Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk IKT strategi (off. sektor)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk IKT strategi (off. sektor)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk IKT strategi (off. sektor)
For perioden 2003 til 05. Har interesse for å se hvordan en tenkte for 8 år siden. Offentlig IKT

2 Mål Nasjonal IKT-infrastruktur for statlig og kommunal sektor
Understøtting av lokale løsninger Brukerretting, effektivisering og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet Gevinst for hele forvaltningen og for brukerne Offentlig IKT

3 Utgangspunkt Kartlegging av Statskonsult (2002) som viser:
Brukeretting av informasjon og elektronisk tjenestetilbud er for svak utviklet/koordinert Datautveksling på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem Sikkerhet må bedres Lite fokus på nytte/kost vurderinger IKT utnyttes ikke til erfaringsutveksling, kompetansebygging og idéutvikling Strategisk lederkompetanse på IKT bør bli bedre Offentlig IKT

4 Tiltaksområder Rapportering, gjenbruk av data
Infrastruktur for digitale signaturer (PKI) Bredbånd eTjenester Markedsforhold Demokratisk deltagelse og åpenhet eHandel Kunnskapsforvaltning Benchmarking Offentlig IKT

5 Rapportering Elektroniske rapporteringsrutiner Gjenbruk:
Samordne Eliminere (der data kan hentes) Tilrettelegge statlige mottak for elektronisk rapportering Gjenbruk: Begreper, arbeidsrutiner og IKT-løsninger Etablere et råd for å få synspunkter på standardiseringen Etablere kriterier for datakvalitet, rutiner for vedlikehold, tilgjengelighet av informasjon Tilgjengelighet til data gjennom standardisering Sekretariat for IKT standardisering Offentlig IKT

6 Mye data skal inn Næringsliv til stat
Skatt Toll Rikstrygdeverket Næringsliv til kommune og fylkeskommune Kommune til stat EU Offentlig IKT

7 Problemer Stort arbeid Samme data flere ganger Høy detaljeringsgrad
Et sentral oppgaveregister (1997): Oversikt over rapporteringsplikt Samordning av data Entydig identifikator for hver opplysning Offentlig IKT

8 Løsninger Elektronisk innrapportering Gjenbruk
AltInn (samordning av innrapportering til Skattedirektoratet, Brønnøysundreg., og Statistisk Sentralbyrå) KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) Gjenbruk Folkeregisteret (personer) Enhetsregisteret (organisasjoner) GAB (eiendommer) Min side Offentlig IKT

9 AltInn Offentlig IKT

10 Altinn for næringsliv Tjenester for næringsliv »
Selvangivelse for selskaper og næringsdrivende Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk Momskompensasjonsoppgaven Egenrapportering av utslippstall Rapportering fra utstederforetak ved Oslo Børs Sykefraværsstatistikk Alminnelig omsetningsoppgave (MVA-oppgaven) Månedsrapport for biomasse og lakselus Melding om mistenkelig transaksjon Verdipapirstatistikk Valutahandelsstatistikk Årsregnskap Offentlig IKT

11 Altinn for privatpersoner
Mine heftelser Søknad om bostøtte Årsoppgave og kontoinformasjon fra Husbanken Årsoppgave for 2006 fra Lånekassen Signering av gjeldsbrev til Lånekassen Melding til folkeregisteret om innenlands flytting Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister Offentlig IKT

12 Miniøving: Er Altinn den ultimate løsning?
Ideen med Altinn er at alle skjema skal fås og sendes til en felles portal Myndighetene skal utnytte data de allerede har fått Det skal bli færre skjema som skal sendes inn Kan det tenkes bedre alternativer, spesielt for næringslivet? Offentlig IKT

13 Felles infrastruktur for PKI (Public Key Infrastructure)
Konsekvensanalyser Kategorisere IKT løsninger ut fra behov for PKI Felles retningslinjer og krav Samarbeidsfora Arena for dialog med produsentene Felles kravspesifikasjoner Utviklingsprosjekter Offentlig IKT

14 PKI Ønsker å sikre at: avsenderen er den hun utgir seg for å være
meddelelsen ikke er endret under overføring uvedkommende ikke har fått innsyn avsenderen ikke kan nekte å ha sendt meldingen den riktige mottaker får meldingen mottaker ikke kan nekte å ha mottatt denne tilgjengeligheten er høy Offentlig IKT

15 Løsninger Teknologi Regelverk (sertifikater m.m.) Samordning
Kryptering PIN-koder/passord Public/Private Key Regelverk (sertifikater m.m.) Samordning Ser ut til å bli BankId Offentlig IKT

16 Bredbånd Teleinfrastruktur med ”høy” båndbredde (i dag 1-2 Mbits, lavere for privatmarkedet) Kommer egen Stortingsmelding om dette Norge ligger rimelig bra an i dag Offentlig IKT

17 eTjenester Trinn 4: Tjenester som krever samarbeid mellom flere etater
Offentlig IKT

18 Status (2005) Alle tilbyr informasjon
Ca. halvparten tilbyr enkel interaksjon (nedlastning av skjemaer m.m.) Noen få tilbyr tjenester knyttet til interne systemer (utfylling av skjema) Lite antall på nivå 4 (selvangivelse på nett, samordnet opptak) Offentlig IKT

19 Fordeler Effektivisering (billigere og hurtigere saksbehandling)
Færre feil Automatisering Offentlig IKT

20 Demokratisk deltagelse/åpenhet
Levende demokrati Offentlige postjournaler Elektroniske høringer? Internett valg? Offentlig IKT

21 eHandel I dag, går under 1% av offentlige innkjøp elektronisk
Pilotprosjekt, markedsplassen ehandel.no integreres med regnskapssystemer og innkjøpssystemer endrede rutiner nødvendig (elektroniske bilag) Ingen suksess med markedsplasser Offentlig IKT

22 Konklusjon Nevner sentrale IKT muligheter
Liten vekt på hva som må gjøres for å få full effekt: Er det vilje til å endre på lover/regler/rutiner Styring intern i organisasjoner, mellom organisasjoner Motivasjonsfaktorer Offentlig IKT

23 Hva skjer? Computer World (2005): Nye regjering ikke like interessert
Meyer tvinger fram digitale tjenester Statsråd Morten Andreas Meyer gjør det ingen andre ministre har våget før ham. Han gir det offentlige Norge it-direktiv. Fra november 2005 blir alle statlige etater og organisasjoner pålagt å benytte statsråd Meyers nye sikkerhetsportal. Portalen blir en felles tjeneste som skal benyttes for alle offentlige digitale tjenester. Nye regjering ikke like interessert Offentlig IKT

24 IT i forvaltning– rangering
Norge opp en plass i eEuropa Norge har som mål å bli best i verden på elektronisk forvaltning. Det går i krabbefart fremover. På oppdrag fra EU-kommisjonen har Capgemini utarbeidet den femte rapporten om elektronisk forvaltning i Europa. Norge har som mål å bli best i verden på å tilrettelegge for at privatpersoner og næringsliv kan bruke internett til å kommunisere med offentlig forvaltning. På den siste listen rykker Norge opp én plassering fra i fjor til en 6. plass. Sverige har kommet lengst i dette arbeidet og er nå best i Europa. Offentlig IKT

25 Best i verden? Norge stuper på IT-rangering
Norge har falt fra 4. til 9. plass på analyseselskapet IDCs rangering av de beste IT-nasjonene i verden.GUNHILD M. HAUGNES I 2002 var Norge helt oppe på 2. plass på den årlige Information Society Index, som måler 53 lands evne til å delta i informasjonsrevolusjonen og evnen til å nyttiggjøre seg IT, melder dn.no. Det er det internasjonale analyseselskapet IDC som gjør målingene, som viser at Norge har dalt de siste to årene. Våre to skandinaviske naboer Danmark og Sverige troner på toppen, men har byttet plass det siste året. I tillegg ligger Norge bak USA, Sveits, Canada, Nederland, Finland og Korea. Norge er nummer tre på Internett, men helt nede på 19. plass innen tele. - Dette er ingen overraskelse. Det har skjedd mye i as Norge i det siste, og vi tror nok vi er bedre enn vi egentlig er. Dette er bare trist og tyder på at vi har sovet i timen, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge til dn.no. Han frykter at Norge som teknologinasjon kan havne enda lenger ned på slike rankinger, i takt med rask utvikling i andre land. Offentlig IKT

26 Rangering Norge på bunnen i to nye rangeringer.
De nordiske landene utmerker seg i to internasjonale IT-rangeringer. Men Norge er svakest i Norden. Moderniseringsminister Andreas A. Meyer har som mål at Norge skal tilbake på IT-toppen. Han har fortsatt et stykke igjen. I en ny EU-måling av offentlige IT-tjenester er Norge ned fra 6. til 7. plass. På IT-indeksen som World Economic Forum legger frem i dag er Norge nummer 13. Samlet sett er Norge dårligst i Norden. World Economic Forum gir førsteplassen til Singapore, fulgt av henholdsvis Island, Finland, Danmark, USA og Sverige. I alt 104 land er vurdert, og da er 13. plass «respektabelt», mener World Economic Forum. Offentlig IKT

27 ”Min side” Meyer lover superprosjekt til mini-pris
Statens ambisiøse borgerportal får bare åtte millioner kroner. Morten A. Meyer forklarer her hvordan han likevel skal få lansert 1. juli. I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 har regjeringen med moderniseringsminister Morten Andreas Meyer satt av penger til å bygge den høyt profilerte borgerportalen. Planen ble lansert av Meyer etter modellen fra lignende portaler i blant annet England og Canada. Meningen er at hver innbygger skal få en nettside som samler og viser de offentlige tjenestetilbud som er relevant for akkurat han eller henne. Meyer har lovet at portalen som altså får over fire millioner brukere skulle være på luften allerede til neste sommer. Offentlig IKT

28 Min side Introduksjon til Minside
Minside er et offentlig servicekontor på Internett. Minside gir deg: En felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige Mulighet for enkel dialog med det offentlige Oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre Innbyggerportalen skal bidra til en enklere hverdag for folk flest gjennom å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Offentlige tjenestetilbud er samlet i én individuelt tilpasset internettportal. Gjennom Minside får alle innbyggere en egen skreddersydd side. Informasjonen er tematisk strukturert, og tjenestene er samlet og sortert ut fra innbyggerens behov. Som bruker vil du lett kunne finne fram til de tjenestene du trenger uten forkunnskaper om hvilken offentlig etat som har ansvaret for tjenesten. Offentlig IKT

29 Min side: Tjenester Navn og adresse i folkeregisteret
Søknad om skattekort Flyttemelding Navn og kontaktinformasjon for "min fastlege" Bytte av fastlege Bestille helsetrygdkort Bestille serviceberegning for alderspensjon Mine kjøretøy inkl dato for siste periodiske kontroll og frist for neste kontroll Oversikt over samlet gjeld, siste innbetaling, neste terminbeløp samt status for søknad om stipend og lån i Lånekassen Søke om fastrente eller betalingsutsettelse hos Lånekassen Status og registrert informasjon hos Aetat Informasjon om mine registrerte eiendommer Tjenester fra enkelte kommuner Offentlig IKT

30 Case: Offentlig IT - Golf
Mission Impossible? Når staten skal innføre store, nye it-systemer går det som regel galt. Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds dilemma er at det ikke er noen vei tilbake. Forsvarsledelsens planer om å gå i gang med det største teknologiske omstillingsprosjektet i offentlig sektor noensinne tok fart på slutten av 1990-tallet. Hverken Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret ville egentlig forandre på regnskapssystemene de hadde. Men noe måtte gjøres for å tilfredstille kravene i statens økonomireglement. I 2000 bestemte forsvarssjef Sigurd Frisvold å gå for den mest kompliserte og mest risikofylte løsningen: å innføre et felles integrert, forvaltningssystem. Programmet fikk navnet Golf. Målet var å erstatte 80 ulike regnskapssystemer med en moderne felles løsning. Offentlig IKT

31 Mer golf IT i Forsvaret opp i Stortinget
Riksrevisjonen kom for et års tid siden med knusende kritikk av Forsvarets IT-prosjekt Golf. Innen utgangen av 2004 vil det ha gått med 1,4 milliarder kroner, og endelig ferdigstillelse er utsatt til I dag bankes rapporten igjennom i Stortinget - med en rekke kritiske merknader.GUNHILD M. HAUGNES Gigantisk. Forsvarets gigantiske IT/omstillingsprosjekt Golf og forløperen til dette får meget krass kritikk i Riksrevisjonens ett år gamle rapport. Dette er noen av ankepunktene: Manglende forankring i organisasjon og ledelsen Uklare ansvarsforhold og uenighet om organisering Manglende koordinering av IT-aktiviteter Manglende realisme i fremdriftsplaner Usikker risikohåndtering Usikkerhet rundt kostnader og nytte Manglende kompetanse i Forsvaret Det stilles også spørsmål ved om Golf vil kunne bidra med den forventede gevinstrealisering i forbindelse med omstillingen av Forsvaret i perioden Offentlig IKT

32 ny regjering nye planer.. Offentlig IKT

33 Et informasjonssamfunn for alle
4/17/2017 Offentlig IT

34 Demokratisering av informasjon
Store tekniske nyvinninger For: lagring bearbeiding distribusjon av informasjon Offentlig IKT

35 Behovet for helhet IT er grenseoverskridende Tversgående initiativ
Hensikten er ikke IT, men oppnå noe gjennom IT IT (IKT) som en sentral drivkraft i økonomien Offentlig IKT

36 EU-data IT står for 5% av økonomien
Men driver 25% av den totale veksten i samfunnet Driver 40% av produktivitetsveksten Offentlig IKT

37 Alle skal kunne delta Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IT Tre forutsetninger: Digital tilgang Universell utforming Digital kompetanse Offentlig IKT

38 Digital tilgang Def. som tilgang til bredbånd
Viktig mål i dag. Vil snart bli tatt som en selvfølgelighet. Dette målet kunne kanskje vært generalisert bedre i meldingen I neste omgang kan det være tilgang til et kommersielt Internett Offentlig IKT

39 Universell utforming Defineres som ”universelt utformede løsninger”, altså som ikke-proprietære systemer. Problemstilling: Er det greit at det offentlige legger ut dokumenter i Word format? Men jeg ville generalisert mer her, det vi trenger er løsninger som kan brukes av alle. Offentlig IKT

40 Digital kompetanse IT i skole Biblioteker
Men i framtiden kan vi kanskje bruke mange tjenester uten digital kompetanse F.eks: Kreves det digital kompetanse for å sende SMS, for å ta et bilde med et digital fotoapparat, for å sjekke inn via en automat på flyplassen Offentlig IKT

41 IT forskning og undervisning
Bevilgningene er gått ned Universiteter og Høgskoler klarer ikke å konkurrere om de beste hodene Her sier meldingen lite, spesielt om høyere utdanning. Er det bekymringsfullt for det norske samfunnet at så få velger IT? Offentlig IKT

42 Konkurransedyktig næringsliv
Meldingen nevner leverandører, IT næringene, behovet for å øke IT kompetansen Men det er bekymringsfullt at vi utdanner så få IT folk, det sier meldingen lite om Norske bedrifter outsourcer i dag IT utvikling til andre land Kan en gjøre det uten å outsource kunnskapen Offentlig IKT

43 Outsourcing Om vi lar kinesere utvikle våre banksystemer
Får vi kinesere som vet mye om IT i bank Men, kanskje mer alvorlig for konkurransen, som vet mye om bankdrift i Norge Kommer innovasjonen da fra Norge eller fra Kina? Offentlig IKT

44 Døgnåpen offentlig forvaltning
Norge ligger langt framme sier meldingen Men det nye NAV sier fortsatt ”ring oss” Her er det langt fram, ofte må tjenestene og prosessene forenkles før vi tar i bruk IT Meldingen tar lett på dette Offentlig IKT

45 Åpen kildekode Meldingen sier at det er viktig å satse på:
åpne standarder åpen kildekode og det kan vi jo være enige i Offentlig IKT

46 Personvern Dette må en melding selvfølgelig si noe om
Sier lite om konflikt mellom personvern og overvåking, jfr datalagringsdirektivet ”Retten til å være anonym”, er dette en rett? Kostnadene kan bli store. Offentlig IKT

47 Trygghet Robust infrastruktur Feil, innbrudd, virus, etc.
Ansvarsforhold også et spørsmål om kompetanse? jfr. diskusjonen om BankId Offentlig IKT

48 Tiltak Anbefalte tiltak i Stortingsmeldingen Alle skal kunne delta
IKT forskning Konkurransedyktig næringsliv Døgnåpen elektronisk forvaltning Godt personvern Offentlig IKT

49 Alle skal kunne delta Bredbånd i hele landet, støtte fra staten
Sentral oppgave, som å bygge ut veier Biblioteket skal gi tilgang på utstyr Fjerner barrierer IT i skolen: Kan gi alle minimumskompetanse, men kan bli avledning (om det fortrenger sentrale fag) krever lærerkompetanse Offentlig IKT

50 Universell utforming Standarder
WAI kriterier for offentlige nettsteder Web Accessibility Initiative Guidelines/krav for å utvikle Web-sider Øket tilkomst Publikumsterminaler Offentlig IKT

51 IKT forskning Øke forskningsinnsatsen (hittil er den blitt redusert)
Styrke rekrutteringen til IT (hittil er den gått ned, blant annet pga. kvalitetsreformen og stykkprisfinansiering) Det offentlige som en krevende IT kunde (ikke akkurat vært dette til nå) Deltagelse i EU programmer Offentlig IKT

52 Konkurransedyktig næringsliv
Styrke forskningsmidler Satse på å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft (meldingen tenker på regelverket, men lave lønninger for ingeniører kan bli et større problem) Bærekraftige lokalsamfunn (innovasjon Norge) Innovasjon i eksisterende næringsliv (forsknings og utviklingskontrakter) Offentlig IKT

53 Døgnåpen forvaltning Klare fordeler Men krever nytenkning
Offentlig forvaltning imponerer ikke i dag ”Min side” har ikke blitt noen suksess Offentlig IKT

54 Personvern Personvernkommisjon Anonyme løsninger
Støtte personvernfremmende teknologi Kreve etterleving av personvernloven Rettstrygghet i forbindelse med automatiske løsninger Offentlig IKT

55 Problemet her Kommer til å bli kompetanse på høyt nivå
Vi utdanner færre og færre med IT kompetanse Høgskoler og Universitetene forvitrer på dette området Uten kompetanse blir det ikke lett å realisere ønskene i meldingen Offentlig IKT

56 Offentlige IT-prosjekter
Mange fiaskoer 4/17/2017 Offentlig IT

57 Årsak: manglende ledelse
Viktig å begrense systemet Det kan gjøres av en sterk leder Det har en ofte ikke i det offentlige Da får en enighet gjennom å inkludere alt Offentlig IKT

58 Årsak: manglende kompetanse
Det offentlige har ”solidariske” lønnssystemer, med små forskjeller Det private er villig til å betale mye for de flinkeste hodene Det er viktig med flinke og erfarne folk når store IT-prosjekter skal igangsettes og gjennomføres Offentlig IKT

59 Årsak: Vanskeligere oppgaver
Private bedrifter kan selv definere markedet F.eks. kan private sykehus bestemme seg for kun å foreta en begrenset type operasjoner Offentlige må ta seg av alt, det vil føre til mange ”unntak” i datasystemene, som blir store Offentlig IKT

60 Harde og myke oppgaver Harde (formaliserte) Myke (uformaliserte) Bank
Helse Forsikring Sosial Børs Trygd Salg Politi Undervisning Det offentlige har de myke oppgavene. Offentlig IKT

61 I dag Vi ser at offentlige organisasjoner forsøker å ”kontrakte” seg ut av mulighetene for fiasko Rigide kontrakter Flytte ansvar til leverandør Offentlig IKT

62 Leverandørene trekker seg
Frykter nye IT-skandaler Per Morten Hoff i IKT-Norge mener flere av de offentlige IT-kontraktene er så rigide at flere av de beste leverandører trekker seg. Han frykter nye IT-skandaler. Aftenposten ( ) TRAKK SEG: Helge Strypet og Agresso trakk seg fra anbudsrunden om IT-løsninger til den offentlige netthandelsportalen ehandel.no. Kommentar IT-selskapet Agresso valgte å trekke seg fra kampen om å levere IT-løsninger til den offentlige e-handelsportalen ehandel.no, som ble lagt ut på anbud i fjor sommer. En av hovedårsakene var kontraktsvilkårene, som selskapet mener var urimelige, leverandørfiendtlige og konkurransevridende. Offentlig IKT

63 Simula Research sier Det er forskjell på å anskaffe IT systemer og lastebiler Samarbeid mellom kunde og leverandør er viktig Daglig kontakt – ikke rigide kontrakter Har ikke oversikt over alt, fleksibel utvikling er viktig Offentlig IT prosjekter i gjennomsnitt oversteg budsjett med 67% (undersøkelse fra 2004) ( ) Offentlig IKT

64 Abelia (NHO’s IT organisasjon)
En IT kontrakt er en læringsprosess, det er komplisert og det skjer endringer underveis Flere av våre medlemmer opplever at offentlige IT-kunder er lite endringsvillige De kan ende opp mede det systemet de ba om i utgangspunktet, men disse kan være helt ubrukelige når de er ferdige Mange er mer opptatt av om å gardere seg om noe går galt, istedenfor å ha fokus på å lykkes Offentlig IKT

65 Situasjonen nå Ikke mange suksesshistorier
Det virker som om en ikke har en overordnet plan Svak kompetanse Vi skal se på noen eksempler Offentlig IKT

66 Helsevesen Mangler standarder
Kommunikasjonsproblemer, må frakte data med bil eller som disketter i posten Mye å hente på rene administrative funksjoner (felles registre, m.m.) Trenger et sikkerhetssystem Offentlig IKT

67 NAV Mye som kunne vært automatisert gjøres manuelt
Svært dårlige IT verktøy for å støtte manuell behandling Offentlig IKT

68 Kommuner Noe er på nett, barnehagesøknader, noen skjema, informasjon, men ofte svake nettsider Mange bruker elektroniske tjenester (som minVakt) for å fordele vakter, hente inn vikarer, m.m. Kommer i gang med interne systemer, f.eks. kartsystemer slik at en kan koordinere grøftegraving, m.m. Bergen Kommune satser sterkt, har f.eks. elektronisk byggesaksbehandling Mer automatisering? Offentlig IKT

69 Skatt Suksess med ferdig utfylt selvangivelse (automatisering)
Ellers mange tungvinte tjenester Mange fiaskoer Offentlig IKT

70 Lånekassen Har kommet langt Mange publikumstjenester
Enkelt – formaliserte oppgaver Kan automatisere mer (unntak, med automatisk overføring av data fra undervisningsinstitusjoner, m.m.) Offentlig IKT

71 Departementer Har fått sterk kritikk for manglende sikkerhet
Aftenposten fikk to eksperter til å bryte seg inn De fikk da tilgang blant annet til konfidensiell e-post Offentlig IKT

72 Offentlig generelt Ikke samme vilje til åpenhet i Norge som i USA (Open Congress, m.m.) Kunne utnyttet elektroniske tjenester i kontakt med innbyggere (som FiksGataMi…) Manglende vilje til å tenke nytt Manglende vilje til å tenke strategisk Offentlig IKT

73 IT i Norge i dag Fortsatt problem med å utdanne nok IT folk
Vi kan få et kompetanseproblem både i det offentlige og i det private IT forskning lider under mangel på penger Mange bedrifter går mot ”Carr”-løsninger, selv der en kunne tjene mye på å lage egne løsninger Norge har tapt det forspranget de hadde i 1970 og 1980-årene, og det de hadde innen mobiltelefoni (GSM) på 90-tallet Offentlig IKT

74 Det offentlige Mangler overordnet plan
Liten vilje til å tenke nytt: gevinstene ligger mer her enn i å bare ta i bruk IT Liten vilje til å tenke strategisk Kompetanseproblem, norske politikere har ofte lav utdanning, sjelden teknologisk utdanning Offentlig IKT

75 På nett med innbyggerne
4/17/2017 Offentlig IT

76 April 2012 – nytt program Offentlig IKT

77 God målsetting Offentlig IKT

78 Fra papir til digitalt Offentlig IKT

79 Greit nok Offentlig IKT

80 Beskriver forutsetninger
Digital Id Digital infrastruktur Digital postkasse Sikkerhet Robust drift Lover og forskrifter tilpasses Offentlig IKT

81 Mer om hvordan vi kan motta og sende digitale brev
samordning av alle offentlige data elektroniske tjenester for NAV, helse og politi elektronisk iD Offentlig IKT

82 Oppsummering denne rapporten
Gode tanker Gode mål Men, sett i lys av: Altinn ESS Minside m.m. er en i tvil om dette kan realiseres Offentlig IKT

83 Bekymringer Har det offentlige kompetansen som kreves
Til å se helheten og til å mestre detaljene (”devil in the details”) Offentlig IKT

84 Konklusjon Dersom regjeringens ambisjoner skal kunne oppnås må en:
satse mer på utdanning og forskning innen IT men det virker ikke som om dette er forstått Offentlig IKT


Laste ned ppt "Norsk IKT strategi (off. sektor)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google