Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IDENTITET Mattias Øhra.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IDENTITET Mattias Øhra."— Utskrift av presentasjonen:

1 IDENTITET Mattias Øhra

2 Definisjon på identitet
Hva er identitet? Identitet kommer fra det latinske idem, som betyr samme, som i overensstemmelse. Definisjoner: Psykologisk: ”Identitet er følelsen av helhet og kontinuitet i det en er og mener” (Rørvik 1994) Antropologisk: ”Identitet er de deler av personens selvbilde som ønskes bekreftet av andre” (Gullestad 1984) ”Identitet er den man er når man ser seg i speilet” (Hylland-Eriksen) ”Identitet den måten vi definerer oss selv på”. Et menneskes helhetlige og varige opplevelse av seg selv og av de verdiene og rollene det har eller ønsker å få i samfunnet (Bjerke i Haugen (2000 Identitetsutviklingen kan sees på som en vedvarende bearbeiding av inntrykk, en vedvarende dialog med omverdenen og med en selv

3 Fig. 1. En del dimensjoner ved identifikasjon: Flerkulturell forståelseThomas Hylland Eriksen (red.)
TANO Aschehoug 1997

4 Identitet Yngre mennesker vender ryggen til forestillingen om identitet som skjebne, noe som binder en for alltid til sted og opprinnelse. De griper begjærlig etter mulighetene for å ha makt over dannelsen av egen identitet. I denne identiteten virker ulike identitetsfigurer sammen uten å utelukke eller eliminere hverandre: det går an å være både femme fatale og girl-next-door. En slik identitetfigurasjon er mye mer tiltalende enn det identitetsidealet som rådet grunnen under nasjonalstatsregimet, hvor det «normale» ble dannet gjennom utryddelse av alle «avvik». Siri Meyer 2004

5 Identitet «Jeg blir forvirret over meg selv. Forvirret fordi jeg har så mange roller og ikke klarer å bli fullstendig hel i noen av dem. Jeg er kvinne. Jeg er ung. Jeg er mor. Jeg er student. Jeg er kjæreste. Jeg må være alt. Jeg vil være alt. [&¤133;.] Jeg lurer på om jeg har lov til å være så fragmentert. Om det er forsvarlig overfor meg selv som menneske [&¤133;.] Om det betyr at jeg ikke har en fast kjerne?» (Fra Råtekst 1999.i Meyer 2004) Den unge kvinnen, som skriver i boken Råtekst fra 1999, leter etter seg selv og skreller av seg de sosiale rollene, lag for lag, i håp om å finne et jeg innerst inne. Refleksjonene utfolder seg innenfor den tankefiguren som rådet grunnen i nasjonalstatsregimet, hvor selvet ble tenkt som en kjerne. Men vi merker lengselen etter noe nytt, etter andre måter å symbolisere et jeg. (Meyer 2004)

6 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Den moderne identitet er bemerkelsesverdig åpen. Individet er ikke "ferdigprodusert" i og med primærsosialiseringen, moderne identitet har noe uferdig over seg gjennom hele livet. I det før-moderne samfunn var det ikke bare individets yrkesbane som var staket ut fra fødselen, i tillegg var også de sosiale relasjonene "tilskrevet" gjennom slekten og lokalsamfunnet. Transformasjonen av intimiteten i moderniteten innebærer at individet i langt større grad velger sine sosiale relasjoner, både venner og kjærester.

7 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det andre er moderne identitet bemerkelsesverdig differensiert. I den før-moderne verden levde menneskene - satt på spissen - sine liv innenfor det dalføre de var født i. I den moderne verden har imidlertid individet kjennskap til en pluralitet av sosiale livsverdener (Berger mfl. 1974:77), noe som i seg selv relativiserer hver av dem. På den samme måten mister den institusjonelle orden noe av sin realitet. Mens det primitive mennesket "var" i sin verden som en objektiv realitet, så har moderniteten brakt individets subjektivitet på avstand fra den institusjonelle orden. Individet søker å finne fotfeste i seg selv, i stedet for i verden utenfor. Hvis vi kobler disse to punktene sammen, blir det opplagt hvorfor moderniteten gjør identitet til et problematisk prosjekt:

8 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 Dertil følger at den moderne identitet for det tredje er bemerkelsesverdig refleksiv. I Durkheims verden av mekanisk solidaritet var tilværelsen oversiktlig, den sosiale verden integrert gjennom likhet i oppgaver, og preget av en felles kollektiv bevissthet. Den moderne verden møter individet som en kaotisk, uoversiktlig og mangfoldig virkelighet, hvor Durkheims kollektive bevissthet er erstattet av Simmels ubønnhørlige vekst i den objektive kultur. Denne objektive kulturen er resultatet av at individer fra helt ulike sosiale livsverdener har objektivert sin virksomhet i materielle og kulturelle bærere, en sum av ånd som det enkelte menneske ikke kan hamle opp med, men kun kan tilegne seg fragmenter av. Alt dette tvinger individet inn i refleksjon over hva det skal gjøre, og hvem det vil bli, i en pluralistisk verden av handlingsmuligheter og meningsbærende tegn.

9 Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr
Moderne identitet: 4 perspektiver Rune Åkvik Nilsen 1995 jfr. Berger mfl. 1974: 77-79, Giddens 1991:80-87 For det fjerde er moderne identitet bemerkelsesverdig individuert. I og med at moderniteten gir individet forrang fremfor institusjonene, er det ikke rart at individet inntar en sentral plass i modernitetens verdihierarki. Individuell frihet og individuelle rettigheter blir tatt for gitt som moralske imperativer av fundamental betydning, og sentralt her står nettopp individets rett til å planlegge sitt eget liv så fritt som mulig (Berger m.fl. 1974:79).

10 Selvet og identitet* Å være seg selv innebærer ikke å være den samme gjennom hele livet. Å skape seg identitet kan ses på som en samtale som pågår mellom selvet og ”andre” og med ”seg selv som en annen” (Ricour**) Selvet uten andre er en utenkelighet. *Sissel Østberg: Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere (Oslo: Universitetsforlaget 2003): **Ricouer, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: The University of Chicago Press

11 Selvet og identitet Helt fra den tidligste fase i livet er identitetsutviklingen og identitetsforvaltningen en samtale og en fortolkningprosess. Det er en kroppslig forankret fortolkningsprosess. Det er et spørsmål om å sende ut signaler og motta signaler som må fortolkes. Identitet er ikke en substans eller kjerne som kan avdekkes, men et symbol som må fortolkes. Fortolkningsprosessen kan sees i sammenheng med menneskets behov for å skape mening, både på et individuelt plan og et samfunnsplan. Vi har et behov ikke bare for å forstå de store sammenhenger i tilværelsen, men for å skape sammenhenger. *Sissel Østberg: Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere (Oslo: Universitetsforlaget 2003): **Ricouer, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: The University of Chicago Press

12 ”Det narrative selv” A.Giddens
Før: identitet knyttet opp til tradisjon (se Reisman) Nå: Vi står fritt til å velge hvem vi vil være Giddens ser identitetsdannelse som en refleksiv streben: “Selvets refleksive projekt, som består i at opretholde sammenhængende, men konstant reviderede biografiske fortællinger, finder sted i en kontekst af mangfoldige valgmuligheder, der filtreres gennem abstrakte systemer” (Giddens, A. (1996) Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzel. p.14). Og videre : “I moderniteten skal det forandrede selv …. udforskes og konstrueres som en del af en refleksiv proces, der forbinder personlig og social forandring” (ibid, p. 46).

13 Det narrative selv individet er ansvarlig for det personlige prosjekt
selvet former en livsbane fra fortid til foregrepet fremtid refleksiviteten er en slags innøvet selvobservasjon selvrealisering er en balansegang mellom mulighet og risiko selvidentitet blir en sammenhengende fortelling selvets utviklingslinje blir en personlig fortelling, som gradvis kommer til å utgjøre et personlig orienteringssystem. Giddens (1996:94-99).

14 Identitet Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Per Schultz Jørgensen (2004)

15 Identitet Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner ibid

16 Sosial klasse etter A.Giddens:
"En stor-skala gruppering av personer som har de samme økonomiske ressurser, ressurser som har stor betydning for den livsstil de kan tillate seg."

17 Livsstil: "A lifestyle can be defined as a more or less integrated set of practices which an individual embraces , not only because such practices fulfil utilitarian needs, but because they give material form to particular narrative of self-identity."Giddens (1991:81) Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press

18 Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Identitet har blitt noe som kan utprøves, forandres. Det kaller Thomas Ziehe kulturell frisetting. Han baserer seg på to utviklingstendenser: Teknokratisering/ økonomisering av ulike livsområder ødeleggelsen av tradisjoner Den kulturelle frisettingen øker ofte presset på den enkelte til å velge og risikere å mislykkes.

19 Kulturell frisetting (T. Ziehe)
Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til arbeidsmoral.

20 Berger og Luckman Ulike individer og grupper har forskjellige syn på verden, forskjellige oppfatninger av omgivelsene og av seg selv og andre. Forståelse av virkeligheten er bygd opp gjennom sosiale prosesser. Oppbygningen, eller hvordan vi konstruerer en virkelighetsforståelse skjer gjennom en sosial interaksjon, enten gjennom personlig eller symbolsk interaksjon. Den sosiale konstruksjon av virkeligheten er en dialektisk prosess hvor mennesket både er medskaper og produkt av sin sosiale virkelighet. (Berger og Luckman 1990)

21 Mennesket skaper sin verden gjennom eksternalisering (språk, institusjoner, symbolske systemer).
Mennesket skaper samfunnet, men samfunnet skaper også mennesket gjennom objektivisering og internalisering Denne dialektiske prosess mellom eksternalisering, objektivisering og internalisering er motoren i den menneskelige sosialisering og identitetdannelse (Berger 1993:2).

22 Berger og Luckman Den dialektiske prosess mellom eksternalisering, objektivisering og internalisering

23 Vi kan skille mellom tre typer virkelighet

24 tre typer virkelighet Den Objektive sosiale virkelighet Den faktisk eksisterende verden utenfor individet. Denne virkeligheten synes ikke å trenge noen form for bekreftelse selv om vi kan uttrykke forskjellige egenskaper ved den, så må vi ta den for gitt.

25 tre typer virkelighet Den symbolske sosiale virkelighet. Består av ulike symbolske uttrykk for den objektive virkelighet. Eks fjernsynsprogrammer, reklame, kunst, litteratur, addidas, osv. Det viktige her er individets evne til å oppfatte og kunne skille mellom forskjellige sværer av symbolsk virkelighet.

26 tre typer virkelighet Den subjektive sosiale virkelighet Både den objektive og den symbolske sosiale virkeligheten tjener som materiale i oppbyggingen av individets subjektive sosiale virkelighet. Vi kan her se den enkeltes individuelle subjektive virkelighet dannet. Gjennom individets subjektive sosiale virkelighet styres individets oppfatninger av den objektive og symbolske virkelighet. Individet er en aktivt skapende medspiller gjennom at den objektive og den symbolske virkelighet smelter sammen.

27 Peter Berger (Berger 1993: XXIII) hevder at mennesket er et kulturskapende og kulturfortolkende vesen. Mennesket er fra naturens side et "mangelvesen", som i en uutholdelig situasjon på naturpremisser kan kompenseres på kulturpremisser.


Laste ned ppt "IDENTITET Mattias Øhra."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google