Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetesundervisning til sjukepleiarstudentar Ved Diabetessjukepleiarane Inger Kristin.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetesundervisning til sjukepleiarstudentar Ved Diabetessjukepleiarane Inger Kristin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetesundervisning til sjukepleiarstudentar Ved Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes

2 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjukepleie til pasientar med diabetes Å leva med diabetes Kva er diabetes? Injeksjonsteknikk Blodsukkermåling Hypo- og hyperglykemi Kostveiledning Alkohol

3 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Forts. innhald Fysisk aktivitet Ulike insulintypar Blodsukkersenkande tablettar Insulinpumpe Sjukepleie i det akutte stadiet Seinkomplikasjonar

4 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Å leva med diabetes

5 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Å leva med diabetes ”eg har fått ein kronisk, alvorleg sjukdom, som dei kallar diabetes mellitus! Kjem eg til å døy? Vil eg leva lika lenge som mine jevnaldrande? Kan eg ikkje eta noko med sukker?

6 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Må eg slutte å dykke? Vil eg kunna få barn? Kan eg bli blind, mister eg ein fot? Kvifor ramlar desse tankane ned i hovudet på meg? Fordi eg har fått diabetes!?

7 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Søren Kirkegaard seier:”for å kunne hjelpe ein annan, må hjelparen sette seg inn i den andre sin situasjon, og forstå det som han forstår”.

8 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Psykiske reaksjonar Lettelse, endeleg fått ein diagnose sorg sjokk sinne kaos skyldfølelse, ”kva galt har eg gjort”

9 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjukepleiaren sin funksjon Lytte, gi hjelp til bearbeiding, sortere følelsar og ”gamle myter” trygghet og tillit kommunisera enkelt og forståeleg våg å vise empati tid gir mulighet til å utrykke tankar og følelser.

10 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjukepleiaren sin funksjon forts. Bli kjent med pasienten, kva ressursar har han og den totale mestringsevnen. Koordineringsevnen, førlighet, og finmotorikk hos den eldre, med tanke på bruk av ulike hjelpemidlar? (insulinpenn, blodsukkerapparat.) Korleis er synet, med tanke for rett dosering av insulin?

11 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjukepleiar sin funksjon forts. Livssyn og kulturell bakgrunn Sosialt nettverk, pårørande?

12 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mål for veiledning/opplæring Å hjelpe diabetikaren til å mestre kvardagen på ein slik måte at diabetikaren oppnår så god helse som mogleg. Å bli sin egen ekspert på diabetes. Akseptere diabetesen og lære å leve med den. Forebygge seinkomplikasjonar

13 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mål forts. Kunnskap og sjølvtillit er dine beste våpen for å møte andre syn og meiningar om diabetesen din. Det vil hjelpe deg med å gjenkjenne og møte fordommar og gammaldagse meiningar som du dessverre vil møta.

14 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mestring Mestring er ein kontinuerleg prosess. Me veit at diabetes er ein kronisk sjukdom som skil seg vesentleg ut frå andre kroniske sjukdomar, ved at den enkelte si eigeninnsats er avgjerande for korleis sjukdomen vil prega den enkelte gjennom livet. kunnskap endrar seg, det som var ”sant” for 5 år sida, er ikkje anbefalt no.

15 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Type 3 diabetes Eit begrep som brukast om ein som er glad i ein som har type 1 eller type 2 diabetes. Dette viser at diabetes angår fleire enn dei som har diabetes; foreldre, søsken, samboar, ektefelle,besteforeldre, arbeidskollega osv...

16 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hva er Diabetes? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Diabetes mellitus er en kronisk stoffeskifte-sykdom som kjennetegnes av at blodets innehold av sukker (glukose) er for høyt. Diabetes sees ofte sammen med andre sykdommer som høyt blodtrykk, førhøyede verdier av fettstoffer i blodet og hjerte- og karsykdom. 2

17 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Type 1 diabetes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Bukspyttkjertelen produserer ikke lenger insulin De insulinproduserende cellene er ødelagt Opptrer oftest hos unge mennesker Om lag i Norge Arvelig disposisjon Utløst av miljøfaktorer

18 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø BunesMyter... Type 1-diabetes er ikke sukkersykdom ikke matsykdom ikke aktivitetssykdom Type 1-diabetes erinsulinmangel DIABETES

19 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Type 2 diabetes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell For liten produksjon av insulin Insulinet virker for dårlig Opptrer oftest etter 40-års alder Om lag i Norge Arvelig disposisjon Utløses ofte av liten fysisk aktivitet og overvekt Sees ofte sammen med andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom 7

20 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinmangel Insulinresistens Type 1 Type 2 Insulinresistens og insulinmangel 34

21 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hva er insulin? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Insulin er et hormon som dannes i bukspyttkjertelen Ved diabetes produseres det for lite, eller ikke insulin (insulinmangel) Ofte virker også insulinet for dårlig (insulinresistens)

22 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes PancreasBetacelle Glucose gir signal til betacellene om å produsere insulin. Insulin skilles ut til blodbanen. Insulin Glucose Blodåre Insulin 1 Pancreas (bukspyttkjertel)

23 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodåre Muskelcelle Insulin Glucose Insulin er nøkkelen som må være tilstede for å ”åpne” cellen, slik at glucose kommer inn i cellen. 2 Insulinets virkning

24 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinmangel Ingen/redusert glucosetransport. Blodsukkeret øker. Insulin Glucosetransport inn i muskelcellen. Blodåre Muskelcelle 3 Insulinmangel

25 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonssteder Baken Lår Magen 26

26 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes  5 mm, 6 mm, 8 mm eller 12 mm kanyler  Kanylene skiftes etter hver injeksjon  Varier injeksjonssted for å unngå infiltrater  Etter injeksjon, hold kanylen inne i 10 sekunder før den trekkes ut Injeksjonsteknikk 28

27 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Løfteteknikk Muskel Fettvev Hud Løft hudfold med tommel og pekefinger Riktig løfteteknikk Feil løfteteknikk Insulinet injiseres i 10-90° vinkel i fettvevet 29

28 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fettvev - underhudsfett Muskel Hud 45 º Subkutan injeksjon 30

29 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Lipohypertrofi Fettputer/infiltrat på injeksjonstaden Årsak: injeksjonar på eit avgrensa område Kjenneteikn: små hevelsar/kular på huda Virkning: dårlegare insulinoppsuging Tiltak: stikkrotasjon, ny nål ved kvar injeksjon, la område kvila.

30 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonshjelpemidler Ulike insulinpenner Ferdigfylte insulinpenner Insulindoserer (Innovo) (Insulinsprøyter) Insulinpumper Injektor (Injex ™ ) DIABETES Oppdatert november 2002

31 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Før injeksjonen Rulling Vending

32 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Injeksjonsteknikk  Hurtigvirkende insulin settes i magen.  Middels langtidsvirkende settes i lår eller sete.  Blandingsinsulin settes fortrinnsvis i magen.  Løft hudfold på mage og lår  Varier stikksteder, bruk et stort område, lag et system  Tobakksrøyking umiddelbart etter injeksjon reduserer oppsuging av insulin i betydelig grad DIABETES

33 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodsukkermåling  Gir bedre styring av din sykdom  Gir frihet og trygghet  Kan ikke alltid føle blodsukkervariasjonene  Oppdage endringer i tide Hvorfor? 14

34 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes  Ved dosejustering av tabletter eller insulin fastende like før måltid 1,5 til 2 timer etter måltid ved sengetid  Ellers ved behov (f. eks. ved sykdom, mosjon, føler deg utilpass) B lodsukkermålin g Anbefales etter individuell målsetting Når? 15

35 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes  Rene og varme fingre  Bruk en lancett  Stikk på siden  Stor bloddråpe Blodsukkermåling Hvordan? 16

36 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes  Følg bruksanvisning  Husk kalibrering  Romtemperatur (også strimler)  Datomerking av strimmel Blodsukkermåling Blodsukkerapparater krever god opplæring 17

37 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvordan måle blodsukker? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Stikke på siden av en ren fingertupp Presse ut en tilstrekkelig bloddråpe Dryppe ned på strimmelen eller la strimmelen suge opp tilstrekkelig blod

38 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Ønsket blodsukker 4-8 mmol/l Høyt blodsukker > 10 mmol/l Lavt blodsukker < 3 mmol/l Blodsukker 8

39 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes HbA 1c reflekterer gjenomsnittlig blodsukker i løpet av de siste 2-3 måneder HbA 1c =”langtidsblodsukker ” 9 HbA 1c Gjennomsnittlig blodsukker mmol/l Mål: 7-7,5 % Referanse: Ragnar Hanås

40 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Symptomer på lavt blodsukker  Svette  Skjelving  Sult  Hjertebank  Tretthet  Uro, rastløshet  Angst DIABETES  Irritabilitet  Depresjon  Nedsatt bevissthet  Kramper og lammelser

41 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Tiltak ved føling  Juice eller brus med sukker  Druesukker  Honning / Sukkerbiter  Melk og brød  Sjokolade  Hypostop  Glucagon - ved bevisstløshet DIABETES

42 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvordan kan du unngå lavt blodsukker? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Passer insulin- eller tablettdosen til dagen i dag? Har jeg følingsmat? Brødskive Kjeks - sukker - sjokolade Frukt Penger Kjenner mine omgivelser til min diabetes? 33

43 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Symptomer på høyt blodsukker  Tørste  Hyppig vannlating  Tretthet, sløvhet  Hodepine, svimmelhet  Nedstemthet/depresjon  Magesmerter/kvalme  Underlivskløe  Syre/sukker i urin  Dyp og kraftig pust med acetonlukt  Bevisstløshet eller koma DIABETES

44 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Andre sykdommer - med feber Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Mål blodsukker, er det over 15 mmol/l gjør urinmåling med glukose/ketonstiks Dersom stiksen slår ut på glukose og ketoner (mer enn 2+) ta umiddelbart kontakt med egen lege Høyt blodsukker, sukker i urinen og feber krever at du setter mer insulin enn vanlig Husk rikelig med væske og helst mat når du har feber! 34

45 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Andre sykdommer - med oppkast Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Husk at du trenger rikelig med drikke ved oppkast Tilfør små mengder søt drikke med korte mellomrom Du må ha insulin Mål blodsukker hver 3. time Går blodsukkeret over 15 mmol/l må også urinen kontrolleres for sukker og ketoner!

46 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes DIABETES Matpyramiden

47 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Kostprinsipper Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Tilnærmet normal kost Forsiktig med fett og sukker Ingen diett Individuell kost Måltidsfordeling 17

48 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Normalkost Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Mye fiberrike karbohydrater Mindre fett Lavt sukkerinnhold

49 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fettkilder Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Mer av umettet fett Mindre av mettet fett Planteolje Kjøtt Olje Smør Fisk Fet melk Alternativ: Lett- light produkter

50 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Kva meinar fagfolka? Ernæringsfysiolog: Anne Marie Aas seier: Et mat med mykje fiber og grønnsaker, reduser fettmengda og kaleoririke matvarer. Potet er mager mat og for dei fleste god basis i norsk middagsmat. Spesialist i indremedisin :Fedon Lindberg meinar: Hovuddelen skal bestå av matvarer med låg GI og proteinrike matvarer. (forhold 2:1) Unngå eller et lite karbohydrat i form av stivelse.(potet, kvit brød, pasta, ris)

51 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fest - med og uten alkohol  Alkohol og diabetes krever at man tar ansvar  Informer venner og kolleger om hva som må gjøres hvis noe skulle skje  Alkohol påvirker blodsukkeret  Alkohol påvirker sukkerproduksjonen i leveren  Økt aktivitet og annen mat/ingen mat fører til endret insulinbehov DIABETES

52 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Blodsukkeret stiger etter hvert måltid, samtidig stiger også insulin nivået Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell 5

53 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvorfor skal du mosjonere? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Øker energiforbruket Letter vektreduksjon Senker blodsukkeret Øker velværet Bedrer insulinvirkningen

54 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Dessuten vil mosjon: Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Minske risikoen for hjerte- og karsykdommer Styrke blodomløpet i bena Minske behovet for medikamenter

55 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes  Begynn i det små  Planlegging  Evt. redusere insulindosen  Evt. ekstra matinntak (karbohydrater) Fysisk aktivitet og diabetes 38

56 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mosjon Hva skjer?  Muskelcellene bruker mer sukker  Mindre insulin er nødvendig  Styrker hjerte- og blod- sirkulasjon  Økt velvære 37

57 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Behandling av diabetikere i Norge Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell

58 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulintyper Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Ekstra hurtigvirkende Hurtigvirkende Middels langtidsvirkende Blandinger av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende Langtidsvirkende

59 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinprofiler og virketid

60 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Oppbevaring av insulin Åpnet insulin er holdbart i 4 uker i romtemperatur Uåpnet insulin skal oppbevares i kjøleskap Ikke utsett insulin for direkte sollys eller frost DIABETES

61 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvordan virker blodsukkersenkende tabletter? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell INSULIN Sulfonylurea og repaglinide får bukspyttkjertelen til å øke produksjonen av insulin Metformin og thiazolidiner får insulinet til å virke bedre slik at cellen tar opp mer sukker fra blodet

62 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvorfor virker ikke blodsukker- senkende tabletter godt nok? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Bukspyttkjertelens evne til å produsere insulin svekkes med årene Etter hvert nytter det derfor hverken å stimulere insulinproduksjonen eller å øke insulinvirkningen INSULIN

63 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Behandlingsstigen ved type 2 diabetes Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Blodsukker Tid Kost- og mosjon Tablett Tabletter Insulin + tabletter Intensivert insulinbehandling Diagnose/behandlingsstart

64 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Insulinpumpe Kontinuerleg tilførsel av hurtigvirkande insulin (basaldose) Til måltid gir ein ekstra insulin (støtdose) Fordel: tilnærma lik kroppen`s fysiologi, mindre insulin behov, bedre blodsukkerkontroll, mindre avhengig av faste rutinar. Ulemper: bæra med seg pumpa, synleg, lite insulindepot, alarm.

65 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Viktig ved insulinpumpe Kvalme, magesmerte, influensasmerte er ketoacidose (syreforgiftning) inntil det motsatte er bevist. Mål blodsukker, ta kontakt med lege/sjukehus.

66 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetescoma (hyperglycemi- ketoacidose) Insulinmangel Fettsyrer- blir brukt og syre blir utskilt i blod og urin. Magesmerte, kvalme, brekning, tørste. Kraftig og djup respirasjon Aceton lukt

67 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Lavt blodsukker (hypoglykemi) Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Føling Insulinsjokk Svette Nedsatt bevissthet Skjelving Bevisstløshet Sult Kramper Hjertebank Lammelser Tretthet Uro Angst Irritabilitet Deprimert Føling inntrer vanligvis når blodsukkeret faller under 3 mmol/l mens insulinsjokket kommer dersom blodsukkeret når 1 mmol/l eller lavere. Fallende blodsukker

68 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hypoglykemi (Insulinsjokk) Behandling: 10gr. raskt absorberbare karbohydrat. Evt i tillegg eit måltid m/brød. 1 skei honning i munn til bevistlause. Glukagon 1 mg s.c (obs kortvarig) Glukose mg/ml, gr. iv hos bevistlause.

69 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Senkomplikasjoner  Øyeskade  Nyreskade  Nerveskade  Fotproblemer  Hjerte og kar  Stive ledd  Hud og tenner DIABETES

70 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvorfor er det viktig å ta vare på føttene? Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Med alderen blir pulsårene trange på grunn av åreforkalkning Dårlig blodforsyning til bena Smerter I leggene ved gange Sår på tærne og føttene Noen får skader på nervene til bena Nedsatt følelse I føttene Kjenner ikke forskjell på kaldt og varmt Merker ikke stikk og trykk så godt som før

71 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Mye kan gjøres for å unngå eller redusere fotplagene Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell God behandling av din diabetes Unngå/slutte å røyke Daglig stell av føttene Gode og store nok sko Eventuelt spesialsåler Besøk hos fotterapeut er en god investering Mosjon Søke råd hos lege eller kyndig fotterapeut dersom du oppdager noe galt

72 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Generelle fotråd Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Se på og vask føttene daglig (bruk gjerne speil) Tørk godt - spesielt mellom tærne Ta gjerne kortvarig fotbad (ca. 5 minutter) Smør føttene med en god fet krem Skift strømper daglig Kjenne regelmessig etter gjenstander i skoene Liktorn og hard hud bør fjernes hos fotterapeut Forsiktig med varmt vann, varmeovner, varmeputer/flasker

73 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Forebyggelse av hjerte- og karsykdommer Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Mange diabetikere har for høyt blodtrykk og/eller kolesterol. Dette er minst like viktig å behandle som blodsukkeret!

74 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Behandling av kolesterol Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Dersom man har økt risiko for hjerte- og karsykdom bør ikke ratio (totalkolesterol/ HDL-kolesterol) være over 4. Dette betyr normalt at diabetikere med totalkolesterol > 5 bør vurderes med tanke på å få kolesterolsenkende medikamenter.

75 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes For å oppnå dette bør: Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Blodsukkeret stort sett være under 10 mmol/l H b A 1c være i underkant av 7-7,5 % Vekten ikke bli for høy Blodtrykket være normalt Blodets innhold av fettstoffer være normalt

76 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Ideelle behandlingsmål Diabetes - undervisningsprogram for helsepersonell Hos yngre Fastende blodsukker 4,5-8 mmol/l Blodsukker etter mat< 10 mmol/l H b A 1c < 7,5 % BMI*< 25 kg/m 2 Blodtrykk< 140/85 mm Hg Hos eldre Fastende blodsukker < 9 mmol/l Blodsukker etter mat < 12 mmol/l H b A 1c < 9 % * BMI; Body Mass Index er vekten i kilo/høydeni m 2

77 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Den diabetiske fot 32 Risikofaktorer foreligger ved:  Perifer nevropati  Arteriell insuffisiens  Tidligere fotsår  Fotdeformiteter  Nedsatt syn  Eldre  Nedsatt allmenntilstand, artrose  Diabetesvarighet

78 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Den diabetiske fot Risikofaktorer foreligger ved:  Perifer nevropati  Arteriell insuffisiens  Tidligere fotsår  Fotdeformiteter  Nedsatt syn  Eldre  Nedsatt allmenntilstand, artrose  Diabetesvarighet 4

79 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hvorfor bruke speil? Ved nedsatt følelse må føttene undersøkes daglig Bruk av et speil kan være viktig for mange hvis bevegeligheten er nedsatt 7

80 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Hard hud under foten  Hard hud kan utvikle seg til sår  Skyldes gjerne galt fottøy; for små eller for trange sko 8

81 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Liktorn  Liktorner bør fjernes hos kyndig fotterapeut 9

82 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Rødt område  Se etter røde områder  Ofte første tegn til overbelastning  Kan lett utvikle seg til vannblemme og senere sår 10

83 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sår på føttene  Slike sår krever umiddelbart legebesøk  Sår som dette må avlastes – minst mulig gange!  Sjekk skoene dine! 11

84 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sopp mellom tærne  Husk å inspisere føttene for sår mellom tærne  Sopp mellom tærne krever behandling 12

85 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Sjekk skoene  Kjenn etter om småstein eller lignende har havnet i skoen  Rist skoen 13

86 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Klipp av negler  Neglene klippes med en rett linje  Neglehjørnene skal rundes med en fil 14

87 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Fotbad og temperatur  Kontroller temperaturen på vannet med albuen først  Bad aldri mer enn 5 min.  Fotbad tørrer ut huden (tilsett evt. litt olje) 15

88 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Barbent eller raggsokker  Ikke gå barbent eller med raggsokker fordi man risikerer å trå på skarpe gjenstander  Bruk sokker av ull eller bomull som absorberer svette 17

89 Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Spesiallagde sko og såler  Forebygging av trykkskader ved feilstillinger av foten er viktig  Ved f. eks. hammertær trenger du spesialsko, innlegg eller silikonavlastning 18


Laste ned ppt "Diabetessjukepleiarane Inger Kristin Folgerø og Kristi Litlabø Bunes Diabetesundervisning til sjukepleiarstudentar Ved Diabetessjukepleiarane Inger Kristin."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google