgrunnlag 8 Redusert beregningsgrunnlag Redusere aktivitet Vri balanse mot lavere risiko Hente ny kapital Holde tilbake overskudd Styrke resultatet Redusere utbytteandel

9 Usikkerhet om den økonomiske utviklingen og konsekvenser av nye krav EU vektlegger hensynet til den økonomiske veksten Observerer og evaluerer 9 Varsomhet internasjonalt Økonomisk aktivitetHurtig innføring av nye krav

10 10 Deleveraging Reduksjon på over 4000 mrd. euro Kilde: Financial Times Kilde: ECB Samlet balanse for banker i eurosonen. Milliarder euro

11 11 Økt rentemargin og svekket utlånskapasitet Kilde: Statistisk sentralbyrå Rentemarginen er likevel ikke høy **Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikke-finansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Kilde: Statistisk sentralbyrå *Fra og med 3. kvartal 2013 ble det gjort endringer i spesifikasjoner og innrapportering av rentestatistikk som medfører at tallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere perioder. Nær nullvekst i bankutlån

12 12 Normaliseringen har startet?

13 Er konkurransen for liten? 13

14 14 Styrke resultatet - Marginer Differanse Rentemargin Gjennomsnittlig boliglånsrente, finansieringskostnad og rentemargin Kilder: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank, Oslo Børs, DNB Markets og Finans Norge Gjennomsnittlig boliglånsrente, tremåneders pengemarkedsrente og differanse Finansierings- kostnad bestemt av kostnader ved OMF-finansiering og innskudd

15 15 Kilde: Norsk Familieøkonomi Ikke alle følger de største aktørene Boliglån på to millioner kroner. Beste rangering lengst til venstre

16 16 Markedskonsentrasjon Norge: Markedsandeler basert på brutto utlån til innenlandske kunder EU, Sverige, Danmark og Finland: Markedsandeler basert på forvaltningskapital, innenlandske motparter Kilder: ECB, Finanstilsynet, bankers årsrapporter, Husbanken, Statens pensjonskasse og Finans Norge Samlet markedsandel for de fem største bankene (CR5) Sum av kvadrerte markedsandeler (HHI). 2012

17 Mange bruker konkurransen 17 32% har flyttet eller reforhandlet boliglånet siste to år Kun bilforsikring har mer ”utro” kunder blant finanstjenester enn boliglånskundene TNS Gallup januar 2014 for Forbrukerrådet. Bytteundersøkelsen

18 Boliglånskundene reforhandler 18 20% av boliglånskundene har reforhandlet lånet sitt de siste to årene Ingen andre finansprodukter har så bevisste kunder TNS Gallup januar 2014 for Forbrukerrådet. Bytteundersøkelsen

19 19 Forbrukerne er fornøyde 4 av 10 har vært i markedet for boliglån siste 3 år Av de som ikke har tatt opp nytt eller flyttet boliglån, er årsaken: – 72 % fordi de er fornøyd – 7 % fordi de tror det er lite å hente – 6 % fordi det er vanskelig å bytte Kilde: TNS Gallup på opprag fra Finans Norge - februar 2014

20 Mange tilbydere. Konsentrasjon som i gjennomsnittet av EU-land Rangering av bankene etter vilkår varierer fra år til år Bevisste og godt informerte kunder 20 Det er konkurranse!

21 21 … svært mange ønsker å informere forbrukerne

22 Høy bruk av elektroniske tjenester Høy produktivitetsvekst Omfattende dialog og samarbeid med myndighetene MEN … En rekke lovmessige hindre gjenstår før næringen kan ”ta den helt ut”! (dvs operere med fullt ut elektroniske kredittavtaler, elektronisk tinglysning og elektroniske kundemeldinger) Finansavtaleloven, forsikringsavtaleloven, hvitvaskingsloven, lov om elektronisk tinglysning, tvangsfullbyrdelsesloven, Kartverket, inkassoloven, tilgang på offentlige registre 22 Bank og finans - en sterkt digitalisert næring

23 BankID vil spille en nøkkelrolle BankID har stor utbredelse og bruk BankID i ID-porten gir forvaltningen tilgang til eID på høyeste nivå BankID er en nøkkel til digitalisering av øvrige offentlige og private virksomheter i Norge BankID Norge AS skal, på forretningsmessig grunnlag, være en pådriver for digitalisering i samfunnet 23

24 BankAxept i alle kanaler BankAxept har vært et sentralt redskap for effektivisering av fysisk handel Nye betalingsløsninger kan erstatte kontantbruken ytterligere Konkurransen fra andre og nye aktører krever at også BankAxept forretningsorienteres Finans Norge har opprettet BankAxept AS som skal videreutvikle BankAxept til også å omfatte nye betalingsløsninger for fysisk og nettbasert handel 24

25 Kontantfritt samfunn vil gi store effektiviseringsgevinster –Reduserte kostnader ved kontanthåndtering –Redusert risiko for ansatte og butikker –Reduksjon av svart arbeid, økte skatteinntekter –Det blir mer tungvindt å være kriminell –Miljøaspekt Kontanter er tvungent betalingsmiddel Ikke lov til å ta gebyr for å betale med kontanter Finans Norge m.fl. har tatt til orde for å sidestille kontopenger og kontanter Finansdepartementet i 2012: NEI! Redusert kontantbruk er også en del av digitaliseringssatsingen 25

26 ”Kontanter er for dyrt og for farlig” (Arne Hyttnes, 2006) Kontopenger bør være tvungent betalingsmiddel, som sedler og mynt Personvern må ivaretas Løsninger for de som har problemer med elektroniske løsninger 26 Det kontantløse samfunnet

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!


Laste ned ppt "FOREDRAG – Hva skjer? DSS medlemsmøte 22. august 2014 Jan Digranes, Finans Norge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google