Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oppgaveskriving PPU.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oppgaveskriving PPU."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppgaveskriving PPU

2 Om oppgaveskriving på høyere nivå: http://www. hive

3 Drøfting Hva skiller gode fra mindre gode oppgaver på dette nivået?
Deskriptive/beskrivende tekster Drøftende/diskuterende tekster Skiller seg fra de rene argumenterende tekster ved at de ikke søker å påvirke leseren Problemstilling/oppgaveformuleringen styrer

4 Når du diskuterer eller drøfter, skal du veie forskjellige synspunkter mot hverandre og forklare hvorfor noen synspunkter og argumenter er mer holdbare enn andre (Dysthe m. fl., 2003) Still deg selv spørsmål, og still spørsmål til det du leser og det du skriver. Vær kritisk! Fra hvilket perspektiv blir dette sett? Hva er konteksten? Hvilken teoretisk retning tilhører forfatteren? Hva er forfatteren bakgrunn?

5 En god problemstilling, dersom denne ikke er gitt, kan hjelpe deg mot en mer drøftende enn deskriptiv tekst. Det er liten verdi i å skrive om ”Samfunnsfagets utvikling de siste tretti årene”, dersom utviklingen ikke settes opp i mot noe og problematiseres i forhold til noe: ”Samfunnsfagetsutvikling de siste tretti år sett i lys av….”/”Norskfagets utvikling de siste tretti år sett i lys av elevenes lesekompetanse”.

6 Sitering og referanser
Du må bruke skjønn! Men noe retningslinjer: Opplysninger som er allmennkunnskaper i det norske samfunnet, belegges ikke Opplysninger som er basiskunnskap i faget ditt, trenger ikke belegges så lenge du skriver for fagfeller Opplysninger som forskere er uenige om, må belegges Opplysninger som du bare har funnet hos en kilde, må belegges

7 Om å omforme det du leser
Fallgruve: Å framstille det du skriver som ditt eget Vi skiller mellom ”Gjenfortelling av kunnskap” (deskriptiv tekst) og ”Omforming av kunnskap” ”Gjenfortelling av kunnskap” typisk skoleflinke tekster Skiller gode oppgaver fra mindre gode oppgaver, f eks en C fra en D

8 Når du refererer eller rapporterer innholdet er det viktig å markere for leseren at det ikke er dine egne tanker, men forfatterens. Det er mange måter å variere dette på: Forfatteren viser at fokuserer på framhever observerte hevder påstår

9 Skjelbred peker på at elever ikke lærer å skrive gode fortellinger av seg selv. Det må læres (Skjelbred, 2005, s.28). Solstad fokuserer særlig på elevenes saktekstskriving (Solstad, 2007). Knudsen observerte i fem ulike elevgrupper at undervisningen.. (Knudsen, 2004, s.89).

10 I utgangspunktet er den grunnleggende tanken med spørsmål og oppgaver i lærebøker et elevsentrert trekk (Skjelbred m. fl., 2005, s.45). I litteraturlista: Skjelbred, Dagrun, Trine Solstad og Bente Aamotsbakken (2005) Kartlegging av læremidler og Læremiddelpraksis. Høgskolens skriftserie 2005.

11 Begrepene fagsentrerte og elevsentrerte lærebøker brukes av lærebokforsker Tove Berg som redskap for å skille mellom en typisk lærebok og den mer typiske elevorienterte læreboka (op. cit. 52. Se også Berg 1999, s. 101). I litteraturlista: Berg, Tove (1999) ”Lærebokkunnskap. Ulike innfallsvinkler”. I Johnsen, Egil Børre (1999) Lærebokkunnskap. Innføring i sjanger og bruk. Oslo, Tano Aschehoug.

12 Flere publikasjoner samme år:
(Bertheussen, 2002a) (Bertheussen, 2002b) I litteraturlista Bertheussen, B. (2002a) Visual Basic.NET i teori og praksis. Tromsø, EDB Kunnskap. Bertheussen, B. (2002b) Excel-makroer. Tromsø, EDB Kunnskap.

13 Internettkilde: I teksten: (Dahl, 2007) I litteraturlista:
Dahl, C. F. (2007) Nanoteknologi: ny utfordring for patentbransjen [Internett] Tilgjengelig fra: Artikler_om_patentering/ Nanoteknologi--ny-utfordring-for-patentbransjen/ [lest: ].

14 Å referere forfatteren: Ved direkte sitat kommer alltid referansen direkte etter.

15 Eksempler Fra Solstad og Mortensen-Buan
Flere forskere har forsøkt å skille mellom leseren i teksten og leseren utenfor teksten. Eco kaller for eksempel sin leser i teksten for modell-leser og leseren utenfor teksten empirisk leser. Modell-leseren er ”(…) en lesertype som teksten ikke bare forutsetter som samarbeidspartner, men som den også anstrenger seg for å skape” (Eco1994, s.19).

16 Dahl peker videre på at ideen om kollektivisme slo særlig klart inn i det politiske livet hvor Det norske Arbeiderpartiet hadde en suveren stilling (op.cit:354). Dette var et vesentlig trekk ved den konteksten Egners lesebøker ble til i, og Einar Gerhardsens tale på et møte i Oslo november 1945 understreker de rådende ideene i samtida slik: …et stort ansvar hviler på hver enkelt av oss. Vårt lands framtid avhenger av vår evne til å arbeide sammen. La det aldri kunne sies om noen av oss at vi mangler viljen til å løfte i flokk. I tillitsfullt samarbeid og under gjensidig forståelse skal vi bygge landet, og gjøre til virkelighet de store muligheter vi nå har. Landet vårt er blitt fattigere etter krigen, men folket er sterkere. La oss sette våre beste krefter inn på å gjøre Norge rikere og menneskene lykkeligere”. Gerhardsens tale er her sitert etter Egners biograf Christoffer Hals Gylseth, som forsiktig ironisk peker på at med Egners lesebøker skulle landet bygges (Gylseth, 2000, s.94). Egner er altså helt i tråd med de rådende politiske ideene, når han i sine lesestykker for barn også forfekter kollektivisme. Leseren blir nærmest tilbudt en politisk leserposisjon. I lesebøkene ser vi flere eksempler på dette. Lesestykket Middags-hvil, er en kort scenisk tekst basert på replikkvekslinger (Egner, 1957a, s.53).

17 Se ellers opp for generelle synsinger
Se ellers opp for generelle synsinger. Slike bør for det første presiseres, og for det andre dokumenteres.

18 Den tekniske siden av litteraturhenvisninger og bibliografi
Litteraturliste - Harvard HVE - HVE biblioteket


Laste ned ppt "Oppgaveskriving PPU."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google