Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kognito ergo sum. utviklingspsykologi Å forstå omverden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kognito ergo sum. utviklingspsykologi Å forstå omverden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kognito ergo sum

2 utviklingspsykologi Å forstå omverden

3 To sentrale spørsmål 1.Hva er virkelighet og hvordan ser virkeligheten rundt oss ut? 2.Hvordan kan vi få kunnskap om denne virkeligheten?

4 Ekvilibrium Trangen til en indre likevekt driver oss til å omstrukturere tidligere oppfatninger og kunnskaper og dermed til å skaffe oss kunnskap og innsikt.

5 Kognisjon/kognitiv utvikling Kognito ergo sum Kognisjon - alle de mentale prosessene og produkta som fører til det å forstå. Individuell mental aktivitet som hukommelse, symbol bruk, kategorisering, klassifisering, problemløsning, fantasi, kreativitet, å drømme osv.

6 konstruktivismen Mennesket er biologisk forutbestemt til å konstruere og bebo en verden med andre. Denne verden blir den dominerende og definitive virkelighet. Dens grenser er laget av naturen, men når denne verden først er bygget, virker den tilbake på naturen. I dialektikken mellom naturen, og den sosialt konstruerte verden blir den menneskelige organisme selv omformet. I denne samme dialektikk skaper mennesket virkelighet, og skaper seg selv (Berger & Luckmann,1966 s. 211).

7 Den tosidige læreprosessen Læring handler om å omskape den ytre omverdenen gjennom menneskelig virksomhet til en indre verden for barnet. Inderliggjøre det ytre og ytterliggjøre det indre. Barnet utvikles når dets indre liv blir omdannet til handling. Erfaringslæring, det en gjør med hendene kan overføres til det kognitive eller intellektuelle området. Barnet bør gripe før det begriper.

8 Vitenskapsteoretisk forankring Vi har ikke et direkte og objektivt bilde og tilgang til virkeligheten. Vi må se kritisk på vår oppfatning av virkeligheten for vår opplevelse av verden er avhengig av hva vi velger å se etter. Det er ikke primært hva du ser men måten du ser det på, som er det avgjørende. Tar avstand fra positivismen. Dvs. at kunnskap finnes der ute som en objektiv sannhet. Innsamlet kunnskap kan hele tiden bli justert og korrigert for å få et klarere og objektivt bilde av virkeligheten.

9 Konstruktivistisk teori Mennesket konstruerer kunnskapen selv i aktiviteter de gjør sammen og oppgaver de løser sammen. Verden er ikke det som er, men det som trer fram for den enkelte. Forståelse og erkjennelse er en personlig konsttruksjon.

10 Tre grunnprinsipper i læringen Prinsippet om likevekt gjennom selvregulering (aktivitetstrang) Prinsippet om at mennesket fra naturens side er nysgjerrig, og sulten på kunnskap (lek) Prinsippet om at det i mennesket finnes en innebygd tankestruktur (organisering)

11 Hva er en teori Teori er prinsipper om erfaring som er systematisert og generalisert En teori er å forklare et fenomen med ord og begreper det å klassifisere og definere. Der er et kikkehull inn til å forstå praksis

12 Jean Piaget (1896 – 1980) Biolog og psykolog observerte egne barn og kliniske barn (barn som ble behandlet) Opptatt av barnets erkjennelse av omverden, og forklarer hvordan barn på ulike nivåer i utviklingen oppnår erkjennelse og læring. Barnet konstruerer kunnskap i samspill med miljøet. Stadieteori Balanseteori

13 Veien til kunnskap gjennom aktivitet Vi har kognitive strukturer som ligger til grunn for hvordan vi tenker på ulike livs og fagområder. intellektuell utvikling skjer gjennom å endre disse strukturer mot stadig høyere nivåer i utviklingen.

14 Piagets forskning Barnet ble stilt overfor et problem. gjennom samtale prøver han å få barnet til å formulere sin forståelse, sin oppfattelse av det problemet, oppgavene de står foran. Ved å observere barnet mente Piaget at han kunne få viten om utviklingstrinn.

15 Adaptasjonsprosessen Er barnets kognitive tilpassning til omgivelsene og skjer i to parallelle prosesser assimilasjon og akkomodasjon.

16 adaptasjonsprosessen ASSIMILASJON Barnet tolker nye sanseinntrykk ut fra egen erfarings –bakgrunn. Når barnet opplever noe nytt og fremmed prøver det å tolke og forstå det nye på grunnlag av hva det vet fra før Fenomener tilpasses egne skjemaer, barnet justerer det nye i forhold til egne referanser. Assimilasjon er lek En innadvendt prosess, gjennom å tilpasse omgivelsene til seg AKKOMODASJON Barnet oppnår ny kunnskap/erfaring som krever ending eller utvidelse av erkjennelsen strukturer eller skjemaer, som barnet allerede har. Barnet forandrer og utvikler det de kan fra før. Skjemaene blir utvidet og omdannet slik at de passer bedre til den nye situasjonen. Det skjer ny læring Akkomodasjon er imitasjon En utadvendt prosess gjennom å gjøre seg selv tilpasset til sine omgivelser.

17 likevektsprinsippet Utvikling skjer gjennom ulikevekt til oppretting av ny likevekt Fra ulikevekt dannes det et nytt mønster, barnet får en ny likevekt på et høyere nivå. Barnet streber etter likevekt i sine kognitive strukturer. Manglende balanse skaper behov for å søke ny erkjennelse.

18 stadier Sansemotorisk periode (0-2 år) Barns erkjennelse skjer gjennom sansing og motorikk. Preoprasjonell tenkning (ca 2-7 år) Kjennetegnes ved at barnet utvikler systemer for indre forestillinger for ytre ting og hendelser. Konkretoperasjonell tenkning (ca.7-11) Barnet kan tenke mer opprasjonelt. Barnet kan samordne flere sider ved oppgavene de står foran.

19 Kritikk Tar ikke med de sosiokulturelle sammenhenger kunnskapen dannes i. Piaget studerer barns aktivitet først og fremst i forhold til ting ikke så mye andre mennesker.

20 Barnet i virksomhet Den kulturhistoriske utviklingsteorien Menneskets psykiske apparat er historisk bestemt. Menneskelig virksomhet som motiv og mål. Lek læring og arbeid.

21 Lev Vygotskij ( ) Lærer og vitenskapsmann Utvikling skjer i et dialogisk samarbeid mellom barnet og et annet kompetent menneske. ”Støtende stillas” eller ”stillasbygging” er et begrep som brukes om det å legge til rette for å gi barnet den veiledningen det til enhver tid har behov for.

22 Barn, født inn i kulturelle felleskap Språk og tenkning Kognitiv selvkontroll. Å lære å mestre egne kognitive prosesser Språket sine funksjner. Språket har vi ikke bare for å utrykke oss og kommunisere det har også en tankemessig funksjon.

23 Språklig tenkning Som verktøy til ny kunnskap Kognitivt apparat endrer form og utvikling av strukturer. Språket reorganiserer kunnskap. Språk som et symbolsk system. Det første intellektuelle stadiet i den språklige utviklingen Indre tale som problemløsning. Tenkningen blir språklig og språket blir intellektuelt.

24 Nærmeste utviklingssone Det aktuelle utviklingsnivået. Det barnet allerede kan eller kunnskaper det har om et fenomen Nærmeste utviklingssone. Den avstanden det er mellom det nivået barnet står på når det gjelder individuell problemløsning og det nivået barnet kan makte å nå dersom det får veiledning av en voksen eller en kompetent jevnaldring.

25 Imitasjon og internalisering Den første formen for aktivitet er kollektiv for eksempel språkinnlæring. Læring via imitasjon deltar også i kollektive settinger

26 Metakognitiv kompetanse selvregulert læring Metakognisjon er individets evne til å reflektere over sin egen tenkning og læring og således bli oppmerksom på hvordan en best lærer. Det som skjer før selve læringen. Motivasjon, mål, legge planer for hvordan en skal oppnå måla. Under selve læringsprosessen gir seg selv gode språklige instuksoner om hvordan de skal gå fram for å løse utfordringer de står overfor Etter at selve læringen har skjedd. Reflektere over og evaluere det som har gått for seg under læringen

27 ”Action has the power to turn knowledge into wisdom.” ”Wisdom is not knowing more, but acting differently.”


Laste ned ppt "Kognito ergo sum. utviklingspsykologi Å forstå omverden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google