Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veiledning og kommunikasjonsteori

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veiledning og kommunikasjonsteori"— Utskrift av presentasjonen:

1 Veiledning og kommunikasjonsteori
A2c 2005/2006 MIN INTENSJON MED DENNE DAGEN ER AT DERE SKAL FÅ NOEN BEGREPER OG KUNNSKAP SOM SETTER DERE I STAND TIL Å TOLKE – FORSTÅ DET SOM SKJER I EN VEILEDNINGSSITUASJON PÅ EN – FOR HVER AV DERE NY MÅTE OG HANDLE I VEILEDNINGSSAMMENHENG I TRÅD MED DEN HENSIKTEN DERE VELGER INNBLIKK I HVILKE MULIGHETER KUNNSKP OM VEILEDNINGEN GIR

2 Veiledning Møte mellom to eller flere mennesker
En strukturert situasjon hvor en har en hensikt Hensikten er at den som søker veiledning får økt sin yrkeskompetanse Unik mulighet til å kommunisere – Veiledning er ett begrep blant flere innen pedagogikken som ikke defineres, men som en knytte til kjennetegn. Hva gjør at et møte mellom mennesker kalles veiledning Veiledning satt inn i en større sammenheng Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

3 Veiledningsbegrepet Veiledningstradisjonen. Håndverkstradisjon / psykoterapi Mester/svenn tradisjonen – mester som forvalter av fagets akkumulerte kunnskap Sosiokulturelt læringsperspektiv – læring gjennom handling og ved at kunnskapen overføres i handlingen Vygotsky – proximale sone for utvikling Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

4 Mester / svenn Sosiokulturelt perspektiv på læring Praksisfellesskap
Tilegnelse av faglig identitet Læring uten formell undervisning Evaluering gjennom praksis Vygotsky sitt støttende stillas Hvor sonen proxymale sone for utvikling - kjenner dere Hvor en lærer ved å være i samhandling med en mer kyndig person . I vår sammenheng – en yrkesutøver REFLEKSJON - handler om å MESTER SOM FORVALTER AV FAGETS AKKUMULERTE KUNNSKAP ROLLER DEN VEILEDEDE SITT STÅSTED - MÅ UTVIKLE SEG FRA SITT STÅSTED OG FINNE SIN VEI. VELEDEREN SKAL UT I FRA DETTE STYRE VEILEDNINGSSAMTALEN SLIK AT DEN SOM BLI VEILEDET FÅR BEDRE INNSIKT I OG BLIR BEDRE I STAND TIL Å GJØRE ”RIKTIGE” VALG I UTØVELSEN AV YRKET. Særlig til meter svenn - ligger dette ved at har IKKE VEILEDERS EGNE TANKER – MEN BRUKE SIN KUNNESKAP TIL Å STILLE SPØRSMÅL – KOMME MED INNSPILL SLIK AT DEN SOM SØKER VEIELDNING KAN FINNE FREM TIL HANDLINGSALTERNATIVER SOM FOR HAN ELLER HENNE ER GJENNOMFØRBARE OG ETISK FORSVARLIG – ETT EKSEMPEL Schon - TIL STEDE I SAMME SITUASJON - det vil si at en kan få en diskusjon om hvem som eier sannheten om virkeligheten Refleksjon - i situasjonen - om handlingen . Veiledning som læringsform - hente opp en erfaring for så å evt rekonstruere situasjonen. Kommer inn i nye tankemønster – en ny konstruksjon av virkeligheten LÆRING NOE FREMMED – IKKE FOR FREMMED Hermeneutiske sirkel - hvor en tenker seg at en skal lære noe nytt IKKE NOE SVAR – ELLER RETT METODE – BARE EN REKKE DILEMMAER OG DET ER VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER DILEMMAENE SLIK AT EN KAN VELGE STRATEGI OG INNHOLD AVHENGIG AV SITUASJONEN OG HVA EN ØNSKER Å OPPNÅ. FRIVILLIGHET – har det vært snakket mye om - men frivillighet til hva – det viktigste er at det er den som mottar veiledning som har ansvaret for hva han eller hun lærer Dersom det ikke er frivillig – hva da – kanskje veiledningen går ut på å motivere for læring – eller kanskje det er slik at veileder ikke har klart å finne frem til den veilededes ståsted. KOMPETANSEBEGREPET - hva er kompetanse - summen av kunnskap, ferdigheter, erfaring og holdning RAMMENE - RELASJONEN - ROLLER OG ANSVARSFORDELING Argyris og Schøn - praksisteori Polanyi og Wittganstein Ulike typer kunnskap artikulere innforstått kunnskap – eller den yrkeskunnskapen som kan artikuleres Vanskelig å sette spørsmålstegn – nettopp fordi kunnskapen er innforstått - Kompetanse som en har tilegnet seg gjennom - INNFORSTÅTT KUNNSKAP ER OFTE KULTUELT BETINGET PROFESJONENS EGENART - SEMIPROFESJON - handlingstvangen – en kan ikke stoppe opp Nivåer i yrkeskompetansen DIALOG DISKURS - MAKTIFRI SAMTALE MELLOM LIKEVERDIGE PARTER RESPEKT – YDMYKHET RÅD – SPØRSMÅL - KOMMUNIKASJONEN Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

5 Psykoterapitradisjonen
Knyttes til personlig utvikling, følelser og opplevelser I veiledningen knyttes det til refleksjonen over en erfaring, men den knyttes til yrkesutøvelsen Refleksjon blir begrepet som knyttes til veiledningssamtalen hvor fokus er yrkesmessige erfaringer Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

6 Andre tradisjoner som er nært knyttet til veiledning
Konsultasjon – veiledning mellom kompetente yrkesutøvere – uten kontroll eller overprøving av den veilededes yrkesutøvelse Supervisjon – hierarkisk regime – veiledning under utdanning hvor den veiledede ikke kan ta det fulle og hele ansvaret for yrkesutøvelse Caplan og Caplan 1993 Caplan og Caplan -- ikke psykoterapi - ikke spørre om følelser Betydningen av å forholde seg til profesjonen - ikke dermed sagt ikke følelsesmessig men fokus skal være på hvordan en kan være med å legge til rette for en god prosess og ikke minst økt innsikt i profesjons spørsmål. Fokus må være Supervisjon . Hierarkisk regime – veiledede under utdanning og ikke kan ta fullstendig ansvar for yrkesutøvelsen Konsultasjon veileding mellom kompetente yrkesutøvere – uten kontroll eller overprøve den veiledes virksomhet ”kollegial bistand Personlig eller faglig utvikling KLARGJØRE RAMMENE - HENSIKTEN er og skal være – ROLLENE MESTER / SVENN Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

7 Hensikten med veiledningen Yrkeskompetanse Refleksjonsbegrepet
Hensikten med veiledningen i vår sammenheng vil være å øke yrkeskompetansen til yrkesutøvere / evt under opplæring – Viktig – VEILEDNING ER IKKE SVARET PÅ ALT – OG SÆRLIG IKKE LÆRERE SOM IKKE HOLDER MÅL. MED DET MENER JEG AT hensikten må avklares hver gang, for en kan bruke grunnlagstenkningen fra veiledning. UTGANGSPUNKT I DEN VEILEDEDES STÅSTED - DEN VEILEDEDE MÅ SELV VELG HVA HAN LÆRER RELASJONENE MÅ VÆRE PREGET AV GJENNSIDIG RESPEKT - Kompetanse – yrkeskompetanse – ikke bare kunnskap og erfaringer, men også sosialisert inn i en tradisjon Handling – utøvelse som en viktig del av yrkeskompetanse i profesjonstenkningen Da vil det være i handlingen at kompetanse kommer til uttrykk – vi må ha en handlingsberedskap – den får vi gjennom kunnskaper og gjennom prøving og feiling. En antar at gjennom å reflektere over utøvelsen – vil yrkeskompetansen øke - samtidig som det kan gi en mulighet til å øke handlingsreportoaret - noe som setter en i stand til å endre handling i lignende situasjoner – “Det finnes derfr inget paradoxalt i att det som er oss nærmast, nemligen vi sjelva, samtidigt kan vara det som er mest obekant fr oss. Anledningen r att vi har en naturlig distans till det som utspelar sig i verden. Det finns der rett framfor nesan på oss. Till oss sjelva har vi deremot inte samma naturliga distans. Men med hjelp av reflekstionen kan læraren infera distans till seg sjelva och aktiviteter och derigenom få syn på sig sjelv.” (Bengtsson 1994 : 29) Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

8 ”Ikke alt vi erkjenner kan endres
”Ikke alt vi erkjenner kan endres. Men ingenting kan endres før vi har erkjent det” KAHILIL GILBRAN

9 ”Ingen kan lære noe som ikke allerede halvveis slumrer i din vitens morgendemring”
JAMES BALDWIN

10 Veiledning som læringsarena
Læring og undervisning – utvidet undervisningsbegrep ikke bare forelesning Hvordan forstå læring i veiledningen – læring som en prosess hos den som søker veiledning Den lærende som må selv velg hva en skal lære UTGANGSPUNKT I DEN VEILEDEDES STÅSTED – EKS – TENK GJENNOM EN VEILEDNINGSSITUASJON – DA VIL DERE HENTE OPP DERES EGNE ERFARINGER OG VIL KNYTTE DET JEG SIER OPP TIL DET. I EN VEILEDNIGSSAMMENHENG VIL DET VÆRE DEN VEILEDEDE SOM EIER SANNHETEN OG ER DEN SOM SKAL KUNNE BRUKE DET SOM DRØFTES VIDERE - IKKE VEILEDER – DERFOR SKAL EN BRUKE KUNNSKAPEN TIL Å STILLE SPØRSMÅL – IKKE TIL Å KOMME MED RÅD Hvem er den aktive Hvor komme ny kunnskap inn hvem har ansvar for hva hvordan kan vi si at det har skjedd en læring hva er læringsprosess læring - gi endret forståelse av noe endret handlingsmønster Derfor frivillighet – hvem eier sannheten om det som skjedde – verbale rapporter Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

11 Kommunikasjonen i veiledningen
Kommunikasjonen er det verktøyet vi har i veiledningssituasjonen Kommunikasjon forstått som – verbal og nonverbal kommunikasjon Når en er ansikt til ansikt med mennesker er det eneste en ikke kan er å ikke kommunisere Watzlawick 1967 Metakommunikasjon I en kom har vi en avsender og en som tolker – avsender sender ut et budskap som tolkes av mottakeren som så respondere – og svarer Dette gir mange muligheter for at det ikke er det samme som forstås som er budskapet Når en tolker et budskap – så blir det tolket i en kontekst – det er det nonverbale – siden det ikke er uttalt, blir det tolket via innforstått kunnskap – kunnskap som består i stor grad av innforstått kunnskap – summen av våre erfaringer og kunnskaper er det filtret eller de brillene vi ser det gjennom – Derfor i veiledningen kan det være en måte å se en sak fra flere sider En kan ha ulik relasjon til tema – en kan være mor , lærere , venn Veiledning unik mulighet til å kommunisere – I en ansikt til ansikt situasjon har en mulighet til å tolke alle signalene. Kroppsspråk og vebalt språk Sammenhengen mellom verbal og nonverbal kommunikasjon er slik at dersom det er divergens mellom det som sies verbalt og nonverbalt så vil den nonverbale kommunikasjonen være det som fester seg. Nonverbal kom er alt det som ikke sies med ord, ved å bli mer bevist på det nonverbale kan vi bli i stand til å forstå budskap og ikke minst som lærere er det viktig for å sende ut de ønskede signalene til elevene. Dersom vi tenker oss at vi skal verbalisere og sjekke ut om vi har forstått et budskap riktig, må vi kunne sette ord på det – samtidig vet vi at nonverbal kom er det vi har minst ordforråd i forhold til og som vi vanligvis ikke setter ord på Her kommer ansiktsuttrykk, bevegelser osv Eksempel med jobb – og fager I veiledningssammenheng vil det si at dersom den som er veileder sitter lett henslengt, så vil det den som mottar veiledningen kunne tolke det på ulikt vis – som at veileder er uinteressert / at team er uaktuelt / at han ikke liker det osv. Det som er det unike i en ansikt til ansikt situasjon er at en kan sjekke ut om budskapet som sendes ut er oppfattes i samsvar med det som avsender ønsker . Til det har vi meta kommunikasjon Metakommunikasjon er et viktig verktøy i å tolke og forstå En kan da spørre om en har forstått budskapet ved å for eksempel si – jeg ser du sitter tilbakelent – er det fordi du synes at tema er lite spennende – eller - Dersom en lærer sier ” så hyggelig å se deg” – med vanlig stemme, ikke ser på eleven og umiddelbart henvender seg til en annen elev og gir en beskjed – vil eleven oppfatte det som om læreren ikke er interessert Inge Eidsvåg – fortalte en historie som kan belyse dette – legen i USA Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

12 Veiledningssituasjonen
Unik mulighet til faglig samtale Unik mulighet til å kommunisere Verbale rapporter - forholdet mellom verbale rapporter og det som forgår i klasserommet Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

13 Relasjonene i veiledningen Frivillighet Likeverd
Trygghet og faglig utfordringer Hvem eier sannheten om virkeligheten Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

14 Kjennetegn ved veiledningen
Avklare hensikten Frivillighet Strukturen Ansvar for læring Hvordan ivareta likeverd i relasjonen Det faglige innholdet Kommunikasjonen Ansvarsforhold formelle og uformelle Rollefordeling formelle og uformelle Forventinger Gruppeveiledningen - hva skal kjennetegne den Ansvarsforseling Rollefordeling Yrkeskompetanse : Semiprofesjon – Handlingstvangen Handlingskompetanse Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

15 Ferdighetstilegnelse Deryfus og Dreyfus (1999;52-57)
Stadium 1 : Novisen lærere seg regler og anvender dem for å bestemme Novisen handlingen. Stadium 2: Erfaring gir tilgang til eksempler på meningsfulle aspekter ved Viderekommen situasjonene som brukes i tillegg til reglene. Begynner Stadium 3: Etter hvert som eksemplene og nyansene blir for overveldende, Kompetent utvikles ferdighet i å velge ut noen aspekter som er imer utøvelse vesentlige enn andre, og legge vekt på dem. Engasjementet øker og utøveren føler ansvar for egen utøvelse. Stadium 4: Regler og prinsipper erstattes med situasjonelle sondringer; intuitiv Dyktighet atferd erstatter overveide reaksjoner. Man er hva som må gjøres, uten kalkulerende overveielser om alternative muligheter Stadium 5; Man ikke bare vet hva som må gjøres i en gitt situasjon, men også Ekspertise hvordan det må gjøres. Eksperten skjelner umiddelbart mellom de situasjoner som krever en form for handling og dem som krvere en annen Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

16 Erfaring er ikke det man opplever
Erfaring er ikke det man opplever. Det er hva man gjør med det man opplever Aldous Huxley Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

17 Kommunikasjon – betyding – og det nonverbal - tolkningsprosessen
Læring – den lærende eier sannheten om sin situasjon – Strukturen skal bygge opp under hensikten Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

18 Kompetansebegrepet Yrkeskompetanse : Semi-profesjon Handlingstvangen
Handlingskompetanse Kompetansen må komme til uttrykk i form av handlinger Kommer til uttrykk i kommunikasjonen Derfor læringsprosessen Sammenhengen Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

19 Kommunikasjonen i veiledningen
Tone Sunde

20 Ulike kommunikasjonskanaler
Språk ved skrift/tale Bilde Film Andre måter å kommunisere på En måte å lage en overbygning på er å si: VERBAL OG NONVERBAL KOMMUNIKASJON Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

21 Språk og kommunikasjon
Språkets betyding i kommunikasjonen Vi har ulike måter å si noe om dette på for eksempel retorikk, dialog og diskurs disse begrepene er med på å si noe om både system og innhold i den kommunikasjonen som foregår Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

22 Betydingen av kommunikasjon
Hvorfor kommuniserer vi – vi har et budskap som vi ønsker å formidle Vi har ulike måter å formidle dette på – gjennom de ulike kanalene og på de ulike arenaene Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

23 Ulike kommunikasjons arenaer
Hvor foregår kommunikasjon Er den enveis eller to-veis Gjennom skrift – bøker, tidsskrifter osv Gjennom film og andre ulike media I møte mellom eller flere mennesker Ulike media – internett – sms osv – områdene er mange. Eksempel på betydningen av non-verbal kommunikasjon er vi i at det lages et billedspåk for det non-verbale spåket i teksmeldinger og på internett. ): Møte mellom mennesker er også meget ulike avhengig av antall personer osv. Det vil være dette vi skal konsentrere oss om Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

24 Hva er kommunikasjon Jeg vil videre snakke om kommunikasjon i ”face to face” situasjonen. Formidling av budskap Hvordan kan det formidles Gjennom verbal og non-verbal kommunikasjon Face to face er et begrep som ofte brukes når en snakker om møte mellom mennesker og da særlig i barnhage og i veiledning som er det vi skal forholde oss mest til Vi går ut i fra at det er mennesker som oppholder i samme rom Da er det viktig å huske på at det er Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

25 Kommunikasjon Sender – mottaker Hva ligger mellom – hva er det?
Støy – hvordan tolkes det inn Hva påvirker sender og mottaker Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

26 Tilbake til kommunikasjon
VERBAL OG NONVERBAL KOMMUNIKASJON Verbal kommunikasjon omfatter alt som knyttes til språket, valg av ord og begreper Vi bruker hørsel sansen Nonverbal kommunikasjon omfatter alt det andre Vi bruker andre sanser som syn, lukt, smak føle Da er vi inne på betydningen av observasjon og hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til det vi ser. Her kommer også tolkningen inn i bilde. Nonverbal kommunikasjon er noe av det vi har minst begreper om – vi har få ord og begreper som hjelper oss til å få et bevisst forhold til denne delen av tolkningen. Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

27 Forholdet mellom verbal og nonverbal kommunikasjon
Divergens i kommunikasjonen Samsvar i kommunikasjonen Eksempler på NONVERBAL KOMMUNIKASJON – HVA ER DET Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

28 Tolkning Hva påvirker tolkningen av budskapet både den verbale og den nonverbale Forforståelse – hva er det – summen av Kunnskaper Erfaringer Holdninger Fordommer Målet med tolkningen er å skape mening i budskapet. HVA ER FORFORSTÅELSE Kunnskaper – det er alt en har lært og tilegnet seg Erfaringer vil være med på å korrigere eller bekrefte den forforståelse. Det Det er viktig i forhold til hvordan vi ser på LÆRING Det er en prosess – en spiral – HERMENEUTISK FORSTÅELSE AV LÆRINGEN Det forutsetter at det vi erfarer eller får kunnskap om ikke er for forskjellig og ikke for lik HVORFOR – AVVISING BEKREFTELSE Eksempler Libanon - BARN MED ATFERDSVANSKER Å skape mening betyr at det er viktig å huske at dersom et budskap en mottaker er meningsløst, vil mottakeren skap mening. En konsekvens av det vil være at det meningen i budskapet Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

29 Relasjonen Hvordan påvirker relasjonen mellom de to tolkningen av budskapet Trygghet i relasjonen Likeverd – til forskjell fra likhet. Dialogen – diskursen Det beste argument – retorikken. Kan det være likeverd her – hva med tryggheten GRUPPEOPPGAVE Hva hvis det ikke er likeverd – kan dere tenke der veiledningen i praksis - Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

30 Formidling av budskap Formidling av mening.
Mening skapes i møte mellom budskapet og mottaker. Avsender kan tilstrebe samsvar i kommunikasjonen Mottaker tolker budskapet og velger sin respons etter det. Vi har to parter og her kommer vi inn på det genuine i møte mellom to En regner at i møte mellom to personer har en tilgang på maksimal kunnskap om budskapet. En får bede verbale og nonverbale signaler og en har en unik mulighet til å tolke og forstå meningsinnholdet i budskapet. Da kan vi komme tilbake til ”støy” eller hva som påvirker tolkningsprosessen. La oss ta et eksempel – det er divergens. DET UNIKE I MØTE MELLOM TO PERSONER ER AT VI KAN SPØRRE AVSENDEREN OM VI HAR TOLKET RIKTIG. Når vi benytter oss av dette kaller vi det metakommunikasjon Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

31 Metakommuniksjon Metakommuniksjon er kommunikasjon om kommunikasjonen.
Det vil si at vi snakke om eller spør /sjekker ut om vi har forstått budskapet i tråd med det som avsenderen har tenkt. TIME OUT – brukes i en del av litteraturen – det skal signalisere at en ønsker å snakke om kommunikasjonen. Her kan vi si at dette bygger i stor grad på Bateson Watslwek Vi har vel all opplevd at det noen sier ikke er det som de sier med ord og da får vi den klassiske Hvor en påstår at du er sur og den andre benekter det. Da er det ”soft sign” eller nonverbal kommunikasjon som ligger til grunn for antagelsen om at den andre er sur eller sint. Gruppe – finn eksempler fra barnehagen hvor dere har observert divergens i kommunikasjonen. Veiledning 2005/2006 Tone Sunde

32 Høre – tolke – handle Budskap som sendes blir av mottaker tolket før det fører til at mottaker handler Tolkning av budskap påvirkes av ulike faktorer som – Relasjonen mellom sender og mottaker Senders bruk av nonverbal kommunikasjon Mottakers forforståelse av den verbale og den nonverbale kommunikasjonen Hva er da handle – det vil kunne være verbalt eller rett og slett å gjøre noe Tolkning av budskap - relasjonene mellom de to eller flere som er i rommet Veiledning 2005/2006 Tone Sunde


Laste ned ppt "Veiledning og kommunikasjonsteori"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google