Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

IKT, språk og tekst IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "IKT, språk og tekst IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post."— Utskrift av presentasjonen:

1 IKT, språk og tekst IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post

2 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hva bruker vi tekster til? Tekst og verden/virkeligheten (kontekst)  Gjenspeile/opprettholde virkelighet  Forandre/påvirke/skape virkelighet  Forstå/tolke virkelighet Metafunksjoner (Halliday)  Ideasjonell (fremstille verden og objekter i verden)  Mellompersonlig (skape sosial avstand/nærhet)  Tekstuell (skape tekstuell sammenheng) Språkhandlinger/kommunikative funksjoner og oppgaver (Austin og Searle)  F.eks informere, kreve, love, spørre, oppfordre, selge, erklære  Eksplisitt: Lukk vinduet!  Implisitt: Jeg fryser! Fyrer du for kråka?

3 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Sjanger – hva er det egentlig? Sjanger (fransk ”genre”) betyr slekt eller art Felles forventninger til tekst Likhet mellom tekster  form/layout  innhold/emne  kommunikative oppgaver NB. Hypertekst er ikke en sjanger, men et tekststruktureringsprinsipp (jf. Scwebs/Otnes)

4 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Kulturkontekst Situasjonskontekst Diskurs – tekst i kontekst Kontekst – tekstens ”omgivelser”  Situasjonskontekst – konkret/spesifikk situasjon som teksten produseres og/eller mottas i (tid, sted og deltakere)  Kulturkontekst – generelle/allmenne omgivelser som samfunnet og kulturen (normer/”spilleregler”, verdenssyn, teknologi)  Tekstuell kontekst – annen tekst som omgir den spesifikke teksten Tekst

5 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hvordan kan sjanger defineres? Klassifisering av tekster basert på felles forventninger til tekst innenfor et diskursfellesskap Sjangre er basert på gjentakende og gjenkjennbare situasjoner  Likhet med tanke på kommunikative oppgaver/funksjoner Standardiserte ”mønstre” ifht. måten man kommuniserer på Sjangre er dynamiske dvs. at de kan endres over tid Eksempel: Læreboka som sjanger  Diskursfellesskap: lærere, elever, forlagsansatte, lærebokforfattere (foreldre)  Forventninger til hva en lærebok er og hva den skal inneholde (informasjon, oppgaver, knyttet opp mot fag og læreplan)  Brukes på bestemte steder (skolen, hjemme), av bestemte personer (elever, lærere) og for å oppnå bestemte ting (læring, forberedelse til eksamen  Ny teknologi fører til ”lærebøker” på nett

6 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Det problematiske sjangerbegrepet Ikke alle tekster lar seg lett ”sette i bås”  Interne trekk?  Eksterne trekk? Muntlige sjangre vs. skriftlige sjangre  e-post og sms som utfordrere til tradisjonell inndeling Skjønnlitterære sjangre vs. sakprosasjangre Egne web-sjangre – fins det?

7 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hvorfor er sjangerinndeling likevel hensiktsmessig? Vi behøver sjangre for å  organisere virkeligheten  strukturere erfaringene våre  kunne lage tekster som gjør at vi forstår hverandre  kunne vite hva som er passende å si og skrive i bestemte situasjoner  effektivisere samhandling  gjøre læring lettere

8 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Ny teknologi - nye sjangre Ny teknologi fører til nye måter å kommunisere på – nye sjangre oppstår Mediekonvergens Nye sjangre overtar for gamle (brev e-post) Sånn var det i riktig ”gamledager” : ”Nå har vi fått telefoner både i biler og på tog. Vi kan snakke med karene i rom-raketten og med dem som har landet på månen. Kanskje kommer vi snart til å ha en liten radiotelefon på oss alle sammen. Da kan alle snakke med hverandre når som helst og hvor som helst”. (Siegfried Aust og Rolf Rettich: Meldingen skal fra. Moro med teknikk. 1988)

9 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Tekstmeldingen som sjanger SMS – short message service Metainformasjon (avsender, sendetidspunkt, dato) Hva bruker vi tekstmeldinger til?  Ideasjonell metafunksjon (gi/ få informasjon) ”Dine briller er ferdig produsert, og er klare til avhenting. Vennlig hilsen Krogh Optikk Ski ” ”Er du våken”?  Mellompersonlig /interpersonell metafunksjon (være sosiale) Hallo! Hvordan står det tel? Jeg kommer hjem i morra kveld og har fri hele uka. Er det en dag du kan holde av litt tid til din lille søster og kanskje ta en ikeatur og litt besøk? Klem”  Eller en blanding… Eg er også på kjell lars, men har elles meldt meg på johansen, ihlen og engebretsen. Pollitikk, vøtt:-)

10 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Web-sjangre 15 web-sjangre (Fagerjord): Blogg (web-logg)Blogg (web-logg) Hypertekstlitteratur FirmahjemmesiderFirmahjemmesider Søkemotorer/ ”crawler”Søkemotorer Personlige hjemmesider Web-TV NettavisNettradio NettmagasinerNettmagasiner WikierWikier Brukergenererte tidsskrifter Interaktiv grafikkInteraktiv grafikk Fotosamlinger PortalerPortaler/startsider Hensiktsmessig inndeling?  Retorikportalen – portal, diskusjonsforum, hjemmeside, magasin eller brukergenerert tidsskrift? Retorikportalen

11 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hjemmesiden som sjanger Karakteristisk for hjemmesiden  Selvet som tema Personlig uttrykk for hvem man er/ønsker å være og hvem man ønsker å identifisere seg med Personlige interesseområder (hester, biler, norsk) Personlig lenkesamling  Flere undersjangre (gjestebøker, album, innbydelser)  Multimodal uttrykksmåte  Ønske om kontakt med andre (mellompersonlig metafunksjon) ? Mulighet for å utveksle informasjon (f.eks faglig informasjon) Kontaktopplysninger

12 Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold Hypertekster og multimodale tekster i skolen Ta utgangspunkt i tekster elevene selv er opptatt av (hjemmesider, nettsteder, sms) La elevene gå sammen om å skrive hypertekster (noveller, fagtekster) Lage egen klassenettside Drive kildekritikk – hva kjennetegner gode og dårlige tekster på nett? Multimodal analyse /bildeanalyse f.eks med utgangspunkt i en læreboktekst (tverrfaglige prosjekter) Tekstanalyse - spørsmål til hyperteksten:  Avsenderen: Hvem er hovedavsenderen i hyperteksten? Har hovedavsenderen medstemmer i andre deler av hyperteksten? Snakker avsenderne på samme måte eller henvender de seg til leserne på forskjellige måter?  Leseren Hvem er teksten ment for? Hvordan kommer ”speilbildet” av leseren frem i teksten? Husk: Digitale hypertekster gjør seg best på skjerm og multimodale tekster gjør seg best i farger!


Laste ned ppt "IKT, språk og tekst IKT-sjangre – chat, sms, hjemmesider og e-post."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google