Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

29.06.2015 Elektroniske erfaringar - med organisasjonsteori på nett Øyvind Glosvik (Åge Vebostad)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "29.06.2015 Elektroniske erfaringar - med organisasjonsteori på nett Øyvind Glosvik (Åge Vebostad)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elektroniske erfaringar - med organisasjonsteori på nett Øyvind Glosvik (Åge Vebostad)

2 Gjere org.teori virtuelt – utan at det koster skjorta. Enkle verkemiddel Ikkje utanfor eige kompetanseområde – klare sjølv. Ikkje be IT-folk om hjelp.. Utvikle eigenkunnskapen min (vår) om nettbasert undervisning – personleg kunnskapsbygging Det skal handle om org.teori. IKT-teknologien er midlet, ikkje målet Studieleiarens visjon

3 Vegen mot nettbasering 1.Utgangspunktet: Å gjere eit innføringskurs på 10 sp virtuelt 2.Undervisningsplan: Dei ulike virtuelle elementa i oppbygging av emnet 3.Gjennomføring: Erfaringar med nettbasert undervisning i organisasjonsteori 4.Avslutning: Nokre refleksjonar om læring av ymse slag

4 Kunnskapssyn i prosjektet Ein implikasjon er at vi kan sjå kunnskap som noko vi skapar sjølve, heile tida gjennom våre eigne handlingar. Det betyr at vi kan lære ved å granske oss sjølve, vi kan hente ny innsikt ved så og seie å vere våre eigne case. Dette kan vere ein av fleire innfallsvinklar til den lærande organisasjonen Organisasjonar kan lære ved å utforske seg sjølv (Argyris og Schön 1996). Men det skjer berre ved at enkeltmedlemene lærer (Senge 1992), og spreier og deler denne kunnskapen med andre organisasjons- medlemer og får aksept for kunnskapen i eit breiare nettverk (Nonaka 1994). Ei soge om organisasjonsutvikling i eit studium Kunnskap som noko vert skapt og gjenskapt i stadig samspel mellom ulike typar kunnskapsbrukarar.

5 Utgangspunktet Innføringskurs i organisasjonsteori (organisasjon og leiing) SOFF-prosjekt i samarbeid med HiA, UiO og UiT Utvikling i samarbeid med Helge Hernes, HiA

6 Master steg 3 Masteroppgåve (30 sp) Master steg 2 Leiing i kontekst og praksis (10 sp) Utdanningsleiing og utdannings- politikk (20 sp) Forskings- strategiar og metode (10 sp) Læring og endring i organisasjonar (10 sp) Økonomi- styring i skulen (10 sp) Master steg 1 Organisasjon og leiing (10 sp) Leiing av pedagogisk verksemd (10 sp) Rett og urett i skulen (10 sp) Innføringskurs i organisasjonsteori

7 SOFF-prosjekt Rektorskulen og Master i utdannings- leiingRektorskulen Master i utdannings- leiing HiA, UiO, HSF, UiT i samarbeid HSF ansvar for å utvikle modul i organisasjon- og leiing ( ) Utvikle, teste og evaluere ein ”pilot”

8 Utvikling i samarbeid med Helge Hernes, HiAgder Helge bidratt med grunnleggjande idear om case-metodikk Drøftingar om pensum og forelesingstema Utvikla felles idear om tal samlingar, arbeids- krav ol.

9 Mål for emnet Målet er at studentane skal lære å sjå eigen organisasjon gjennom organisasjonsteoretiske omgrep. Studentane skal tileigne seg ei forståing av korleis organisasjonar fungerer, internt og i forhold til omverda. Dette inneber å lære om sentrale problemområde, hypoteser og undersøkingar der oppbygging av organisasjonar og deira verkemåte er sentrale. Ei innføring i sentrale teoriar om leiing er ein integrert del av organisasjonsforståinga.

10 Undervisningsplan Classfronterbruk Forelesingar på nett - samlingar Caseorientering – elektronisk svar Arbeidskrav – krav om deltaking på nett Sluttvurdering – elektronisk levering Nettbasert evaluering Superstudentar som problemløysarar

11 Classfronter Systematisk bruk av fronter

12 Samlingar + forelesingar på nett Tre samlingar frå fredag kl til laurdag kl Omlag 30 timar samla: 1.Formelle strukturar - perspektiv 2.Uformelle strukturar – leiing 3.Organisasjonar som kamparena - læring Alle forelesingar lagt på nettet like før eller etter samling: https://fronter.com/hisf/links/index2.phtml?v=6&orderid=4&mo=2

13 Oppbygging av undervisninga Samling3 samlingar – tre hovudemne 12 forelesings- tema Caseanalyse3 situasjonar gjort greie for 12 spørsmål ForelesingarBygd opp rundt 12 tema 12 forelesingar lagt ut

14 Innleiing til caset Du er leiar på Bjørkemo[1] omsorgssenter i Vindfjøra kommune i Blås og Blest fylke. Omsorgssenteret har omlag ….brukarar og … tilsette. I dette caset møter du ulike utfordringar som oppstår ved Bjørkemo omsorgsenter.[1] Situasjon nr. 1: På kontoret Det er ein mandag morgon, og du kjem på jobb. Dette blir ein god arbeidsdag. Du har planlagt å bruke dagen til å arbeide med senterets bidrag til Vindfjøras nye kommuneplan, som er under arbeid. ”Endeleg ein heil dag der eg kan tenkje samanhengande”, mumlar du for deg sjølv. Du har lenge tenkt på korleis det burde formulerast nye mål for omsorgsenterer du har ansvaret for, og du har lenge tenkt at noko burde gjerast med organiseringa av senteret. De har ikkje fått grepet på dette med teamorganisering, og heller ikkje fungerer prosjektarbeid for tilsette like godt for alle. Kommuneplanprosessen ser du som eit godt høve til å tenkje gjennom slike utfordringar. [1][1] Du gjer sjølv greie for kva type skule/omsorgseining dette er – vidaregåande, ungdomsskule, eldresenter – eller gjer det til ein barnehage, om du vil. Du kan elles leggje inn forutsetingar du treng i analysene dine.

15 Døme: To spørsmål i caset 1.I det du kjem inn på kontoret, ringer telefonen: Det er ein av hjelpe- pleiarane som er sjukmeldt. Kva gjer du? 2.Korleis kan vi forklare gruppedanninga på pauserommet? Kva konsekvensar kan slik gruppedanning ha for kollegiet?

16

17

18

19

20

21 Arbeidskrav EmneInnhald/krav StudietA-krav nr. 1: Eigenpresentasjon: Målformulerande dokument der studenten gjer greie for sine forventningar og mål for studiet Organi- sasjon og leiing A-krav nr. 2: For det første: Minst to sjølvstendige innlegg i Classfronter. For det andre: Bruk av relevant teori i definering av eit organisasjonsproblem eller utfordring på eigen arbeidsplass. Dokument på maks. 5 sider

22 Bruken av eit fronterrom tilrettelagt for studentaktivitet gjennom arbeidskrav Meldings- system Lærings- system

23 Bruken av eit fronterrom som ikkje er tilrettelagt for studentaktivitet gjennom arbeidskrav (OR643 H02)

24 Bruken av eit fronterrom som ikkje er tilrettelagt for studentaktivitet gjennom arbeidskrav (OR614 H06)

25 Nettdrøftingar Studentane delte inn i grupper på nettet 10 grupper med 3-5 studentar i kvar I utgangspunktet laga vi gruppene, etterkvar forandra vi dei etter ønskje Obligatoriske innlegg lagt i gruppene. Gruppene raskt tekne i bruk for andre føremål (det var det vi håpa!)

26 Superstudentar Gruppene danna rundt dei mest aktive nettbrukarane (flest påloggingar) Ein suksess - i eitt tilfelle fråveik vi prinsippet. Ein tilsett ved HSF blei utpeika som gruppeleiar. Fungerte ikkje.

27 Sluttvurdering (eksamen) Vurdering av innlevert refleksjons- dokument på maks 5 sider. Kan vere individuelt, eller i gruppe på maks 3. studentar. (Kan då levere 10 sider). Arbeidskrav nr. 2 kan leverast til vurdering. Ingen tradisjonell skuleeksamen Kan levere arbeidskravet om ein vil I teorien – jobbe med ein tekst heilte tida, og få tilbakemelding frå den eine sensoren Sende i posten, levere sjølv – eller sende som e-post

28 Evalueringsskjema på nettet

29 Gjennomføring Forelesingar – gjennomført – lagt på nett Rettleiing e-post/telefon Nettdrøftingar – omfang – innhald - problem Eksamensavvikling - Resultat til eksamen Samanheng mellom virtuell aktivitet og resultat?

30 Forelesingar – gjennomført – lagt på nett Forelesningsbolker – intensivt og slitsomt. –Bør gjerne brytes opp med litt gruppeøvinger Å legge ut forelesninger på forhånd er preget av ambivalens for meg: –Studentene får forberedt seg –men på den andre siden så slipper de å lytte, kanskje til og med å møte

31 Veiledning e-post/telefon Ikke veldig mange telefoner, men en del. –Typisk korte spørsmål av typen ”er det greit at jeg skriver om det” bla bla. Dessuten funksjon som teknisk brukerstøtte Å veilede på e-post betyr at man må ha et system som arkiverer korrespondansen på en ryddig måte. Dette systemet er også mottakssystem for arbeidskrav hos meg.

32 Nettdrøftinger Hva diskuterer/gjør de? De lufter/tester problemstillinger knyttet til arbeidskravene. De koordinerer videre opplegg. De hjelper hverandre. De kritiserer hverandre og gir hverandre råd. De koser seg - diskuterer smått og stort. NB: Veldig viktig med en oppegående og aktiv gruppeleder!!!

33 Hva trenger de hjelp til i rettledningen av arbeidskravene? Struktur, struktur, struktur, struktur! Til å distansere seg - ikke bli for personlig knyttet opp mot egen situasjon. Være saklig. I noen tilfeller hjelp til å utvikle problemstillingen (pusse på - operasjonalisere) Hjelp til å koble teori og empiri Hjelp til å stille spørsmål ved ”etablerte sannheter”, forestillinger.

34 Karakterfordeling

35 Sammenheng: Resultat- antall besøk N = 18N = 26

36 Sammenheng resultat - leste diskusjonstråder

37 Sammenheng: resultat - starta diskusjonstråder

38 Oppsummering – virtuell aktivitet og resultat Klar relativ sammenheng mellom besøk og karakter. 71 % av de som har logget seg på få ganger har fått karakteren C eller D De som bare er middels interessert i å lese/sette seg inn i diskusjonene havner fort i C/D gruppen (68 %). De som bare har gjort det de må for å få godkjent arbeidskrav - de får karakter C eller D (3/4 deler av dem).

39 Avslutning Haldning til organisasjonsteori Kva er studentane opptekne av? Å lage våre eigne problem – korleis følgje opp studentane? Vegen vidare

40 Haldning til organisasjonsteori Svarfordeling på spørsmålet: Er organisasjonsteori interessant? N=38 Meir interessert enn eg var 29 (76.3%) Omtrent det same 9 (23.7%) Mindre interessert enn eg var 0(0%) Ikkje svart på 0 (0%)

41 Kva er studentane opptekne av? Utd.leiingHelse-sosTotal %Tal% % Perspektiv, paradigme og læring Strukturar og endring Beslutningar, makt og konflikt Kommunkasjon Kulturar Leiing Behov og motivasjon Omverd og andre tema123 Total tal tema N=262147

42 Erfaringar på fleire nivå – 1: Dei elektroniske erfaringane er ikkje særleg relevante når vi ikkje har eit system å ta vare på dei – kva skjer etterpå? Oppfølging av studentane i nye emne? Pedagogisk nedtur! Kva er poenget med å lære studentane noko dei ikkje har bruk for vidare i studiet? ”Arbeidskrav” – vanskeleg å forankre i studie- og emneplan

43 Erfaringar på fleire nivå – 2: HSF stiller med svak support. Interesse og kompetanse mellom fagpersonalet heilt naudsynt Mengder med tekniske problem må løysast undervegs – kven gjer det? Ulike offentlege datasystem vert integrerte – underlege systemproblem dukkar opp

44 Erfaringar på fleire nivå – 3: Svært viktig at faglærar sjølv er virtuell (synleg på nettet). Heimepc og breiband MÅ ein ha! Det er fint mogeleg å gjere tradisjonelle emne nettbaserte med enkle hjelpemiddel Vi er ikkje eingong byrja å bruke Fronter! Den daglege bruken er banal..

45 Viktig å setje faget og studenten i sentrum, og utvikle reiskapane med dette utgangspunktet.. Studentane representerer ikkje avgrensinga: så lenge dei har teknologien tilgjengeleg, tek dei i bruk det vi utviklar Teknologien treng IKKJE bli eit problem eller ei stor utfordring – avgrensingane finn vi berre i hovuda våre. (interesse mellom fagpersonalet..) Erfaringar på fleire nivå – 4:

46 Vegen vidare Utvikle ”fleirvalstestar” som lesehjelp Lyd og stemme på pp-presentasjonar Yttarlegare case-orientering – eigne case Nye gjennomføringar Kamera i klasserommet – ta opp forelesingar og gjere tilgjengeleg over breiband ? Systematisert læring på institusjonsnivå Opplæring og interesse mellom fagpersonalet ?

47 men det skal ikkje vere lett.. Student på Svalbard – kan ho følgje eit emne i studiet? –lydopptak gjennom HSFs anlegg? –Opptak med MP3-spelar (mikrofon!) –Leggje lydfiler i Fronter –Kapasitetsproblem!

48 Så korleis er det med visjonen? Potensialet for å utvikle fag med enkle hjelpemiddel er stort! Må byggje ein samlande ide for studiet som grunnlag for del-utvikling av denne typen Fleire personar må vere involverte i utviklingsarbeidet på studienivå. Det er tung å arbeide mot organisasjonen!


Laste ned ppt "29.06.2015 Elektroniske erfaringar - med organisasjonsteori på nett Øyvind Glosvik (Åge Vebostad)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google