Matematikk og kjønn -mer enn ”hvem som er best”? Line Rønning Føsker, LUB2 1.desember 2009.

Presentasjon om: "Matematikk og kjønn -mer enn ”hvem som er best”? Line Rønning Føsker, LUB2 1.desember 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Matematikk og kjønn -mer enn ”hvem som er best”? Line Rønning Føsker, LUB2 1.desember 2009

2 ”forstå jenter og gutters ulike forhold til faget” fra fagplanen matematikk LUB Plan for økta:  Hva er kjønn?  Oppdatere oss på forskning  TIMMS og PISA i kjønnsperspektiv  Amerikansk forskning  Egne erfaringer?

3 Biologi eller miljø?  Kjønn som medfødt, noe man er  Kjønn som en konstruksjon, noe som skjer med deg, samfundet sosialiserer deg inn i  Kjønn som noe man skaper selv også, ”doing gender” (West og Zimmermann 1991)

4  1960-tallet: Matematikkangst, biologisk forklaring  1970-80-tallet: mer fokus på kjønnsrollenes påvirkning på matematikkferdigheter (feminismen)  Deretter fokus på andre variabler enn kjønn; økonomi, klasse, kultur

5 TIMMS og PISA 2003  TIMSS fra 1995, viste at guttene gjør det bedre og at deres holdninger til faget er mer positiv enn hos jentene  I PISA 2003 viser det seg fortsatt at matematikk er i favør av guttene. Men det viktigste trekket for Norge i en internasjonal kontekst er at kjønnsforskjellene er små. Guttene gjør det signifikant bedre enn jentene, men ikke så stor som i jentenes favør i lesing (the underachievement of boys, 70% av de som får spes.und)  Guttene har større spredning; flere svake gutter og flere sterke  Jentene litt bedre i barneskolen, deretter tar guttene dem igjen  Jentene bedre på regneferdighet og basiskunnskaper, guttene bedre på problemløsning  Gutter har betydelig bedre selvoppfatning i faget enn jenter (Streitlien et al. 2000) Jentene undervurderer seg selv.  Støttes av andre undersøkelser: Guttene liker faget bedre og oppfatter det som mer nyttig

6 Amerikansk forskning 2008 (Science)  7 millioner skoleelever  Analyse av testresultater, så på -nasjonale prøver -evne til å løse komplekse problemer -spesielt flinke barn  Konklusjon: Det er ikke kjønnsforskjeller i matematikk lenger  På alle tre områder gjorde jentene det like bra som guttene  Også på høyere utdanning

7 Men mytene består  Andres holdninger påvirker barnets selvoppfatning og kan hindre at man velger en matematikk-karriere  I Norge: jentene velger oftere bort matematikk enn jenter i andre land  Ved slutten av videregående gjør derfor guttene det klart bedre  Se diskusjonen på forskning.noforskning.no

8 ”Alle teller mer” En evaluering av hvordan det har gått med barnehagens læreplan/rammeplan  Jentene gir inntrykk av at de velger bort konstruksjonslek  Lite fokus på likestilling i alle ledd, fra departement til barnehage

9 Kommunikasjon i klasserommet? Streitlien 2006:  Gutter er mer villig til å delta og tar ordet mer  Gutter protesterer åpenlyst mot lærer  Gutter roper  Gutter utbroderer svarene sine  Jenter har høfligerer strategi, avbryter sjeldnere  Jentene gir seg når det er kamp om ordet Myhill (2002)  Både jenter og gutter er representert blant ”underyterne”  Variasjoner i deltakelse kan være like stor innen kjønnsgruppa som mellom kjønnene

10 De lærde strides….  Elisabeth Fennema(2000, I Streitlien 2009): Likhet på mange plan, men ikke på undervisningserfaringer.  Læreren samhandler mer med guttene enn med jentene

11 ”Jentemattedager” (Korsmo skole, Sør- Odal, Hedmark) Hvordan liker jenter å jobbe:  Samarbeide, særlig med bestevenninne (støttes av Nielsen 2002)  Tid til å tenke før de må svare  Tenke høyt i mindre gruppe (støttes av Leder et al.1999)  Liker å undre seg, utforske, lage hypoteser sammen med andre jenter  Bruke sine skapende evner og lage ting  Å se nytteverdien av matematikk og det de lager  Å presentere ting og resultater for andre jenter  At det de gjør og måten de jobber på er GØY FOR JENTER Forutsetning: En voksen med kompetanse i nærheten som knytter aktivitetene til matematikken

12 Tiltak  Holdningsarbeid  Minerva (1999), skolenettets sider om jenter og matematikk Minerva  RENATEsenteret RENATEsenteret  Hva kan du bidra med i ditt klasserom? Lydopptak, elevsamtaler, analyser av prøver osv.

13 Kilder  Hyde, Janet S., Sara M. Lindberg, Marcia C. Linn, Amy B. Ellis, og Caroline C. Williams: Gender Similarities Characterize Math Performance. Science 25 July 2008.Gender Similarities Characterize Math Performance  Pressemeldingen fra University of Wisconsin- Madison: Study: No gender differences in math performanceNo gender differences in math performance  TIMSS-undersøkelsen 2003 TIMSS-undersøkelsen 2003  Minerva. Skolenettets sider om jenter og matematikk Minerva  Kjærnsli, M., Lie, s., Olsen, R. V., Roe, A., Turmo, A. (2004): Rett spor eller ville veier – Norske elevers prestasjon i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003, Universitetsforlaget Kjærnsli, M., Lie, s., Olsen, R. V., Roe, A., Turmo, A. (2004): Rett spor eller ville veier – Norske elevers prestasjon i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003, Universitetsforlaget  Anne V. Seland: Jenter, gutter og matematikk. Hovedfagsoppgave UiA 1996  Streitlien, Åse (2009) Hvem får ordet og hvem har svaret? Om elevmedvirkning i matematikkundervisningen. Universitetsforlaget, Oslo