Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innledning om ”De papirløse” - 15.03.08 Av SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innledning om ”De papirløse” - 15.03.08 Av SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innledning om ”De papirløse” Av SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen

2 Stavanger Aftenblad : ”Snart finnes hun ikke mer. Den 22 år gamle kvinnen har fått avslag på asylsøknaden, men blir ikke sendt hjem til Etiopia. Nå bor hun her på lånt tid. Uten rettigheter. Hun var 16 år da hun kom til Norge i Hadde rømt fra krigen i Etiopia. Da hadde faren forsvunnet etter å ha blitt hentet av soldater hjemme i landsbyen. Nå vet hun ikke om han lever eller er død. Moren var redd de ville ta eldste datteren også. Derfor sendte hun henne med onkelen til Sudan. Siden kom 16-åringen til Norge. Alene. I 11 måneder bodde hun på asylmottak på Dale. I 1999 ble barnevernet i Sandnes bedt av Utlendingsdirektoratet (UDI) om å bosette og integrere henne.” I dag lever hun på det 10 året i Norge, uten rettigheter i en intet- tilværelse…

3 Politiet Utlendingsenhet (PU) ”De største gruppene asylsøkere i fjor kom fra land det er vanskelig å tvangsreturnere til. Irakere og somaliere som får avslag på oppholdssøknaden, er det for tiden ikke mulig å tvangsreturnere. Det samme gjelder afghanere som ikke har tilhørighet til Kabul. Vi sliter også med å gjennomføre tvangsreturer til land som Russland, Iran, Etiopia og Eritrea. De nevnte gruppene utgjør det store flertallet asylsøkere. ”

4 Antonio Guterres, FNs høykommissær for flyktninger. Foto:Salvatore di Nolfi/Scanpix/AP b Norge fortsetter å trosse FNs høykommissær for flyktninger, som sier at ingen bør sendes tilbake til Sør- og Sentral-Irak. Nrk Sprik i avgjørelser Utlendingsnemnda har behandlet mellom 50 og 60 saker til personer fra det sørlige og sentrale Irak i år. Noen av disse har fått avslag og plikter å forlate Norge frivillig. Norge har ikke lov å tvangssende flyktninger tilbake til disse områdene. Og FNs høykommissær for flyktninger er helt klar i sitt budskap, ingen fra disse områdene bør returneres.

5 Tvangsutsending til Somalia Dagsavisen; 19. august 2006 "Det ble denne uken kjent at Norge tvangsutsender asylsøkere til sentrale og sørlige deler av Somalia. Torsdag skrev Dagsavisen at norsk politi ikke våger å ledsage somalierne helt fram av frykt for sine egne liv. "FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCR) regionale representant i Stockholm sendte i august i fjor en anmodning til den norske regjeringen om å stoppe alle tvangsutsendinger av asylsøkere til Sentral- og Sør- Somalia. UNHCR mener tvangsutsendingen kan true menneskets grunnleggende rett til liv. Denne uken gjentok UNHCR anmodningen i et nytt brev til den norske regjeringen

6 Fn’s høykommisær for flyktninger sine anbefalinger Statsråd Bjarne Håkon Hanssen uttalte i forbindelse med presentasjon av forslag til ny utlendingslov: ”For øvrig er det varslet i proposisjonen at det i forbindelse med forskrifter til den nye loven, vil bli fastsatt at etablering av praksis som er i strid med anbefalinger fra UNHCR om hvem som har behov for beskyttelse, som hovedregel skal prøves for Utlendingsnemndas stornemnd.” ***** I dag fattes vedtak som er i motstrid med anbefalingene med Fn’s høykommissær og denne praksisen bør endres nå !

7 UNE - personlig fremmøte Forskriftens § 38b 3.ledd sier følgende: Saker som ikke byr på vesentlige tvilsspørsmål, kan avgjøres av en leder alene. I slike saker kan nemnda også delegere vedtaksmyndighet til sekretariatet. Saker som kan avgjøres av en leder alene, er bl.a. klager der vilkårene for å omgjøre Utlendingsdirektoratets vedtak åpenbart må anses å foreligge, og klager som må anses grunnløse. Det samme gjelder anmodning om omgjøring av vedtak truffet av Utlendingsnemnda når det ikke er grunn til å anta at nemnda vil endre vedtaket. Statistikken fra UNE viser at de behandlet saker i 2007 (per – sjekke statistikk !!!!): ”Pr ble 393 saker avgjort i nemndmøte med personlig frammøte, herav 4 i stornemnd, 359 i nemndmøte uten personlig frammøte, av en nemndleder etter forberedelse i sekretariatet og i sekretariatet ” Dette er under 5 % av alle sakene !

8 Asylsaker med personlig fremmøte I 2007, asylsaker med oppsettende virkning: 22 prosent avgjort i nemndmøte, hvorav 12 prosent med personlig frammøte og 10 prosent uten personlig frammøte. I 2006 ble 20 prosent avgjort i nemndmøte, hvorav 18,5 prosent med personlig frammøte og 1,5 prosent uten personlig frammøte

9 Lovverk i andre land Finsk rett Etter den finske utlendingsloven kan det innvilges oppholdstillatelse til en utlending i situasjoner der vedkommende de facto ikke kan sendes ut av landet, enten dette skyldes individuelle forhold rundt personen eller praktiske returhindringer. Manglende trafikkforbindelse mellom Finland og hjemlandet, mangel på nødvendig reisedokument eller at hjemlandets myndigheter stiller seg avvisende til å ta tilbake utlendingen er eksempler på situasjoner hvor utlendingen ikke kan sendes ut med tvang. Også situasjoner der utlendingen kunne ha returnert frivillig, men motsetter seg dette, samtidig som tvangsmessig utsendelse ikke er mulig, omfattes. I praksis vil det nesten alltid være tale om personer som har fått avslag på søknad om asyl, men i prinsippet omfattes også andre. Tillatelsen er midlertidig, den gis inntil hindringen faller bort. Det presiseres i loven at tillatelsen ikke kan danne grunnlag for familiegjenforening. En slik midlertidig tillatelse kan gis i høyst to år. Etter dette skal det gis en permanent oppholdstillatelse dersom det fortsatt ikke er mulig å returnere personen.

10 Lovverk i andre land Svensk rett Med den nye utlendingsloven som trådte i kraft i mars 2006, ble det i Sverige innført en ordning der utlendingsmyndighetene, dersom det fremkommer nye opplysninger i saken, skal prøve om det finnes hindre for å iverksette et endelig avvisningsvedtak. Denne prøvingen skal utlendingsmyndighetene dels foreta på eget initiativ, og dels etter oppfordring fra utlendingen. Hindringer for retur kan blant annet være at «det finns anledning att anta att det avsedda mottagarlandet inte kommer att vara villig att ta emot utlänningen». Det forutsettes her at utlendingen selv samarbeider om retur. Dersom det er tale om forbigående hindringer, kan utlendingsmyndighetene innvilge tidsbegrenset oppholdstillatelse. Er det derimot grunn til å tro at hindringene ikke vil falle bort, kan det innvilges permanent oppholdstillatelse. Den svenske utlendingsloven har også en bestemmelse om at virkningen av et vedtak fra utlendingsmyndighetene som innebærer at utlendingen plikter å forlate riket, opphører (preskriberes) «fyra år från det att beslutet vann laga kraft». Oppholdstillatelse etter preskripsjon gis ikke automatisk, utlendingen må innlevere en ny søknad, som vurderes individuelt. Normalt foreligger det en sterk presumsjon for at det i slike tilfeller skal innvilges oppholdstillatelse, men noen ubetinget rett til det foreligger ikke. Dersom søkeren har unndratt seg effektuering eller på annen måte selv har bidratt til den lange ventetiden, kan den nye søknaden avslås og nytt vedtak om uttransportering fattes.

11 Forslag ”papirløse” Det bør innføres en tidsbegrensning på hvor lenge man kan befinne seg i en slik uholdbar situasjon mange av de papirløse er i : Uten tillatelse i Norge og samtidig ikke er mulig å tvangsreturneres til hjemlandet. Trygve Nordby i Røde Kors: ”Enten må de få en tillatelse eller returneres – noe annet er uverdig”

12 Lengeventende barn Etter initiativ fra Stortinget ved Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun fikk vi en ny forskrift om de lengeventende barn § 21b. Vurderingen av sterke menneskelige hensyn i loven § 8 annet ledd i forhold til barn Ved vurderingen av sterke menneskelige hensyn etter utlendingsloven § 8 annet ledd, skal barns tilknytning til riket tillegges særlig vekt.

13 Familie kastes ut De har vært i Norge siden Det yngste barnet er født i Norge i Sønnen på seks var to da familien kom til landet. I høst begynte han på Ambjørnrød skole. En hjemreise mener han vil føre til forfølgelse. Han vil ikke utsette seg og sine for den risikoen. – Akkurat nå er det ikke lett å si hva vi gjør. Men vi ønsker ikke mer enn å få bli og få beskyttelse. Det å få leve et normalt liv med små barn. Jeg tenker mye på dem. – Og jeg trodde at Norge la vekt på hvordan små barn har det. Det er tidligere gitt uttrykk for at barn som har vært i landet i minst tre år skal få bli. Men kanskje de sier en ting, og gjør noe annet? spør Ndonda. Fredrikstad Blad,

14 Hva skjer med barna ? For å illustrere situasjonen, følger 2 anonymiserte sitater fra barnefaglig kompetanse som beskriver barn som har bodd 3 år eller mer på mottak. ”Dette skaper angst og uttrygghet hos barn, samt en økende misstillit til det norske samfunnet. Jeg observerer nå at tidligere harmoniske, pliktoppfyllende, veltilpassa barn, sliter med konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, tristhet, magesmerter og uro. Ungdomskolen har flere ganger meldt sin bekymring for …, som sliter med depresjon, konsentrasjonsproblemer og økende aggresjon. ” ”Som barnefaglig ansatt ved … statlig mottak, er jeg nå svært bekymret det presset disse barna har levet under i mange år, den belastningene den nåværende situasjonen har skapt for dem og den negative utviklingen disse barna nå viser”

15 Forslag til tiltak for lengeventende barn Barn under 18 år som har oppholdt seg i Norge i totalt 3 år etter fremsatt søknad om asyl, og oppholdt seg på asylmottak/kjent adresse i hele perioden, anses for å ha særlig tilknytning til riket og skal gis arbeids-eller oppholdstillatelse. Det samme gjelder foreldre uten arbeids- eller oppholdstillatelse med daglig omsorg for disse barna og andre som omfattes av saken barnet er en del av ( typisk medfølgende søsken over 18). **** Samtidig må botid opparbeidet som barn tillegges særskilt vekt ved vurderingen om det foreligger særlig tilknytning til riket.

16 Signalpolitikk – Hvem rammes av ”signalene” som skal sendes verden rundt for å hindre at asylsøkere velger Norge når de søke om beskyttelse ? Frode Forfang avdelingsdirektør i strategi og dokumentasjonsavdelingen i UDI, skriver følgende i en kronikk i Aftenposten den : ” I forbindelse med statsbudsjettet har Regjeringen gjort en antagelse om at det vil komme asylsøkere til Norge neste år. Det vil i så fall være en markant nedgang i forhold til de siste tre årene. I år ser det ut til at det vil komme rundt asylsøkere. Er det da realistisk å tro at vi neste år vil komme ned mot ? Erfaringene fra andre land viser at det er fullt mulig. Det er sendt ut en rekke signaler og planlagt mange tiltak som i sum kan føre til at vesentlig færre mennesker velger å søke asyl i Norge. Fra nyttår innføres en prosedyre for 48 timers behandling av asylsøkere fra land der man antar at søknaden er åpenbart grunnløs. Samtidig vil asylsøkere med endelig avslag miste all offentlig støtte, herunder botilbud i asylmottak. Det er i tillegg gjennomført andre endringer som har betydning, blant annet strengere krav til forsørgelsesevne ved familiegjenforening. Det må også nevnes at UDI nå gjennomgår praksis i asylbehandlingen av enkelte store nasjonaliteter, deriblant somaliere.”

17 Bruken av midlertidige tillatelse – Underholdskravet ved familiegjenforening Bruken av midlertidig tillatelser og kollektiv beskyttelse er foreslått videreført i den nye utlendingsloven. Vi er svært skeptisk til bruken av denne typen tillatelser pga dets konsekvenser for de enkelte – jfr. MUF-saken og nå somaliere som får midlertidige tillatelser. Underholdskravet for personer med opphold på humanitært grunnlag må bortfalle. Barns rett til foreldre må ikke være avhengig av foreldrenes inntekt. Dagens praksis medfører at familier splittes i svært mange år og er en brems i integreringsprosessen. Barna som blir værende igjen i hjemlandet/flyktningleire i naboland er ofte uten naturlige omsorgspersoner og i en svært sårbar situasjon. De som er offer for dagens politikk er barn og kvinner.

18 Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag §38 Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur, b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket, c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller d) utlendingen har vært offer for menneskehandel. I saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn kan gis oppholdstillatelse etter første ledd selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen. Ved vurderingen av om tillatelse skal gis, kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn, herunder a) mulige konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, b) de samfunnsmessige konsekvensene, c) hensynet til kontroll, og d) hensynet til respekten for lovens øvrige regler. Når det er tvil om utlendingens identitet, når behovet er midlertidig, eller når andre særlige grunner tilsier det, kan det fastsettes at tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tillatelsen kan også gis med kortere varighet enn ett år. Kongen kan fastsette nærmere regler i forskrift.


Laste ned ppt "Innledning om ”De papirløse” - 15.03.08 Av SEIF – Selvhjelp for innvandrere og flyktninger Jon Ole Martinsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google