Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER"— Utskrift av presentasjonen:

1 HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER
STERILE HANSKER STELL OG FJERNING AV DREN STELL AV RENE OG INFISERTE KIRURGISKE SÅR FJERNING AV SUTURER HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER

2 STERILE HANSKER MÅL: Hindre overføring av smittestoff fra personalets hender til pasient. FREMGANGSMÅTE: Åpne pakken og brett opp papiret uten å berøre hanskene. Desinfiser hendene evt. håndvask Stikk hånden inn i hansken, ta tak i hanskens nedbrett med den andre hånden og trekk hansken på. Stikk den sterile hansken inn under nedbretten på den andre sterile hansken. Stikk hånden inn i hansken og dra opp uten å berøre huden eller flater/utstyr. Skift hansker dersom : hull eller du har kommet borti usterile områder.

3 Ta av hanskene uten å forurense hender og håndledd
Kast hanskene i hensiktsmessig avfall, vanlig eller smitte Utfør håndhygiene til slutt -Når man har hansker på blir det oppvekst av våre bakterier p.g.a fuktighet og varmen inni hanskene. - Det kan ha kommet mikroskopiske hull på hanskene under prosedyren og vi må hindre smittespredning. Det er viktig med hel hud og kortklipte negler undre utførelse av sykepleie for å redusere muligheten for smittespredning til omgivelsene og at vi ikke blir syke selv!!

4 STELL AV DREN Dren er et plastkateter lagt inn kirurgisk via et snitt i huden, oftest suturert fast Hensikten med dren og drenasje: 1. Avlaste organer for eksempel nyrer, galleveier 2. Drenasje av sårvæsker Ha kontroll over evt.blødning Blodansamling er en super grobunn for bakterier, dren vil redusere risikoen for oppvekst. Hindre at organvæsker gjør skade/etser på indre organer Drenere absesser, pussfylte rom. Man kan få skylle sårhulen og få såret til å lukke seg/ gro fra bunnen.

5 Vi kan skille mellom to typer drenasje:
Drenasje med aktiv sug Man lager et undertrykk ved hjelp av vakuum sug, lukket system. Det er viktig at vakuumet virker. Grunner til at det ikke virker: * Drenet har glidd ut og suger luft. Dette gir økt infeksjonsrisiko fordi det nå er åpent inn til såret. Kontakt lege. * Drenet har fått en knekk. Viktig å legge bandasjen riktig. * For sterkt sug/ vakuum og vevet suger seg fast til drenet.

6 2. Passiv drenasje Man kan bruke et lukket system uten å aktivere vakuum Bølgedren eller hansketupp Målet med dren stellet: Fremme sårtilheling Unngå infeksjoner VIKTIGE OBSERVASJONER AV PASIENT MED DREN: Observer pasientens almenntilstand Mål temperatur

7 3. Observer bandasjen. Må den skiftes
3. Observer bandasjen. Må den skiftes?? Skiftes dersom den er gjennomtrukket. 4. Observer pasientens smerter. Økt smerter kan være tegn til infeksjon, blødning,hevelse, drenet fungerer ikke. Observer om suturen sitter fast. Sklir drenet ut og ikke virker kan det gi økt infeksjonsrisiko. Observer huden rundt drenet. Rødt, varmt, hevelse kan være tegn til infeksjon. Observer blødning og sekresjon i drenet og bandasjen. Mye blod på kort tid kan tyde på en pågående blødning. Pasienten må kanskje reopereres. Han kan miste blod og få blodtrykksfall, kvalm, besvime, uvel. Kontakt lege!! 8. Observer lukt, utseende på det som suges ut. Kan vise grad og form av infeksjon.

8 Slik lages vakuum: Steng slangeklemmen inn mot pasienten. Åpne slangeklemme ned til posen Press sammen ballongen Steng slangeklemmen til posen Åpne opp slangeklemmen til pasient Se utstyr, gjennomføring, observasjon

9

10

11

12 FJERNING AV DREN Mål: Fremme sårtilheling
At pasienten forstår og er godt forberedt på det som skal skje. Skal gjøre minst mulig ubehagelig for pasienten. Fjerning av dren rekvireres av lege. Våre observasjoner er avgjørende for vurderingen legen gjør: Mengde væske drenert siste døgn Utseende av sekret/væsken Lukt Pas. Smerter, ubehag Hvor lenge har pasienten hatt dren

13 Drenet skal ikke ligge for lenge det gir økt infeksjonsrisiko og ikke for kort tid, det gir økt risiko for blodansamling, infeksjon,dårlig sårtilheling. (se utstyrsliste + gjennomføring+ observasjon)

14 FJERNING AV SUTURER OG AGRAFFER
Suturer og agraffer fjernes postoperative dag. Fjerning ordineres av lege. Det avhenger av: - lokalisasjon - pas. tilstand - infeksjon Unngå sårruptur ved for tidlig fjerning eller arrdannelse dersom det fjernes for sent. Det finnes avbrutte suturer og fortløpende suturer. GENERELT PRINSIPP: HUDSUTUR SOM HAR VÆRT UTENPÅ HUDEN SKAL IKKE DRAS INN I SÅRET

15 +

16 STELL AV RENE KIRURGISKE SÅR
Mål: Primær sårtilheling etter kirurgiske inngrep Forhindre infeksjon i det kirurgiske såret Primær sårtilheling: Sårkantene legges i direkte kontakt med hverandre ved hjelp av agraffer, strips, suturer og det gror Gjøres der det er lite vevstap og ikke forurenset. Gir rask tilheling, fint kosmetisk og funksjonelt resultat.

17 Sekundær sårtilheling.
Såret gror innenfra og det fylles med granulasjonsvev uten lukking. eks. skrubbsår, infiserte sår Kirurgiske sår : Regnes som forseglet innen timer, grodd etter 7-14 dager. Pasienten kan benytte dusj etter timer, men vurder: - Kirurgens preferanser - Avdelingens prosedyrer Type kirurgi

18 Prinsipper: Infeksjoner skal forebygges. God pre, per og postoperative rutiner. unngå forurensing fra omgivelsene. Kortest mulig preoperativ liggetid. Enkel sårbehandling med færrest mulig skift. Håndvask/ hånddesinfeksjon mellom hver pasient!! God ernæringstilstand. Unngå lokal sårsmerter.

19 Bandasjer: 1. Dekkende Tynn bandasje med liten absorbsjonsevne, limeflate rundt ( eks.Mepore, Op-site) 2. Absorberende Tykk, kraftig med god absorbsjonsevne. Må festes separat med tape, gasbind o.l (eks.Mesorb) Bandasjeskift: - Tørr behandling ved tørre sår, ingen vasking!! - Bandasje på sår uten sivning kan ligge dager uten sårskift. (varierende praksis) - Hyppige skift øker infeksjonsfaren. Vær kritisk og vurder estetikk mot infeksjonsfare.

20 Bandasjeskift forts. - Bandasje skal skiftes dersom pågående sekresjon av blod, sårsekret og bandasjens barriere er brutt!! - Skift alltid bandasje ved forurensing fra galle, urin, avføring. - Bruk aseptisk teknikk!!! (se utstyr, gjennomføring, observasjoner)

21 OBSERVASJONER /VURDERINGER AV KIRURGISK SÅR
Pasientens almenntilstand Pasientens temperatur Observer om bandasjen er gjennomtrukket av blod. Skal alltid skiftes når den er gjennomtrukket fordi bandasjens barriere er brutt, bakterier utenfra har nå fri passasje inn.!! Observer om pasienten har smerter, varme, hevelse, rødme rundt såret. Dette er tegn på økt sirkulasjon i området. En grad av dette er normalt i tilhelingsfasen men vær obs. på større grad av dette og evt. tiltagende symptomer. Stor hevelse, hematom resorberes oftest av seg selv, men noen skal dreneres. Kontakt alltid lege for vurdering.

22 Observasjon sår forts. Observer om det er sekresjon, (mengde og utseende) , sprik i suturer. Det kan være tegn på begynnende sårruptur. Total sårruptur er sjelden, men en alvorlig tilstand. Skal behandles umiddelbart. Observer om det er spesiell lukt. Lukt kan vise grad og form av infeksjon Obs. sentrale infeksjonstegn: Feber, frostanfall, obs blodprøvesvar( CRP, Leukocytter)

23

24 STELL AV INFISERTE KIRURGISKE SÅR
Ved infiserte sår er det viktig at vi ikke får kryssinfekjsoner i avdelingen. Det er ofte en ekstra belastning for pasienten dersom han må isoleres fra resten av avdelingen. Skjemmende lukt og mye sivning kan oppleves svært ubehagelig. Pasienten kan være påvirket av sin infeksjon, feber, frostanfall, svette, antibiotika. Sliten Som personale er det veldig viktig at vi gir omsorg og støtte, informasjon og aksept. God forberedelse gir et bedre og raskere skift. Husk kanskje trenger denne pasienten mange skift i døgnet en periode.

25 Infiserte sår forts.

26 TUSEN TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN OG LYKKE TIL I PRAKSIS
Husk!! Spør om det er noe du lurer på. Tør å si hvordan du tenker Vær åpen for veiledning Kilder: Praktisk prosedyrer på nett Almås,Hallbjørg, Klinisk sykepleie


Laste ned ppt "HØSTEN 2006 ELI SKÅR OPERASJONSSYKEPLEIER"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google