Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mediepedagogikk Mattias Øhra. Mediene smelter sammen. Mediekonvergens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mediepedagogikk Mattias Øhra. Mediene smelter sammen. Mediekonvergens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mediepedagogikk Mattias Øhra

2 Mediene smelter sammen. Mediekonvergens

3 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

4 Moderne mediehistorie Boktrykkerkunsten effektiviseres Aviser, ukemagasiner og tidsskrifter øker kolossalt. Telegrafen oppfinnes på slutten av 1800-tallet Elektroniske medier kommer for fult. Biblioteker og databaser effektiviseres. Fotografiet Radio, Film, TV, Video Satellitt muliggjør kommunikasjon i sanntid Internett Virtual Reality De enkelte mediene blir en integrert del av de fleste menneskers hverdag. Mediekonvergens

5 Konvergens konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre. Mots. divergere.

6 Mediekonvergens Mediekonvergens er knyttet til dette at medier smelter sammen til et punkt gjennom digital teknologi. Internett er drivkraften mot et slikt felles punkt.

7 Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

8 5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) 1.Medie konvergens Sammensmeltning av ulike medier gjennom digitalisering 2.Konvergens av data Nyheter, innformasjon, underholdning m.m. produseres i generell form og i mange medietyper (tekst, foto, audio, video) til databaser. Herfra publiseres de til flere medier. Eks boklubber. 3.Konvergens av distribusjonssystemer  Fysisk distribusjon av aviser, bøker, radio, TV, video og musikk CD avløses av felles digitale distribusjonssystemer via tele, kabel og internett.

9 5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000:8) 4.Konvergens av bransjer og virksomheter Fusjoner og allianser av televirksomheter, forlag, informasjonsvirksomheter, aviser, TV selskaper, software og dataleverandører 5.Teknologisk konvergens Radio, analogt TV, (mobiltelefon?) og datamaskinen vil konvergere til ett apparat i hjemmene, på kontoret og i det offentlige rom.

10 Multimedia / nye medier: ”Digitale datastrømmer som kombineres, redigeres, blandes og sammenknyttes på en relevant måte til en samlet, som regel toveis og interaktiv strøm av multimedia, som til sammen utgjør mer en summen av de enkelte bestanddeler. World Wide Web er den dominerende plattform for nye medier” (Pedersen i Rasmussen 2000:8)

11 I dag Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

12 Norsk Mediebarometer 2005*: Internett-bruken øker  55 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år brukte Internett en gjennomsnittsdag i Dette var en økning fra 44 prosent i *

13 Norsk Mediebarometer 2005: Tre av fem har mobilsamtale 84 prosent hadde en privat telefonsamtale i løpet av en gjennomsnittsdag i 2005, mot 85 prosent året før. Vi har i gjennomsnitt 4,3 slike samtaler per dag, mot 3,7 året før. 58 prosent hadde privat samtale via mobiltelefonen i løpet av en dag i  Dette har økt til 63 prosent i  50 prosent sendte en privat tekst- melding (SMS) i en gjennomsnittsdag i  Dette økte til 57 prosent i 2005.

14 Norsk Mediebarometer 2005: Fire av fem bruker PC i løpet av uka 80 prosent bruker PC en gjennomsnittsuke, 69 prosent hjemme, 42 prosent på arbeid og 18 prosent på skole. Blant bedriftsledere og personer i akademiske yrker er det 89 prosent som bruker PC i arbeidet ukentlig. Blant elever/studenter er det 74 prosent som bruker PC i undervisningssammenheng i løpet av en uke.

15 Norsk Mediebarometer 2005: MP3 I alle aldersgrupper under 45 år har flere DVDspiller enn VHS-spiller hjemme. 96 prosent har tilgang til CD-spiller i prosent har MP3-spiller i 2005, en økning fra 22 prosent i 2004.

16 Norsk Mediebarometer 2005: Halve befolkningen har Internett via bredbånd 83 prosent hadde PC hjemme i 2005, andelen var 79 prosent i Elektronisk utstyr som kobles til PC-ene har også hatt økning. Særlig gjelder dette DVD-spiller knyttet til hjemme-PC-en, med en økning fra 47 prosent i 2004 til 58 prosent i Tilgang til Internett hjemme har også økt, og er på 74 prosent. Det har vært betydelig økning i tilknytning til Internett via bredbånd i husholdningen, fra 29 prosent i 2004 til 51 prosent i Blant åringer har 74 prosent Internett-tilgang via bredbånd hjemme.

17 Norsk Mediebarometer 2005*: 6 av 10 gutter bruker PC- eller TV-spill en vanlig dag 57 prosent av alle gutter mellom 9 og 15 år bruker tid på TV-spill eller PC-spill i løpet av en vanlig dag. Blant jentene i samme aldersgruppe er andelen 23 prosent.

18 Norsk Mediebarometer 2005: En sammenligning av 2005-tallene med tall fra 1991 viser at tid brukt til de trykte mediene under ett har hatt en tydelig nedgang. I 1991 brukte vi i gjennomsnitt 70 minutter på å lese aviser, ukeblad, tegneserieblad, tidsskrift/fagblad og bøker en gjennomsnittsdag. I 2005 brukte vi 54 minutter. Det har likevel vært små endringer i bruken av de ulike trykte mediene de siste åra.

19 Norsk Mediebarometer 2005: Avisen er det mest leste trykte mediet, med en andel lesere i befolkningen på 74 prosent per dag medregnet søndager i I 2004 var andelen 75 prosent. I 1997 var andelen på 84 prosent, som viser at det har vært en betydelig nedgang de seinere åra.

20 Norsk Mediebarometer 2005: Økt boklesing Mens andelen som leste bok på fritida en gjennomsnittsdag var på 17 prosent i 1997, har den økt til 25 prosent i  Det ser altså ut til at nedgangen i boklesing som fant sted i første del av 1990-tallet, har stoppet opp og at den nå er økende.

21 Norsk Mediebarometer 2005: Fjernsyn: Alle dager i uka bruker vi mer tid til fjernsyn enn til noe annet massemedium, men særlig gjelder det lørdag og søndag

22 Norsk Mediebarometer 2005: Fjernsyn: Over halvparten har egen parabol i spredtbygde strøk Mens det for ti år siden var 50 prosent som kunne se på fjernsynskanaler formidlet via satellitt, var andelen i 2005 på 72 prosent. Denne økningen skyldes i første rekke at andelen seere med privat parabolantenne har økt fra 10 til 31 prosent i samme periode. I spredtbygde strøk er det nå 57 prosent som har privat parabolantenne.

23 Barn og fjernsyn Fjernsynet er ikke barnas førstevalg Skandinaviske barn er minst opptatt av fjernsynet i Europa, viser en ny undersøkelse. Barna vil heller leke med vennene sine.  - Jeg synes det er gledelig at barna synes det er nesten like viktig å være sammen med venner som å se på fjernsyn, spille dataspill og surfe på internett, sier Stig Ryland, daglig leder i BarneVakten. Fjernsyn ikke førstevalg Undersøkelsen er gjort av TV-kanalen Jetix blant europeiske barn i alderen år. I europeisk sammenheng er det de skandinaviske barna som er mest opptatt av å bruke tid med vennene sine. Mens over 40 prosent av de spanske barna har TV-titting som førstevalg på fritiden er det bare i underkant av 18 prosent som sier det samme i Norge.

24 Kilde: Norsk Mediebarometer

25 Kilde: Norsk Mediebarometer

26 Kilde: Norsk Mediebarometer 2005

27 Kilde: Norsk Mediebarometer medie/sa78/oversikt.ht medie/sa78/oversikt.ht

28 Dataspill Barn kan ha stor glede av å spille dataspill. Det finnes mange flotte spill som både underholder og som lærer barna noe. Gi barna gode spillvaner!

29 Gleden ved konkurransen og mestring av dataspill har en større innvirkning enn volden. Det viser denne rapporten offentliggjort av Statens Filmtilsyn. Volden i enkelte dataspill har fått mange til å bekymre seg over påvirkningen spillene kan ha på barn og unge. - Dataspill er først og fremst en lek, sier forsker Faltin Karlsen ved universitet i Oslo, som har utarbeidet rapporten med støtte av Statens Filmtilsyn.

30 Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

31 Rapportens hovedkonklusjoner:  -Opplevelsen av å spille et dataspill er kvalitativt forskjellig fra opplevelsen av å se film.  -Dataspilleren identifiserer seg i langt mindre grad med karakter og handling enn filmtilskueren.  -Dataspill er først og fremst en lek, og ikke en fortelling.  -Opplevelsen av voldselementer i spill er underordnet opplevelsen av spenning ved konkurranse og mestring av spillet.  -Dataspill er en svært sosial aktivitet.

32 Gode råd: Vis interesse Ikke bruk TV- og dataspill som barnevakt. Spill gjerne sammen med barna dine. Ta også initiativ, og ikke bare si nei. Barn lærer også mye av å spille TV- og dataspill. Lær deg teknikken Barn er raske til å ta i bruk nye medier. Ikke la dem være de eneste spesialistene. Lær av barna, som lærer mye på skolen og av kamerater.

33 Ta ansvar Ikke la barna alene bestemme hvilke spill dere skal kjøpe. Vær klar over at spill også kan lastes ned fra Internett, og kopieres fra CD'er. Kopiering av spill er forbudt. Når barna har vært på besøk hos kompiser, så spør hvilke spill de har spilt. Vær tydelig Ikke alle spill er egnet for barn. Si klart fra hva du mener om spillene, og hvorfor barn ikke bør spille dem. Vær et forbilde for barna dine, også når det gjelder dataspill. Unngå voldsspill Styr unna spill der barn må bruke sverd, kniver, pistoler eller andre våpen mot menneskefigurer. Barn som får sansen for voldsspill når de er små, venter ikke 8-9 år før de prøver ut langt mer blodige og realistiske voldsspill.

34 Begrens tiden Barn blir fort hektet av spill. Innfør "spillfrie" soner i løpet av dagen eller uken. Gi barna en tidskonto hver uke som de kan bruke foran TV- eller dataskjermen. Spill i åpne rom Unngå å plassere datamaskin og TV-spill på barnerommet. Bruk heller en kjellerstue, en gang, eller en krok i stuen. Da har du mye større kontroll, og kan enklere veilede barna dine.

35 Skap alternativer Ikke la TV- og dataspill være den viktigste hobbyen til barna dine. Barn som kjeder seg hvis de ikke får spille, trenger flere spennende alternativer. Fysiske aktiviteter er bra for kroppen. Pass på sittestillingen Barn som sitter mye i ro foran en TV- og dataskjerm, kan få alvorlige ryggproblemer, og gi dem en dårlig utviklet motorikk. Begrens tiden foran skjermen, men pass også på at barna har en god sittestilling når de spiller. Snakk med andre foreldre Ikke la deg lure av at "alle andre får lov". Snakk med andre foreldre for å få greie på hvilke grenser de setter.

36 Dataspill det er fali det!

37 1.Du må aldri fortelle noen du ikke kjenner på Internett hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på. 2.Ikke send bilder av deg selv. Nettvettregler: Nettvettreglene er utarbeidet av Redd Barna

38 3.Bruk en anonym e-postadresse når du surfer på Internett og chatter med folk du ikke kjenner. 4.Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på. 5.Husk at personer du snakker med i en chatgruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder. Nettvettregler: Nettvettreglene er utarbeidet av Redd Barna

39 Nettvettregler: Nettvettreglene er utarbeidet av Redd Barna 6.Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post eller blir redd når du chatter. Si fra til en voksen og bytt gjerne e-postadresse. 7.Når du skal laste ned spill eller lignende, gjør det sammen med en voksen. 8.Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på

40 Kilder: Barnevakten. Gode spillvaner: Castells.M i Le Monde diplomatique august. Faltin Karlsen Dataspill og vold. Nettvettreglene er utarbeidet av Redd Barna Norsk Mediebarometer Rasmussen. Terje 2002: Nettmedier – journalistikk og medier på Internett. Fagbokforlaget Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag


Laste ned ppt "Mediepedagogikk Mattias Øhra. Mediene smelter sammen. Mediekonvergens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google