Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan kan styringsinformasjon fra periodiserte regnskaper bidra til bedre beslutninger? Den nasjonale vei konferansen 7. april 2008 Direktør Marianne.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan kan styringsinformasjon fra periodiserte regnskaper bidra til bedre beslutninger? Den nasjonale vei konferansen 7. april 2008 Direktør Marianne."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan styringsinformasjon fra periodiserte regnskaper bidra til bedre beslutninger? Den nasjonale vei konferansen 7. april 2008 Direktør Marianne Andreassen

2 Side 2 Litt om Senter for statlig økonomistyring (SSØ) Etablert Etat under Finansdepartementet Visjon: Effektiv ressursbruk i staten Tre roller: –Myndighetsutøvelse og forvaltning: Det statlige økonomiregelverket –Konsernsystemer: Statsregnskapet og statens konsernkontoordning –Økonomitjenester (frivillige): 70 % av statlige virksomheter får verktøy og tjenester innenfor budsjett/regnskap og lønn/personal fra SSØ 350 ansatte. Sentralenhet (Oslo) og 6 regionkontorer

3 Utviklingstrekk innenfor statlig økonomistyring

4 Side 4 Trender innenfor statlig styring Økt ytre press fra brukere, skattebetalere og velgere som krever flere tjenester, bedre tjenester og at staten ikke må sløse med ressursene. Dagens brukere vil vite og velge. Dagens brukere kjenner sine rettigheter. Mangel på arbeidskraft i kombinasjon med den økte omsorgsutfordringen legger et stort press på å effektivisere. Ikke mangel på penger, men hoder og hender. Den teknologiske utviklingen, nye metoder, økt kompetanse om hva som virker og ikke virker gir grunnlag for å forbedre styringen. Dagens brukere krever tjenester basert på tilgjengelige muligheter og beste (internasjonale) kunnskap.

5 Side 5 Utviklingstrekk innenfor statlig økonomistyring Større frihetsgrader i innretningen av styring og kontroll i statlige virksomheter (økonomiregelverket), men; –Krav til risikostyring –Krav til langsiktig planlegging –Krav til gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Utvikling av metoder for resultatmålinger Ny styringsinformasjon under utprøving i staten (11 piloter - periodiseringsprinsipp) Bedre tilskuddsforvaltning Effektivisere transaksjonshåndteringen - økt bruk av elektroniske arbeidsprosesser Nytt innhold i mål- og resultatstyringen som skal understøtte effektiv ressursbruk

6 Side 6 Hva dreier det seg egentlig om….. …….…legitimitet og tillit Ressursbruk Effekter Skattebetalere Brukere av tjenestene

7 Side 7 God virksomhetsstyring i staten Statlig virksomhetsstyring Eksterne forhold Mål- og resultatstyring Samfunns- økonomisk analyse Budsjett/ regnskap Resultat- måling Evaluering SystemerMenneskerProsesser Risikostyring

8 Side 8 Styring i staten ofte mer krevende enn i private virksomheter –Samfunns- og velferdsmål, ikke overskudd/avkastning (ikke klart definert ”bunnlinje”) - ofte mange mål for eksempel styrke konkurransekraften i næringslivet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret –Mange interessenter, ikke bare brukere for eksempel bilister, næringsliv, miljøaktivister –Målkonflikter for eksempel rask fremkommelighet og unngå drepte og skadde på veien –Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Men innslag av brukerbetaling

9 Utprøving: Virksomhetsstyring med periodisert regnskap

10 Side 10 Mål for bruk av periodiseringsprinsipp (som supplement til dagens kontantprinsipp) Bedre informasjonsgrunnlag for styringen i statlige virksomheter slik at ressursbruken blir mer effektiv –Informasjon om kostnader skal gi et bedre grunnlag for å vurdere ressursbruk i forhold til mål, aktiviteter og resultater –Sammenlignbar kostnadsinformasjon Over tid i egen virksomhet Med andre virksomheter (statlige og/eller private) Mellom norske og tilsvarende utenlandske virksomheter –Bedre oversikt over statens eiendeler (aktiva) Dagens kontantprinsipp viser betalingen for ressursene – ikke hva ressursene koster i bruk Betalingen for veien, brua, tunnelen, jernbanen etc. – ikke hva dette koster i bruk i form av slitasje, vedlikeholdsbehov, reinvesteringsbehov

11 Side 11 SSØ utarbeider for tiden veileder for beslutningstakere i bruk av periodisert regnskap: –Hva viser det ? Hvordan kan jeg bruke det ? Få bedre oversikt Bedre beslutninger Bedre tjenester og effekter

12 Side 12 Betyr dette økte bevilgninger…… Nei, et nytt regnskapsprinsipp gir ikke økte bevilgninger, men kan gi –Bedre beslutninger for mer effektiv ressursutnyttelse (for gitte rammer) –Bedre innsikt i konsekvenser av rammene (for eksempel konsekvenser av manglende vedlikehold) –Bidra til bedre langsiktig planlegging

13 Side 13 Forutsetninger for utprøvingen Utprøvingen av periodiseringsprinsippet i regnskapene skjer på virksomhetsnivå og skal ikke medføre noen endringer i virksomhetens økonomiske fullmakter. Kontantprinsippet, ettårsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet uten endringer. Stortingets bevilgninger vedtas fortsatt etter kontantprinsippet. Virksomhetene skal fortsatt rapportere et regnskap etter kontantprinsippet til statsregnskapet. Forsøkene med periodiserte virksomhetsregnskaper skjer som et supplement til kontantregnskapene.

14 Side 14 Hvem skal bruke informasjonen Virksomhetene i sin interne styring Departementene i etatsstyringen (styringen av underliggende virksomheter) Tilleggsinformasjon til Stortinget Samlet dreier dette seg om å få til forbedringer i styringsinformasjon for virksomheter internt i statsforvaltningen (virksomheter som skal ivareta statlige oppgaver) som kan gi grunnlag for enda bedre beslutninger –Prosjektet vurderer ikke Endringer i organisasjons- og styringsformer i staten (bruttobudsjetterte, nettobudsjetterte og forvaltningsbedrifter ligger fast) Endringer i finansieringssystemer, for eksempel resultatbaserte finansieringssystemer eller former for fondskonstruksjoner etc. Fleråring budsjettering – men økt vekt på langsiktig planlegging er viktig og ikke i konflikt med ett-årsprinsippet.

15 Side 15 Piloter – (10) har avlagt årsregnskaper fom statlige virksomheter deltar (både brutto- og nettobudsjetterte) Stadig flere tar i bruk ulike varianter av periodiseringsprinsipp i sin interne virksomhetsstyring (også innenfor transportsektoren, men bare Jernbaneverket og Kystverket er piloter) Kontantprinsippet gir ikke tilstrekkelig styringsinformasjon ?

16 Side 16 Periodiseringsprosjektet: Standarder Det foreligger en felles kontoplan. Dette gir en felles ramme for oppstillingene av regnskapet. Store administrative besparelser Det foreligger felles statlige standarder for regnskapsføring – enhetlig regnskapsføring –10 (+3) foreløpige standarder (SRSer) Utgangspunkt er standarder fra privat sektor med tilpasninger til statsspesifikke problemstillinger –Resultatet er null for virksomheter som bare har bevilgninger - avskrivninger har ikke resultateffekt, men kostnadene fremkommer –Hovedregel; Ikke oppbygging av virksomhetskapital (egenkapital) – aktivasiden er viktig (staten finansierer investeringene)

17 Side 17 Regelverket Bevilgningsreglementet –Bevilgninger skal skje etter kontantprinsippet –Bevilgningsregnskapet (statsregnskapet) skal vise utbetalinger sett i forhold til bevilget beløp - kontantprisnippet Reglement for økonomistyring i staten har som formål (§1) å sikre at: –a) statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger –b) fastsatte mål og resultatkrav oppnås –c) statlige midler brukes effektivt –d) statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte Bestemmelser om økonomistyring i staten –Regler for bokføring, dokumentasjon og oppbevaring

18 Side 18 Hvilke nøkkeltall fra periodisert årsregnskap kan gi styringsinformasjon i staten (ref ØR § 1)? * Forvaltes materielle verdier på en forsvarlig måte? * Oppnås mål ? Innfris resultatkrav? * Er ressursbruken effektiv? * Brukes midler, opptjenes inntekter, iht Stortingets vedtak og forutsetninger? Resultatgrad Bevilgningsandel Mer-/mindreinntektsgrad Opptjeningsgrad (Nettobudsj.virk) Avskrivningsandel Opprettholdelsesgrad Nedskrivningsandel Vedlikeholdsandel Tap på fordringer Omløpshastigheter Varelager Kundefordringer Leverandørgjeld Lønnskostnadsandel og årsverkskostnad Varekostnad Andre driftskostnader Valg av andre nøkkeltall for å måle produktivitet eller effektivitet forutsetter sammenstilling av regnskaps- informasjon og annen type styringsdata Valg av styringsparametre forutsetter ofte sammenstilling av regnskapsinformasjon og annen type styringsdata * De fire ”kravene” i ØRs formålsparagraf

19 Side 19 Kostnader viktig for å vurdere produktivitet og effektivitet Produktivitets- og effektivitetsmål forutsetter kunnskap om KOSTNADER, dvs. periodiseringsprinsipp Innsats- faktorer Aktiviteter Produkter og tjenester Bruker- effekter Samfunns- effekter Produktivitet Effektivitet

20 Side 20 Hva gir kostnadsinformasjon Kostnadsinformasjon og aktivainformasjon i forhold til kontantprinsippet (utbetalinger): –Kostnader bedre egnet enn utbetalinger som utgangspunkt for produktivitets- og effektivitetsmålinger –Mer fullstendig kostnadsbilde –Oversikt over eiendeler og forpliktelser –God datakvalitet (reviderbart) –Kan bruke informasjon direkte fra det periodiserte regnskapet til å fastsette nøkkeltall/styringsparametre –Benchmarking med seg selv eller andre

21 Side 21 Takk for oppmerksomheten !


Laste ned ppt "Hvordan kan styringsinformasjon fra periodiserte regnskaper bidra til bedre beslutninger? Den nasjonale vei konferansen 7. april 2008 Direktør Marianne."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google