FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag

Presentasjon om: "FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag"— Utskrift av presentasjonen:

1 FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag
29. april 2015: fylkesprosjektleder Trine Kalsæg og seniorrådgiver Hans-Olav Gammelsrud FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag Funn fra forskning, erfaringseksempler fra skolene og veien videre i Akershus

2 Velkommen til fjerde skoleringsdag
Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene (KD).

3 Program 0900-0945 Innledning Fyr i Dga Forskning på FYR 0955-1040
Erfaringer fra FYR-arbeidet så langt – eksempler fra praksis Spor etter FYR – hva ser vi etter? Hvordan vet vi at det vi gjør får effekt i praksis? Gruppearbeid, del 1, grupper på tvers av skoler Gruppearbeid, del 2, skolegrupper Digitale tips Oppsummering og veien videre

4 Mål for fjerde skoleringsdag
Styrke forankringen av FYR i fylket Sikre framdriften i FYR-arbeidet Veien videre For perioden er målet at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av jobber aktivt med systematisk implementering av yrkesretting og relevans i fellesfagene som en naturlig del av opplæringen.

5 Yrkesrettet og relevant læringsarbeid
Hva er FYR? SKOLE Yrkesrettet og relevant læringsarbeid Struktur og kultur AVO Prosjektledelse Knutepunktskoler Knutepunktlærere UDIR Sentrene Nettverk Lokalt Velkommen Knutepunktskoler Jessheim Nesbru Skedsmo Vestby (Asker) Fylke Helhet og sammenheng NDLA FYR – nasjonalt prosjekt, ledes av Udir på oppdrag fra kunnskapsdep., drives på flere nivåer Lærer: lede yrkesrettet og relevant læringsarbeid i egne grupper – for å få til dette: samarbeid på tvers, kompetanseutvikling (gjennom samarbeid, besøk i verksteder/byggeplasser o.l. og hospitering) Leder: Lede utviklingsarbeidet og sørge for nødvendige strukturer: møtearenaer, bruk av bundet tid, bruk av undertid, kontinuitet m.t.p. hvilke utdanningsprogram fellesfaglærere underviser på, programhomogene grupper osv. Prosjektledelse: koordinere arbeidet, støtte skolene være pådriver og sørge for spredning og bærekraft Knutepunktskoler + Asker med FYR-koordinatorer: Foregangsskoler for god FYR-kultur, spre kompetanse og erfaringer Knutepunktlærere: ressurspersoner på egen skole og i regionen/fylket, spre god praksis, utvikle og dele undervisningsressurser, delta i nasjonale nettverk for sine fag Sentrene leder det faglige utviklingsarbeidet, utvikle læringsressurser, drifte nasjonale nettverk for FYR-koordinatorer (Lesesenteret har ansvar for å styrke arbei med lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag) NDLA: Læringsressurser produsert i FYR deles på NDLA UDIR: Leder den nasjonale satsingen og bidrar til at FYR ses i sammenheng med andre nasjonale satsinger, leder nettverk for fylkesprosjektlederne og samarbeidet med sentrene + ansvar for nasjonal skolering Nasjonalt Matematikksenteret Naturfagsenteret Fremmedspråksenteret Skrivesenteret Lesesenteret Nasjonale fagnettverk for knutepunktlærere Nasjonal skolering

6 Organisering FYR Akershus
Fylkesdirektøren Fylkesprosjektleder Asker vgs (skriving i alle fag) Jessheim vgs (engelsk) Nesbru vgs (naturfag) Skedsmo vgs (norsk) Vestby vgs (matematikk) Knutepunktskoler med et definert produksjons- og spredningsansvar i prosjektet Knutepunkt- og ressurslærere innen engelsk, norsk, matematikk, naturfag

7 Dimensjonene i FYR-arbeidet:
Relevans Engasjere elevene Lære å lære (lærings-strategier) Evidensbasert undervisning Vurdering for læring Analyse av læreplaner Nettverk på tvers av skoler Samarbeid i lærerkollegiet

8 FYR Akershus Hatt en bredere satsing enn hva de nasjonale føringene legger opp til I større grad vektlagt yrkesretting som en del av helheten i Ny GIV/Dga Tydelig betoning av relevans som overordnet begrep Yrkesretting ett av virkemidlene for å oppnå relevans SSP integrert i satsingen Yrkesretting og relevans som felles tema i fagnettverkene og eget tema på felles nettverksdager Opprettelse av egen FYR-fagside i It’s learning

9 Veien blir til mens vi går, men det skal ikke være tilfeldig hvor vi går

10 Den gode Akershusskolen og FYR

11 Den gode akershusskolen
Nøkkelelementer i FYR (UDIR) Kompetanseutvikling for lærere Utvikling av læringsressurser Utvikling av metodiske grep Utvikling av en kultur for samarbeid på skolene for å bedre yrkesrettingen Gode strukturer Praksis som medfører høy resultatkvalitet 87 % fullført og bestått i Akershus Kultur for forbedring Nødvendig kapasitet/ kompetanse Felles holdninger

12 Professor Michael Fullan (University of Toronto)
“Much change is structural and superficial. Transforming culture – changing what people in the organization value and how they work together to accomplish it – leads to deep, lasting change.”

13 Lærerne viser felles holdninger til elevenes væremåte og er konsekvente i sin oppfølging av disse

14 Den gode og relevante økta.
Klasseromstudien viser at lærere med god klasseledelse, stor faglig trygghet og generelt god kommunikasjon og kontakt med elevene lykkes best med yrkesretting… Disse lærerne demonstrerer også at de kan lage en relevant undervisning uten å yrkesrette undervisningen i spesielt stor grad (Trøndelag forskning og utvikling, 2014: XII). Den gode og relevante økta.

15 Interessant å merke seg i analysemodellen
til Trøndelag forskning og utvikling:

16 Agenten utfører prinsipalens ordre
Agenten utfører prinsipalens ordre. Lykkes fordi han alltid «har noe treffsikkert i verktøykassa.»

17 Mange mulige fallgruver og brudd også i FYR-prosjektet
Mange mulige fallgruver og brudd også i FYR-prosjektet. Viktig med helhet og «indre sammenheng.»

18 Fra «mikro-relevans til «makro-relevans»
Opplever elevene undervisningen som relevant i klasserommet? Bruker elevene det de har lært på klasserommet på verkstedene? Er kompetansen elevene tilegner seg relevant for arbeidslivet/ samfunnet? Hospiteringsprosjektet Trøndelagsforskningen: «Yrkesretting har en negativ innvirkning både på holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre utdanningen dersom den ikke bidrar til å gjøre undervisningen mer relevant eller motiverende for eleven (s. 100). Trøndelagsforskningen: «Undervisningen i fellesfagene og programfagene må koordineres slik at eleven opplever klar sammenheng mellom dem»: 77,4 % av de spurte lærerne er enig eller svært enig i dette (s. 41).

19 Andre interessante funn i forskning
Trøndelag Forskning og Utvikling, rapport 2014:16 Formålet med prosjektet er å belyse i hvilken grad og på hvilken måte yrkesretting og relevans kan bidra til økt motivasjon for opplæring og læringsutbytte for elevene, og dermed sannsynligheten for at de gjennomfører og består videregående opplæring. Her løfter jeg i hovedsak fram resultatene i den empiriske undersøkelsen. TFoU har også utarbeidet en rapport (delrapport en av to i prosjektet) som var en kunnskapsoversikt om fellesfag og yrkesretting over både norske og internasjonale forhold (presentert på skoleringsdag 3).

20 Foreløpig forskning viser
Skoleledelsens tilrettelegging – en hygienefaktor Forhold ved læreplaner og eksamen – hygienefaktorer Yrkesretting virker gjennom opplevd relevans Yrkesretting og relevans ser ut til å påvirke elevers motivasjon Fellesfaglæreres personlige og profesjonelle egenskaper avgjørende (jfr. Hans-Olavs presentasjon) Ikke grunnlag for å si noe om sammenhengen mellom skolens samarbeid med nærings-/arbeidsliv og opplevd relevans Hygienefaktor: Må være til stede, men tyder på at organisering/tilrettelegging kun er i stand til å hindre yrkesretting – ikke drive det fram eller motivere til det. Ikke nok å være opptatt av hygienefaktor – må også se etter motivasjonsfaktorer. Opplevd relevans: Relevans i undervisningen virker positivt på indre motivasjon for fellesfaget, mestringsfølelse, planer om å fullføre og holdninger til skolen. Yrkesretting bidrar til disse positive effektene i den grad denne tilpasningen til yrket gjør undervisningen og faget relevant for elevene. Yrkesrettet undervisning er ikke nødvendigvis relevant, undervisning kan oppleves relevant til tross for lite/ingen yrkesretting. Motivasjon og mestringsforventninger: empirisk støtte til følgende sammenheng på elevnivået: yrkesretting og relevans mestringsforventninger-> økt indre motivasjon for fellesfaget. Yrkesretting praktiseres, oppleves og virker ulikt på ulike utdanningsprogrammer Egenskaper ved læreren: Lærere som er gode klasseledere, har stor faglig trygghet, og gode relasjoner til elevene lykkes best med yrkesretting – også når de ikke har spesielt god innsikt i programfagene/yrkene. Disse lærerne får også til relevant læringsarbeid uten å ykesrette i sælig grad. Lærere som mangler disse egenskapene - yrkesrettingsforsøk virker negativt på opplevd relevans. Nærings-/arbeidsliv: PTF nevnes ikke av noen av respondentene når det er snakk om yrkesretting. Skoler som samarbeider med eksterne er kanskje kjennetegnet av en kultur preget av åpenhet og samhandling, som også er viktige forutsetninger for yrkesretting.

21 Foreløpige konklusjoner
Skoleledere – struktur og kultur Skoleledelsens tilrettelegging - en hygienefaktor. Må være der, men er ikke tilstrekkelig. Ledere må være opptatt av det som skjer i klasserommet, skolebasert kompetanseutvikling og kollektiv læring. Forskning viser at en lærer er fullbefaren etter 8 år. Lærere som jobber på lærende skoler kommer mye lenger og stopper ikke i utvikling etter 8 år. (Anne-Sigrid Haugset, TFoU)

22 Foreløpige konklusjoner
Lærere – yrkesrettet og relevant læringsarbeid

23 TFoU: Kategorier av yrkesretting og samarbeid
Kategori 1: Generell forenkling av undervisningen: ”senke lista”: Forenkling og utvalg av ”enklere” kompetansemål Lave forventninger til elevene FF- lærer gjennomfører dette selv, med eller uten kunnskap om yrket Kategori 2: Yrkesretting med utgangspunkt i fellesfagenes faglige innhold og arbeidsmåter: trekke inn eksempler fra yrket for å motivere FF-lærer understreker behovet for yrkesretting FF-lærer kan alene gjennomføre yrkesrettingen, men nødvendig med en viss kunnskap om programfag/yrke Kategori 3: Yrkesretting av fellesfag med utgangspunkt i programfagenes faglige innhold: FF-lærer tilpasser kompetansemål i FF i tid og innhold slik at de støtter opp om mål i PF og disse prioriteres Elevene ser relevans i flere deler av FF ved at de integreres FF/PF-lærer planlegger, gjennomfører og vurderer den delen av FF som er yrkesrettet Kategori 4: Integrering av fellesfag og programfag: ”felles prosjekter”: Det arbeides mot mål fra både FF og PF med utgangspunkt i PF Vektlegging av de mål fra FF som er nødvendig for å løse oppgaver i PF/prosjektene Elevene ser selv behov for FF i arbeidet med et yrkesrelevant prosjekt

24 Har det tatt fyr?

25 Erfaringer fra knutepunktskolene

26 Veien videre Forventninger til lærere/skoler som har vært gjennom skolering? Planer – f.eks. som årshjul Sammenheng – andre satsinger Skoleledelse – ikke bare hygienefaktor Samarbeid - på tvers av fag Struktur Kultur Samarbeid Læreplanarbeid Kompetanseutvikling

27 Ressurspersoner Knutepunktlærere:
Norsk – Åse Marte Olsen (Skedsmo vgs.) Matematikk – Elisabeth Kjøle (Vestby vgs.) Engelsk – Ingrid Byng-Hills (Jessheim vgs.) Naturfag – Per-Johan Færøvig (Nesbru vgs.) FYR-koordinatorer, knutepunktskoler: Christian Andresen, Jessheim vgs. Elin Kamilla Bulie, Nesbru vgs. Øivind Viktor Sand, Skedsmo vgs. Anne Berge, Vestby vgs. Skriving som grunnleggende ferdighet: Cathrine Zandjani, Asker vgs.

28

29 Branntrekanten: Relevant metafor i FYR-arbeidet?
Brennbart materiale Skal hele skolen tennes på, eller er det lurt å plukke ut enkelte avdelinger? Oksygen Betydningen av utholdenhet, jobbe skrittvis og langsiktig. Høy nok temperatur Samtidig holde trøkket oppe.