Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

De yngste barna i barnehagen Samling for førskolelærerne i barnehagene i Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Rakkestad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "De yngste barna i barnehagen Samling for førskolelærerne i barnehagene i Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Rakkestad."— Utskrift av presentasjonen:

1 De yngste barna i barnehagen Samling for førskolelærerne i barnehagene i Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Rakkestad og Spydeberg 8. mars 2007 Anne-Lene Vintervold Høgskolen i Vestfold

2 Hovedpunkter - kropp og bevegelse - toddlerkultur - medvirkning og selvforvaltning

3 Kropp og bevegelse Kroppen er måten vi er i verden på. Kroppen skiller oss fra omverdenen samtidig som den gjør oss til en del av den. (Merleau-Ponty i Hangaard- Rasumsssen, Torben, 1996) Kropp og bevegelse har fire dimensjoner: –Instrumentell dimensjon –Utforskende og erkjennende dimensjon –Uttrykks- og kommunikasjonsdimensjon –Selverfaringsdimensjon Nytteverdi og egenverdi (Moser, Thomas, 2003)

4 –Barn lever i utpreget grad mer kroppslige enn voksne –Mer ikke-verbale –Prerefleksivt cogito (Merleau-Ponty) –Antidualisme –”Kroppssubjektet er den levde og først og fremst aktive menneskekroppen i verden. Den levde menneskekroppen er alle handlingers subjekt, med en grunnleggende intensjonalitet rettet mot den verden som mennesket bebor.” Løkken 2004:16)

5 Toddlerkultur ”Toddlerkultur – den kulturen som oppstår og bygges over tid mellom ett og to år gamle jevnaldringer i daglig sosial omgang i norsk barnehage.” Kultur er sosialt konstruert av og mellom mennesker, og foregår på hverdagslig scene for sosial interaksjon.” (Løkken, 2004:15)

6 Barna skaper sosiale systemer Disse opprettholdes og videreutvikles over tid Samspill med den lekende kroppen som viktigste støttespiller Samspill rundt store lekeelementer (Små lekesaker) Jevnaldringene

7 Støy ? Repetisjon ? Eller fullverdige, sosiale omgangsformer som er annerledes, men like verdifulle som de store kroppenes omgangsformer?

8 Intersubjektivitet –Primær intersubjektivitet –Sekundær intersubjektivitet dele oppmerksomhetsfokus dele intensjoner dele følelsestilstander Tone seg inn

9 Daniel Sterns teori om utvikling av selvet Selvfornemmelse/selvopplevelse Sence of self (form for selvopplevelse) er medfødt -umiddelbar, ikke-reflekterende oppmerksomhet -førspråklig opplevelse -utgangspunkt i kroppslig erkjennelse Det er sprang i utviklingen, men ikke stadier som blir ”ferdige” og ”lukket”. De ulike selvopp- levelsene inntrer i en viss rekkefølge, men de fortsetter å være virksomme hele livet. Bli unik og ulik og bli lik.

10 5 grunnleggende former for selvopplevelse Den gryende selvfornemmelsen - SAMVÆR Opplevelsen av et kjerneselv (fra 2-3 mndr) – SAMSPILL Opplevelsen av et subjektivt selv (fra 6/7 mndr) – GJENSIDIG FORSTÅELSE Opplevelsen av det verbale selvet (fra ca 15 mndr) – SAMTALEN Opplevelsen av det fortellende selvet (fra ca 3 år)

11 Særegent for samspillet mellom ett- og toåringene: Imitasjon Gjentagelse Komplementært samspill Disse virker sammen og skaper felles mening.

12 Medvirkning og selvforvaltning § 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven § 3. Barns rett til medvirkning)

13 Barnehagen må gi rom for ulike barns ulike perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. Barns rett til ytringsfrihet skal ivaretas, og deres medvirkning må integreres i arbeidet med barnehagens innholdsområder. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Den pedagogiske virksomheten må organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Slik kan barn bli motiverte til å påvirke sin egenhverdag i barnehagen. Barn må erfare tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppen. (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, s 13)

14 Selvforvaltning som pedagogisk metode som går ut på å støtte det enkelte barn i dets bestrebelser på å erobre ferdigheter og den grad av kontroll, som er en forutsetning for å få styr på sitt eget liv, og hvis mål er den rikest mulige utvikling. (Ahlmann, 1998) barns rett til å forvalte det de har forutsetninger for å forvalte bl.a. at trekke barna aktivt inn i hverdagens praktiske gjøremål - ikke ensbetydende med plikter voksne må bidra til at ”oppgavene” blir overskulelige, forståelige og meningsfull skal være en rettighet og må alltid bygge på frivillighet.

15 Noen avgjørende faktorer knytta til barns muligheter til medvirkning og selvforvaltning: Barns forutsetninger Fysiske rammer Rutiner Regler/grenser PERSONALETS KUNNSKAPER PERSONALETS HOLDNINGER PERSONALETS BEVISSTHET

16 Hva er kjennetegnene på en barnehage hvor den særegne toddlerkulturen kan blomstre ? de yngste barna har reell medvirkning ?


Laste ned ppt "De yngste barna i barnehagen Samling for førskolelærerne i barnehagene i Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Rakkestad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google