Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Peter L. Berger & Thomas Luckman Den samfunnsskapte virkelighet Mattias Øhra 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Peter L. Berger & Thomas Luckman Den samfunnsskapte virkelighet Mattias Øhra 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Peter L. Berger & Thomas Luckman Den samfunnsskapte virkelighet Mattias Øhra 2008

2 Mattias Øhra Mikrointeraksjonismen (MI) Kritikk av Funkjsonalismen (T.Parsons)  Avdekke mekanismer som sikrer sosial integrasjon og reproduksjon. Sosiale og kulturelle ritualer har grunnleggende funksjoner. Eks reindans kan funksjonsforklares som at samf. medlemmene blir avhengige og knyttet tettere sammen med hverandre. Eks. Weber og Durkheim funksjonsforklarer religion som mening (Weber) og tilhørighet (Durkheim).  Dersom en institusjon eksisterer, må den utfylle en funksjon, og sosiologiens oppgave er å finne ut hva slags funksjon det er snakk om.  Greit at et fenomen tilskrives en funksjon men hvordan kom funksjonen til? enkomponent-forklaringer er utilstrekkelig  Internaliseringsdeterminisme: Menneske er normstyrt bundet opp i plikter og moralsk samvittighet. Talcott Parsons

3 Mattias Øhra Mikrointeraksjonismen Kritikk 1:  Parsons internalisering av kulturelle verdier holdt oppe av institusjonaliserte rolleforventninger og sanksjoner bidrar til oversosialisering og en for ensidig oppfatning av aktøren som strukturstyrt Kritikk 2:  Parsons beskriver i for stor grad samfunnet ovenfra med utgangspunkt i overindividuelle makroforhold (Aakvaag 08:64).

4 Mattias Øhra Mikrointeraksjonismen To kjennetegn på MI: 1.Aktøren står i fokus. Som ikke ligger under for ytre eller indre determinerende sosiale krefter. En aktør som er kompetent og fri til å produsere sosial orden nedenfra (handling). 2.Et ønske om å trekke inn ansikt -til- ansikt samhandlingen (Funksjonalismens sorte boks Ibid).

5 Mattias Øhra Mikrointeraksjonismen Mikrointeraksjonismen bryter med funksjonalismen Mikrointeraksjonismen har to hovedstrømninger: 1.Symbolsk interaksjonisme 2.Fenomenologisk sosiologi

6 Mattias Øhra Symbolsk interaksjonisme Pragmatisme (Amerika):  C.S.Peirce  W.James  J. Dewey  G.H.Mead  H.Putnam  R.Rorty

7 Mattias Øhra Symbolsk interaksjonisme  Fokus: refleksiv aktør, meningsfull handling, rolleovertagelse, samf.består av sosiale situasjoner, kvalitativ metode, erfaringsnær teoridannelse  H.Blumer  Elev av Mead  Språklig refleksivitet  E.Goffman  Hverdagslivet som teater  Front stage og back stage

8 Mattias Øhra Symbolsk interaksjonisme Samfunnet består av individer med aktive, skapende, selvrefererende jeg som preger og tolker sine omgivelser. Handling er derfor en konstruksjon og ikke en mekanisk respons. Mennesket er en tenkende og målrettet skapning (intensjonelt). Samfunnet kan ikke leses som en objektiv struktur. Det består av interaksjoner mellom konstruktive aktører i aktivt fortolkende situasjoner.

9 Mattias Øhra Fenomenologisk sosiologi Fenomenologi:  E.Husserl  A. Schutz  Harold Garfinkel  P L. Berger  T. Luckman Fenomenologiske studier legger til grunn en forståelse av at våre liv og våre erfaringer er situerte. Det betyr at vi som mennesker alltid befinner oss i kontekster og at diss kontekstene er styrende for våre erfaringer (Øhra 2006). Fenomenologien tar utgangspunkt i den subjektive opplevelsen. Søker en forståelse av den dypere meningen i enkeltpersoners erfaringer. Bygger på at realitetene er slik folk oppfatter at den er.

10 Mattias Øhra Natur/kultur Peter Berger (Berger 1993: XXIII) hevder at mennesket er et kulturskapende og kulturfor­tolkende vesen. Mennesket er fra naturens side et "mangelvesen", som i en uutholdelig situasjon på naturpremisser kan kompenseres på kulturpremisser.

11 Mattias Øhra Berger og Luckman Ulike individer og grupper har forskjellige syn på verden, forskjellige oppfatninger av omgivelsene og av seg selv og andre. Forståelse av virkeligheten er bygd opp gjennom sosiale prosesser. Oppbygningen, eller hvordan vi konstruerer en virkelighetsforståelse skjer gjennom en sosial interaksjon, enten gjennom personlig eller symbolsk interaksjon. Den sosiale konstruksjon av virkeligheten er en dialektisk prosess hvor mennesket både er medskaper og produkt av sin sosiale virkelighet.

12 Mattias Øhra Den samfunnsskapte virkelighet Individet får sin bevissthet og sin jeg-oppfatning gjennom kommunikasjon med andre mennesker. Identiteten består av både sosiale definisjoner og individuelle unike definisjoner. Individet rommer samfunnet i seg, samtidig som individene gjennom kommunikasjon skaper samfunnet. Mennesket og samfunnet er uatskillelige og gjensidig avhengige av hverandre. Symboler og det at vi deler tolkningen av symbolene er det som binder mennesket og samfunnet sammen.

13 Mattias Øhra Den samfunnsskapte virkelighet Hverdagsvirkeligheten  En virkelighet fortoner seg som virkeligheten fremfor alle andre. Det er hverdags-virkeligheten. Den blir simpelthen tatt for gitt (B&L:44) og den gjennomføres med rutiner.  Hverdagskunnskap = Sunn fornuft

14 Mattias Øhra Den samfunnsskapte virkelighet hverdagslivets «commonsense knowledge» – kunnskap som individer tar for gitt som sanne – blir analysert, med særlig vekt på prosessen som fører fram til slik kunnskap. Konstruktivister har derfor som en målsetting å analysere og forstå måten samfunnsmedlemmene får slik kunnskap om verden – som de altså tar for gitt – Berger og Luckmann viser hvordan samfunnsmedlemmene først etablerer subjektiv kunnskap om seg selv og samfunnet gjennom bl.a. sosialiseringsprosessen (subjektiviering), for deretter å vise hvordan denne kunnskapen blir institusjonalisert og gjort tilgjengelig og allmenn (objektivering) (Berger og Luckmann 1966). En annen måte å si dette på er at teorien om sosial konstruksjonisme antar at individers og samfunnets oppfattelse og forståelse av hva som er virkelig og sant, i seg selv er et produkt av individers og sosiale gruppers sosiale interaksjon (Giddens 2001).

15 Mattias Øhra Den objektive sosiale virkelighet Den faktisk eksisterende verden utenfor individet. Denne virkeligheten synes ikke å trenge noen form for bekreftelse selv om vi kan uttrykke forskjellige egenskaper ved den, så må vi ta den for gitt.

16 Mattias Øhra Den objektive virkelighet Den symbolske sosiale virkelighet. Består av ulike symbolske uttrykk for den objektive virkelighet. Eks fjernsynsprogrammer, reklame, kunst, litteratur, addidas, osv. Det viktige her er individets evne til å oppfatte og kunne skille mellom forskjellige sfærer av symbolsk virkelighet. SYMBOLSK: Vår menneskelige atferd preges av fremtredelsesformer og handlinger som består av gester, bevegelser, ord og ting som har en mening ut over seg selv. At et objekt er symbolsk betyr at det bærer i seg en bestemt mening f.eks et kors, en ring osv. SPRÅK: Hverdagslivet er fremfor alt et liv med og i kraft av det språket jeg deler med mine medmennesker. En forståelse av språket er således vesentlig for en forståelse av hverdagsvirkeligheten

17 Mattias Øhra Samfunnet som objektiv virkelighet  Institusjonalisering:  ”en standardisert, meningsfull og normregulert måte å gjøre en bestemt ting på” (Aakvaag 08)  Institusjonaliseringens fire elementer: 1. Symboler og situasjonsdefinisjoner som skaper felles mening i situasjonen 2. Roller (atferdsforventninger) 3. Sanksjoner (sikrer at forventningene etterfølges) 4. Legitimering (rettferdiggjør det som foregår)

18 Mattias Øhra Reifisering  Reifisering er å oppfatte menneskelige fenomener som om de var ting, det vil si som uttrykk for noe ikke-menneskelig eller muligens overmenneskelig (B&L:100)  Institusjoner kan reifiseres eks. familien, ekteskapet. Gjennom reifisering synes institusjonenes verden å smelte sammen med naturens verden (Ibid:101)  Roller kan reifiseres eks. Jeg har ikke noe valg, jeg må handle slik på grunn av min stilling som; ektemann, far, general, erkebiskop, styreformann, gangster, bøddel  Identiteten kan reifiseres Eks: Kvinne, jøde, tyv, fattig, rik, kristen, muslim osv.  Individet identifiserer seg helt og holdent med sine sosialt tildelte typiseringer.

19 Mattias Øhra Den subjektive sosiale virkelighet  Både den objektive og den symbolske sosiale virkeligheten tjener som materiale i oppbyggingen av individets subjektive sosiale virkelighet.  Vi kan her se den enkeltes individuelle subjektive virkelighet dannet.  Gjennom individets subjektive sosiale virkelighet styres individets oppfatninger av den objektive og symbolske virkelighet.  Individet er en aktivt skapende medspiller gjennom at den objektive og den symbolske virkelighet smelter sammen.

20 Mattias Øhra Den subjektive sosiale virkelighet Samfunnet eksisterer som både en objektiv og en subjektiv virkelighet Samfunnet er en fortløpende dialektisk prosess av eksternalisering, objektivering og internalisering (B&L:79 og 135) Å leve i et samfunn betyr å ta del i dets dialektikk, det vil si, å ta del i eksternalisering, objektivering og internalisering (Ibid:135).

21 Mattias Øhra Den subjektive sosiale virkelighet Internalisering betyr at enkeltmennesket overtar den verden som andre allerede bebor. Vi forstår ikke bare hverandre, men vi definerer verden gjensidig. Vi lever ikke bare i samme verden, vi deltar i hverandres tilværelse Som enkeltmennesket er vi ikke født som et samfunnsmedlem, vi blir et samfunnsmedlem gjennom internaliseringen

22 Mattias Øhra Primærsosialisering Alle individer blir født inn i en objektiv sosial struktur der det møter de signifikante andre som har ansvaret for dets sosialisering (B&L: ).  ”Disse signifikante andre er påtvunget individet. Deres definisjoner av dets situasjon fremstilles for individet som objektiv virkelighet” (ibid:137). Signifikante andre (fra G H Mead) først og fremst foreldre i tidlig barndom, siden lærerne i skolen og venner.

23 Mattias Øhra Primærsosialisering Generaliserte andre  Representerer et samfunns eller gruppes holdninger, syn eller regelsystem som individet har internalisert gjennom at det er kjent med hva samfunnet og gruppen forventer av det.  Det som er virkelig på utsiden samsvarer med det som er virkelig på innsiden  Dannelsen av den generaliserte andre i bevisstheten markerer en avgjørende fase i sosialiseringen. Det innebærer at individet har internalisert både samfunnet som sådant og den objektive virkeligheten som er etablert der, og samtidig den subjektive dannelsen av en sammenhengende og kontinuerlig identitet (B&L:139).

24 Mattias Øhra Primærsosialisering  Under primærsosialiseringen er ikke identifiseringen noe problem. Man har ikke noe valg når det gjelder signifikante andre.  Man må klare seg med de foreldrene skjebnen har bydd en (Ibid)

25 Mattias Øhra Sekundærsosialisering  I primærsosialiseringen lærer vi gr.leggende ferdigheter som språk, moralske regler, seder og skikker  Gjennom sekundærsosialiseringen innvies individet til de mer spesialiserte (arbeidsdeling) ferdigheter som kreves eks. yrke. livsstil, moderne kvinne, moderne mann, osv.

26 Mattias Øhra Sekundærsosialisering  Der primærsosialisering er sosialisering i det private rom, kan vi si at sekundærsosialisering er sosialisering i det offentlige rom.  Sekundærsosialisering er internalisering av institusjonelle eller institusjonsbaserte ” sub-verdner” (B&L:143)  Sekundær sosialisering gir det sjokk å presentere individet for flere verdener

27 Mattias Øhra Dialektikk: Internalisering, eksternalisering og objektivisering  Mennesket skaper sin verden gjennom eksternalisering (Det handlende menneske, språk, institusjoner, symbolske systemer).  Mennesket skaper samfunnet, men samfunnet skaper også mennesket gjennom objektivisering og internalisering  Internalisering kan vi si er å lære noe så grundig at det blir en naturlig del av en selv  Denne dialektiske prosess mellom eksternalisering, objektivisering og internalisering er motoren i den menneskelige sosialisering og identitetsdannelse

28 Mattias Øhra B&L reproduksjonssirkel Internalisering: Tar opp i seg og gjør til sitt eget

29 Mattias Øhra Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Her er passasjersvøpet, skralt og tynt; -- har dog i smaken en snev av Peer Gynt. Innenfor her har vi gullgraver-jeget; saften er vekk -- om det noen har eiet. Her er oldtidsgranskeren, kort, men kraftig. Og her er profeten, fersk og saftig. Han stinker, som skrevet står, av løgne, så en ærlig mann kan få vann i øyne. Det neste tykkes mykt. Det har svarte streger; -- svart kan ligne både prest og neger. Det var en ustyrtelig mengde lag! Kommer ikke kjernen snart for en dag? Nei -- Gud om den gjør! Til det innerste indre er altsammen lag -- bare mindre og mindre. Henrik Ibsen: Peer Gynt

30 Mattias Øhra Oppgave: Velg 1 eller 2 1.På hvilken måte blir vi oss selv? Drøft dette i lys av pensum 2.Lag din egen problemstilling. Sørg å få den godkjent av Rønnaug Sørensen: og Mattias Øhra Frist for godkjent problemstilling er fredag 31 oktober kl

31 Mattias Øhra Litteratur: Aakvaag Gunnar.C: Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Berger, Peter Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Merleau-Ponty, Maurice.1962 Phenomenology of Perception, engelsk oversettelse, London: Routledge and Kegan Paul.1964 The Primacy of Perception. Evanston, Ill: Northwestern University Press. Øhra, M Formativ vurdering. Vurdering for læring med hjelp av digitale mapper. I: Utdanning for utvikling av skolen. Om skoleledelse og lærerens læring. Red: Halvor Bjørnsrud, Lars Monsen og Bjørn Overland. Gyldendal Akademisk Forlag. Gustav Erik Gullikstad Karlsaune STUDIEARK FOR STUDENTER PÅ NETTET. RELIGIONSSOSIOLOGI


Laste ned ppt "Peter L. Berger & Thomas Luckman Den samfunnsskapte virkelighet Mattias Øhra 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google