Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fylkesmannen i Hedmark 29.05.15 Kommunereformen – Hva skjer i Vestfold? Petter Lodden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fylkesmannen i Hedmark 29.05.15 Kommunereformen – Hva skjer i Vestfold? Petter Lodden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannen i Hedmark Kommunereformen – Hva skjer i Vestfold? Petter Lodden

2 Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 4 vertikale bilder Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- format.  Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted:  Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse  Rettssikkerhet, herunder tilstrekkelig distanse  Effektive tjenester og administrasjon  Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling –  fjerne/flytte uhensiktsmessige grenser  Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk  Styrket lokaldemokrati og rammestyring,  mindre overstyring (stat og fylkeskommune)  Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid 2 Kommunereformen - mål

3 Norsk mal: Tekst med kulepunkter – 4 vertikale bilder Tips bilde: For best oppløsning anbefales jpg og png- format.  Gode, og likeverdig tjenester, uansett bosted:  Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse  Rettssikkerhet, herunder tilstrekkelig distanse  Effektive tjenester og administrasjon  Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling –  fjerne/flytte uhensiktsmessige grenser  Bærekraftige kommuner, faglig og økonomisk  Styrket lokaldemokrati og rammestyring,  mindre overstyring (stat og fylkeskommune)  Mindre avhengighet av interkommunalt samarbeid 3 Kommunereformen - mål

4 Kort tilbakeblikk på rolle og budskap Ny regjering. Kontakt med KS-V; FM-V starter umiddelbart Reformen tema på alle fellessamlinger med ordførere og rådmenn våren KS’ strategisamling og fredagsmøter Fm-V samtaler med alle kommuner, mars–mai Da var innbyggerdialogen i gang alt; Sandes ordfører startet Fra høsten 2014 til nå; en rekke folkemøter (30-40). Fm ofte bedt om å innlede og reformen – bakgrunn og hensikt Vestfoldalternativene er vokst frem nedenfra – dels før reformen var satt på dagsorden, jf. våre kommunesamtaler

5 Våre budskap Styr eller blir styrt. Ikke primært risikoen for nasjonal overstyring, men for ev å bli stående igjen på perrongen. Noen må starte Oppgavene har løpt fra strukturen; Schei og Christiansen. Tjenestene i fokus – ikke hvor rådhuset skal ligge. Reformen er (over)moden Se framover, - en velferdsreform! Ikke «kappe land» IKS - intet alternativ, svekker kommunestyret og rådmannen Hva er en kommune? Krevende og komplekse oppgaver, som fordrer kompetente administrasjoner Mange kommuner har ikke noe reelt 0 – alternativ, men må velge retning. Eks. Sande Strukturen er ikke hogd i stein. Hamskiftet i bosetting og transport må få konsekvenser. Justere uhensiktsmessige grenser

6 Våre budskap Engasjér bredt; politikere/innbyggere/ansatte (handler om trygghet) i tillegg til sterke fagmiljø, omstilling er krevende. Opinionsunder- søkelser kan gi bredere grunnlag enn folkeavstemninger Fyord: innlemme, overta, partere. Deling/grenseregulering normalt Ikke bare se på hva vi har, men også på hva vi kan få, se muligheter; bygge ny kommune, loftsrydde, innovere. Utdanningsdirerktøren: Hva kjennetegner en god skolekommune? Utréd det nødvendige, - ikke alt! Bruk nykommune.no. Det handler om politiske veivalg. Flere løsninger for en god struktur. Kommuner er menneskeskapte, for visse formål, og kan endres ved behov

7 1964: Skole, skatt, sosial- trygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, land- brukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunn-skole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehage- plass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandl- ingsreformen, folkehelseansvar. 7

8 Utviklingen – Fokus på Vestfold

9 Dagens situasjon i Vestfold Struktur, tilbakevendende tema i Vestfold, KS – 2004, 12 K, 2010 Flere kommuner for små og sårbare, uten 0-alternativ. Da handler det om retningsvalg. De store kan ikke være seg selv nok, jf. Larvik Grensene hemmer folks hverdagsliv og gir mye administrasjon Grensen som deler Tønsberg tettsted i to er svært uheldig for planlegging, utbygging, arealforvaltning og infrastruktur Det vanskelige går ikke over. Utsettelse hjelper ikke. Ta regien selv Interkommunalt samarbeid tømmer kommunestyret for makt og er ikke et alternativ. Maktutredningen: «(lokal)-demokratiets forvitring» Hvorfor stemmerett bare i kommunen du sover og steller hagen?

10 Vil det gå som vi håper? Det går ikke alltid går «raka vegen», snarere: «a bumpy road to heaven». En tidlig start kan snuble, - TNT. En god forankring kan gi godt resultat, SAS – skal utdype dette Omegnskommunene tar initiativet; byene må vise solidaritet og vilje Variasjon i tilnærming og løsning; - flere veier til en god kommune Vær varsom med å kappe naboens land; respektér kommune- styrenes prosesser, (også de andres) Folkemøtene – de fleste – viser oppslutning, og fokus på tjenester, ikke på rådhusets beliggenhet Fortsatt motstand og ønsker om mer tid; men det blir ikke enklere… Om frivillighet – mål og middel

11

12 Relevant kompetanse – eksemplet 3k, som har slått sammen bygg, plan, kart og geodata

13 Hva har SAS lært oss - suksesskriterier Den nasjonale reformen – SAS tok oppdraget på alvor En lang debatt fra Framtidas kommuner til dagens reform Om utgangspunktet – 5K og møtet med virkeligheten – Stokke – motoren – sa farvel til Holmestrand, vurderte både Tønsberg og Sandefjord, valgte sistnevnte, tross pendlestrøm – Andebu – deltok i 5K – samarbeidet med Stokke, men syns 2K ble for smått, fulgte Stokke mot Sandefjord – Sandefjord alltid beredt! Var godt forberedt (gjelder ikke overalt) Ingen kommer undan politiken. Utredningenes farer. Betydningen av lokalt lederskap og politisk fundament, motsatt TNT. Felles situasjons- forståelse, utfordringer framover og et politisk definert bilde av kommunen de vil bygge

14 Fortsetter SAS-politikernes vekt på forankring og enighet på tvers av politiske partier og kommunegrenser har vært avgjørende Prosessen preget av inkludering og dyp gjensidig respekt for de tre kommunenes ulike utgangspunkter (størrelse, kultur, struktur, osv). Sandefjord raus – ser fordelene (areal) Tempo har gitt dynamikk og energi. Konsentrert prosess, viktig for fokus og tilliten mellom aktørene. Involvering er viktig; info- og dialogbehov er stort. Plan for medvirkning; innbyggere, næringsliv, lag/foreninger, media, nettsider, facebook, bygdeblad og FOLKEMØTER Opinionsundersøkelse i to omganger. Retning og legitimitet

15 Innbyggermedvirkning - hovedspørsmål Stokke – veivalget og grensa mot Tønsberg – Debatten i kommunen og på Vear. Utredning begge veier? – Folkemøter og spørsmålet om grenseregulering – Sosiale medier og politisk ledelses deltakelse i debatten – Innbyggerundersøkelser, - retningsvalg og bekreftelse – Inkludere opposisjonen – Fm har orientert om reformen, motivene, prosesskrav, og forholdet mellom sammenslåing og grenseregulering

16 Fortsetter……….. Andebu – den krevende reisa – «Det holder i mi ti» eller ansvar for framtida? – Best på innbyggermedvirkning. Folkemøter i hvert sogn i to omganger – Fm har orientert om kommunereformen – Gruppelederne presenterer partienes synspunkter – Rådmannen pres. alternativer, utredninger og sårbarhet – Folk er opptatt av tjenester, ikke rådhuset. Mye debatt – Den politiske eliten er mer opptatt av kommunal enhet Sandefjord, politiske forankringsvedtak underveis og opinionsundersøkelse for å sikre legitimiteten

17 Noen viktige poeng Både FM, og SAS-kommunene har argumentert mot 0- alternativet, som ellers tar alt for stor plass, om vi tar reformbehovet på alvor SAS har brukt innbyggerundersøkelser, andre ser ut til å lene seg på folkeavstemninger, samtidig med lokalvalget What’s in it for me? Hva er det politiske fundamentet? – Tjenestenærhet, fagmiljø og spesialtjenester – Økonomistyring og investeringer – Arealforvaltning for framtida – Samfunns-, steds- og næringsutvikling Møtet mellom reformbehovet og de stedegne forutsetningene

18 SAS - økonomisk effekt betydelig, men ikke avgjørende Innbyggere: drøyt innbyggere Engangskostnader: 40 millioner Reformstøtte: 30 millioner Sum direkte støtte:70 millioner I tillegg inndelingstilskudd (2014) ca. 24,6 mill. kr. per år i år! Nåverdi 350 mill. kr.

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Takk for oppmerksomheten!

30

31 Betydning for effektivitet og rettssikkerhet Lavere adm. kostnader per innbygger ved økt kommune- størrelse – bl.a. pga. stordriftsfordeler i forvaltning, IKT og tekniske tjenester Kvalitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen krever fagfolk – Juridisk kompetanse; 30 jurister i 233 kommuner med inntil 5000 innbyggere – Planfaglig kompetanse, 60% av kom. har 0,5 eller færre årsverk til planlegging Færre samarbeid gir økt effektivitet og demokratisk styring

32 Administrasjonen som politisk sekretariat Rådmannen forbereder saker for politisk behandling → har hun tilstrekkelig kompetanse i staben? Hvis ikke, hvordan påvirker det politiske vedtak i små kommuner. Blir det tilstrekkelig faglig bredde og dybde? Distanse? – jf. foran om juridisk og planfaglig kompetanse De nye danske kommunene har fått en sterkere og mer strategisk administrasjon – Blir politikerne overkjørt eller kan de kreve og få bedre grunnlag for sine beslutninger? – Kan færre lokalpolitikere gi økt konkurranse om politiske verv og potensiale for innovasjon?

33 Fortsetter………… Adm. tilrettelegging for demokratisk deltakelse Små enheter gir stor grad av nærhet – Små kommuner scorer høyest på å kontakte politikere, henvende seg til kommunen, ta opp saker – Men, hva med kommunens kraft til å påvirke samfunnsutviklingen til innbyggernes beste? Og, hva med distanse? – Er det sikkert at stor grad av nærhet tjener alle like godt? – Er mer formaliserte deltakelsesformer kanskje mer demokratiske? – I så fall er administrativ kapasitet og kompetanse nødvendig for å legge til rette for mer formalisert representasjon og deltakelse

34 Demografi

35 Kommunenes mange krevende oppgaver og roller – de yter tjenester (barnehage, skole, helse, omsorg, osv.) – de utøver myndighet (byggeløyve, sykehjemsplass, osv.) – de påvirker samfunnsutviklingen, planlegger og tilrettelegger for nærings-, og boligutvikling, osv. – de er landets hovedarena for demokratisk deltakelse – de er en stor arbeidsgiver ( nær 1/5 av arbeidstakerne, på mange plasser største arbeidsgiver) Krever kommuner med tilstrekkelig adm. kapasitet og kompetanse

36 Betydning for økonomisk vekst Kapasitet og kompetanse til å drive næringsutvikling som utviklings- aktør, i samspill med næringslivet, herunder styre prosjekter og utnytte virkemiddelapparatet, samt ha en tydelig «regional stemme» – en mer kvalifisert plan-, regulering-, og byggesaksbehandling, kan i seg selv bidra til flere etableringer Kapasitet til å utvikle og utnytte lokale markeder i samarbeid med næringslivet, gjennom kompetanse på innkjøp, herunder markeds- kunnskap, kontraktsutforming og risikovurdering Kommunestrukturen bør nærme seg bo- og arbeidsmarkeds-regioner, for bedre planlegging av utbygging, infrastruktur og vern

37 Ev 3K - økonomisk effekt Innbyggere: Engangskostnader: 35 millioner Reformstøtte: 20 millioner Sum direkte støtte:55 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 29,9 mill. kr. per år i år! Nåverdi 425 mill kr.

38 Ev 4K - økonomisk effekt Innbyggere: Engangskostnader: 45 millioner Reformstøtte: 25 millioner Sum direkte støtte:70 millioner I tillegg inndelingstilskudd ca. 42,2 mill. kr. per år i år! Nåverdi 600 mill kr.

39 Er større kommuner mindre demokratiske enn små kommuner? De demokratiske kvaliteter ved det lokale styringssystemet er det ene av to hovedhensyn som fremheves i debatten om en ny og omfattende kommunal inndelingsreform, det andre hovedhensyn kan betegnes som systemkapasitet, og dreier seg om kommunenes evne til å løse de oppgaver og å yte de tjenester som velgerne gjennom sine demokratiske organer stiller krav om

40 Ekspertutvalget - anbefalinger innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2.Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3.Staten bør redusere detaljstyringen, stimulere politisk deltakelse og legge til rette for gode demokratiske arenaer 40


Laste ned ppt "Fylkesmannen i Hedmark 29.05.15 Kommunereformen – Hva skjer i Vestfold? Petter Lodden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google