Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk

2 2

3 3 INFORMASJONSSAMFUNNET INFORMASJONSSAMFUNNET Vårt problem er ikke at vi er alt for primitive, men at vårt samfunn fortsatt er altfor primitivt organisert i forhold til vårt intellekt og vår teknologi (Manuel Castells: The Information Age).

4 4 IKT FRELSEN? 1.Teknologien løser ikke på noen som helst måte de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning 2.Teknologien gir ingen frelse og er ingen undergang for læring 3.Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap (Seljø.R 01)

5 5 IKT FRELSEN?  IKT endrer forutsetningene for læring og formell undervisning. Den løser og skaper nye problemer.  Teknologien påvirker arbeidsfordelingen mellom individ, kollektiv og artefakter og mellom hva vi gjør i hodet, med våre egen kropp og med teknologien.  Læring handler om samspillet mellom mennesker og slike ressurser.  Læring og utvikling skjer gjennom deltakelse i sosiale praksiser og gjennom kommunikasjon med andre (Ibid)

6 6 Sokrates om skriftspråket Fra dialogen Faidros (Platon). Platon lar Sokrates beklage seg over ungdommen som ikke lenger lærer seg tekster utenat, men fusker gjennom å lese dem. ”For denne oppfinnelse (skriften) vil skape glemsel i lærlingenes sjel ved at minnet forsømmes. Av tillit til skriften vil de hente sitt minne utenfra, fra fremmede tegn, ikke innenfra, fra dem selv. Så ikke et minnets, men et påminnelsens middel har du oppfunnet. Og du bibringer lærlingene ikke visdommens sannhet, men dens skinn. Mangt vil de høre - uten undervisning, så mangt vil de tro seg mene skjønt de er menings-løse, for det meste. Og ubehagelig blir deres omgang, da de ikke er blitt vise, men skinnvise”.

7 7 Et esel kommer til skolen for å lære, men det er og forblir et esel og vil aldri bli en hest. Peter Brueghels pennetegning «Eselet på skolen» fra 1556 Satiren tar opp det fåfengte ved denne formen for opplæring, og det idiotiske ved hovmodet hos slike som tror de vet, fordi de har fått litt lærdom. Satiren var rettet mot humbugen hos falske lærere, og endelig tomheten i all jordisk lærdom. Den er en kritikk mot det nye skolevesenet som sperrer barna inne som kyllinger i en hønsegård, en kritikk mot kunnskapstørstens forfengelighet (Simson 1967). Kritikken starter i senmiddelalderen og i renessansen, og forsterkes gjennom opplysningstiden, bl.a. gjennom Jean Jacques Rousseau. Kritikk av skolen

8 8 TING TAR TID! ”Den gamle klasseundervisningen – leksehøring, spørsmål og svar i samlet klasse – er ikke godt egnet til å interessere elevene og tar for mye kostbar tid av skolehverdagen” (Normalplanen av 1939)

9 9 Den tradisjonelle skolen bygde på ideer og strukturer fra den industrielle revolusjon  Disiplin og maktteknologier  Udemokratisk  Symbolsk hegemoni  Hierarkisk struktur og organisering  Et reduksjonistisk syn på mennesket og teknologi

10 10 Pedagogikken i den tradisjonelle skolen har vært preget av:  Rette svar  Pensumstyrt  Individuelt arbeid  Lærerstyrt undervisning  Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap

11 11 Pedagogikken har vært preget av standardisering  Standardiserte læremidler og metoder  Standardiserte og bundne samhandlingsmuligheter  Standardiserte evalueringsteknikker og metoder  Standardiserte universalistiske perspektiver på læring og utvikling

12 12  Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker  lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende

13 13 U ngdomsskolen Tre års kjedsomhet E ntydige forskningsresultater fra elevenes vurderinger av undervisningen (Grepperud G. 2000) U ngdomsskolen Tre års kjedsomhet E ntydige forskningsresultater fra elevenes vurderinger av undervisningen (Grepperud G. 2000)  Lærerstyrt undervisning  Lite deltakelse – liten variasjon  Læreren forklarer for hele klassen  Elevene løser oppgavene individuelt  Liten reell grad av medbestemmelse  Lite samsvar mellom hva lærere og elever opplever skjer i klasserommet

14 14 Hovedproblemet ved dagens skole er at den ensidig belønner en type læringsstil, et system som forveksler læring med undervisning. I stedet må det skapes valgmuligheter for den enkelte elev. Påstand om dagens skole

15 15 De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksis 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning

16 16 Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensumTett relasjon til elevenes forkunnskaperTett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjonBearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisningAktivitetsorientert undervisningProblem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmenteringDybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svarResonnering med begreperResonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelseTester med vekt på adekvat forståelseProsjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelserStøtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet 3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99)

17 17 Distribuert læring Sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting (Lave 88). Bøker og datamaskiner etc. fungerer som proteser og muliggjør menneskets evne til å sanse og oppfatte ut over seg selv (McLuhan. Freud)

18 Med alle sine forskjellige slags verktøy fullender mennesket sine egne organer - de motoriske såvel som de sensoriske - eller han utvider grensene for deres prestasjoner. Motorene stiller veldige krefter til hans rådighet, som han kan sætte inn i hvilken retning, han vil, likesom han kan med sine egne muskler; skipet og flygemaskinen, bevirker at verken vand eller luft kan hindre ham i å komme frem. Brillene korrigerer manglene ved linsen i hans øye, med kikkerten skuer han ut i fjerne vidder, med mikroskopet overvinder han de grenser for det synlige, som er satt gjennom oppbygningen av hans netthinne. Med fotografiapparatet har han skapt et instrument, som fastholder de flyktige syns inntrykk og dermed tjener ham på samme måter, som når grammofonplaten fastholder de like så forgangelige lydinntrykk; begge dele er i grunnen materialisasjoner av den evne, han har fått til å erindre, av hans hukommelse. Med telefonens hjelp er han i stand til at høre over avstander, som selv eventyret ville ha respektert som uovervinnelige...Mennesket er så å si blitt en slags protesegud, temmelig storslått, når han ifører sig alle sine hjelpeorganer; men de er ikke sammenvokset med ham og volder ham fra tid til anden meget besvær" (Freud 1984: 37-38). S. F R E U D 1929

19 19 IKT er svaret! Men hva var spørsmålet? Fra varesamfunn til informasjonssamfunn

20 20 Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn  1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies).  Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850  Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Ref: Dencik.L. 1999

21 21 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn  Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden  Globalisering Økonomisk Kulturelt  De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks  Vitenskap  Opplysning  Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier  Religion  Skole/Forelderautoritet Ref: Dencik.L. 1999

22 22 Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn  Mediene styrer det offentlig rom Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde? Medienes konstruksjon av virkeligheten Tabloidkultur  Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker. Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Ref: Dencik.L. 1999

23 23 Det hyperkomplekse samfunn?  Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup).  IKT øker radikalt vår kommunikative horisont  IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

24 24 Hvem er vi i samfunn med?  Til forskjell fra industrisamfunnet er vi på vei inn i et verdenssamfunn, fordi hele verden er kommunikativ tilgjengelig. tilgjengelig. Vi er i samfunn med dem, hvis handlinger er innenfor vår kommunikative rekkevidde rekkevidde

25 25 Hvem er vi i samfunn med?  Hvis alle mennesker på jorden i prinsippet er innenfor min kommunikative rekkevidde? Hvis jeg er i samfunn med alle?  Da blir min kommunikative seleksjonskapasitet utsatt for alvorlig belastning.

26 26 Kompetanse  Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse.  Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

27 27 Symbolsk kapital (Bourdieu)  HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på  SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subgruppe eller fellesskap.

28 28 Livsstil & sjanger  Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry?  Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, science ficton sjangere. Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm.

29 29 Hvem er vi i samfunn med?  Ny global politikk?  Ny global økonomi?  Ny global etikk?  Nasjonalstaten versus nettverksamfunnet Nytt globalt kommunikativt fellesskap til grunn for dannelse og sosialisering Postmoderne identitet

30 30 Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Skolen må gi elever symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn Hva blir scenariet for framtidens skole?

31 31  Paradigmeskifte når det gjelder læring.  Ny teknologi innbyr til nye arbeidsformer

32 32 Syn på læring 1.Behavioristisk syn (1900) 2.Konstruktivistisk syn (1950) 3.Sosiokulturelt syn (1970 -)

33 33 Konstruktivistisk perspektiv  Aktivitetsorientert undervisning  Relasjon til elevenes forkunnskaper  Bearbeiding av forestillinger (pensum er her gitt)  Aktiviteter tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres  Dybde og integrasjon av tema og begreper  Resonnering med begreper  Individuelt arbeid  Tester med vekt på adekvat forståelse

34 34 Sosiokulturelt perspektiv  Problem og aktivitetsorg. læringsfellesskap  Relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn/ forkunnskaper  Bearbeiding av lokale/globale forestillinger  Aktiviteter: materiale kan konstrueres av elevene selv, materiell som kan manipuleres  Dybde og integrasjon av tema og begreper  Resonnering med begreper i ulike fellesskap/kontekst  Prosjektpresentasjoner digital portefølje

35 35  Kunnskap blir til i interaksjon med andre, og må derfor forstås som et sosiokulturelt fenomen  Intelligente handlinger” kan ikke forstås ut fra en analyse av individet alene, men i relasjon mellom den som lærer og de omgivelsene læringen foregår i

36 36 Klasserommet som læringsfellesskap Problem- og aktivitetsorientert undervisning Systematisk arbeid i grupper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakrunn og forkunnskaper Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Tilgang på informasjon som må omformes gjennom refleksjon i læringsfellesskapet

37 37 UTFORDRINGER Skolen står i dag i fare for å konservere gamle undervisningsformer i møte med det moderne informasjonssamfunnet. Hvis man kun setter ”strøm” på gamle undervisningsmetoder ved å legge dem inn i harddisken eller ut på CD-rom vil vi miste av syne nye læringsprosesser som ligger i den nye informasjonsteknologien.

38 38 kunnskapsperspektiver i det hyperkomplekse samfunnet  Som arbeidstaker ved SIEMENS (Tyskland) regner man med at arbeidskunnskapen ved bedriften er foreldet etter 18 mnd.  Skal skolen møte slike hastigheter vil detaljstyrte rammeplaner ikke lenger være forsvarlig  Skolen må konstruere grunnleggende nye ideologiske ideer når det gjelder planlegging, organisering og gjennomføring av fremtidens skole

39 39 lærerrollen Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Guide for bruk av Internett/kildekritikk Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner

40 40 elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne

41 41  IKT inngår i situasjoner hvor læring, arbeid, lek skal være likeverdige elementer  IKT kan bli en kreativ kontekst og ramme for læringsprosesser I K T

42 42 Sjangerdidaktikk  Vi må b edre vår sjanger - bevissthet i utvikling av multimedia/IKT koblet med læringsmål/behov/faginnhold i ulike læringsmodeller  Den gode faglærer veksler mellom læringsmodeller og bruker IKT reflektert og fagrelevant

43 43 Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang Informasjonsalderen er nok ikke verdens undergang, men det er en kolossal overgang

44 44 Kinesisk ordtak: ”Eg høyrer og eg gløymer Eg ser og eg hugsar Eg gjer og eg forstår”

45 45 S l u t t


Laste ned ppt "1 Mattias Øhra Høgskolen i Vestfold Høgskolelektor i pedagogikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google