Av Høgskolelektor Mattias Øhra

Presentasjon om: "Av Høgskolelektor Mattias Øhra"— Utskrift av presentasjonen:

1 Av Høgskolelektor Mattias Øhra
                                          Læring som sosial praksis Av Høgskolelektor Mattias Øhra Mattias Øhra 02

2 Undervisningen i den tradisjonelle skolen har vært preget av:
                                          Undervisningen i den tradisjonelle skolen har vært preget av: Rette svar Pensumstyring Individuelt arbeid Lærerstyrt undervisning Pedagogikk basert på gjengivelse av kunnskap Mattias Øhra 02

3 Undervisningen har vært preget av standardisering
                                          Undervisningen har vært preget av standardisering Standardiserte læremidler og metoder Standardiserte og bundne samhandlingsmuligheter Standardiserte evalueringsteknikker og metoder Standardiserte universalistiske perspektiver på læring og utvikling Mattias Øhra 02

4 Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker
                                          Læringsprosesser sterkt styrt av arbeids- og lærebøker Lærer opptrer som den aktive - eleven som passiv lyttende Mattias Øhra 02

5 Påstand om dagens skole
                                          Påstand om dagens skole Hovedproblemet ved dagens skole er at den ensidig belønner en type læringsstil, et system som forveksler læring med undervisning. I stedet må det skapes valgmuligheter for den enkelte elev, f.eks. gjennom samarbeidslæring. Mattias Øhra 02

6 Lærerstyrt undervisning Lite deltakelse – liten variasjon
                                          Ungdomsskolen Tre års kjedsomhet Entydige forskningsresultater fra elevenes vurderinger av undervisningen (Grepperud G. 2000) Lærerstyrt undervisning Lite deltakelse – liten variasjon Læreren forklarer for hele klassen Elevene løser oppgavene individuelt Liten reell grad av medbestemmelse Lite samsvar mellom hva lærere og elever opplever skjer i klasserommet Mattias Øhra 02

7 6 forskjellige hovedgrupper for undervisning
                                          De instruerende Eks. arbeidsinstruksjon, demonstrasjon, instruksjon. De meddelende Forelesning, foredrag, fortelling De spørrende Klasseromsundervisning, overhøring, veiledning Dialogen Samtaleundervisning, samtaleforedrag, diskusjon, ledet diskusjon, paneldiskusjon, brainstorming, veiledning De bearbeidende Casearbeidet, storyline, gruppearbeid, prosjektorientert undervisning, seminarer, simulering, situasjonsspill, rollespill, spontanspill, PBL og samarbeidslæring De praktisk orienterte Virksomhetsbesøk, ekskursjoner og praksisbesøk Mattias Øhra 02

8 3 perspektiver på læring
                                          Behaviorisme fram til 1950 (Pavlov, Skinner) Konstruksjonisme fra 1950 (Piaget, Bruner) Sosiokulturelt læringssyn fra 1970 (Vygotsky, Mead og Dewey. Senere Bruner, Lave, Wenger, Greeno&Moore, Cole m.flere) Mattias Øhra 02

9 Endring av ytre observerbar atferd Stimulus-respons, kjeding
Behaviorisme                                           Endring av ytre observerbar atferd Stimulus-respons, kjeding Tenkning, refleksjon og mentale forløp antas enten ikke å eksistere eller å være noe vitenskapen ikke kan si noe om (Seljø 2001) Vitenskapsteoretisk: positivisme og logisk empirisme gjennom krav om observerbarhet og objektivitet. Mattias Øhra 02

10 Konstruktivistisk læringssyn: Kognitive læringsteorier.
                                          Konstruktivistisk læringssyn: Kognitive læringsteorier. Læring er en aktiv konstruksjonsprosess der elevene tar imot informasjon, tolker den, knytter denne sammen med det de alt vet og reorganiserer de mentale strukturene om det er nødvendig for å passe inn ny forståelse. Evnen til å tenke og forme begreper vokser ut av situasjoner der den lærende selv prøver seg fram og er aktiv, heller enn ved å absorbere det andre sier.                                                                                                                                                     Mattias Øhra 02

11 Sosiokulturelt syn på læring
                                          Også det sosiokulturelle synet bygger på et konstruktivistisk syn på læring, men legger avgjørende vekt på at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og ikke primært gjennom individuelle prosesser. Interaksjon og samarbeid blir sett på som helt grunnleggende for læring. Mattias Øhra 02

12 Dreining i synet på kunnskap og læring
Sosiokulturelt syn på læring Dreining i synet på kunnskap og læring                                           Læring betraktes som en kulturaliseringsprosess inn i et sosialt fellesskap. I dette ligger det en erkjennelse av at innlærings-situasjonen har større betydning for det vi lærer enn det vi tidligere har antatt. Mattias Øhra 02

13 Dreining i synet på kunnskap og læring
Sosiokulturelt syn på læring Dreining i synet på kunnskap og læring                                           Man har problematisert den kognitiv-rasjonelle antagelsen om at tanke kommer før handling. Man betrakter problemløsning som en bevegelse fra handling til ord snarere fra ord til handling Mattias Øhra 02

14 Sosiokulturelt syn på læring
Kontekst                                           Forskyvning av fokus fra individ til kontekst Kunnskap oppfattes ikke lenger som noe man kun bærer med seg som enkeltperson, men som noe som er sosialt distribuert. Mattias Øhra 02

15 Sosiokulturelt syn på læring
Distribuert læring                                           Læring er sosialt distribuert: Kunnskapen er ikke i mennesket, men mellom mennesker og mellom mennesker og ting (Lave 88). Bøker og datamaskiner fungerer som proteser og muliggjør menneskets evne til å sanse og oppfatte ut over seg selv (McLuhan. Freud) Mattias Øhra 02

16 Sosiokulturelt syn på læring
Læring er mediert                                           Læring skjer via kulturelle redskaper Fysiske Tekniske Semiotiske Eks Språk, gester, bøker, film, blyanten, notatblokken, kopimaskin, pc osv. Mattias Øhra 02

17 Sosiokulturelt syn på læring
                                          ”Protesegud” S. Freud 1929 "Med alle sine forskellige slags værktøj fuldender mennesket sine egne organer - de motoriske såvel som de sensoriske - eller han utvider grænserne for deres præstationer. Motorerne stiller vældige kræfter til hans rådighed, som han kan sætte ind i hvad retning, han vil, ligesom han kan med sine egne muskler; skibet og flyvemaskinen, bevirker at hverken vand eller luft kan hindre ham i at komme frem. Brillerne korrigerer manglerne ved linsen i hans øje, med kikkerten skuer han ud i fjerne vidder, med mikroskobet overvinder han de grænser for det synlige, der er sat gennem opbygningen af hans nethinde. Med fotografiapparatet har han skabt et instrument, der fastholder de flygtige synsindtryk og dermed tjener ham på samme måder, som når grammofonpladen fastholder de lige så forgængelige lydindtryk; begge dele er i grunden materialisationer af den evne, han har fået til at erindre, af hans hukommelse. Med telefonens hjælp er han i stand til at høre over afstande, som selv eventyret ville have respekteret som uovervindelige...Mennesket er så at sige blevet enslags protesegud, temmelig storslåt, når han ifører sig alle sine hjælpeorganer; men de er ikke sammenvokset med ham og volder ham fra tid til anden meget besvær" (Freud 1984: 37-38). Mattias Øhra 02

18 Sosiokulturelt syn på læring
                                          Individet er alltid situert. Det vil si at det alltid er del av en kontekst og kan ikke forstås løsrevet fra den sammenhengen det står i. Mattias Øhra 02

19 Sosiokulturelt syn på læring
                                          Situert læring Tilretteleggelse for læringsfellesskap (Ludvigsen 99) Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper flerkulturelt samfunn – informasjonssamfunnet – lokale kontekster- prosjekter bør også ha forankring utenfor skolen. Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster motivasjonen til elevene er knyttet til hvordan de identifiserer seg med de aktivitetene som skolen gir mulighet for. Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres elevene skal kunne ta i bruk andre læringsressurser enn det skolen kan tilby. IKT er et virkemiddel for å få dette til. Mattias Øhra 02

20 Sosiokulturelt syn på læring
Situert læring                                           Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser PBL er et didaktisk system som søker å tilrettelegge for både problemløsnings- strategier/ferdigheter og faglig kunnskap basert på å plassere elevene i en aktiv rolle som problemløsere i et illustrerende problemområdet som speiler den virkelige verdens problemer. Dybde og integrasjon av tema og begreper Vi må bort fra den tradisjonelle kateterundervisningen hvor undervisning er identisk med å fortelle hvordan kunnskap er fakta og læring er det samme som memorering. Mattias Øhra 02

21 Sosiokulturelt syn på læring
Situert læring                                           Systematisk arbeid i grupper Vektleggelse av det kollektive og relasjonelle Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Tverrfaglighet fremfor vanntette skott mellom de enkelte fag. Prosjekter- fremleggelser i portefølje IKT som distributør Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet IKT som støttestillas Mattias Øhra 02

22 Sosiokulturelt syn på læring
Situert læring                                           Allerede Dewey ( ) vektla situasjonen som sentral i forståelsen av kunnskap og erfaring. Situasjonen representerer ”the basic unit of experience”. For Dewey er handling, erfaring og læring situasjonsbestemt og må forstås i sin kontekst. Deweys budskap i.f.t. pedagogikk er bl.a å forstå læring og læringsprosesser som situert og kontekstualisert. Mattias Øhra 02

23 Sosiokulturelt syn på læring
Situert læring                                           ”For we never experience nor from judgments about objects and events in isolation, but only in connection with a contextual whole. This latter is what is called a situation” (Dewey 1938) For Dewey er vår erfaring uløselig knyttet til den situasjonen hvor vi gjør erfaringene. Dewey foregriper dagens aktuelle teorier som går under betegnelsen situert handlingsteori (situativity theory, Greeno&Moore 93) og situert aktivitet eller situert kognisjon Cole 96) (Østerud 99). Mattias Øhra 02

24 Sosiokulturelt syn på læring
Situert læring                                           Kognitive prosesser kan ikke forstås gjennom eksperimentelle prosedyrer som isolerer dem fra det levende livet de er en del av. Kognitive prosesser er ikke isolert i hodet, men forankret i sosiale situasjoner (kollektiv dimensjon Ludvigsen 99) Sentralt i teorien står det forhold at vi ikke kan skaffe oss kunnskap om et objekt ved å studere det isolert fra den situasjonen hvor vi kom i berøring med objektet. Mattias Øhra 02

25 Tradisjonell klasseromundervisning
                                          Mattias Øhra 02

26 Situerte læringsbaner
Sosiokulturelt syn på læring Situerte læringsbaner                                           Mattias Øhra 02

27 3 modeller av klasserommet (Ludvigsen 99)
                                          Tradisjonelt klasserom Konstruktivistisk klasserom Klasserommet som læringsfellesskap Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper Formidling av informasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap Prøver med vekt på gjengivelse Tester med vekt på adekvat forståelse Prosjekt- fremleggelser portefølje PC som ressurs: drill og øvelser Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet Mattias Øhra 02

28 Veileder, prosjektleder, kommentator
Lærerrollen                                           Veileder, prosjektleder, kommentator Katalysator, inspirator for elevenes læreprosesser Formidler av relevant fagkunnskap Fleksibel samarbeidspartner Er lærerrollen fredet? Mattias Øhra 02

29 Elevrollen Økt selvstendighet og refleksjon
                                          Økt selvstendighet og refleksjon Deltagelse og problemorientering Lage egne mål/ta initiativ Tilrettelegge/overblikk over stoff Vurdere tidsbruk/styre tid Kommunikativ kompetanse Samarbeidsevne Er elevrollen fredet? Mattias Øhra 02

30                                                                                                             S L U T T Mattias Øhra 02