Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foredrag holdt på NFUs konferanse om arbeid den 4. november 2008 Karl Elling Ellingsen Et inkluderende arbeidsliv – Jobb1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foredrag holdt på NFUs konferanse om arbeid den 4. november 2008 Karl Elling Ellingsen Et inkluderende arbeidsliv – Jobb1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foredrag holdt på NFUs konferanse om arbeid den 4. november 2008 Karl Elling Ellingsen Et inkluderende arbeidsliv – Jobb1

2 Jobb1 Rett til arbeid Grunnlovens §110 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Udkomme ved sit Arbeide. Nærmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, fastsættes ved Lov.

3 Offentlige føringer I sin behandling av St.meld. Nr. 64 ( ) ”Om arbeid for yrkeshemmede”, slo kommunalkomiteen fast at prinsippet om arbeid for alle også måtte gjelde psykisk utviklingshemmede (NOU 1985:34, s.24) Stortinget ba om at vernet sysselsetting under HVPU ble overført til arbeidskraftsmyndighetene (ibid)

4 Hvordan var det under HVPU? Psykisk utviklingshemmede – arbeidet i vernede verksteder under HVPU I 1975 var det i alt 48 daginstitusjoner hvorav 2 hadde produksjonsavdelinger (verksteder). I 1985 var det 45 daginstitusjoner hvorav 25 hadde produksjonsavdelinger. Det ble kritisert at HVPU, et system under sykehusloven, tok ansvar for oppgaver tillagt arbeidsmarkedsetaten.

5 Tall fra HVPU-tiden I 1980 anslås det at mellom 500 og 1500 personer med utviklingshemning deltar i vernet arbeid av noen form, og at 500 arbeidsplasser er etablert i Helsevernets regi I 1985 var det 976 personer i vernede verksteder. Noen enkeltpersoner arbeidet i ordinære bedrifter uten at vi vet hvilke lønnsvilkår som gjaldt I 1978 var det totalt klienthenvisninger til arbeidsformidlingens attføringstjenester, hvorav 1350 var kategorisert som psykisk utviklingshemmet (vel 5%) (NOU 1980:27, s.13).

6 Stort udekket behov i 1980 I NOU 1980:27 ”Arbeid for psykisk utviklingshemmede” anslår man at det i første omgang er personer med lett grad av utviklingshemning som er aktuelle for arbeid, og at dette til sammen dreier seg om personer (NOU 1980:27, s.17). Utvalget modererer sitt anslag basert på forhold som tilleggsvansker, og konkluderer med at det kan dreie seg om rundt 15 – personer. Utvalget foreslår tiltak på fem nivå: Aktivitetstiltak (nivå 1) Sysselsettingstiltak for særlig svakstilte (nivå 2) Tiltak på nivå med bedriftene for vernet arbeid (nivå 3) Vernet arbeid innen det ordinære arbeidsliv (nivå 4) Ordinært arbeid (nivå 5)

7 Reformen – innledning til en ny tid? Med reformen (avviklingen av HVPU i 1991) fikk alle forvaltningsnivå og etater samme ansvar for å yte tilsvarende tjenester til psykisk utviklingshemmede, som for befolkningen generelt Arbeidsmarkedsetaten ansatte 30 konsulenter for funksjonshemmede. Målet var å møte det ansvaret man hadde, og å finne løsninger og tiltak som de kunne realisere målene gjennom. Tidligere vernede verksteder ble omgjort til ASVO bedrifter. Nye individrettede tiltak som Arbeid med bistand ble innført

8 Reform = Nye idealer og mål Normalisering Verdsatte sosiale roller Anti-diskriminering Full deltakelse Hvor stor gjennomslagskraft har slike idealer hos arbeidsgiverne? Hvor mye tørr/ ønsker offentlige myndigheter, fagbevegelsen og andre å utfordre næringslivet?

9 Hvor jobber/ sysselsettes/ aktiveres man? I 1993 oppga kommunene at i underkant av personer med utviklingshemning var engasjert innen et dagtilbud. I disse tallene inngikk også personer under 21 år. I 1995 er tallet , og alle over 20 år.

10 Hvor jobber/ sysselsettes/ aktiveres man? I tall fra Sosial- og helsedirektoratet fra 1995 opplyses det at 5100 personer med utviklingshemning er i arbeid (basert på opplysninger fra kommunene). Av disse hadde ikke institusjonsbakgrunn, mens hadde det. Ca 70 %, eller var sysselsatt/ i albeid i arbeidssamvirkebedriftene (PV, ASVO, ASV). Ca 10% var i ordinært arbeidsliv, eller 510 personer. Blant annet ved bruk av individrettede tiltak Ca 20% var i arbeid gjennom andre arbeidsmarkedstiltak. Fra samme material opplyses det at personer med utviklingshemning har et annet dagtilbud enn arbeid, dvs dagsentertilbud. Av disse er 2/3 personer med tidligere institusjonsbakgrunn Av de som har et dagsentertilbud, har ca 2000 et vesentlig innslag av arbeid i sitt tilbud.

11 Arbeidsmarkedstall i reformtiden I 1992 ble totalt 2079 arbeidsplasser fra det man tidligere omtalte som vernede verksteder, overført til arbeidsmarkedsetaten og kalt Produksjonsrettede verksteder (PV) Sammen med ordninger som Arbeidsforberedende trening (AFT), Arbeidssamvirke (ASV) og Arbeidssamvirke i offentlig regi (ASVO), som i alt utgjorde 1850 arbeidsplasser, rådde arbeidsmarkedsetaten over i alt 3929 plasser i tiltak for særlig utsatte grupper (1992). I dag (2008) er det i alt rundt 7000 arbeidsplasser i vekstbedriftene, og i ca 3000 av disse er personer med utviklingshemning ansatt.

12 Utestengt og utstøtt snarere enn inkludert og deltagende? Fra 1992 til 2008 reduseres antall stillinger som personer med utviklingshemning innehar i arbeidsmarkedsbedrifter fra 3929 til 3000, en reduksjon med 25% I samme tid økes ikke antallet personer som har arbeide i det ordinære arbeidsmarkedet, og dreier seg om et femtitalls personer. Fortsatt er dagsentrene viktigste innhold i daglige aktiviteter, men stadig trues disse av kommuner som vil spare penger.

13 Utdanning og arbeid – I 1970 hadde 70% av befolkningen grunnskoleutdanning, 24% videregående utdanning og 6,7% høgskoel/ universitetsutdanning. Tjue år senere, i 1990, hadde 39% grunnutdanning, 43% videregående utdanning og 18% høgskoel/ universitetsutdanning som høyeste utdanning. Flere peker på at høgere utdanning kan være et bidrag til å sikre personer med nedsatt funksjonsevne, arbeide. I dag fines det ikke noe tilrettelagt studietilbud eller studieordninger på høgere nivå, for personer med utviklingshemning.

14 Hvordan fortsetter det? IA-avtalen; hvem retter den seg mot? AVImeldingen; nytt eller gammelt nytt? Hvordan agerer arbeidsgiverne? Hva er framtidens arbeidsliv for personer med utviklingshemning? Hvor mye satses det egentlig på å skaffe personer med utviklingshemning arbeid? Hvordan utvikle arbeidsmarkedet, bedriftene, vekstbedriftene og dagsentrene? Hvem er det som ønsker å gi arbeid til personer med utviklingshemning? Behov for rettighetsfesting? Behov for større statlig ansvar, også økonomisk?

15 NAKU med på laget NAKU ønsker å se på arbeidsforholdene i dagsentrene, i arbeidsmarkedsbedriftene og ute i det ordinære arbeidslivet. NAKU ønsker at det iverksettes pilotundersøkelser hvor nye modeller prøves ut; modeller innenfor privat og offentlig virksomhet, og som omfatter tiltak på individ og gruppenivå. NAKU ser behov for modellforsøk der entreprenørskap etterspørres; både i form av nye produkter og tjenester, og i nye måter å organisere på.

16 Referanser NOU 1980:27 Arbeid for psykisk utviklingshemmede NOU 1985:34 Levekår for psykisk utviklingshemmede St.meld.nr 39 (1991 – 92) Attføring og arbeid for yrkeshemmede. Sykepenger og uførepensjon Sosial- og helsedepartementet (1995): Status for gjennomføringen av reformen for mennesker med utviklingshemming Ellingsen (1996) Supported employment. Arbeidsplasser for funksjonshemmede på det åpne arbeidsmarkedet. NTNU, Program for sosialt arbeid


Laste ned ppt "Foredrag holdt på NFUs konferanse om arbeid den 4. november 2008 Karl Elling Ellingsen Et inkluderende arbeidsliv – Jobb1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google