Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RØYSE SKOLE. Hvor ligger Røyse skole? RØYSE SKOLE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RØYSE SKOLE. Hvor ligger Røyse skole? RØYSE SKOLE."— Utskrift av presentasjonen:

1 RØYSE SKOLE

2 Hvor ligger Røyse skole? RØYSE SKOLE

3 Prosjektet ’Veien mot elevaktiv skole’ Elevene skal i stor grad være ansvarlig for egen læringsprosess, fra planlegging via gjennomføring og presentasjon til evaluering. Elev-og lærerrolle forandres. Læreren skal i større grad være veileder. L97 og tilpasset opplæring for alle elever.

4 Unger i Norge har ikke hatt mye kontroll over egen læringsprosess: Det er kontrollert hvor de skal lære (skolen,klasserom) Det er kontrollert hvem som skal lære dem noe (lærere) Det er kontrollert hvor de skal ta informasjonen fra (en lærebok) Det er kontrollert hva de skal lære (fagplaner, L97)

5 Det er kontrollert hvor lenge de skal få jobbe med et emne Det kontrolleres også når de skal lære hva (matematikk lærer hele klassen best i 3. time torsdag) Til slutt kontrollerer vi hva de har lært Men vi kan egentlig aldri bestemme hva noen skal lære seg, for læring foregår inni hver enkelts hode, og det har vi ikke kontroll over.

6 Skolen sitter fortsatt fast i industrisamfunnet? Lærer (læreboka) forteller elevene hva som er sant og ikke. Lærer (læreboka) forteller elevene hva de bør lære seg og ikke. Læreren (læreboka), som kan svarene, stiller spørsmålene. Det som verdsettes (ved prøver/eksamener) er det elevene har lært utenat. Elever som ikke klarer dette, kalles umotiverte, umodne, spesialundervisningselever m.m.

7 Elevene vi har i skolen i dag vil være i arbeidslivet fra år 2015 til De skal ut i jobber vi i dag ikke kjenner innholdet til. De må sannsynligvis bytte jobbtype mange ganger. Hva skal vi lære disse elevene av ferdigheter og kunnskaper for at de skal være rustet til punktene ovenfor?

8 Dette krever arbeidslivet av dem i dag: Kreativ Fleksibel Ta initiativ Gode samarbeidsevner Mestre prosjektarbeid Beherske bruk av IKT

9 Kanskje vil ikke pugging og det å kunne reprodusere det læreren sier være det viktigste framover? Kanskje er det helt andre ferdigheter og kunnskaper dagens elever vil trenge når de skal ut i jobber vi ennå ikke vet hva er?

10 Læreboka har hatt stor plass i skolen….. Det var i middelalderen en mann i Paris som ville vite hvor mange tenner et esel har. Han hadde hørt at det i Aten fantes en bok der man kunne finne svar på dette spørsmålet. Så fikk han tak i et esel og red på det fra Paris til Aten. Og tilbake også, for det jeg vet. (Sendt inn av Mosse Jørgensen)

11 Røyse skole – en elevaktiv skole Fotograf Per Mandt

12 Ikke en lærebok per elev per fag – ’oppslagsverk’ Elevene velger vinkling i forhold til valgt tema – egen problemformulering Elevene velger arbeidsmetode Elevene velger hvor de skal hente inn informasjon Elevene velger presentasjonsform

13 Hvorfor har vi ikke en lærebok per elev per fag? De fleste lærebøkene føler vi ikke er i tråd med læringssynet i læreplanene – den aktive eleven med ansvar for egen læringsprosess. Elevene skal lære seg å innhente informasjon fra flere kilder og sette denne sammen til ny kunnskap, selv oppsøke kunnskap slik den generelle læreplanen legger vekt på.

14 Læreboka representerer ofte et for lukket miljø, liten åpning for undring, videre forskning etc. Den stimulerer ikke til elevmedvirkning verken i valg av lærestoff eller valg av pedagogisk metode. Den vekker sjelden i stor grad elevenes undring og er heller ikke et utgangspunkt som gir dem lyst til å finne svar på nye spørsmål? Den virker ofte hemmende på kreativitet og refleksjon i forhold til målene i læreplanen. Den tradisjonelle læreboka kan virke hemmende på å ta i bruk nye og andre læremidler.

15 Læreboka representerer i for stor grad det tradisjonelle synet på læring. -det vi putter inn, vil komme ut igjen på samme måte. -den vektlegger reproduksjon av kunnskap -den har fortsatt for stor vekt på den formidlende læreren. Den representerer ’sannheten’, elevene (og lærerne?) blir ikke kritiske nok.

16 Læreboka tar i for liten grad hensyn til at læring er en sosialt betinget prosess – deltakelse i et læringsfellesskap Læreboka tar i for liten grad hensyn til at læring skjer i arbeidsprosessen fram mot et ferdig produkt –Elevene må kunne snakke sammen/ utveksle ideer / diskutere, forhandle seg fram til en løsning –Elevene må få prøve ut egne tanker, erfaringer og oppfatninger

17 -Tilpasset opplæring og felles læreverk passer ikke sammen -Læreboka gir ofte for lite rom til elevenes forkunnskaper, motivasjon og kreativitet. - For mange lærebøker stiller fortsatt spørsmålene. Det er elevene som skal stille spørsmålene. Barn/ungdom stiller helt andre spørsmål enn voksne.

18 Lærebøkene bygges ofte slavisk opp etter målene i læreplanen. Det passer ikke inn i en elevaktiv skole. Eleven får ikke muligheter til å tenke og ’bestille’ det han/hun lurer på. Lærebøkene styrer lærer og elev. Det blir en sentral detaljstyring av skolen. (Læreboka blir ’pensum’.) Lærebokas oppbygging gjør det i liten grad mulig å ta utgangspunktet i elevenes forestillinger og i den sammenhengen eleven opplever som virkelig der og da.

19 Læreboka definerer og fokuserer på enkelte temaer/problemstillinger -inspirerer ikke elevene til å formulere egne problemstillinger. Kanskje er det noe helt annet elevene ville fokusere på. -svarene (lærebokforfatterens svar) ligger i for stor grad der allerede. ’Det eneste rette svar’. Elevene blir uinteresserte og passive. - innholdet kan fort bli uaktuelt / galt

20 Lærebøkene skrives ikke alltid på måter som fenger elevene og med innhold som de kjenner seg igjen i. -kan vi ha samme lærebok for hele landet i et fag? - kan vi ha samme vanskelighetsgrad for alle barn? - tas det hensyn til barn som vil fordype seg?

21 Hvilken sjanger er en lærebok? Hvilken utdannelse må man ha for å skrive en lærebok? Den eneste og fulle sannhet for en eller to generasjoner i et fag. Lærebokforfattere må kanskje skrive om mange temaer de ikke gløder for. Tenk hvis de heller kunne skrive små hefter / websteder med temaer de virkelig gløder for. Lærebøkene blir veldig ’avslipt i kantene’ fordi de skal passe alle.

22 Fordeler ved læreboka: Den er flott (bilder / layout) og god å holde i. Lærebøkene har ofte god struktur. Dette er spesielt til god hjelp for de ’svakeste’. Det er for de fleste lettere å lese i en bok enn på en skjerm. Språket i lærebøkene er ofte enklere å forstå for elevene enn tekster de finner andre steder. (Kan språket være for enkelt?) Lærerne føler seg trygge på at innholdet er riktig. (Kan det også ligge en fare i dette?) Uten bøker kan det lett bli mye papir / kopiering / løsbladsystemer

23 Elev med store lærevansker: Han har et eksemplar av hver bok med lydbøker hjemme. Foreldrene sier han har stor glede av å lytte til lydbøker og samtidig se i læreboka. For han er det en fin måte å få inn lærestoff på. Han har ikke god nok leseferdighet til å se i ulike læreverk og plukke ut informasjon.

24 L97 og matematikk: utforsking hverdagsmatematikk alternative løsningsmetoder skal virke til at elevene får et positivt forhold til matematikk. fremelske kreativitet

25 Matematikk – Røyse skole: De fleste bruker bøker nå, men mange ønsker å gå bort fra bøkene, – spesielt på de laveste trinnene. Det er ikke naturlig for barn å sitte og farge trekanter i ei bok for å lære geometri (spill, konkreter etc.). Vi stiller oss ofte spørsmålet : Har engangsbøkene tatt knekken på matematikkunnskapene i norsk skole? (stille opp stykker – kjedelig)

26 Matematikk – Røyse skole framover: Gode lærerveiledninger med ideer til arbeidsmetoder, til hvordan en konkretiserer etc. (matematikk er gøy) Diagnostiserende tenkning – ’materiell’ som gjør elevene i stand til å tenke ut løsninger selv. Matematikkrom, matematikkroker Kopling til uteskolen Prosjekt med videregående skoler

27 Engelsk – Røyse skole i dag: Tradisjonelle lærebøker i engelsk brukes i stadig mindre grad. ’Kjedelige’ tekster, - elevene møter engelsk i mer spennende innpakning andre steder. Lære språket via lek, sang, drama etc. 1. klasse starter hver dag med å snakke engelsk. Bruk av ’nettet’ til kommunikasjon, samarbeid om temaer og prosjekter, diskusjoner, innhenting av tekster man kan jobbe videre med (m/ lenker videre), etc. (Comenius-prosjekt) Bruke språket i reelle kommunikasjonssituasjoner. Europluss (Cyberbook) - elevtilpasset

28 Engelsk –Røyse skole framover: Bygge opp ’engelskkroker’ (ressurssentra) med ’stoff’/hjelpemidler i engelsk. Ønsker variasjoner av tekster, ’bøker’/nettsteder med forskjellig vanskelighetsgrader og temaer, kommunikasjonsmuligheter, trening av uttale, grammatikk….

29 Lese - opplæring / trening – Røyse skole: Tradisjonelle lesebøker på småskoletrinnet, men ikke samme lesebok til alle elevene i en klasse. Lesebøkene velges i forhold til hva som passer eleven, ikke årstrinnet. Elever som kan lese får lese andre bøker enn lesebøkene. Innkjøpte ’lesekurs’ med spennende bøker for eldre elever.

30 Lese- opplæring / trening – Røyse skole framover : Enkelttekster som kan tilpasses enkeltelevene. Vektlegging av både ferdighetstrening og lesing av barnebøker. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing, stillelesing…) Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettlesbøker…) Ikke lesebøker for klassetrinn (basisgrupper).

31 IKT er et viktig verktøy i ’Den elevaktive skolen’  IKT gir oss tilgang til et kildemangfold (må tilrettelegges – LAVA m/temadatabaser)  IKT skaper et åpnere læringsmiljø  IKT gir oss bedre muligheter til å jobbe på tvers av skoler og landegrenser (dele informasjon, utveksle meninger, innhente førstehåndsinformasjon, utfylle hverandre etc.)  IKT gir elevene muligheter til på en fleksibel måte å kunne kombinere alle medietyper, også video og lyd, med egenprodusert innhold

32 Læremidler framover: møte elevenes forskjellige vinklinger og krav til vanskelighetgrader. ivareta et prinsipp om "læring barna har bedt om". Vi må ha oversikt over metoder, ressurser osv. for slik å ha en beredskap når spørsmålene kommer. ivareta de forskjellige måtene vi lærer på – det komplette læringsmiljø faglig utvikling, - ideer om hvordan en går videre uten å legge føringer oppdatert informasjon/kunnskap ’til enhver tid’ muligheter for å sette sammen informasjon/kunnskap og presentere

33 Framover: Vi ønsker ’lærebøker’, men ikke tenkt som en lærebok per elev, men en ’lærebok’ som utgangspunkt for fordypning i et tema. - koplet til ’nettsteder’ - fokusert på temaer – linker videre etter interesse / modenhet - legger opp til læringsfremmende aktiviteter. - utnytter interaktivitet, hypertekstualitet - fordypning / forskning / forsøk / utprøving - simulering - kommunikasjon / diskusjon - med ’alle’ rettigheter til klippe / lime og lignende Nye elektroniske læremidlene må for all del ikke bli skjermversjoner av de lærebøkene og arbeidsheftene vi alt kjenner.


Laste ned ppt "RØYSE SKOLE. Hvor ligger Røyse skole? RØYSE SKOLE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google