Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

28.06.2015Offentlig IKT1 Norsk IKT strategi (off. sektor) For perioden 2003 til 05. Har interesse for å se hvordan en tenkte for 8 år siden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "28.06.2015Offentlig IKT1 Norsk IKT strategi (off. sektor) For perioden 2003 til 05. Har interesse for å se hvordan en tenkte for 8 år siden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Offentlig IKT1 Norsk IKT strategi (off. sektor) For perioden 2003 til 05. Har interesse for å se hvordan en tenkte for 8 år siden.

2 Offentlig IKT2 Mål Nasjonal IKT-infrastruktur for statlig og kommunal sektor Understøtting av lokale løsninger Brukerretting, effektivisering og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet Gevinst for hele forvaltningen og for brukerne

3 Offentlig IKT3 Utgangspunkt Kartlegging av Statskonsult (2002) som viser: Brukeretting av informasjon og elektronisk tjenestetilbud er for svak utviklet/koordinert Datautveksling på tvers av etats- og sektorgrenser er et problem Sikkerhet må bedres Lite fokus på nytte/kost vurderinger IKT utnyttes ikke til erfaringsutveksling, kompetansebygging og idéutvikling Strategisk lederkompetanse på IKT bør bli bedre

4 Offentlig IKT4 Tiltaksområder Rapportering, gjenbruk av data Infrastruktur for digitale signaturer (PKI) Bredbånd eTjenester Markedsforhold Demokratisk deltagelse og åpenhet eHandel Kunnskapsforvaltning Benchmarking

5 Offentlig IKT5 Rapportering Elektroniske rapporteringsrutiner Samordne Eliminere (der data kan hentes) Tilrettelegge statlige mottak for elektronisk rapportering Gjenbruk: Begreper, arbeidsrutiner og IKT-løsninger Etablere et råd for å få synspunkter på standardiseringen Etablere kriterier for datakvalitet, rutiner for vedlikehold, tilgjengelighet av informasjon Tilgjengelighet til data gjennom standardisering Sekretariat for IKT standardisering

6 Offentlig IKT6 Mye data skal inn Næringsliv til stat Skatt Toll Rikstrygdeverket Næringsliv til kommune og fylkeskommune Kommune til stat EU

7 Offentlig IKT7 Problemer Stort arbeid Samme data flere ganger Høy detaljeringsgrad Et sentral oppgaveregister (1997): Oversikt over rapporteringsplikt Samordning av data Entydig identifikator for hver opplysning

8 Offentlig IKT8 Løsninger Elektronisk innrapportering AltInn (samordning av innrapportering til Skattedirektoratet, Brønnøysundreg., og Statistisk Sentralbyrå) KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) Gjenbruk Folkeregisteret (personer) Enhetsregisteret (organisasjoner) GAB (eiendommer) Min side

9 Offentlig IKT9 AltInn

10 Offentlig IKT10 Altinn for næringsliv Tjenester for næringslivTjenester for næringsliv »Selvangivelse for selskaper og næringsdrivende » Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk »Momskompensasjonsoppgaven »Egenrapportering av utslippstall »Rapportering fra utstederforetak ved Oslo Børs »Sykefraværsstatistikk »Alminnelig omsetningsoppgave (MVA-oppgaven) »Månedsrapport for biomasse og lakselus »Melding om mistenkelig transaksjon »Verdipapirstatistikk »Valutahandelsstatistikk »Årsregnskap

11 Offentlig IKT11 Altinn for privatpersoner » Mine heftelser » Søknad om bostøtte » Årsoppgave og kontoinformasjon fra Husbanken » Årsoppgave for 2006 fra Lånekassen » Signering av gjeldsbrev til Lånekassen » Melding til folkeregisteret om innenlands flytting » Selvangivelse for lønnstakere og pensjonister

12 Offentlig IKT12 Miniøving: Er Altinn den ultimate løsning? Ideen med Altinn er at alle skjema skal fås og sendes til en felles portal Myndighetene skal utnytte data de allerede har fått Det skal bli færre skjema som skal sendes inn Kan det tenkes bedre alternativer, spesielt for næringslivet?

13 Offentlig IKT13 Felles infrastruktur for PKI (Public Key Infrastructure) Konsekvensanalyser Kategorisere IKT løsninger ut fra behov for PKI Felles retningslinjer og krav Samarbeidsfora Arena for dialog med produsentene Felles kravspesifikasjoner Utviklingsprosjekter

14 Offentlig IKT14 PKI Ønsker å sikre at: avsenderen er den hun utgir seg for å være meddelelsen ikke er endret under overføring uvedkommende ikke har fått innsyn avsenderen ikke kan nekte å ha sendt meldingen den riktige mottaker får meldingen mottaker ikke kan nekte å ha mottatt denne tilgjengeligheten er høy

15 Offentlig IKT15 Løsninger Teknologi Kryptering PIN-koder/passord Public/Private Key Regelverk (sertifikater m.m.) Samordning Ser ut til å bli BankId

16 Offentlig IKT16 Bredbånd Teleinfrastruktur med ”høy” båndbredde (i dag 1-2 Mbits, lavere for privatmarkedet) Kommer egen Stortingsmelding om dette Norge ligger rimelig bra an i dag

17 Offentlig IKT17 eTjenester Trinn 4: Tjenester som krever samarbeid mellom flere etater

18 Offentlig IKT18 Status (2005) Alle tilbyr informasjon Ca. halvparten tilbyr enkel interaksjon (nedlastning av skjemaer m.m.) Noen få tilbyr tjenester knyttet til interne systemer (utfylling av skjema) Lite antall på nivå 4 (selvangivelse på nett, samordnet opptak)

19 Offentlig IKT19 Fordeler Effektivisering (billigere og hurtigere saksbehandling) Færre feil Automatisering

20 Offentlig IKT20 Demokratisk deltagelse/åpenhet Levende demokrati Offentlige postjournaler Elektroniske høringer? Internett valg?

21 Offentlig IKT21 eHandel I dag, går under 1% av offentlige innkjøp elektronisk Pilotprosjekt, markedsplassen ehandel.no integreres med regnskapssystemer og innkjøpssystemer endrede rutiner nødvendig (elektroniske bilag) Ingen suksess med markedsplasser

22 Offentlig IKT22 Konklusjon Nevner sentrale IKT muligheter Liten vekt på hva som må gjøres for å få full effekt: Er det vilje til å endre på lover/regler/rutiner Styring intern i organisasjoner, mellom organisasjoner Motivasjonsfaktorer

23 Offentlig IKT23 Hva skjer? Computer World (2005): Meyer tvinger fram digitale tjenester Statsråd Morten Andreas Meyer gjør det ingen andre ministre har våget før ham. Han gir det offentlige Norge it-direktiv. Fra november 2005 blir alle statlige etater og organisasjoner pålagt å benytte statsråd Meyers nye sikkerhetsportal. Portalen blir en felles tjeneste som skal benyttes for alle offentlige digitale tjenester. Nye regjering ikke like interessert

24 Offentlig IKT24 IT i forvaltning– rangering Norge opp en plass i eEuropa Norge har som mål å bli best i verden på elektronisk forvaltning. Det går i krabbefart fremover. På oppdrag fra EU-kommisjonen har Capgemini utarbeidet den femte rapporten om elektronisk forvaltning i Europa. Norge har som mål å bli best i verden på å tilrettelegge for at privatpersoner og næringsliv kan bruke internett til å kommunisere med offentlig forvaltning. På den siste listen rykker Norge opp én plassering fra i fjor til en 6. plass. Sverige har kommet lengst i dette arbeidet og er nå best i Europa.

25 Offentlig IKT25 Best i verden? Norge stuper på IT-rangering Norge har falt fra 4. til 9. plass på analyseselskapet IDCs rangering av de beste IT-nasjonene i verden.GUNHILD M. HAUGNES I 2002 var Norge helt oppe på 2. plass på den årlige Information Society Index, som måler 53 lands evne til å delta i informasjonsrevolusjonen og evnen til å nyttiggjøre seg IT, melder dn.no. Det er det internasjonale analyseselskapet IDC som gjør målingene, som viser at Norge har dalt de siste to årene. Våre to skandinaviske naboer Danmark og Sverige troner på toppen, men har byttet plass det siste året. I tillegg ligger Norge bak USA, Sveits, Canada, Nederland, Finland og Korea. Norge er nummer tre på Internett, men helt nede på 19. plass innen tele. - Dette er ingen overraskelse. Det har skjedd mye i as Norge i det siste, og vi tror nok vi er bedre enn vi egentlig er. Dette er bare trist og tyder på at vi har sovet i timen, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i bransjeorganisasjonen IKT-Norge til dn.no. Han frykter at Norge som teknologinasjon kan havne enda lenger ned på slike rankinger, i takt med rask utvikling i andre land. NorgerangeringNorgeIT Norge

26 Offentlig IKT26 Rangering Norge på bunnen i to nye rangeringer. De nordiske landene utmerker seg i to internasjonale IT- rangeringer. Men Norge er svakest i Norden. Moderniseringsminister Andreas A. Meyer har som mål at Norge skal tilbake på IT-toppen. Han har fortsatt et stykke igjen.Norge I en ny EU-måling av offentlige IT-tjenester er Norge ned fra 6. til 7. plass. På IT-indeksen som World Economic Forum legger frem i dag er Norge nummer 13. Samlet sett er Norge dårligst i Norden. World Economic Forum gir førsteplassen til Singapore, fulgt av henholdsvis Island, Finland, Danmark, USA og Sverige. I alt 104 land er vurdert, og da er 13. plass «respektabelt», mener World Economic Forum.Norge

27 Offentlig IKT27 ”Min side” Meyer lover superprosjekt til mini-pris Statens ambisiøse borgerportal får bare åtte millioner kroner. Morten A. Meyer forklarer her hvordan han likevel skal få lansert 1. juli. I sitt forslag til statsbudsjett for 2005 har regjeringen med moderniseringsminister Morten Andreas Meyer satt av penger til å bygge den høyt profilerte borgerportalen. Planen ble lansert av Meyer etter modellen fra lignende portaler i blant annet England og Canada. Meningen er at hver innbygger skal få en nettside som samler og viser de offentlige tjenestetilbud som er relevant for akkurat han eller henne. Meyer har lovet at portalen som altså får over fire millioner brukere skulle være på luften allerede til neste sommer.Morten Andreas Meyer

28 Offentlig IKT28 Min side Introduksjon til Minside Minside er et offentlig servicekontor på Internett. Minside gir deg: En felles inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige Mulighet for enkel dialog med det offentlige Oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre Innbyggerportalen skal bidra til en enklere hverdag for folk flest gjennom å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Offentlige tjenestetilbud er samlet i én individuelt tilpasset internettportal. Gjennom Minside får alle innbyggere en egen skreddersydd side. Informasjonen er tematisk strukturert, og tjenestene er samlet og sortert ut fra innbyggerens behov. Som bruker vil du lett kunne finne fram til de tjenestene du trenger uten forkunnskaper om hvilken offentlig etat som har ansvaret for tjenesten.

29 Offentlig IKT29 Min side: Tjenester Navn og adresse i folkeregisteret Søknad om skattekort Flyttemelding Navn og kontaktinformasjon for "min fastlege" Bytte av fastlege Bestille helsetrygdkort Bestille serviceberegning for alderspensjon Mine kjøretøy inkl dato for siste periodiske kontroll og frist for neste kontroll Oversikt over samlet gjeld, siste innbetaling, neste terminbeløp samt status for søknad om stipend og lån i Lånekassen Søke om fastrente eller betalingsutsettelse hos Lånekassen Status og registrert informasjon hos Aetat Informasjon om mine registrerte eiendommer Tjenester fra enkelte kommuner

30 Offentlig IKT30 Case: Offentlig IT - Golf Mission Impossible? Når staten skal innføre store, nye it-systemer går det som regel galt. Forsvarsminister Kristin Krohn Devolds dilemma er at det ikke er noen vei tilbake. Forsvarsledelsens planer om å gå i gang med det største teknologiske omstillingsprosjektet i offentlig sektor noensinne tok fart på slutten av 1990-tallet. Hverken Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret ville egentlig forandre på regnskapssystemene de hadde. Men noe måtte gjøres for å tilfredstille kravene i statens økonomireglement. I 2000 bestemte forsvarssjef Sigurd Frisvold å gå for den mest kompliserte og mest risikofylte løsningen: å innføre et felles integrert, forvaltningssystem. Programmet fikk navnet Golf. Målet var å erstatte 80 ulike regnskapssystemer med en moderne felles løsning.Golf

31 Offentlig IKT31 Mer golf IT i Forsvaret opp i Stortinget Riksrevisjonen kom for et års tid siden med knusende kritikk av Forsvarets IT- prosjekt Golf. Innen utgangen av 2004 vil det ha gått med 1,4 milliarder kroner, og endelig ferdigstillelse er utsatt til I dag bankes rapporten igjennom i Stortinget - med en rekke kritiske merknader.GUNHILD M. HAUGNES Gigantisk. Forsvarets gigantiske IT/omstillingsprosjekt Golf og forløperen til dette får meget krass kritikk i Riksrevisjonens ett år gamle rapport. Dette er noen av ankepunktene:GolfITGolf Manglende forankring i organisasjon og ledelsen Uklare ansvarsforhold og uenighet om organisering Manglende koordinering av IT-aktiviteter Manglende realisme i fremdriftsplaner Usikker risikohåndtering Usikkerhet rundt kostnader og nytte Manglende kompetanse i Forsvaret Det stilles også spørsmål ved om Golf vil kunne bidra med den forventede gevinstrealisering i forbindelse med omstillingen av Forsvaret i perioden ForsvaretGolf Forsvaret

32 Offentlig IKT32 ny regjering nye planer..

33 6/28/2015Offentlig IT33 Et informasjonssamfunn for alle

34 Offentlig IKT34 Demokratisering av informasjon Store tekniske nyvinninger For: lagring bearbeiding distribusjon av informasjon

35 Offentlig IKT35 Behovet for helhet IT er grenseoverskridende Tversgående initiativ Hensikten er ikke IT, men oppnå noe gjennom IT IT (IKT) som en sentral drivkraft i økonomien

36 Offentlig IKT36 EU-data IT står for 5% av økonomien Men driver 25% av den totale veksten i samfunnet Driver 40% av produktivitetsveksten

37 Offentlig IKT37 Alle skal kunne delta Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder utbredelse av IT Tre forutsetninger: Digital tilgang Universell utforming Digital kompetanse

38 Offentlig IKT38 Digital tilgang Def. som tilgang til bredbånd Viktig mål i dag. Vil snart bli tatt som en selvfølgelighet. Dette målet kunne kanskje vært generalisert bedre i meldingen I neste omgang kan det være tilgang til et kommersielt Internett

39 Offentlig IKT39 Universell utforming Defineres som ”universelt utformede løsninger”, altså som ikke-proprietære systemer. Problemstilling: Er det greit at det offentlige legger ut dokumenter i Word format? Men jeg ville generalisert mer her, det vi trenger er løsninger som kan brukes av alle.

40 Offentlig IKT40 Digital kompetanse IT i skole Biblioteker Men i framtiden kan vi kanskje bruke mange tjenester uten digital kompetanse F.eks: Kreves det digital kompetanse for å sende SMS, for å ta et bilde med et digital fotoapparat, for å sjekke inn via en automat på flyplassen

41 Offentlig IKT41 IT forskning og undervisning Bevilgningene er gått ned Universiteter og Høgskoler klarer ikke å konkurrere om de beste hodene Her sier meldingen lite, spesielt om høyere utdanning. Er det bekymringsfullt for det norske samfunnet at så få velger IT?

42 Offentlig IKT42 Konkurransedyktig næringsliv Meldingen nevner leverandører, IT næringene, behovet for å øke IT kompetansen Men det er bekymringsfullt at vi utdanner så få IT folk, det sier meldingen lite om Norske bedrifter outsourcer i dag IT utvikling til andre land Kan en gjøre det uten å outsource kunnskapen

43 Offentlig IKT43 Outsourcing Om vi lar kinesere utvikle våre banksystemer Får vi kinesere som vet mye om IT i bank Men, kanskje mer alvorlig for konkurransen, som vet mye om bankdrift i Norge Kommer innovasjonen da fra Norge eller fra Kina?

44 Offentlig IKT44 Døgnåpen offentlig forvaltning Norge ligger langt framme sier meldingen Men det nye NAV sier fortsatt ”ring oss” Her er det langt fram, ofte må tjenestene og prosessene forenkles før vi tar i bruk IT Meldingen tar lett på dette

45 Offentlig IKT45 Åpen kildekode Meldingen sier at det er viktig å satse på: åpne standarder åpen kildekode og det kan vi jo være enige i

46 Offentlig IKT46 Personvern Dette må en melding selvfølgelig si noe om Sier lite om konflikt mellom personvern og overvåking, jfr datalagringsdirektivet ”Retten til å være anonym”, er dette en rett? Kostnadene kan bli store.

47 Offentlig IKT47 Trygghet Robust infrastruktur Feil, innbrudd, virus, etc. Ansvarsforhold også et spørsmål om kompetanse? jfr. diskusjonen om BankId

48 Offentlig IKT48 Tiltak Anbefalte tiltak i Stortingsmeldingen Alle skal kunne delta IKT forskning Konkurransedyktig næringsliv Døgnåpen elektronisk forvaltning Godt personvern

49 Offentlig IKT49 Alle skal kunne delta Bredbånd i hele landet, støtte fra staten Sentral oppgave, som å bygge ut veier Biblioteket skal gi tilgang på utstyr Fjerner barrierer IT i skolen: Kan gi alle minimumskompetanse, men kan bli avledning (om det fortrenger sentrale fag) krever lærerkompetanse

50 Offentlig IKT50 Universell utforming Standarder WAI kriterier for offentlige nettsteder Web Accessibility Initiative Guidelines/krav for å utvikle Web-sider Øket tilkomst Publikumsterminaler

51 Offentlig IKT51 IKT forskning Øke forskningsinnsatsen (hittil er den blitt redusert) Styrke rekrutteringen til IT (hittil er den gått ned, blant annet pga. kvalitetsreformen og stykkprisfinansiering) Det offentlige som en krevende IT kunde (ikke akkurat vært dette til nå) Deltagelse i EU programmer

52 Offentlig IKT52 Konkurransedyktig næringsliv Styrke forskningsmidler Satse på å tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft (meldingen tenker på regelverket, men lave lønninger for ingeniører kan bli et større problem) Bærekraftige lokalsamfunn (innovasjon Norge) Innovasjon i eksisterende næringsliv (forsknings og utviklingskontrakter)

53 Offentlig IKT53 Døgnåpen forvaltning Klare fordeler Men krever nytenkning Offentlig forvaltning imponerer ikke i dag ”Min side” har ikke blitt noen suksess

54 Offentlig IKT54 Personvern Personvernkommisjon Anonyme løsninger Støtte personvernfremmende teknologi Kreve etterleving av personvernloven Rettstrygghet i forbindelse med automatiske løsninger

55 Offentlig IKT55 Problemet her Kommer til å bli kompetanse på høyt nivå Vi utdanner færre og færre med IT kompetanse Høgskoler og Universitetene forvitrer på dette området Uten kompetanse blir det ikke lett å realisere ønskene i meldingen

56 6/28/2015Offentlig IT56 Offentlige IT-prosjekter Mange fiaskoer

57 Offentlig IKT57 Årsak: manglende ledelse Viktig å begrense systemet Det kan gjøres av en sterk leder Det har en ofte ikke i det offentlige Da får en enighet gjennom å inkludere alt

58 Offentlig IKT58 Årsak: manglende kompetanse Det offentlige har ”solidariske” lønnssystemer, med små forskjeller Det private er villig til å betale mye for de flinkeste hodene Det er viktig med flinke og erfarne folk når store IT-prosjekter skal igangsettes og gjennomføres

59 Offentlig IKT59 Årsak: Vanskeligere oppgaver Private bedrifter kan selv definere markedet F.eks. kan private sykehus bestemme seg for kun å foreta en begrenset type operasjoner Offentlige må ta seg av alt, det vil føre til mange ”unntak” i datasystemene, som blir store

60 Offentlig IKT60 Harde og myke oppgaver Harde (formaliserte)Myke (uformaliserte) BankHelse ForsikringSosial BørsTrygd SalgPoliti …Undervisning Det offentlige har de myke oppgavene.

61 Offentlig IKT61 I dag Vi ser at offentlige organisasjoner forsøker å ”kontrakte” seg ut av mulighetene for fiasko Rigide kontrakter Flytte ansvar til leverandør

62 Offentlig IKT62 Leverandørene trekker seg Frykter nye IT-skandaler Per Morten Hoff i IKT-Norge mener flere av de offentlige IT-kontraktene er så rigide at flere av de beste leverandører trekker seg. Han frykter nye IT-skandaler. Aftenposten ( ) TRAKK SEG: Helge Strypet og Agresso trakk seg fra anbudsrunden om IT- løsninger til den offentlige netthandelsportalen ehandel.no. Kommentar IT-selskapet Agresso valgte å trekke seg fra kampen om å levere IT-løsninger til den offentlige e-handelsportalen ehandel.no, som ble lagt ut på anbud i fjor sommer. En av hovedårsakene var kontraktsvilkårene, som selskapet mener var urimelige, leverandørfiendtlige og konkurransevridende.

63 Offentlig IKT63 Simula Research sier Det er forskjell på å anskaffe IT systemer og lastebiler Samarbeid mellom kunde og leverandør er viktig Daglig kontakt – ikke rigide kontrakter Har ikke oversikt over alt, fleksibel utvikling er viktig Offentlig IT prosjekter i gjennomsnitt oversteg budsjett med 67% (undersøkelse fra 2004) ( )

64 Offentlig IKT64 Abelia (NHO’s IT organisasjon) En IT kontrakt er en læringsprosess, det er komplisert og det skjer endringer underveis Flere av våre medlemmer opplever at offentlige IT-kunder er lite endringsvillige De kan ende opp mede det systemet de ba om i utgangspunktet, men disse kan være helt ubrukelige når de er ferdige Mange er mer opptatt av om å gardere seg om noe går galt, istedenfor å ha fokus på å lykkes

65 Offentlig IKT65 Situasjonen nå Ikke mange suksesshistorier Det virker som om en ikke har en overordnet plan Svak kompetanse Vi skal se på noen eksempler

66 Offentlig IKT66 Helsevesen Mangler standarder Kommunikasjonsproblemer, må frakte data med bil eller som disketter i posten Mye å hente på rene administrative funksjoner (felles registre, m.m.) Trenger et sikkerhetssystem

67 Offentlig IKT67 NAV Mye som kunne vært automatisert gjøres manuelt Svært dårlige IT verktøy for å støtte manuell behandling

68 Offentlig IKT68 Kommuner Noe er på nett, barnehagesøknader, noen skjema, informasjon, men ofte svake nettsider Mange bruker elektroniske tjenester (som minVakt) for å fordele vakter, hente inn vikarer, m.m. Kommer i gang med interne systemer, f.eks. kartsystemer slik at en kan koordinere grøftegraving, m.m. Bergen Kommune satser sterkt, har f.eks. elektronisk byggesaksbehandling Mer automatisering?

69 Offentlig IKT69 Skatt Suksess med ferdig utfylt selvangivelse (automatisering) Ellers mange tungvinte tjenester Mange fiaskoer

70 Offentlig IKT70 Lånekassen Har kommet langt Mange publikumstjenester Enkelt – formaliserte oppgaver Kan automatisere mer (unntak, med automatisk overføring av data fra undervisningsinstitusjoner, m.m.)

71 Offentlig IKT71 Departementer Har fått sterk kritikk for manglende sikkerhet Aftenposten fikk to eksperter til å bryte seg inn De fikk da tilgang blant annet til konfidensiell e-post

72 Offentlig IKT72 Offentlig generelt Ikke samme vilje til åpenhet i Norge som i USA (Open Congress, m.m.) Kunne utnyttet elektroniske tjenester i kontakt med innbyggere (som FiksGataMi…) Manglende vilje til å tenke nytt Manglende vilje til å tenke strategisk

73 Offentlig IKT73 IT i Norge i dag Fortsatt problem med å utdanne nok IT folk Vi kan få et kompetanseproblem både i det offentlige og i det private IT forskning lider under mangel på penger Mange bedrifter går mot ”Carr”-løsninger, selv der en kunne tjene mye på å lage egne løsninger Norge har tapt det forspranget de hadde i 1970 og 1980-årene, og det de hadde innen mobiltelefoni (GSM) på 90-tallet

74 Offentlig IKT74 Det offentlige Mangler overordnet plan Liten vilje til å tenke nytt: gevinstene ligger mer her enn i å bare ta i bruk IT Liten vilje til å tenke strategisk Kompetanseproblem, norske politikere har ofte lav utdanning, sjelden teknologisk utdanning

75 6/28/2015Offentlig IT75 P å nett med innbyggerne

76 Offentlig IKT76 April 2012 – nytt program

77 Offentlig IKT77 God målsetting

78 Offentlig IKT78 Fra papir til digitalt

79 Offentlig IKT79 Greit nok

80 Offentlig IKT80 Beskriver forutsetninger Digital Id Digital infrastruktur Digital postkasse Sikkerhet Robust drift Lover og forskrifter tilpasses

81 Offentlig IKT81 Mer om hvordan vi kan motta og sende digitale brev samordning av alle offentlige data elektroniske tjenester for NAV, helse og politi elektronisk iD

82 Offentlig IKT82 Oppsummering denne rapporten Gode tanker Gode mål Men, sett i lys av: Altinn ESS Minside m.m. er en i tvil om dette kan realiseres

83 Offentlig IKT83 Bekymringer Har det offentlige kompetansen som kreves Til å se helheten og til å mestre detaljene (”devil in the details”)

84 Offentlig IKT84 Konklusjon Dersom regjeringens ambisjoner skal kunne oppnås må en: satse mer på utdanning og forskning innen IT men det virker ikke som om dette er forstått


Laste ned ppt "28.06.2015Offentlig IKT1 Norsk IKT strategi (off. sektor) For perioden 2003 til 05. Har interesse for å se hvordan en tenkte for 8 år siden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google