Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Line R. Føsker Mer enn telling? …..hva kan Antall, rom og form i barnehagen bli ? -med spesiell vekt på de yngste barna -hvordan lar vi arbeidet med matematikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Line R. Føsker Mer enn telling? …..hva kan Antall, rom og form i barnehagen bli ? -med spesiell vekt på de yngste barna -hvordan lar vi arbeidet med matematikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Line R. Føsker Mer enn telling? …..hva kan Antall, rom og form i barnehagen bli ? -med spesiell vekt på de yngste barna -hvordan lar vi arbeidet med matematikk ta utgangspunkt i barnas interesser og spørsmål

2 Line R. Føsker Hvordan utvikler barn sine matematiske begreper? Vygotsky: Begrep = erfaring + språkuttrykk Barn lærer matematikk gjennom en veksling mellom handling og tanke; gjennom matematisk aktivitet (Solem og Reikerås 2001) Viktig å vise barna det komplekse - oppleve begrepenes variasjon (Björklund 2007)

3 Line R. Føsker Hva er matematikk for deg? Hva er antall, rom og form for barn? Våre personlige holdninger til matematikk har alt å si for hva vi tenker om matematikk i barnehagen Matematikk er for de fleste assosiert med tenking Matematikk er et eget språk Hva er da matematikk for en kroppslig 1-åring?

4 Line R. Føsker Hva er din holdning til matematikk ? Svensk forskning: (Doverborg&Pramling 1999, 2006, Doverborg 2008) Førskolelærerne deler seg i fire grupper: 1.Matematikk er et skolefag som ikke trenger å jobbes med i barnehagen 2.Barna er naturlig om gitt av matematikk i hverdagsaktivitetene(matlaging, pådekking, lek og spill). Vi trenger ikke fokusere på det spesielt. 3.Matematikk er viktig for å klare skolen/livet senere. Jobbes med i avgrensede voksenstyrte aktiviteter i barnehagen. 4.Matematikk må problematiseres og synliggjøres for barnet i meningsfulle situasjoner. For alle: Matematikk i barnehage og skole er to helt forskjellige ting

5 Line R. Føsker MATEMATIKK I BARNEHAGEN 1.Målings- forståelse 2. Rom- forståelse 3. Form- gjenkjenning TALLGEOMETRI Tallbegrep og begynnende tallregning

6 Line R. Føsker Utdrag fra rammeplanens mål Barnehagen skal bidra til at barna: ”oppleve glede over å utforske og leke med tall og former” ”erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne” ”erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering” Personalet må: ” være lyttende og oppmerksomme i forhold til den matematikken barnet uttrykker gjennom lek, samtaler og hverdagsaktiviteter” ”resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk tenkning”

7 Line R. Føsker Rom og form for de yngste ”Rom og form” betyr egentlig grunnleggende geometri Arbeid med rom og form kan bety trekanter og sirkler på et papir – men skal 1- og 2-åringer drive med det da?! Geometri er en del av matematikken som vi fra fødselen av bruker for å kunne tolke våre omgivelser og orientere oss i dem Hans Freudenthal: Barnet må lære å kjenne, undersøke og erobre rommet for å bli i stand til å leve, puste og bevege seg bedre i det.

8 Line R. Føsker MÅLING 1. MÅLING Rammeplanen: ”legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktivitet får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og målredskaper”

9 Line R. Føsker Målingsforståelse Måling er sammenlikning! De yngste bruker kroppen til å måle med Barn måler fordi de har bruk for det, fordi det er morsomt og fordi de andre gjør det! De voksne må aktivt bruke sammenlikningsordene: kort, lang, lengre, lengst, stor, større, størst, smalere, videre, breiest…

10 Line R. Føsker ROMFORSTÅELSE 2. ROMFORSTÅELSE Rammeplanen: ”erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering”

11 Line R. Føsker Romforståelse Defineres som: forståelse av rommet og seg selv i forhold til rommet Rombegrepene: Alle begreper som betegner avstand, bredde, dybde, retninger, plassering, lukkethet, bevegelse. Feks: over, under, inni, oppå, gjennom, nede, ytterst, innerst, mellom,.... Nora(2år) klatrer opp til sklia og sier ”opp, opp, skli!”, og hyler frydefullt ”ned!” når hun sklir ned. Ett og to-åringer bruker kroppen sin for å vise kunnskap om rombegrepene. Toddlernes tumlelek stimulerer romforståelsen

12 Line R. Føsker Romforståelse utvikles når kroppens bevegelsesmuligheter utvides og sanseapparatet utvikles Den voksne stimulerer barnets romforståelse ved å legge til rette for fysiske utfordringer tilpasset barnet og ved å samtidig være en aktiv språkbruker.

13 Line R. Føsker FORMGJENKJENNING 3. FORMGJENKJENNING Ikke bare todimensjonalt…. Rammeplanen: ”erfarer, utforsker og leker med form og mønster”

14 Line R. Føsker Formgjenkjenning Mennesket ønsker å skape orden og struktur i verden rundt seg, og det gjør vi ofte etter formen på ting En aktiv prosess som starter ved fødselen Barnet sorterer gjenstander etter formen -alle sirkler kalles ”måne” -alle kuler er ”ball” Viktig at de voksne bruker korrekte begreper. Er klossen en firkant ?

15 Line R. Føsker Tårn og tog

16 Line R. Føsker Begynnerens klossespråk

17 Line R. Føsker Hvorfor store objekter i det fysiske miljøet? Lek med/rundt/i store objekter i rommet inne og ute gir økt samspill mellom toddlere/småbarn (G.Løkken 2004) Bevegelsene gir gode muligheter for utvikling av målingsforståelse, formgjenkjenning og romoppfattelse Det økte samspillet provoserer i tillegg frem et aktivt kommuniserende barn !

18 Line R. Føsker Dagens produkt

19 Line R. Føsker Å lage systemer

20 Line R. Føsker Å klassifisere er å dele inn ting i klasser etter bestemte kriterier

21 Line R. Føsker Utviklingen av antalls/mengdebegrep (kardinaltallsbegrep) 1-3 års alder: Klassifisering er et helt nødvendig fundament Barn lærer seg først 1, 2, mange. ”mange” kan være synonymt med tusen, 32 eller 56. Null er mindre aktuelt. Lek med telleramsen Jørgen (1) hviner av lykke og hopper ned i mammas fang på det siste ordet når hun sier ”En, to, tre!” Sivert (2) teller når han hopper ”en, to, tle, bile, bem, deks, åtte, ni!” Tonje (3) får spørsmål om hvor mange legobrikker det er i kassen: ”Ti, det er ganske lite” Charlotte (3) leker med erter: ”Det er 4, nei det er 6...tenk om det er tusen? Nei-nei, det er en million!”

22 Line R. FøskerMÅLTIDET Parkobling Barn kan løse matematiske problemer lenge før tellinga er ”funksjonell” !

23 Line R. Føsker Er tall og telling synlig og tilgjengelig på avdelinga?

24 Line R. Føsker Er avdelinga/rommene stimulerende for ”antall, rom og form” ? Store terninger, terningbilder, enkle spill Materiell som kan sorteres Materiell til butikklek, matlaging… Ulikt materiell til konstruksjonslek Fysisk miljø som gir mulighet for samspill mellom toddlerne (eks. fra bobleplast-lek) Bøker med fokus på tall og telling (eks. eventyr, Ludde, rim og regler, egenproduserte bøker/permer…) Pedagogisk dok. fra prosjektarbeid Romforståelse stimulert i utemiljø?

25 Line R. Føsker Egenproduserte bøker

26 Line R. Føsker Hvordan ”utnytte” sko-eksperten og hans kompetanse og interesse for å jobbe med matematikk?

27 Line R. Føsker Modell av prosjektarbeid ved småbarnsavdelinga på Huginsvei barnehage, Tønsberg BARN Impulser

28 Line R. Føsker BARN LEKE SKOSPILL I SAMLINGA BESØK I SKOBUTIKK MASSE SKO PÅ AVDELINGA TEGNE AV EGNE FØTTER OG LIME PÅ GULVET TA BILDER AV EGNE SKO OG LIME I GARDEROBEN

29 Line R. Føsker BARN VANNLEK- UTSTYR UTE MÅLEUTSTYR INNE OG UTE LAGE VANNMØLLE FORSKE PÅ Å BLÅSE BOBLER I VANN SETTE VANNET PÅ FULLT I VANNRENNA INNE

30 Line R. Føsker Hvordan hjelpe barnet i sin matematiske utvikling ? Støttende stillas Stillaset kan også være andre barn, det fysiske miljøet (materiell, møbler, uterommet) Ped.dok kan brukes for å utvikle gode stillaser for barns matematikk-utvikling: Eksempler: -hva er de pedagogiske begrunnelsene for å ha åpne dører? -hvilke materialer er det som gjør at barna teller og måler? -hvilke elementer i rommet gir mulighet for stimulering av rombegreper?

31 Line R. Føsker Medvirkning krever faglige voksne De yngste barna er avhengig av en faglig oppdatert voksen for at deres interesser skal fanges opp! Vi tar på matematikk-brillene; men de virker ikke før vi har lest litt og diskutert fagstoff opp mot det vi ser barna driver med!

32 Line R. Føsker Veien videre etter i dag…. Bli inspirert og tryggere av å lese ny litteratur Lete etter barns matematikk i barnehagehverdagen og dokumentere Rydde tid til faglig refleksjon over dokumentasjon på møter La barnas interesser forme prosjekter der dere har ”antall, rom og form” som fokusfagområde

33 Line R. Føsker

34

35 Kilder Føsker/Gjennestad/Lunde (2008). Matematikk-improvisasjon på småbarnsavdelinga. I: Moser og Pettersvold: En verden av muligheter. Oslo: Universitetsforlaget, kap. 8 Reikerås, E. og Solem I.(2001). Det matematiske barnet, Caspar forlag, Bergen Bjørklund, Camilla(2007) Hållpunkter for lærande – småbarns møten med matematik, Åbo forlag Tangenten(2008): Barnehageheftet, Caspar forlag Wøien,Torgunn/Johannesen, Nina (2005): ”Matematikk i barnehagen – hvordan kan vi gjøre det?”, artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift nr.5/2005 Reikerås, Elin (2006). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen. Oslo: Akademika AS, Doverborg og Pramling Smaulesson(2001): Små barn i matematikkens verden, Pedagogisk forum Røthle m.fl., 2003, Byggeklosser – barnehagens klassiker?, i Barnehagefolk nr. 3/2003 Høines, M.J.(red), 1996, De små teller også – matematikken i førskolepedagogikken, Caspar forlag Trageton, Arne (1997) : Leik med materiale. Konstruksjonsleik 1-7 år,Fagbokforlaget Doverborg, E. og Pramling Samuelsson, I. (2000) : ”Att utveckla små barns antalsuppfattning”, i Matematik från början, Nämnaren, NCM (2000), Gøteborgs universitet, NCM Gøteborgs Universitet (2006): Små barns matematik – erfarenheter från ett pilotprojekt med barn 1-5 år och deras larare


Laste ned ppt "Line R. Føsker Mer enn telling? …..hva kan Antall, rom og form i barnehagen bli ? -med spesiell vekt på de yngste barna -hvordan lar vi arbeidet med matematikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google