Weimarrepublikken Parade. Stahlhelm, en tysk paramilitær organisasjon i mellomkrigstiden. Weimarrepublikken er en betegnelse på den tyske republikk som.

Presentasjon om: "Weimarrepublikken Parade. Stahlhelm, en tysk paramilitær organisasjon i mellomkrigstiden. Weimarrepublikken er en betegnelse på den tyske republikk som."— Utskrift av presentasjonen:

1 Weimarrepublikken Parade. Stahlhelm, en tysk paramilitær organisasjon i mellomkrigstiden. Weimarrepublikken er en betegnelse på den tyske republikk som oppstod i 1919 og varte til Weimarrepublikken bygde på den demokratiske forfatning vedtatt i Weimar august 1919.

2 Weimarrepublikken I 1918 var Tyskland i en dyp krise.
Matmangel, streiker og konflikter preget landet. Kommunister og sosialister ønsket å ta makten og skape en arbeiderstat. Foto: Deutsches Bundesarchiv Tyskland var i dyp krise idet den første verdenskrig gikk mot slutten. Keiserriket var preget av matmangel og store sosiale forskjeller, stadig ble det streiket, en krigstrett befolkning krevde fred, samtidig som det også eksisterte en viss fare for at revolusjonstankene fra Russland skulle spre seg. Da våpenhvilen ble underskrevet i november 1918 hadde keiseren allerede abdisert og reist til det nøytrale Nederland. En sosialdemokratisk regjering hadde tatt over ledelsen av Tyskland, men krigen hadde skapt motsetninger i landet. Kommunister og sosialister var inspirert av hendelsene i Russland og ønsket å ta makten og skape en arbeiderstat. I januar 1919 ble veteransoldater fra første verdenskrig satt inn mot det såkalte Spartakistopprøret i Berlin. De to fremste revolusjonære lederne, Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht, ble drept. Med det var faren for en umiddelbar kommunistisk maktovertakelse avverget. Bilder: Skyting og barrikader i Berlins gater. Stridsvogn satt inn mot opprørere. I 1919 ble det opprør i Berlin. Soldater slo ned opprøret. De revolusjonære lederne ble drept.

3 Weimarrepublikken I 1919 ble det for første gang avholdt valg med allmenn stemmerett i Tyskland. Kommunistene boikottet valget. Dette gav de tre demokratiske partiene et stort flertall. I januar 1919 ble det for første gang avholdt valg med allmenn stemmerett i Tyskland. Kommunistene boikottet valget, og dette gav de tre demokratiske partiene et overveldende flertall. Sosialdemokraten Friedrich Ebert ble valgt til tysk president den 11. februar, mens Philip Scheidemann ble regjeringssjef. Bak seg hadde regjeringen solid støtte i den nyvalgte nasjonalforsamlingen (Riksdagen). På grunn av urolighetene i Berlin dro den nyvalgte nasjonalforsamlingen til Weimar. Her ble en ny grunnlov utformet. Weimarforfatningen, ble den kalt, grunnloven som var preget av demokrati og parlamentarisme. Makten skulle utgå fra folket, stemmerettsalderen ble senket til 20 år og ektefolks rettigheter ble sikret. Loven sa også at man skulle ha åtte timers arbeidsdag, samt at arbeidere hadde rett til å organisere seg og forhandle med arbeidsgiveren. De folkevalgte dro til byen Weimar. Her utformet de en ny og moderne grunnlov.

4 Weimarrepublikken Vinteren ble vanskelig for Tysklands innbyggere. Versaillestraktaten medførte at varer og penger måtte sendes til utlandet. I denne situasjonen oppstod dolkestøtlegenden. Vinteren ble tung for Tysklands innbyggere. Versaillestraktaten hadde satt Tyskland i en vanskelig stilling. Ikke bare slo den fast at det var Tyskland som var skyld i krigen som hadde herjet i over fire år. Traktaten sa også at Tyskland skulle betale krigsskadeerstatning (størrelsen var ennå ikke fastsatt), samt at store landområder måtte avstås. Dette betydde nød og forsakelse for tyskerne. Både varer og penger måtte avstås til utlandet, og man mistet også viktige industrielle ressurser i de områdene som hadde gått tapt. Og selv om regjeringen hadde protestert på kravene i traktaten, hadde man ikke annet valg enn å underskrive. Alternativet hadde i så fall vært å fortsette krigen, og det var tross alt enda mer utenkelig. I denne vanskelige situasjonen oppstod dolkestøtlegenden. Denne hevdet at det tyske militæret aldri hadde lidd særlige nederlag under krigen, men at nederlaget snarere skyldtes at deler av befolkningen hadde dolket den tyske hær gjennom opprør og ønsker om fred. I særlig grad var det jøder, sosialister, kommunister og anarkister som hadde skapt umulige innenrikspolitiske forhold, og på denne måten kunne ikke hæren fortsette krigføringen. Blant opphavsmennene til dolkestøtlegenden var de to militære lederne Paul von Hindenburg og Erich Ludendorff. At telegrammer anno 1918 viste at Ludendorff selv påpekte at krigen var tapt, stod dog i skarp kontrast til hans nye vitneutsagn. Til tross for dette fikk dolkestøtlegenden allmenn tilslutning blant det tyske folk. Dolkestøtlegenden hevdet at Tyskland aldri hadde lidd særlige nederlag under krigen, men at deler av den tyske befolkningen hadde dolket hæren i ryggen gjennom opprør og ønsker om fred.

5 Weimarrepublikken Den tyske økonomien var svært dårlig.
Fra utlandet kom det krav om at Tyskland skulle betale 132 milliarder gullmark i krigsskadeerstatning. Til tross for protester, måtte den tyske regjeringen akseptere kravet. Det skulle vise seg å bli vanskelig å få den tyske økonomien på fote igjen. Produksjonen var ennå betydelig lavere enn den hadde vært før krigen, og da det i 1921 ble bestemt at Tyskland skulle betale 132 milliarder gullmark (fordelt over 42 år) i krigsskadeerstatning til de allierte nasjonene, syntes situasjonen umulig. Den tyske regjeringen avviste kravene, også det tyske folk syntes erstatningene var alt for store, men da de allierte truet med å besette det viktige Ruhr-området, ble avtalen omsider underskrevet. I Tyskland medførte innrømmelsene flere politiske mord på personer som hadde hatt ansvar for regjeringens politikk på dette området. Tog med maskiner sendes som krigsskadeerstatning. Foto: Deutsches Bundesarchiv

6 Weimarrepublikken Den store gjelden tynget Tyskland.
Erstatninger skulle betales til andre land. Den tyske staten skyldte også penger til privatpersoner og selskaper. Den tyske gjelden tynget, og landet hadde store problemer med å holde sine forpliktelser. Ikke bare skulle man betale erstatning til de allierte nasjonene; også privatpersoner og selskaper som hadde bidratt med lån til staten under krigen hadde tilgodehavender. Da Tyskland ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser ovenfor Frankrike, besatte franske tropper hele Ruhr-området. Den franske okkupasjonen av Ruhr-området betydde det endelige dødsstøtet for den allerede skakkjørte tyske økonomien. Bilde: Franske tropper i Dortmund. Foto: Deutsches Bundesarchiv Da Tyskland ikke klarte å oppfylle sine forpliktelser, besatte franske tropper hele Ruhr-området.

7 Weimarrepublikken Pengemangelen medførte at man begynte å trykke flere sedler. Når det ble flere penger i omløp, begynte verdien av dem å synke. For å kompensere for mangelen på penger, ble det nå trykt flere sedler. På denne måten ble tyske varer billigere i utlandet, noe som medførte at man kunne øke eksporten. Likeledes ble statsgjelden redusert i verdi. Men de mange sedlene medførte også at inflasjonen nådde ubegripelige høyder. Når det ble stadig flere penger i omløp, begynte verdien av dem å synke. I 1919 kunne man veksle til seg en dollar dersom man hadde ti mark. Fire år senere var prisen på en dollar 4 000 milliarder mark. Det fortelles at 30 papirfabrikker og 150 trykkerier gikk i kontinuerlig drift for klare å produsere nok penger. Plutselig hadde folk masser av penger, men dette resulterte bare i at varene i butikkene ble dyrere og dyrene. Pengesedlene ble etter hvert så lite verdt at arbeidere fikk lønn to ganger om dagen slik at de kunne bruke pengene mens de fortsatt hadde verdi. Papirpenger ble fort verdiløse, og mange brukte penger til å tenne opp i peisen med. Skulle man kjøpe noe i butikken, måtte man ha med seg store mengder penger, for et brød kunne koste flere milliarder mark. For mange mennesker førte inflasjonen til at pengene ble så lite verdt til at sparepengene deres ble verdiløse. Mennesker ble ruinert, og mange mistet troen på at republikken kunne få samfunnet på fote igjen. Foto: Deutsches Bundesarchiv Foto: Deutsches Bundesarchiv 30 fabrikker og 150 trykkerier arbeidet kontinuerlig for å klare produsere nok pengesedler.

8 Weimarrepublikken Økonomiske problemer, krigsnederlag og politiske kriser bidro til at misnøyen var stor i Tyskland. I denne situasjonen ble Adolf Hitler for alvor kjent i det tyske samfunnet. Adolf Hitler var leder for et politisk parti som het NSDAP. NSDAP ville bryte med Versaillestraktaten. Det hadde vært mye å sette fingeren på for Tysklands befolkning. Inflasjon, krigsnederlag og den ydmykende Versaillestraktaten skapte grobunn for misnøye. Uro, regjeringskriser, opprør og kuppforsøk hadde funnet sted siden Weimarrepublikken var blitt opprettet. Det var i denne situasjonen at Adolf Hitler for alvor skulle bli viet stor oppmerksomhet i det tyske samfunnet. Adolf Hitler var opprinnelig østerriker, men han hadde meldt seg til tysk krigstjeneste i I 1919 hadde han sluttet seg til Det tyske arbeiderparti (senere omdøpt til Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti). Her hadde han fått stor oppmerksomhet, hans talegaver og evner som agitator var udiskutable, og snart overtok han ledelsen av partiet. Gjennom et oppgjør klarte han sågar å tilrive seg diktatorisk makt i NSDAP. Førerprinsippet ble dermed tidlig fastslått. Blant partiets hovedpunkter stod det at man skulle bryte med Versaillestraktaten. Alle tyskere skulle samles i et Stor-Tyskland. Det ble lagt vekt på militær opprustning, samt at alle meningsmotstandere skulle bekjempes. Hitler regnet bolsjeviker, marxister, sosialdemokrater, kapitaliser og jøder som sine motstandere. Tegning av Hitler fra 1923. Man ville samle alle tyskere i et Stor-Tyskland. Hitler regnet kommunister, sosialdemokrater, jøder og kapitalister som sine motstandere.

9 Weimarrepublikken I 1923 forsøkte Hitler å ta makten i Tyskland ved å skaffe seg kontroll over hæren og politiet. Kuppet mislyktes. Hitler ble arrestert og dømt til fem års fengsel. Hitler slapp ut etter å ha sonet i ni måneder. Inspirert av fascistenes marsj mot Roma ledet Hitler det såkalte ølkjellerkuppet i München i november Nå skulle han ta regjeringsmakten ved hjelp av frivillige halvmilitære grupper. I Bürgerbrau Keller var en rekke høytstående mennesker innenfor hær og politi samlet. Hitler og hans medsammensvorne omringet forsamlingen og proklamerte at man hadde tatt makten og at man hadde til hensikt å danne en ny regjering. Imidlertid klarte flere sjefene innenfor hæren og politiet å rømme. Neste dag organiserte nasjonalsosialistene en demonstrasjon i Münchens gater. Her møtte man væpnet politi som åpnet ild. Demonstrantene ble spredt, kuppet hadde mislyktes. Både Hitler og hans medsammensvorne, den tidligere nevnte Erich Ludendorff, ble arrestert. Hitler ble dømt til fem års fengsel for høyforræderi, men han slapp ut etter ni måneder. Under soningen skrev Hitler Mein Kampf, en bok som senere skulle bli ansett som nazistenes bibel. Bilde: To av de tiltalte etter kuppforsøket, Erich Ludendorff og Adolf Hitler. Under soningen skrev Hitler Mein Kampf, en bok som senere skulle bli vurdert som nazistenes bibel. Foto: Deutsches Bundesarchiv

10 Weimarrepublikken Årene mellom 1924 og 1929 ble regnet som fem gode år i Tyskland. Inflasjonen stanset opp. Man fikk lempet på kravene om betaling til utlandet. Tyskland fikk låne penger fra USA. Produksjonen steg og arbeidsledigheten sank. I tiden etter kuppforsøket gikk det sakte, men sikkert bedre i republikken. Man innførte en ny pengeenhet som medførte at inflasjonen stanset opp. Samtidig lempet de allierte på kravene om tilbakebetaling, og med lån fra den nye økonomiske stormakten USA begynte ting igjen å se lysere ut. Man inngikk også en avtale med Frankrike om at den franske okkupasjonen av Ruhr-området skulle opphøre i løpet av ett år, noe som også skjedde. Årene mellom 1924 og 1929 ble regnet som fem gode år i Weimarrepublikken. Nå begynte produksjonen igjen å ta seg opp. Arbeidsledigheten sank og folk fikk bedre økonomi. Også politisk ble det mer stabile tilstander. De ytterliggående partiene fikk mindre oppslutning (selv om general Paul von Hindenburg ble valgt til president i 1925), nå var det politiske sentrum og sosialdemokratene som vant framgang. Internasjonalt kom det til nye avtaler hvor grensene for Tyskland skulle respekteres. Tyskerne frasa seg på sin side alle krav knyttet til de tidligere konfliktområdene Alsace-Lorraine. I 1926 ble Tyskland tatt opp i Folkeforbundet. Foto: Deutsches Bundesarchiv De glade 20-årene. Dans og jazz på et hotell i Berlin.

11 Weimarrepublikken Det skulle vise seg at Tysklands framganger hvilte på usikker grunn. Da USA ble rammet av økonomisk krise i 1929, forplantet problemene seg til Tyskland. Det skulle vise seg at Tysklands økonomiske og politiske framganger hvilte på usikker grunn. Landet var svært avhengig av amerikanske lån, og da krisen for alvor rammet USA i 1929, forplantet problemene også internasjonalt. USA sa opp alle lån med krav om umiddelbar tilbakebetaling, og det ble umulig å få nye lån. For Tyskland betydde dette at problemene igjen tårnet seg opp. Bedrifter gikk konkurs, industrien ble lammet, arbeidsledigheten steg og tilslutningen til ytterpartiene økte. Landet gikk inn i tider preget av politiske og økonomiske vanskeligheter. Troen på det tyske samfunnssystemet nådde et bunnivå. Bilder: Fattige får tildelt mat av soldater. Bankkrise. Mennesker står i kø for å ta ut sparepengene fra banken. Foto: Deutsches Bundesarchiv Foto: Deutsches Bundesarchiv Bedrifter gikk konkurs, industrien ble lammet og arbeidsledigheten steg.

12 Weimarrepublikken Ved valget i 1930 var det tydelig at mange tyskere ønsket forandring. Adolf Hitler og hans parti fikk 18 prosent av stemmene. Også kommunistene fikk stor oppslutning. I 1930 kom et forvarsel på hva framtiden skulle bringe idet man avholdt valg til den tyske nasjonalforsamlingen. For overraskende nok fikk nasjonalsosialistene med Hitler i spissen 18 prosent av stemmene, noe som medførte at 6,4 millioner mennesker gav sin støtte til partiet som bare noen år tidligere var blitt forbudt og som ved valget i 1928 kun fikk 2,6 prosent av stemmene. Det hevdes at den voldsomme oppslutningen rundt Hitlers parti også kom overraskende på partiet selv. Samtidig gikk også kommunistene sterkt fram, mens de mer moderate partiene opplevde tilbakegang. Tiden som fulgte ble preget av vanskelige styringsforhold. Det var ingen partier som hadde flertall i Riksdagen, og dermed klarte ikke de skiftende regjeringene å få gjennomslag for sin politikk. Sosialdemokrater og kommunister brukte mye tid og krefter på å bekjempe hverandre, og kanskje undervurderte de Hitler og hans meningsfeller? Bilde: Valgkamp anno På den nederste plakaten kan vi skimte et antisemittisk budskap. Tiden som fulgte ble preget av vanskelig styringsforhold og regjeringsskifter.

13 Weimarrepublikken Hitlers parti, NSDAP, var med tiden blitt en bevegelse med flere hundre tusen medlemmer. Samtidig hadde man også de såkalte SA-troppene til rådighet. SA-troppene bestod av unge menn som bedrev terror og vold mot meningsmotstandere. NSDAP var med tiden blitt en velorganisert bevegelse med flere hundre tusen medlemmer. Samtidig hadde Hitler også til rådighet de såkalte SA-troppene som bestod av kampvillige uniformerte unge menn. Det fortelles at SA-troppene (Sturmabteilungen) i bestod av 300 000 mann, de hadde flere maskingeværer enn den tyske hæren, og følgelig utgjorde de en betydelig maktfaktor. Til SA-troppenes dagsorden hørte det med å bedrive vold og terror mot meningsmotstandere, ikke minst mot jøder. Jøders forretninger ble ødelagt og plyndret, vinduer knust og eierne mishandlet og i en del tilfeller drept. Årene mellom 1930 og 1933 var preget av stadige nyvalg, og i denne situasjonen var Adolf Hitler i sitt ess. Gjennom utstrakt bruk av moderne kommunikasjonsmidler nådde han ut til store folkemasser. Propaganda kombinert med Hitlers talegaver bidro til støtte blant en økende andel av befolkningen. I 1932 fikk partiet nesten 14 millioner stemmer, noe som betydde en oppslutning på 38 prosent av velgerne. NSDAP ble Riksdagens desidert største parti, og Hitler krevde å bli utnevnt til rikskansler. Men den aldrende president Hindenburg tilbød Hitler bare en plass i regjeringen, et tilbud Hitler avslo. Mange i Hitlers parti mente at man nå burde ta makten med vold, men Hitler avviste dette forslaget. Han hadde tidligere forsøkt seg som kuppmaker uten hell, og han mente nå at det bare var et tidsspørsmål før han selv satt med makten på lovlig vis. Mange mente man nå burde ta makten med vold, men Hitler avviste forslaget. Han ville komme til makten på lovlig vis.

14 Weimarrepublikken I 1933 fikk Hitler tilbud om å bli landets rikskansler og å danne regjering. Som rikskansler bestemte Hitler at det skulle gjennomføres nyvalg. Nå håpet Hitler å ta i bruk statens ressurser i sin egen valgkamp. I januar 1933 fikk Hitler endelig det tilbudet han hadde ventet på. Han kunne nå bli rikskansler og danne regjering. Imidlertid var det knyttet betingelser til tilbudet, for nasjonalsosialistene skulle bare få to av plassene i regjeringen. Da den nye regjeringen trådte sammen under Hitlers ledelse, viste det seg snart at samarbeidet skulle bli vanskelig. Hitler krevde nå at man skulle gjennomføre nyvalg, for på den måten håpet han å kunne ta i bruk statens ressurser i sin egen propagandas tjeneste. Radioen gav muligheter til å nå ut til store folkemasser. Det statlige kringkastingen skulle brukes til å spre partiets budskap, mens nazistisk valgopprop ble delt ut i skolene. Samtidig stod også valgkampen i volden og terrorens tegn idet politiske meningsmotstandere ble banket opp daglig. Men bare en uke før valget viste det seg at valgkampen ikke gikk helt som forventet. NSDAP hadde ennå ikke fått den forventede framgangen, og kanskje ville valget medføre at makten skulle glippe for Hitler og hans parti? Bilde: Hitlers første regjering. Foto: Deutsches Bundesarchiv Radioen gjorde at Hitler nådde ut til store folkemasser med sitt budskap. Valgkampen ble ellers preget av at nazistene bedrev vold og terror.

15 Weimarrepublikken Noen dager før valget brant riksdagsbygningen i Berlin. Hitler var raskt ute med å gi kommunistene skylden for brannen. 4000 kommunister ble arrestert, avisene deres ble forbudt. Ytringsfriheten og trykkefriheten ble inndratt. Den 27. februar 1933 brant riksdagsbygningen i Berlin. Det var tydelig at brannen var påsatt, for det ble hevdet at det var gjort funn som viste flere forsøk på brannstiftelse. I denne situasjonen var Hitler og hans nærmeste raske med å fordele skylden. Det var kommunistene som stod bak brannen, ble det hevdet. Nå ble det satt i gang kraftige mottiltak. Til sammen 4000 kommunister, deriblant de kommunistiske medlemmene av riksdagen, ble arrestert. All kommunistisk propaganda, samt alle kommunistiske og sosialdemokratiske aviser ble forbudt. Det ble innført sensur, ytringsfriheten og trykkefriheten ble inndratt med påskudd om at man skulle ivareta folkets og statens interesser. Motstand mot disse tiltakene ble straffet med døden. Det var altså bare noen dager til det skulle avholdes valg, og meningsmotstanderne var nå effektivt kneblet. Ved valget fikk NSDAP 44 prosent av stemmene, altså ikke flertall på egen hånd slik Hitler hadde håpet på. Blant annet hadde kommunistene og sosialistene klart å konsolidere sin stilling til tross for Hitler maktbruk under valgkampen. Men sammen med det andre regjeringspartiet hadde NSDAP likevel flertall. Det var klart for dramaets siste scene og Weimarrepublikkens siste åndedrett. Foto: Deutsches Bundesarchiv Noen dager senere ble det avholdt valg. Sammen med det andre regjeringspartiet fikk nazistene flertall.

16 Weimarrepublikken Hitler ville sikre seg all makt i Tyskland.
For å klare det, måtte han ha to tredels flertall i nasjonalforsamlingen. Dette oppnådde han da kommunister og sosialdemokrater ble nektet adgang til Riksdagen. Det første som ble gjort for å sikre flertall i nasjonalforsamlingen var å frata de 81 representantene fra kommunistpartiet deres mandater. SS- og SA-avdelinger besatte inngangene til Riksdagen, og på denne måten hindret man sosialdemokratenes representanter i å delta i behandlingen av viktige saker. Inne i Riksdagen kunne Hitler og hans meningsfeller fornøyd konstatere at de nye fullmaktslovene hadde blitt vedtatt med det flertall som trengtes. Med det hadde Weimarrepublikken opphørt å eksistere. Med de nye lovene kunne rikskansleren styre diktatorisk i fire år. Riksdagen ble oppløst, mens forsamlings- og trykkefriheten ble avskaffet. Fagforeninger ble forbudt, og alle politiske partier foruten NSDAP opphørte å eksistere. I løpet av kort tid hadde Tyskland gått fra å være en moderne republikk til å bli et diktatur. Foto: Deutsches Bundesarchiv I løpet av kort tid hadde Tyskland gått fra å være en moderne republikk til å bli et diktatur.

17 Weimarrepublikken Bilde: Lenke: Rettigheter: Forside
Opprør Spartakus Dolkestøt Erstatning Ruhr Inflasjon Tapet Sedler Seddel Hitler Ølkj. Dans Bank Mat Valgkamp Fullmaktslov Tanks Forfatning SA Regjering Brann