Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Mobbing Et samfunnsproblem som angår oss alle!.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Mobbing Et samfunnsproblem som angår oss alle!."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Mobbing Et samfunnsproblem som angår oss alle!

2 2 Mobbing - definisjoner Begrepet kommer fra det engelske ordet ”mob”, men dette er misvisende. Det engelske ordet for mobbing er bullying. En person blir mobbet eller plaget når han/hun gjentatte ganger og over tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer (Olweus).

3 3 Med negative handlinger menes både direkte og indirekte mobbing Negative handlinger: påfører eller prøver å påføre skade eller ubehag, verbalt: true, håne, sjikanere - fysisk: slå skubbe sparke, knipe, eller holde noen fast mot hans/hennes vilje - kroppsspråk: (for å irritere, såre) grimaser, gester, vende ryggen til, vegre seg mot å gjøre noe for en person eller ikke gjøre/gjøre motsatt det personen ber om. Indirekte: Baktale, manipulere andre, hindre, stenge ute, isolere

4 4 Kan et enkeltstående overgrep ikke karakteriseres som mobbing? Olweus: Gitt visse betingelser. Forskere diskuterer hva slags betingelser dette kan være.

5 5 Andre definisjoner: Systematisk misbruk av makt (Smith og Sharp - blir kritisert for ikke å være spesifikk nok) Enkelte definisjoner inkluderer ikke verbal trakassering – mange barn forstår ikke at mobbing kan være av ikke-fysisk karakter. Hver fjerde lærer inkluderer ikke rykte- spredning, ”kalling”, nedlatende språk og stjeling av eiendeler i sin forståelse av mobbing.

6 6 Mange inkluderer heller ikke sosial utestenging i sin forståelse av mobbing. Følelsesmessig trakassering er vanskelig å oppdage, men bør forstås som en del av mobbebegrepet

7 7 Spiller definisjoner noen rolle? Tar vi plaging alvorlig nok? Langtidseffektene kan være katastrofale.

8 8 Våre dagers unge elsker luksus. De har dårlige manerer, forakter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater i stedet for å arbeide. De reiser seg ikke lenger opp når eldre kommer inn i et værelse. De motsier sine foreldre, skryter i selskaper, sluker desserten ved spisebordet, legger bena overkors og tyranniserer lærerne.

9 9 Mobbing – vårt ansvar Som voksne - pedagoger - har vi et direkte ansvar. Vi har ansvar fordi vi er satt til å forvalte tida og livet til de barna og ungdommene vi møter, ansvar fordi det er vår selvfølgelige oppgave å skape et klima og et miljø som gir trygghet og vekstbetingelser for alle barn og ungdommer.

10 10 Mobbing – en motsats til våre grunnleggende verdier Skolen er en læringsarena for alt framtidig liv. Det er i skolen elevene skal møte fellesskap, samarbeid, demokrati og menneskerettigheter. Når elever mobbes på skolen og på skoleveien, har vi som lærere mislykkes i en av våre viktigste oppgaver - etablere en opplevelse av likeverd, et klima med demokratiske rettigheter og respekt for individet.

11 11 Mobbing er uttrykk for destruktive miljøer i stedet har vi etablert - eller er med på å vedlikeholde - et miljø der fornedring, undertrykkelse, maktovergrep og trakassering kan finne sted over tid. Slikt kan vi bare ikke akseptere. Et mobbefritt miljø er noe av det viktigste vi kan skape i skolen og i barnehagen - og det er påvist at det gir gode resultater når de voksne involverer seg i mobbeproblemet. Vi har altså ingen unnskyldninger for ikke å jobbe aktivt med mobbing.

12 12 Et begrenset og dermed oversiktlig tema Takket være norsk/svensk forskning og i særdeleshet Dan Olweus, har vi kunnskap om dette feltet av en type vi savner i nesten alle andre felt av pedagogikken.

13 13 Vi vet… hvilke situasjoner som framkaller mobbing vi vet hvordan vi skal kartlegge mobbing og finne ut om vi står overfor mobbesituasjoner vi vet hva som kjennetegner mobbere vi vet hva som kjennetegner offere vi vet hvor viktig det er at voksne griper inn vi vet mye om riktige og gale måter å gripe inn på.

14 14 Hvordan vet vi dette? Olweus: Representativt utvalg av 715 norske skoler svenske elever i 83/84 (fra byer) Bergensundersøkelsen elever fra 4- 7klasse (over to år) Senter for atferdsforskning: 1995, , og 2004 (ca elever i 360 norske skoler fra klassetrinn).

15 15 Ingen unnskyldninger for ikke å handle. Det finnes ikke unnskyldninger for lærere eller førskolelærere til ikke å gripe fatt i problemet. Ikke bare vet vi hvilke tiltak som kan brukes - vi vet også at de har virkning, at de til og med har langtidsvirkning

16 16 Systemiske effekter Vi vet også at om vi griper inn mot mobbing på en arena, vil det bety positive konsekvenser for andre arenaer. Det er ingenting som tyder på det motsatte, at om vi reduserer mobbingen ett sted, vil det øke et annet.

17 17 Opplæringsloven Opplæringsloven fikk i 2003 et nytt kapitel, ”9a Elevane sitt skolemiljø”, som gir … ”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar […] rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. […] Dette handler bl.a. om å verne elevene mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme. Lovparagrafen tydeliggjør de voksnes plikt til å gripe inn mot mobbing, mens elever og foreldres brukermedvirkning er styrket. Det er utarbeidet en egen veileder til skolene om lovendringen.

18 18 Ferdige tiltaksplaner Mobbing er et tema hvor dere kan få ei ferdig pakke - årsaker - innhold - konsekvenser - tiltak. Mobbing er selvfølgelig ikke et ferdig utforsket tema - men vi vet nok til å ta fatt i problemet uansett hvor vi møter det.

19 19 Alle pakker er ikke like gode Det fins flere tiltakspakker – som Lions Quest – som ikke har forskningsmessig belegg for at de virker. Enkelte pakker kan til og med ha motsatt effekt. Hvorfor? Før tiltakspakker settes i verk bør mobbingen kartlegges.

20 20 Tilgjengelige pakker: Olweus: Tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd – internasjonalt anerkjent Systemisk tilnærming- restrukturering av skolens læringsmiljø. Introduserer nye regler for atferd. Begynner med skolering av lærere – trening i å møte både overgripere og offer. Foreldre informeres og blir gitt ansvar Elever diskuterer og foreslår tiltak - ansvarliggjøres (Helt nye tall fra Dan Olweus viser at andelen mobbede elever er redusert med 34 prosent etter bruk av hans program. )

21 21 Tilgjengelige pakker: SAF: Zero (Nulltoleranse) Hovedstrategien til Zero-programmet er å identifisere mobbingen via ofrene, fordi det er vanskeligere å få plagerne til å innrømme mobbing. Det gjøres ved at de voksne lærer seg å se etter tegn på mobbing, og snakker om mobbing med elevene og foreldrene. Autoritative voksne som gir støtte og har kontroll Opprettelse av ressursgruppe – rektor, foreldre, PPT, sfo, skole Handlingsplan mot mobbing + film om skolens inngripen

22 22 Tiltakspakken BRY DEG! Ingen mobbing i videregående opplæring En veileder for skolens ledelse og ansatte og en idéperm mot mobbing for elevrådet. Skal være et bidrag for å håndtere mobbing i videregående opplæring. Tiltakspakken inneholder: Veileder for skolens ledelse og ansatte Idéhefte for elevrådet Informasjonsfolder om mobbing og § 9a-3 i opplæringsloven Plakater og klistremerker

23 23 Connect OSLO… er et treårig forskningsprosjekt med en bred tilnærming til elevenes totale fysiske og psykososiale læringsmiljø. Prosjektet er en videreutvikling og implementering av EU- prosjektet Tackling violence in schools. Utdanningsetaten i Oslo tilbyr programmet til sine skoler med veiledning fra SAF. 30 skoler er involvert i prosjektet, og deltagende skoler har sett betydelige bedringer i læringsmiljøet. Resultatene viser også en nedgang i mobbeepisoder.

24 24 Stiftelsen MOT (Vold) MOT skal skape varmere og tryggere oppvekstmiljø for barn og ungdom. Stiftelsen MOT tilbyr forebyggende undervisningsprogram - et verktøy for ungdomsskolen og i videregående opplæring med formål å øke livskvalitet, og redusere mobbing, vold og rusmisbruk. 359 grunnskoler og 27 videregående skoler har tatt i bruk programmet.

25 25 Manifest mot mobbing Det første Manifest mot mobbing ble underskrevet 23. september Ved å undertegne manifestet forpliktet partene seg til å arbeide for en felles visjon om nulltoleranse mot mobbing. Den ambisiøse målsettingen har gitt resultater. Rogalandsforskning har evaluert manifestarbeidet og konkludert med at forekomsten av mobbing er redusert med 30%.

26 september (2006) var det tre år siden regjeringen sammen med Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnskolen, Kommunenes Sentralforbund og Utdanningsforbundet undertegnet Manifest mot mobbing. Barne- og familiedepartementet sluttet seg til arbeidet i Gjennom manifestet forpliktet partene seg til å iverksette tiltak for å forhindre og forebygge mobbing i miljøer der barn og unge ferdes. Manifest mot mobbing har ført til økt oppmerksomhet om mobbing og hva som skal til for å stoppe den. Rundt 80 % av befolkningen mener at mobbing har blitt et mer aktuelt tema i løpet av manifestperioden.

27 27

28 28 Manifest mot mobbing har gitt uttelling Data fra SAFs skolemiljøundersøkelse Data fra SAFs skolemiljøundersøkelse [ ] 50 prosent av befolkningen mener at det er større aktivitet mot mobbing i deres nærmiljø nå enn det var for to år siden. Og hele 85 prosent mener skolens arbeid mot mobbing nytter, viser en fersk meningsmåling. Manifestet har satt arbeid mot mobbing på dagsorden i barnehager, skoler, fritidsmiljø, i hjemmene og ellers i nærmiljøet. Til sammen bidrar de mange nasjonale og lokale tiltakene til et varmere samfunn, sier statsminister Kjell Magne Bondevik.

29 29 Gode resultater fra den første manifestperioden oppmuntrer til nye to år med systematisk innsats mot mobbing. I dag skriver manifestpartene under et nytt Manifest mot mobbing for perioden [ ] Det nye Manifest mot mobbing bygger og viderefører tidligere erfaringer. Det legger særlig vekt på tydelig ledelse, lokal handling, å inkludere foreldrene og at tiltakene mot mobbing er koordinerte og langsiktige. Manifestpartene forplikter seg til å arbeide for at alle barn og unge skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehagen, på skolen, i skolefritidsordningen og andre organiserte fritidsaktiviteter

30 30 I følge landsdekkende undersøkelser fra Senter for atferdsforskning i 1995, 1998 og 2001, økte mobbingen i grunnskolen med hele 70 prosent i disse seks årene. Den fjerde undersøkelsen senteret foretok våren 2004, viser at den negative utviklingen er snudd. Det er registrert en reduksjon i mobbingen på grovt regnet 30 prosent i perioden 2001 til I manifetsperioden har alle landets grunnskoler fått tilbud om å delta i mobbeprogrammene Zero eller Olweus. Helt nye tall fra Dan Olweus viser at andelen mobbede elever er redusert med 34 prosent etter bruk av hans program.

31 31 Resultater fra PISA 2003: PISA-undersøkelsen fra 2003 viser at norske 15- åringer gjør det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn ved forrige undersøkelse fra Norske elever rapporterer også om mest bråk, uro og sløsing med tid av samtlige OECD-land. Både de faglige resultatene og rapportene om et problematisk arbeidsmiljø er en alvorlig utfordring for norsk skole. Det blir viktigere enn noen gang å satse på høy lærerkompetanse og et arbeidsmiljø i skolen som fremmer læring.

32 32 Elevinspektørene….(Elevundersøkelsen) er en nettbasert tjeneste hvor elever kan svare på spørsmål om opplæringssituasjonen. Fra og med 2004 er det obligatorisk for skolene å delta i deler av Elevinspektørene. Elevinspektørene er et viktig verktøy for systematisk datainnsamling om elevenes vurdering av læringsmiljøet. Obligatorisk deltakelse gjelder for elever på 7. trinn, 10. trinn og på grunnkurs i videregående opplæring. Elever på disse trinnene svarer på spørsmål om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet. Kartlegging av læringsmiljø i Elevinspektørene publiseres i skoleporten.no. (Høst 2006: Fra 1.10 til 21.12)

33 33 Hvor man befinner seg i skolesystemet spiller en rolle Elever på 7. trinn er mest motiverte, men de trives dårligst og utsettes for mest mobbing. Elevmedvirkning: Grunnkurselever mest fornøyd, tiendeklassinger minst fornøyd. Elever på yrkesfaglige studieretninger er noe mer motiverte enn elever på studieforberedende studieretninger. Yrkesfagelever opplever mer mobbing enn elevene på studieforberedende studieretninger.

34 34 Jenter mer fornøyde enn gutter (etter elevinspektørene) Kjønnsforskjellene er gjennomgående relativt små Systematisk tendens i retning av at jenter oppfatter sitt læringsmiljø som bedre enn gutter oppfatter sitt. Jenter uttrykker større trivsel i forhold til lærerne Mer fornøyde med det fysiske læringsmiljøet Mer motiverte enn gutter. Jentene rapporterer om mindre mobbing enn gutter. Jenter opplever sine muligheter for medvirkning og elevdemokrati som bedre enn guttene. Trivsel med medelever: jenter og gutter like fornøyde.

35 35 For elever på 7. trinn er det et klart minus å gå på en kombinert skole. På kombinerte skoler er elever på 7. trinn mindre motiverte, mer utsatt for mobbing, trives dårligere i forhold til medelever, og er mindre fornøyd med det fysiske læringsmiljøet, enn elever på rene barneskoler. Relativt klare tendenser til forskjeller mellom landsdeler i læringsmiljøet. På 7. trinn er det en gjennomgående tendens til at elever fra Hedmark og Oppland opplever læringsmiljøet sitt som bedre enn elever fra Oslo og Akershus gjør, mens elever fra Vestlandet og fra Nord- Norge opplever sitt læringsmiljø som dårligere. Blant elever på 10. trinn har elever fra Trøndelag en tendens til å vurdere sitt læringsmiljø som bedre enn hva elever fra Oslo og Akershus gjør.

36 36 Kjønnsforskjeller Likeledes er gutter på guttedominerte studieretninger mer fornøyde med det fysiske miljøet enn jenter er, mens det er omvendt på jentedominerte studieretninger. Gutter trives bedre enn jenter på guttedominerte studieretninger og jenter trives bedre enn guttene på de jentedominerte studieretninger, både når det gjelder trivsel med lærerne og med hverandre. Tilsvarende forskjeller er det når det gjelder mobbing og tilfredshet med det fysiske miljøet. På de guttedominerte studieretningene opplever jenter mer mobbing enn gutter gjør, mens gutter rapporterer om mer mobbing enn jenter gjør på de resterende studieretninger.

37 37 Lærerkarakteristika Det er en gjennomgående tendens til at lærerstabens ansiennitetsnivå har en negativ effekt på læringsmiljøet for elever på 7. trinn. Der lærerstabens ansiennitetsnivå er høyt, er tilfredshet med lærere, med elevdemokrati og med det fysiske læringsmiljøet lavere enn der lærerstabens ansiennitetsnivå er lavt for elever på 7. trinn. For elever på 10. trinn har lærernes ansiennitetsnivå en negativ effekt på jenters tilfredshet med lærere.

38 38 Ressursinnsatsen I grunnskolen har vi undersøkt betydningen av antall elever ved skolen, antall elever per årsverk, andel minoritetselever med særskilt undervisning i norsk, antall elever per pc, antall spesialundervisningstimer per elev,prosentandel mannlige lærere, utgifter til materiell og utstyr per elev og gruppestørrelse. De aller fleste av disse ressursmålene spiller liten rolle for læringsmiljøet, med noen unntak: Høy andel minoritetselever med særskilt undervisning i norsk har en negativ effekt på trivsel for både elever på 7. og 10. trinn i forhold til sine medelever. Blant elever på 7. trinn er det en tendens til at både omfanget av mobbing og elevenes trivsel med sine lærere er høyere, der hvor andelen minoritetsspråklige elever (med spesielt dårlige norskkunnskaper) er høy. Det ser også ut til at tilfredshet med det fysiske skolemiljøet for elever på både 7. og 10. trinn avtar når antall elever per pc øker. Mobbing avtar med økende elevtall på skolen både blant elever på 7. og 10. trinn.

39 39 Antall barn som mobbes Ca 15% eller en av sju (mobber eller mobbes) 9% elever var ofre (mobbes av og til eller oftere) 3% eller elever mobbes alvorlig, en gang i uka eller oftere 7% eller elever var mobbere Disse tallene viser at det er flere som mobbes enn hva man har trodd tidligere (1984) Lærere vet i all hovedsak hvilke barn det gjelder

40 40 Antall barn som mobbes I følge barneombudet opplever mellom 6 og 7 prosent av de yngste skoleelevene mobbing. Andre undersøkelser viser at at så mange som 10 prosent av skolebarna mobbes. (2005)

41 41 I barnehagen Mellom 10% og 20% opplever mobbing en gang i uka eller oftere. 6-8% opplever dette som plagsomt og ubehagelig.

42 42 Diskusjon Antall mobbeofre synker nokså kraftig med økt alder, mens antallet mobbere ser ut til å være mer stabilt (eller økende). Hvordan kan dette forstås?

43 43 Mobilmobbing er redusert og følger samme trend som vanlig mobbing. Fra 2001 til 2004 viser resultatet en halvering av den hyppige formen for mobbing via mobiltelefon. Flere gutter enn jenter utsettes for den mest alvorlige formen for mobbing (ukentlig eller oftere), mens flest jenter blir mobbet av og til. Totalt viser resultatet fra undersøkelsen en positiv utvikling. Konklusjonen når det gjelder antall mobbere blir den samme som for dem som blir mobbet: Det har skjedd en klar nedgang i omfanget fra 2001 til Nedgangen når det gjelder de som mobber med mobil er langt større på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet. I 2004 er forskjellen mellom trinnene når det gjelder antall elever som mobber ved hjelp av mobiltelefon langt mindre enn for vanlig mobbing.

44 44 Både i vanlig mobbing og i mobiltelefon-mobbing er det en gruppe som er både plagere og ofre. For vanlig mobbing er denne gruppen relativt liten, og den minker med økende alder. Rollene spesialiseres altså med økende alder. Tendensen er motsatt når det gjelder mobiltelefon-mobbing. Da finner vi at overlappingen er stor, og den øker med alderen. Offer- og plagerrollen blandes altså sterkere med økende alder for denne gruppen.

45 45 Årsaker til mobbing Ingen klare årsaksforhold Manglende evne til å hanskes med aggresjon Manglende empati Tilfeldig valgte offere (?) En begynner, andre tar etter (sosial smitte) Spenning Følt tilfredsstillelse etter mobbingen (belønning) Begynner det med oppdragelsen?

46 46 Ytre avvik Olweus forsket på 14 forskjellige ytre kjennetegn. Ingenting tydet på at ytre kjennetegn hadde noen som helst betydning. Gjennomgående er overgripere fysisk sterkere enn offere

47 47 Oppdragelsesfaktorer (etter Olweus) Foreldre med en negativ grunninnstilling, manglende varme og engasjement Ettergivende og tillatende overfor aggressiv atferd (kombinasjonen av lite kjærlighet og omsorg og for mye ”frihet”). Maktorienterte oppdragelsesmetoder, følelsesutbrudd, verbal og fysisk aggresjon Kraftig temperament, hissig lynne, kort lunte

48 48 Ikke-aggressiv oppdragelse: Kjærlighet og engasjement, Forståelige rammer rundt barnets handlingsrom - dette innebærer også kunnskap om hva som er tillatt - ikke-fysiske oppdragelsesmetoder Opplevelse av frihet og tillit

49 49 Hvorfor mobber man? En følelse av makt – at man har kontroll over sine omgivelser Får bekreftelse fra medelever på sin styrke og autoritet Seiersfølelsen gir mersmak

50 50 Offerets opplevelse Kontinuerlig følelse av utrygghet Avmakt Tapsfølelse Jeg hører ikke til her Jeg har meg selv å takke

51 51 Skolen som helhet Generell opplevelse av utrygghet Manglende tilhørighet til et fellesskap Generell mistillit mellom elevene Gjengdannelser Flere søksmål mot skolen Lavere motivasjon for læring Lav yrkesmoral blant lærere – mer stress

52 52 Kjennetegn ved gode skoler (SAF): Klare, levende mål Lærere er trygge i lærerrollen Det fins støtte- og feedbacksystemer Godt samarbeid mellom de voksne Godt samarbeid med foreldre Høye forventninger med uttrykt tro på elevene

53 53 Langtidseffekter Overgriper Lavere skoleprestasjoner Svekket mental helse Kriminalitet, fengselsopphold (Eron: 8-årige overgripere hadde 25% sannsynlighet for å havne i fengsel før fylte 30 år, motsvarende 5% for øvrige) (Olweus: 60% av mobbere i 6-9 klasse hadde dommer før fylte 24 år)

54 54 Langtidseffekter offer Svekket selvbilde Depresjoner, selvmordstanker, selvmord Sosial usikkerhet, varige dårlige sosiale relasjoner (noen få tar hevn) Godtakelse av menns maktmisbruk i hjemmet

55 55 Hvem mobbes? Det kan virke tilfeldig, sier psykolog Jan Mossige som arbeider som rådgiver hos barneombudet. - Barn med annerledes hudfarge / etnisk opprinnelse ser ikke ut til å være spesielt utsatt. Det vi vet er at barn som av en eller annen grunn er isolerte i det miljøet de er - de er i faresonen. Da har barna ingen alliansepartnere. Det finnes ingen objektiv beskrivelse av offer og miljø, men noen faller tilfeldigvis utenfor i et miljø, og da er de sårbare, sier Mossige.

56 56 Offere kjennetegnes ved Manglende tro på at de har avgjørende innflytelse på sine omgivelser Å ha ineffektive sosiale ferdigheter Å ha dårlige mellommenneskelige ferdigheter Å være mindre populære enn andre Underliggende frykt for egen utilstrekkelighet Attribuering av årsaken til problemene til seg selv Å bli omtalt som inkompetente Å føle seg sosialt isolerte Frykt for å gå på skolen Å være yngre og fysisk sett mindre og svakere enn sine jevnaldrendeHar begrensede ferdigheter når det gjelder å oppnå suksess og aksept

57 57 Offere kjennetegnes ved Manglende kommunikasjonsferdigheter under stress Lav selvoppfatning Atferdstrekk som assosieres med depressiv atferd At de ofte føler seg utilstrekkelige At de kan påføre seg selv skade En tro på at andre er flinkere til å klare seg i ulike situasjoner At de har vanskeligheter med å få gode relasjoner til jevnaldrende At de har overbeskyttende foresatte Bruker mindre og mindre krefter på å bli sett pga tidligere dårlige erfaringer En tro på at ytre faktorer er viktigere enn kontroll over egne handlinger

58 58 SEKUNDÆRE TEGN HOS OFFER: Mye alene, mangler en god venn, gjør utslag på sosiometriske prøver Blant de siste som blir uttatt til lag Streber etter nærhet til de voksne Kan virke nervøs og usikker Kan virke frustrert, ulykkelig og “på gråten”. Underyter (kan skje plutselig)

59 59 Det provoserende mobbeoffer Vi har to typer mobbeofre, det passive og det utagerende Temperament, impulsive og grenseløse, skaper irritasjon – får ofte skylda for plagingen Noen kan mobbe videre (hevne seg på noen enda mer forsvarsløse)

60 60 Overgripere kjennetegnes ved at de: 1.Kontrollerer andre gjennom verbale trusler og fysiske virkemidler 2.Blir fortere aggressive og har lettere for å bruke makt enn andre 3.Viser liten empati 4.Har ofte blitt utsatt for modeller med aggressiv atferd 5.Har høy frekvens med aggressiv atferd 6.Er sinte og hevnlystne

61 61 7.Misoppfatter andres atferd til å være uttrykk for en fiendtlig innstiling 8.Har foreldre som er dårlige rollemodeller når det gjelder å ha vennlige relasjoner til andre 9.Har stor sannsynlighet for å omgås andre aggressive grupper 10.Har foreldre som er dårlige til å løse konflikter på en konstruktiv måte 11.Betrakter aggresjon som den eneste måten å forsvare sitt selvbilde på 12.Møter skiftende rutiner på hvordan man behandler disiplinære forhold hjemme Overgripere kjennetegnes ved at de…

62 62 Overgripere kjennetegnes ved at de… 13. Tror at det fysiske ”image” man omgir seg med er viktig for å bevare følelsen av makt 14. Tanker og følelser er ofte knyttet til sinne/aggresjon 15. Har flere familieproblemer enn vanlig 16. Har foreldre som ofte ikke vet hvor barna er 17. Ofte møter både fysiske og psykiske overgrep hjemme 18. Har evnen til å skaper både frustrasjon og avsky i jevnaldergruppa 19. Rigide atferdstrekk ofte preget av tvangshandlinger

63 63 Forskning om kjennetegn kan lede oss på villspor Ikke rasjonelle faktorer, men relasjonelle. Dette innebærer at hele miljøet er avgjørende, man kan være både overgriper og offer i ett miljø, men ikke i et annet.

64 64 KJØNNSFORSKJELLER Olweus lurer på om jentene bruker mobbemetoder som ikke oppfanges av instrumentene hans - hva mener dere om det? Bruker ikke gutter avvisning og utestenging som metoder?

65 65 Varighet Få oppfølgingsundersøkelser En av fire opplever kanskje at mobbingen ikke varer lengre enn ett skoleår. Olweus: Flertallet av 13-årige offere er fortsatt offere som 16-åringer Lærerinngripen forkorter perioden Mange offere opplever at lærerne ikke griper inn når de blir informert. Noen blir mobbet resten av livet

66 66 (Nødvendige) medhjelpere Påvirkning av mobberen, han blir modell - sosial smitte Pulverisering av ansvar - alle er med - Ikke inngripen - en belønning av mobberen, han vinner en konflikt. Holder med flertallet En forestilling om at offeret fortjener det fordi.....

67 67 Arbeid på systemnivå Foreldre til overgripere kan veiledes til å: Gi tydelig uttrykk for at mobbing ikke aksepteres Enkle regler for daglig omgang i familien Rose følging av reglene Enige om sanksjoner ved overtredelse Være mer sammen med barnet Finne mer akseptable aktiviteter for å gi utløp for aggresjon

68 68 Foreldre til offere kan veiledes til å: Stimulere til å utvikle talenter/evner Fysisk trening kan gi mindre kroppsangst - bedre signalene til jevnaldrende Drøfte nye/andre miljøer Hjelpe til med kontaktetablering ovenfor jevnaldrende Støtte opp om aktiviteter utenfor familien - hindre overbeskyttelse

69 69 Samtale med overgriper (først) Må skje raskt Budskap: Vi aksepterer ikke mobbing og vi vil sørge for at det tar slutt Snakke med en overgriper om gangen Aksepterer ikke at offeret er dum, løgnaktig eller provoserende Ingen diskusjon om hendelsesforløpet – jeg vet at det skjer! Jeg har tro på at du kan forandre deg. … (rektor og foreldrene neste)

70 70 Samtale med offer (deretter) Jeg/vi skal gjøre det vi kan for å beskytte deg. Å fortelle om overgrep er ikke å sladre. Jeg kommer ikke til å fortelle dette videre til noen Jeg vil snakke med foreldrene dine og foreldrene til overgriper Jeg har tro på deg Få til samarbeidsavtaler – nytt møte

71 71 Sanksjoner Erfaring viser at det er nødvendig med sanksjoner Hvilke følger bør mobbing få?


Laste ned ppt "1 Mobbing Et samfunnsproblem som angår oss alle!."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google