Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TEATER FOR BARN. HVA ER TEATER FOR BARN? Teater for barn og med barn. I vårt tilfelle: teater for barn, spilt av voksne. Tilpasset de minstes erfaringsbakgrunn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TEATER FOR BARN. HVA ER TEATER FOR BARN? Teater for barn og med barn. I vårt tilfelle: teater for barn, spilt av voksne. Tilpasset de minstes erfaringsbakgrunn."— Utskrift av presentasjonen:

1 TEATER FOR BARN

2 HVA ER TEATER FOR BARN? Teater for barn og med barn. I vårt tilfelle: teater for barn, spilt av voksne. Tilpasset de minstes erfaringsbakgrunn og interesser: Godt teater for barn skal jo etter mine egne begreper være godt teater for alle, med rom for meddiktning og rom for å skape egne indre bilder og assosiasjoner.(Bruna Molin om Betty borte forestillingen fra 2001) Hva er barn opptatt av? Hva kan de? Noen stikkord: Herming, lyder, bevegelse, rom, humor, det kjente i familien, dyr. (F Guss og lek) Hvor befinner de seg?

3 Hvorfor velge de minste som målgruppe for teaterproduksjon? Den største gruppen i mange barnehager Får ikke så mange tilbud som de større barna. Er også opptatt av det vi er opptatt av, men på en annen måte. Spørsmålet for oss blir: hvordan kommunisere med de minste? Trenger tilbud om gode, meningsfulle, estetiske opplevelser. Inntrykk som kan gjøres til uttrykk og bearbeides til eget stoff De voksne trenger trening / øvelse i formidling til denne aldersgruppen.

4 Hvorfor barneteater? Bekrefte og berike barns fantasiverden, invitere til lek, dialog Barn er noe fra før og skal ikke bare bli til noe

5 Eksempler på kunstformidling til de minste. Alle institusjonsteatrene tilbyr barneteater, men hva med de minste? Glitterbird / klangfuglprosjektet, Betty Borte forestillingen av Bruna B - må vi forstå teater? Kan vi ta imot sanseinntrykk og oppleve et estetisk formuttrykk i stedet? Kanskje teater for de minste krever noe annet av dramaturgien enn for de største? Assitej barne- og ungdomsteaterfestival.

6 Teateret og leken, likheter. Teateret som et speilbilde av barns lek. (F. Guss, ”To magiske rom” artikkel) Likheter: omformer virkeligheten ved at vi: dikter opp situasjoner, agerer i rolle, forvandler her og nå-rom til tenkt sted, bruker materialer og rekvisitter til å representere virkelige gjenstander.

7 Noen utviklingsstadier i lek 0-12 mnd borte titt tei, første tegn på late som lek. Iaktta og herme lyd og bevegelser mnd alenelek, fantasiutvikling, språkutvikling, motorisk kontroll, klatre hoppe. Ca mnd: konstruksjonslek, fra parallellek til samlek, etterligne handlinger til folk i yrker. Enkle handlingssekvenser. Ide heller enn gjenstand, gjenstand trenger ikke lenger ligne strekt på originalen

8 Teateret og leken- forskjeller Klart skille mellom de som agerer i et spillerom og de som er tilskuere. Forestillingen er bevisst på hvordan de ulike kunstneriske virkemidlene skal gi et helhetlig uttrykk. Mål: Nå fram til tanker og følelser hos et publikum. (Eks hva vil vi si/hva ønsker vi med denne forestillingen?) Teateret benytter bevisst bruk av scenografi, bevegelse, tempo, rytme, dynamikk, kostymer, lys, lyd osv for å gi et helhetlig kunstnerisk uttrykk som underbygger innholdet. Lekens innhold og form er valgt intuitivt og er ikke ment for et publikum. Til slutt:teaterkunst og lekekunst: ekko mellom to magiske rom. (F. Guss: ”To magiske rom”).

9 Scenerommet og deltagelse Organisering av scenerommet. Organisering av publikum / plassering. Invitasjon til deltakelse? Usynlige grenser? De voksne har ansvar for hele barnegruppen.

10 Scenerom, deltakelse og fysiske forutsetninger for forestillingen Virkemidler som vanskeliggjør kommunikasjonen / forståelsen: Mange ord For mye / for lite blikkontakt. Feil plassering av publikum, for høyt eller for lavt. For mange detaljer på scenen.

11 Teater for barn - dramatiske grunnelementer Repetisjon av dramatiske grunnelementer: Fabel, figur, tid, rom - opplever de minste dette annerledes enn de større barna? Andre krav til dramaturgien / historien og ikke mist kommunikasjonen mellom scene og sal. Forestillingens forskjellige plan: eks på et plan handler det om en reise, på et annet plan om relasjonen mellom rollefigurene. En teaterforestilling for barn krever at vi vet noe om deres følelsesmessige og estetiske utvikling. Voksne kan tenke på liksom, for barnet må det konkretiseres gjennom handling og agering. (eks fra artikkel: to magiske rom).

12 Kommunikasjon med de minste. Hvordan opplever de verden? Hvordan kommuniserer de, med hverandre og med omverdenen? Hvordan kommuniserer vi med denne gruppen? (kilde Bruna Molin Bruce, pers av Betty Borte). Vet vi at publikum konsentrerer seg?

13 Kommunikasjon med de minste forts. Kontakt med publikum, åpning etablere kontakt med de yngste, etablere grunnkonvensjoner i stykket. Eks: leke teater, fortelle om hva som skal skje, vise rekvisitter osv. De minste barna har kropp, sanser og følelser som sitt viktigste språk, dette stiller krav andre krav til kommunikasjonsmåter.

14 Hva er godt barneteater? Godt teater for barn er godt teater for alle, men hensynet til aldersgruppens interesse og erfaringsbakgrunn er avgjørende. Godt barneteater = god dramapedagogikk? (Mjaaland / Heggestad, s 122): Gi engasjement, opplevelse, bevisst behandling av forholdet mellom innhold og form, stimulere til fantasi og skapertrang- videreføres til barns egen lek. Tar barn på alvor og tilpasser innhold og form

15 Myter om barneteater Barn vil se enkel underholdning. Latter og rop = suksess for forestillingen. Barn krever høyt tempo. Dialog med publikum, barn må aktiveres. Barneteater skal være snilt og ikke ta opp vanskelige følelser. Godt barneteater har et budskap, vel og bra, men her finnes hindringer for budskapet (Kilde: Hagnell+ Heggestad ”Myter om barneteater” og ”7 veier til drama”

16 Barneteaterets innhold og form: Innhold og form som barnet kjenner seg igjen i. Eks: en eller flere rollefigur(er), hva den er opptatt av, hvordan den behandler teamet, verden omkring, hvordan den sanser, reagerer, handler. Rollefiguren(e) møter situasjoner som publikum kan identifisere seg med (eks Betty borte). Utfordringer for rollefigurene, rollefigurenes måte å takle utfordringer på. Tid i forestillingen: nok tid til å dvele og forstå situasjonene. Forhold mellom spenning og avspenning. Tempo og rytme. Kontraster, i rekvisitter / scenografi, mellom rollefigurene. Gjentagelser, oppdagelser med nye steder, tegn.

17 Hindringer for budskapet For abstrakt, handling gjennom replikker og sang. For mye skjer på en gang, manglende styring av publikums fokus. For mange roller. Skremmende innslag som kan blokkere. For høyt tempo. Mangel på rollefigur å identifisere seg med. Skuffelse og irritasjon over at skuespillerne ikke tar hensyn til de svar de får. For lange verbale partier. Innhold og form drar ikke i sammen retning.

18 Avslutning. Godt barneteater skapes av engasjerte voksne - teater for barn bør springe ut fra et engasjement hos de voksne både med innhold og form. Eks hva betyr dette for deg/dere? Hvorfor velger dere nettopp dette temaet/hvorfor er det viktig for dere å fortelle om nettopp dette, på den måten? Godt barneteater skapes når voksne har kunnskap og engasjement i lek og utviklingsnivå hos barnet. Å skape og formidle kunst for barn er krevende estetisk arbeid og vilje til å gå inn relasjoner. Vilje til å bety noe for barns liv her og nå. (Iver Selmer Olsen, artikkel ”Om det unyttiges nødvendighet”)


Laste ned ppt "TEATER FOR BARN. HVA ER TEATER FOR BARN? Teater for barn og med barn. I vårt tilfelle: teater for barn, spilt av voksne. Tilpasset de minstes erfaringsbakgrunn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google