Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv Norsk 1 Eik, 22.september 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv Norsk 1 Eik, 22.september 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv Norsk 1 Eik, 22.september 2008

2 Hva er din hovedmotivasjon for å jobbe med fonetikk og fonologi?

3 Skyt ham, ikke vent til jeg kommer ! Skyt ham ikke, vent til jeg kommer !

4 Prosodi - Den delen av uttale som ikke har med språklyder å gjøre, som trykk, tone og lengde. Og her begynner vi….

5 Prosodi TrykkLengdeTonelagIntonasjon Ordtrykk (fisker og elgjakt vs. stasjon og banan) og setnings- trykk (Bor dere i sentrum? Kari skal på kino i kveld) - Innholdsordene får oftest trykk. - Hva med ordene ”ydmyk” og ”ydmykhet” Eks: Hat vs. hatt Skille mellom lange og korte vokaler (hat/hatt, hele/helle, skare/skarre, mast/mast) Vi har det fint (lang vokal realiseres bare i trykksterke stavelser) Tonem 1 og 2 (eks: uttale vs. uttale, såret vs. såre) Forskjellige intona- sjonskurver (fallende og stigende) i ulike setnings- typer (Påstand: Knut har bestilt drosje. Spørsmål: Knut har bestilt drosje?)

6 Laken vs. laken Såret vs. såre Bønder vs. bønner Håret vs. hårde Smilet vs. smile Gjenta vs. jenta

7 Prosodi  Sammenkjeding:  Hvordan talestrømmen er sammenhengende. Man arbeider med dette området for å bedre flyt.  ”Det er en rekke forhold som er typisk for sammenhengende tale. Enkeltlyder uttales korrekt, stavelser og ord kjedes sammen på rett måte, intonasjon deler språksignalet inn i korrekte enheter. Taleren gir språksignalet en form som tillater at intensjonene med ytringen kommer til uttrykk.” (Husby og Kløve 2008:99, bind 3)  Eks: Hvordan sier du […]?:  ”Har dere virkelig ikke ferskt brød på denne butikken?”  ”Det er mitt hus”  ”Jeg beundrer henne over alt i verden”  ”Pers katt” (vs. ”Pers skatt”) ligger på den hvite trappen  ”De sover” nå (ikke ”dis over”)

8 Forts.  Rytme (jf. Husby):  I norsk: ”Nesten konstante intervaller mellom de trykksterke stavelsene – uansett hvor mange trykksvake stavelser som kommer mellom dem”  Intervallene: Noenlunde konstante i tid  Eks: Gro var statsminister i Norge  Flyktningene demonstrerte mot diktaturet i Chile  Er det Hansen som roper eller er det Nilsen?

9 Arbeid med prosodi:  Rytme:  Klapping til rim, regler, sanger og andre småtekster  Markere trykksterke stavelser i setninger  Se eksempel fra Husby og Kløve (2008)

10 Forts. Vis forskjellige følelser (entusiasme og skuffelse) med de samme setningene.  I natt har det falt mye snø  Denne boka må vi kjøpe  Her inne er det varmt!  Vi har fisk til middag hver dag  De liker bare å høre på klassisk musikk  Jeg så den filmen for to dager siden Eksemplet er henta fra Flytende norsk av Husby og Kløve (2008)

11 Fonetikk, fonologi og prosodi  Fonetikk  studiet av hvordan språklydene (fonene) blir produsert ved hjelp av taleorganene (jf. Iversen m.fl)  vil beskrive og forstå språklyder som lydfenomener (jf. Harnæs)  Fonologi  studiet av hvordan språklydene bidrar til å lage et system av meningsskillende enheter (fonem) (jf. Iversen m.fl).  vil beskrive lydsystemene i de enkelte språk. Vil også beskrive hvordan fonemene kan forbindes med hverandre (jf. Harnæs)  hvordan ulike språk utnytter fonetikken Prosodi  omhandler den delen av uttale som ikke har med språklyder å gjøre, slik som trykk, tone og lengde.

12 Fonologi – Språklydenes grammatikk  Er en enkelt språklyd (eks: k) bærer av mening? Nei. I fonologien prøver en å finne fram til det minste antall lydenheter som trengs for å skille ordene i et talespråk fra hverandre.  Noen begrep (jf. Iversen m.fl):  Fonem:  Den minste betydningsskillende enheten i språket  Allofoner:  Foner (språklyder) som hører til samme fonem  Minimale par:  To ord som er like i uttalen med unntak av ett fonem eks: /çær/ (kjær) vs./sær/ (sær) Eks: du/do, bur/bord, sture/store  Foneminventar:  Det settet (inventaret) med fonem som et talemål (en dialekt) har.

13 Eks. på sammenligning:  I norsk utnyttes forskjellen mellom vokallydene i følgende ord: kor – kur  Arabisk har ikke /p/ og uttalen ”brins” for prins er dermed forståelig (”barade” for ”parade” og ”bose” for ”pose”)  Norsk kan ha inntil tre konsonantlyder først i stavelsen og inntil fem sist (eks: skrape og skjelmskt), mens andre språk må veksle mellom konsonant og vokal (KVK- struktur)  Vietnamesisk har bakre, urundede vokaler som er sjeldne (mens norsk bare har rundede bakre vokaler)  Arabisk har bare tre vokaler, men de kan høres ut som (i,e,æ,a,o og å).

14 Konsonantene  Artikulasjonssted:  Har alltid en form for lukke eller innsnevring. Har latinske navn etter hvor i munnhulen de artikuleres.  Artikulasjonsmåte (eks: plosiver eller frikativer)  Stemte eller ustemte (Nasale eller orale)

15 Stavelsens oppbygging  Den mest klangfulle lyden er stavelsens kjerne (vanligvis en vokal pga at de er sonore/klangfulle, sonoritetsprinsippet)  Eks: Glemsk

16 Fonologisk sammenligning ”I arbeidet med å undervise vil vi ha stor hjelp av såkalte kontrastive språkbeskrivelser der strukturer og særtrekk i innvandrerspråka blir sett i forhold til det norske språksystemet. Vi trenger på en måte å skrifte perspektivet og se språket utafra, slik en innvandrerelev vil oppleve det. For å være i stand til det trenger vi å bli bevisste på noen av de viktigste forskjellene mellom norsk og de aktuelle innvandrerspråka.” (Malmo 2004:409)

17 Forts. fonologisk sammenligning  Felles: Alle språk har konsonanter og vokaler  Variasjon i antall lyder og måten de blir laget på  Vokaler:  no: har 9 vokaler  arab.: har tre vokaler  no: skille mellom korte og lange vokaler  no: Fremre, trange og runda (eks: y)

18 Forts.  Konsonanter  No: 30 konsonanter (variasjon mellom dialekter)  No: har aspirasjon  Konsonantforbindelser  No: fotball  Jap.: fotuboru  Annet språk: fstretsja

19 Strategier for innlærere som har enklere stavingsstruktur enn i norsk  Konsonantstryking  eks: vikningen, krive, Tukholma  Vokalinnskudd  eks: Semestad, Gelads vei, espise, istasjon, bira, bilir  Eks: […] Jeg gå på kolop og jeg lekke sipille. Vi gå til par solo dirike og sipise mat […](tyrkisk elev)

20 Eks. på lytte- og uttalestøtte:  Hvis det er vanskelig å høre forskjell vokallyder, kan man arbeide med minimale par (hør/hår, blø/blå, si/sy, litt/lett, Tor/tur)  Imitasjon av innfødte språkbrukere + støtte av artikulasjonsforklaringer ”Det er først og fremst arbeid med vokalene, både kvalitet og kvantitet, og trykksystemet i norsk som kan forbedre uttalen til andrespråksbrukere og gjøre den mer forståelig” (Husby og Kløve 2001)

21 Kilder:  Husby, Olaf Uttaleundervisning. Norsk som andrespråk. Et kompendium. Hamar: Informasjonssenter for språkundervisning.  Husby og Kløve Fire bind om uttaletrening.  Iversen m.fl Grammatikken i bruk (kap.4)  Malmo

22 Mappearbeid 1 i GGS  Gjør rede for fonologiske utfordringer som elever med norsk som andrespråk kan ha.  Omfang: 2-3 sider  Målform: Bokmål  Bruk faglitteratur i oppgaven, og ta med en litteraturliste. Jobb godt med disposisjonen!  Det er viktig å avgrense (Eks på avgrenset område: Utfordringer med uttale av konsonanter/vokaler eller noe innenfor prosodien)  Innleveringsfrist: 17.oktober


Laste ned ppt "Fonetikk og fonologi i et andrespråksperspektiv Norsk 1 Eik, 22.september 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google