Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag 29. april 2015: fylkesprosjektleder Trine Kalsæg og seniorrådgiver Hans-Olav Gammelsrud Funn fra forskning, erfaringseksempler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag 29. april 2015: fylkesprosjektleder Trine Kalsæg og seniorrådgiver Hans-Olav Gammelsrud Funn fra forskning, erfaringseksempler."— Utskrift av presentasjonen:

1 FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag 29. april 2015: fylkesprosjektleder Trine Kalsæg og seniorrådgiver Hans-Olav Gammelsrud Funn fra forskning, erfaringseksempler fra skolene og veien videre i Akershus

2 Velkommen til fjerde skoleringsdag Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon og for at elevene lettere skal se nytteverdien av fellesfagene (KD).

3 Program Innledning Fyr i Dga Forskning på FYR Erfaringer fra FYR-arbeidet så langt – eksempler fra praksis Spor etter FYR – hva ser vi etter? Hvordan vet vi at det vi gjør får effekt i praksis? Gruppearbeid, del 1, grupper på tvers av skoler Gruppearbeid, del 2, skolegrupper Digitale tips Oppsummering og veien videre

4 Mål for fjerde skoleringsdag Styrke forankringen av FYR i fylket Sikre framdriften i FYR-arbeidet Veien videre For perioden er målet at alle videregående skoler med yrkesfaglige utdanningsprogram ved utgangen av 2016 jobber aktivt med systematisk implementering av yrkesretting og relevans i fellesfagene som en naturlig del av opplæringen.

5 Velkommen SKOLE Yrkesrettet og relevant læringsarbeid Struktur og kultur AVO Prosjektledelse Knutepunktskoler Knutepunktlærere UDIR Sentrene Nettverk Matematikksenteret Naturfagsenteret Fremmedspråksenteret Skrivesenteret Lesesenteret NDLA Nasjonale fagnettverk for knutepunktlærere Knutepunktskoler Jessheim Nesbru Skedsmo Vestby (Asker) Helhet og sammenheng Lokalt Fylke Nasjonalt Nasjonal skolering Hva er FYR?

6 Organisering FYR Akershus Jessheim vgs (engelsk) Nesbru vgs (naturfag) Skedsmo vgs (norsk) Vestby vgs (matematikk) Fylkesdirektøren Fylkesprosjektleder Knutepunktskoler med et definert produksjons- og spredningsansvar i prosjektet Knutepunkt- og ressurslærere innen engelsk, norsk, matematikk, naturfag Asker vgs (skriving i alle fag)

7 R elevans E ngasjere elevene L ære å lære (lærings- strategier) Evidensbasert undervisning V urdering for læring A nalyse av læreplaner N ettverk på tvers av skoler S amarbeid i lærerkollegiet Dimensjonene i FYR-arbeidet:

8 FYR Akershus Hatt en bredere satsing enn hva de nasjonale føringene legger opp til I større grad vektlagt yrkesretting som en del av helheten i Ny GIV/Dga Tydelig betoning av relevans som overordnet begrep Yrkesretting ett av virkemidlene for å oppnå relevans SSP integrert i satsingen Yrkesretting og relevans som felles tema i fagnettverkene og eget tema på felles nettverksdager Opprettelse av egen FYR-fagside i It’s learning

9 Veien blir til mens vi går, men det skal ikke være tilfeldig hvor vi går

10 Den gode Akershusskolen og FYR

11 Gode strukturer Nødvendig kapasitet/ kompetanse Kultur for forbedring Praksis som medfører høy resultatkvalitet 87 % fullført og bestått i Akershus Praksis som medfører høy resultatkvalitet 87 % fullført og bestått i Akershus Fellesholdninger Den gode akershusskolen Nøkkelelementer i FYR (UDIR) Kompetanseutvikling for lærere Utvikling av læringsressurser Utvikling av metodiske grep Utvikling av en kultur for samarbeid på skolene for å bedre yrkesrettingen

12 “Much change is structural and superficial. Transforming culture – changing what people in the organization value and how they work together to accomplish it – leads to deep, lasting change.” Professor Michael Fullan (University of Toronto)

13

14 Klasseromstudien viser at lærere med god klasseledelse, stor faglig trygghet og generelt god kommunikasjon og kontakt med elevene lykkes best med yrkesretting… Disse lærerne demonstrerer også at de kan lage en relevant undervisning uten å yrkesrette undervisningen i spesielt stor grad (Trøndelag forskning og utvikling, 2014: XII). Den gode og relevante økta.

15 Interessant å merke seg i analysemodellen til Trøndelag forskning og utvikling:

16 Agenten utfører prinsipalens ordre. Lykkes fordi han alltid «har noe treffsikkert i verktøykassa.»

17 Mange mulige fallgruver og brudd også i FYR-prosjektet. Viktig med helhet og «indre sammenheng.»

18 Fra «mikro-relevans til «makro-relevans» Trøndelagsforskningen: « Undervisningen i fellesfagene og programfagene må koordineres slik at eleven opplever klar sammenheng mellom dem»: 77,4 % av de spurte lærerne er enig eller svært enig i dette (s. 41). Trøndelagsforskningen: «Yrkesretting har en negativ innvirkning både på holdninger til skolen og sannsynlighet for å fullføre utdanningen dersom den ikke bidrar til å gjøre undervisningen mer relevant eller motiverende for eleven (s. 100). Hospiteringsprosjektet Opplever elevene undervisningen som relevant i klasserommet? Bruker elevene det de har lært på klasserommet på verkstedene? Er kompetansen elevene tilegner seg relevant for arbeidslivet/ samfunnet?

19 Andre interessante funn i forskning Trøndelag Forskning og Utvikling, rapport 2014:16

20 Foreløpig forskning viser Skoleledelsens tilrettelegging – en hygienefaktor Forhold ved læreplaner og eksamen – hygienefaktorer Yrkesretting virker gjennom opplevd relevans Yrkesretting og relevans ser ut til å påvirke elevers motivasjon Fellesfaglæreres personlige og profesjonelle egenskaper avgjørende (jfr. Hans-Olavs presentasjon) Ikke grunnlag for å si noe om sammenhengen mellom skolens samarbeid med nærings-/arbeidsliv og opplevd relevans

21 Foreløpige konklusjoner Skoleledere – struktur og kultur Skoleledelsens tilrettelegging - en hygienefaktor. Må være der, men er ikke tilstrekkelig. Ledere må være opptatt av det som skjer i klasserommet, skolebasert kompetanseutvikling og kollektiv læring. Forskning viser at en lærer er fullbefaren etter 8 år. Lærere som jobber på lærende skoler kommer mye lenger og stopper ikke i utvikling etter 8 år. (Anne-Sigrid Haugset, TFoU)

22 Foreløpige konklusjoner Lærere – yrkesrettet og relevant læringsarbeid

23 TFoU: Kategorier av yrkesretting og samarbeid 23 Kategori 1: Generell forenkling av undervisningen: ”senke lista”: - Forenkling og utvalg av ”enklere” kompetansemål - Lave forventninger til elevene - FF- lærer gjennomfører dette selv, med eller uten kunnskap om yrket Kategori 2: Yrkesretting med utgangspunkt i fellesfagenes faglige innhold og arbeidsmåter: - trekke inn eksempler fra yrket for å motivere - FF-lærer understreker behovet for yrkesretting - FF-lærer kan alene gjennomføre yrkesrettingen, men nødvendig med en viss kunnskap om programfag/yrke Kategori 3: Yrkesretting av fellesfag med utgangspunkt i programfagenes faglige innhold: - FF-lærer tilpasser kompetansemål i FF i tid og innhold slik at de støtter opp om mål i PF og disse prioriteres - Elevene ser relevans i flere deler av FF ved at de integreres - FF/PF-lærer planlegger, gjennomfører og vurderer den delen av FF som er yrkesrettet Kategori 4: Integrering av fellesfag og programfag: ”felles prosjekter”: - Det arbeides mot mål fra både FF og PF med utgangspunkt i PF - Vektlegging av de mål fra FF som er nødvendig for å løse oppgaver i PF/prosjektene - Elevene ser selv behov for FF i arbeidet med et yrkesrelevant prosjekt

24 Har det tatt fyr?

25 Erfaringer fra knutepunktskolene

26 Veien videre Forventninger til lærere/skoler som har vært gjennom skolering? Planer – f.eks. som årshjul Sammenheng – andre satsinger Skoleledelse – ikke bare hygienefaktor Samarbeid - på tvers av fag Struktur Kultur Samarbeid Læreplanarbeid Kompetanseutvikling

27 Ressurspersoner Knutepunktlærere: Norsk – Åse Marte Olsen (Skedsmo vgs.) Matematikk – Elisabeth Kjøle (Vestby vgs.) Engelsk – Ingrid Byng-Hills (Jessheim vgs.) Naturfag – Per-Johan Færøvig (Nesbru vgs.) FYR-koordinatorer, knutepunktskoler: Christian Andresen, Jessheim vgs. Elin Kamilla Bulie, Nesbru vgs. Øivind Viktor Sand, Skedsmo vgs. Anne Berge, Vestby vgs. Skriving som grunnleggende ferdighet: Cathrine Zandjani, Asker vgs.

28

29 Branntrekanten: Relevant metafor i FYR-arbeidet? Brennbart materiale Skal hele skolen tennes på, eller er det lurt å plukke ut enkelte avdelinger? Oksygen Betydningen av utholdenhet, jobbe skrittvis og langsiktig. Høy nok temperatur Samtidig holde trøkket oppe.


Laste ned ppt "FYR-prosjektet og 4. skoleringsdag 29. april 2015: fylkesprosjektleder Trine Kalsæg og seniorrådgiver Hans-Olav Gammelsrud Funn fra forskning, erfaringseksempler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google